Opptakssystemet til høyere utdanning

[Harduetforslag]

Ser ikke helt hvorfor man skal fjerne muligheten for å forbedre karakterene etter fullført videregående. Vil man ikke rett og slett stimulere til en situasjon hvor elever er taktiske og heller stryker for så å forbedre karakterene for å fullføre?

Pluss at hvis man er uheldig og har en dårlig dag på eksamen (som kan skje den beste), så vil man likevel være stuck med den karakteren man får til evig tid uten mulighet for å forbedre den.

Dette må da føre til et umenneskelig press for en allerede sårbar gruppe. Du vet, den dagen du går inn i eksamenslokalet, at det man presterer på denne dagen er noe som for alltid vil henge med deg og bestemme fremtiden din. Uten at man vil kunne få en ny sjanse.

Rent umiddelbart så forstår jeg heller ikke hvorfor dette visstnok skal gjøre opptaket til de mest populære studiene mer overkommelig. Så lenge antallet søkere er det samme så vil skvisen være den samme, bare med et litt annet snitt.

[William_S]

Her kan man se på et eksempel på högskoleprovet i Sverige som er nok det de ønsker å innføre her. Rent umiddelbart når man ser på det virker ikke nivået på matematikkdelen å være i nærheten av R2 iallefall. Kanskje mer R1 på de vanskeligste oppgavene der.
https://www.studera.nu/hogskoleprov/fpn ... 022-7-maj/

[Centrist]

Fjerne alle tillegspoeng kan være en ide, men problematikken bak det er at man her samler alle under en kvote og derav må stenge for muligheten til å ta opp igjen fag, jf. basillens sitt poeng. En opptaksprøve kan være en løsning, og uten å ha lest rapporten vil jeg anta at man må ha en plassbegrensing på denne opptaksprøven. Derav vil også snittet være utslagsgivende, som igjen går utover de som basillen nevner.

Hva så med at det skal være mulig å ta nye fag etter vgs? Skal elevene kunne ta opp ett valgfag og fjerne det de har fått en dårlig karakter i? Det er vel ikke mulig per nå, og et slikt system endrer ikke på så mye. Hva så om elever har hatt en dårlig dag på en eksamen som de må ha (eksempelvis fysikk), og kan ikke bare magisk endre dette ved å ta opp f.eks rettslære.

Dagens system er langt ifra perfekt, men det hjelper endel på karakterpresset og gir folk muligheten til en ny sjanse. Det er en fordel og det er synd hvis man skal utelukke disse kun fordi man skal hindre disse evinnelige ta-opp-fag elevene.

Videre, ett poeng som ikke er nevnt så mye er dysfunksjonaliteten bak enkelte utdanninger på universitet og høgskole. Hvis man fjerner muligheten til å forbedre karakterene sine, vil dette potensielt kaste over 100 jusstudenter under bussen årlig, ref. bachelor og master-ordningen. Fjerningen av gradsforskriften hjelper, men ikke nok når UiSN, UiA, HiNN og kanskje UiS ikke tilbyr master. Det er fortsatt en rekke studenter som er avhengig av å ta opp fag for å komme inn ved UiB og UiO, og BI vil ikke "redde" alle disse.

Ett siste poeng ang. tilleggspoeng. Et mye mer spisset tilbud ville vært å gitt tilleggspoeng kun hvis man søker seg inn på den retningen. Dette kunne ha vært gjort for alle fag, også samfunnsvitenskapelige fag. Søker man seg inn på statsvitenskap, gir det liten mening å få plusspoeng for å ha tatt fysisk. Dette ville skjerpet elevens evne til refleksjon om høyere utdanning allerede på vg1 og vil være ett pluss. Derimot ville kanskje dette vært en feil løsning ettersom enkelte elever kan få en åpenbaring i de senere årene etter vgs for eksempel. En løsning der er vel nettopp muligheten til å ta opp nye fag, men da er man tilbake på samme problem som dagens system.

Det er i mine øyne relativt irrelevant at man kan kategorisere enkelte fag som enklere enn andre, og derav generalisere dette inn under humaniora vs. realfag. Folk må få kunne ta de valgfagene man ønsker uten å føle seg presset. Det er mye bedre at en prospektiv jusstudent får bred erfaring innenfor humaniora med rettslære, politikk, psykologi ol. på vgs enn at vedkommende skulle slite seg gjennom år med realfag. Da må man heller tilpasse fagene slik at den "generelle vanskelighetsgraden" er noe lik.

[tartaglia2]

Her kan man se på et eksempel på högskoleprovet i Sverige som er nok det de ønsker å innføre her. Rent umiddelbart når man ser på det virker ikke nivået på matematikkdelen å være i nærheten av R2 iallefall. Kanskje mer R1 på de vanskeligste oppgavene der.
https://www.studera.nu/hogskoleprov/fpn ... 022-7-maj/

Tenker noe slikt vil være et helt ok alternativ. Fordelen kontra dagens system er at man slipper ulikheter mellom skoler for hvordan standpunktkarakterer settes.

[basillen]

Her kan man se på et eksempel på högskoleprovet i Sverige som er nok det de ønsker å innføre her. Rent umiddelbart når man ser på det virker ikke nivået på matematikkdelen å være i nærheten av R2 iallefall. Kanskje mer R1 på de vanskeligste oppgavene der.
https://www.studera.nu/hogskoleprov/fpn ... 022-7-maj/

Tenker noe slikt vil være et helt ok alternativ. Fordelen kontra dagens system er at man slipper ulikheter mellom skoler for hvordan standpunktkarakterer settes.

Jeg kan i hvert fall allerede nå påpeke at dette ikke er på langt nær høyt nok matematikknivå til at man kan bruke dette som en velegnet opptaksprøve for matematikktunge realfagstudier.

[tartaglia2]

Jeg kan i hvert fall allerede nå påpeke at dette ikke er på langt nær høyt nok matematikknivå til at man kan bruke dette som en velegnet opptaksprøve for matematikktunge realfagstudier.

Det kan sikkert lages vanskeligere oppgaver om man mener det er nødvendig.

[basillen]

Jeg var nå inne og leste mer på de offisielle nettsidene om forslagene til enderinger i opptakssystemet

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/u ... j_3qbMnkAM

Jeg må si at følgende punkt virker temmelig drøyt:

"Muligheten til å sette karakterkrav for å komme inn på en utdanning foreslås avviklet. Det gjelder blant annet dagens karakterkrav for lærerutdanninger og sykepleierutdanninger. Utvalget begrunner dette prinsipielt med at generell studiekompetanse er hovedveien inn til høyere utdanning og bestått skal bety at vedkommende er kvalifisert til en studieplass som er ledig. Karakterer skal brukes til rangering, ikke til kvalifisering."

Så dette betyr altså at hvem som helst kan begynne på en lærer- eller sykepleierutdanning så lenge vedkommende har fullført videregående og det er ledig studieplass? Hva vil dette medføre med tanke på kvaliteten til fremtidige lærere og sykepleiere? Her kan altså, i teorien, folk med en snittkarakter på 2 fra videregående ende opp som lærer for fremtidige generasjoner.

Regjeringens forsøk på å rasere statusen til disse yrkene har visstnok ingen grense.

[William_S]

Jeg var nå inne og leste mer på de offisielle nettsidene om forslagene til enderinger i opptakssystemet

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/u ... j_3qbMnkAM

Jeg må si at følgende punkt virker temmelig drøyt:

"Muligheten til å sette karakterkrav for å komme inn på en utdanning foreslås avviklet. Det gjelder blant annet dagens karakterkrav for lærerutdanninger og sykepleierutdanninger. Utvalget begrunner dette prinsipielt med at generell studiekompetanse er hovedveien inn til høyere utdanning og bestått skal bety at vedkommende er kvalifisert til en studieplass som er ledig. Karakterer skal brukes til rangering, ikke til kvalifisering."

Så dette betyr altså at hvem som helst kan begynne på en lærer- eller sykepleierutdanning så lenge vedkommende har fullført videregående og det er ledig studieplass? Hva vil dette medføre med tanke på kvaliteten til fremtidige lærere og sykepleiere? Her kan altså, i teorien, folk med en snittkarakter på 2 fra videregående ende opp som lærer for fremtidige generasjoner.

Regjeringens forsøk på å rasere statusen til disse yrkene har visstnok ingen grense.

Tja dette er vel forslag fra utvalget men ikke regjeringen som sådan. Nå skal jo uansett dette innom politisk behandling i regjeringen og hele greia skal ut på høring så det blir nok noen justeringer fra det som opprinnelig står i NOUen.

[basillen]

Jeg var nå inne og leste mer på de offisielle nettsidene om forslagene til enderinger i opptakssystemet

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/u ... j_3qbMnkAM

Jeg må si at følgende punkt virker temmelig drøyt:

"Muligheten til å sette karakterkrav for å komme inn på en utdanning foreslås avviklet. Det gjelder blant annet dagens karakterkrav for lærerutdanninger og sykepleierutdanninger. Utvalget begrunner dette prinsipielt med at generell studiekompetanse er hovedveien inn til høyere utdanning og bestått skal bety at vedkommende er kvalifisert til en studieplass som er ledig. Karakterer skal brukes til rangering, ikke til kvalifisering."

Så dette betyr altså at hvem som helst kan begynne på en lærer- eller sykepleierutdanning så lenge vedkommende har fullført videregående og det er ledig studieplass? Hva vil dette medføre med tanke på kvaliteten til fremtidige lærere og sykepleiere? Her kan altså, i teorien, folk med en snittkarakter på 2 fra videregående ende opp som lærer for fremtidige generasjoner.

Regjeringens forsøk på å rasere statusen til disse yrkene har visstnok ingen grense.

Tja dette er vel forslag fra utvalget men ikke regjeringen som sådan. Nå skal jo uansett dette innom politisk behandling i regjeringen og hele greia skal ut på høring så det blir nok noen justeringer fra det som opprinnelig står i NOUen.

Ja, godt poeng. Jeg omformulerer herved heller setningen min til "dette utvalgets forsøk på å rasere statusene til disse yrkene har visstnok ingen grense".

[William_S]

Men så kan jeg godt forstå deg @basillen hva du mener her hehe. Det er tross alt Ola Borten Moe som mottok rapporten, vi snakker om ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen blant Støres statsråder.

[MentalM]

Jeg var nå inne og leste mer på de offisielle nettsidene om forslagene til enderinger i opptakssystemet

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/u ... j_3qbMnkAM

Jeg må si at følgende punkt virker temmelig drøyt:

"Muligheten til å sette karakterkrav for å komme inn på en utdanning foreslås avviklet. Det gjelder blant annet dagens karakterkrav for lærerutdanninger og sykepleierutdanninger. Utvalget begrunner dette prinsipielt med at generell studiekompetanse er hovedveien inn til høyere utdanning og bestått skal bety at vedkommende er kvalifisert til en studieplass som er ledig. Karakterer skal brukes til rangering, ikke til kvalifisering."

Så dette betyr altså at hvem som helst kan begynne på en lærer- eller sykepleierutdanning så lenge vedkommende har fullført videregående og det er ledig studieplass? Hva vil dette medføre med tanke på kvaliteten til fremtidige lærere og sykepleiere? Her kan altså, i teorien, folk med en snittkarakter på 2 fra videregående ende opp som lærer for fremtidige generasjoner.

Regjeringens forsøk på å rasere statusen til disse yrkene har visstnok ingen grense.

Om det fjernes på alle studier vil det neppe ha så mye å si på statusen til yrkene. At det derimot kan ramme kvalitet kan jeg forstå argumentasjonen for, samtidig er det jo litt rart om noen ønsker å bli norsklærer trenger en 3r i matematikk? Det bør legges til grunn at studiet lærer deg det du trenger for å kunne være en godt kvalifisert lærer.

[Zorbeltuss]

Det går jo en rasende debatt fra tid til annen om mattekrav på lærerskolen.

Når det gjelder f eks siving så er kravet der fordi en erfaringsvis vet at at det er nødvendig for å sile ut en del som ikke har nubbesjans på å takle mattefagene der. Men da ligger privatistmuligheten inne for å rette opp en dårlig dag på eksamen eller et år med mye sykdom og slikt.

Jeg ville tenkt at det kan være fordelaktig med mulighet for å ta opp en del fag, men med noen begrensninger, f eks at du har et år etter VGS på deg til å forbedre snittet med mindre du kan vise til spesielle grunner til å få mer tid. Og ellers null poeng for alder, tidligere studier, folkehøyskole osv.

[MentalM]

Det går jo en rasende debatt fra tid til annen om mattekrav på lærerskolen.

Når det gjelder f eks siving så er kravet der fordi en erfaringsvis vet at at det er nødvendig for å sile ut en del som ikke har nubbesjans på å takle mattefagene der. Men da ligger privatistmuligheten inne for å rette opp en dårlig dag på eksamen eller et år med mye sykdom og slikt.

Jeg ville tenkt at det kan være fordelaktig med mulighet for å ta opp en del fag, men med noen begrensninger, f eks at du har et år etter VGS på deg til å forbedre snittet med mindre du kan vise til spesielle grunner til å få mer tid. Og ellers null poeng for alder, tidligere studier, folkehøyskole osv.

Samtidig koster det flesk å ta opp, så man kan trenge litt tid på å få på plass finansiering av det

[basillen]

Det går jo en rasende debatt fra tid til annen om mattekrav på lærerskolen.

Når det gjelder f eks siving så er kravet der fordi en erfaringsvis vet at at det er nødvendig for å sile ut en del som ikke har nubbesjans på å takle mattefagene der. Men da ligger privatistmuligheten inne for å rette opp en dårlig dag på eksamen eller et år med mye sykdom og slikt.

Jeg ville tenkt at det kan være fordelaktig med mulighet for å ta opp en del fag, men med noen begrensninger, f eks at du har et år etter VGS på deg til å forbedre snittet med mindre du kan vise til spesielle grunner til å få mer tid. Og ellers null poeng for alder, tidligere studier, folkehøyskole osv.

Samtidig koster det flesk å ta opp, så man kan trenge litt tid på å få på plass finansiering av det

Det behøver ikke nødvendigvis koste flesk så lenge man er villig til å legge ned egeninnsats. Strengt tatt er det kun pensumbøker og eksamensavgift man er nødt til å betale. Det er ingen som tvinger en til å ta privatistkurs. Nå som vi skriver 2022 så finnes det flust med videoserier som går gjennom pensum fra A til Å i de fleste fag. Selvsagt kan det å måtte tilegne seg stoff på egenhånd være vanskelig, men umulig er det ikke. Jeg tok selv opp gode gamle MX-matten for cirka 20 år siden (tilsvarer R-matte i dag), og jeg gjorde det på egenhånd. Fikk 4 på skriftlig eksamen og 5 på muntlig eksamen. Og dette gjorde jeg kun ved å lese i pensumboken og løse masse oppgaver. Det var ikke noe YouTube, Khanacademy eller campus.inkrement den gangen.

[KongOlav2]

Ja, godt poeng. Jeg omformulerer herved heller setningen min til "dette utvalgets forsøk på å rasere statusene til disse yrkene har visstnok ingen grense".

Har det vært spesifikke karakterkrav til lærerstudiene før det ble innført under Ernas regjering?

Min oppfatning er vel at det er helt andre grunner til læreryrkets dalende status. Og at innføringen av karakterkrav bare hjalp relativt marginalt på denne utfordringen. Det er helt andre ting man burde gjort for å øke status til utdanningen og yrket og fått flere til å gå denne veien.

[MentalM]

Det behøver ikke nødvendigvis koste flesk så lenge man er villig til å legge ned egeninnsats. Strengt tatt er det kun pensumbøker og eksamensavgift man er nødt til å betale. Det er ingen som tvinger en til å ta privatistkurs. Nå som vi skriver 2022 så finnes det flust med videoserier som går gjennom pensum fra A til Å i de fleste fag. Selvsagt kan det å måtte tilegne seg stoff på egenhånd være vanskelig, men umulig er det ikke. Jeg tok selv opp gode gamle MX-matten for cirka 20 år siden (tilsvarer R-matte i dag), og jeg gjorde det på egenhånd. Fikk 4 på skriftlig eksamen og 5 på muntlig eksamen. Og dette gjorde jeg kun ved å lese i pensumboken og løse masse oppgaver. Det var ikke noe YouTube, Khanacademy eller campus.inkrement den gangen.

Dessverre ikke alle som får til å lære på den måten og har behov for assistanse. Så min mening er at en tidsfrist ikke blir riktig. Kan godt legge til at flere ikke klarer å finne ut av hva de skal bli når de er 18-19, og man må kunne få muligheten til å komme seg inn på studier senere og.

[basillen]

Ja, godt poeng. Jeg omformulerer herved heller setningen min til "dette utvalgets forsøk på å rasere statusene til disse yrkene har visstnok ingen grense".

Har det vært spesifikke karakterkrav til lærerstudiene før det ble innført under Ernas regjering?

Min oppfatning er vel at det er helt andre grunner til læreryrkets dalende status. Og at innføringen av karakterkrav bare hjalp relativt marginalt på denne utfordringen. Det er helt andre ting man burde gjort for å øke status til utdanningen og yrket og fått flere til å gå denne veien.

Dette med mattekrav var jo nytt, men de fleste studier har jo krevd at man har et visst antall poeng på generell basis for å kunne tas opp på studiet.

Slik jeg tolker dette utvalget, så ønsker de at en hvilken som helst person som har fullført videregående skole skal få carte blanche til å begynne på lærerutdanning og sykepleierutdanning.

[basillen]

Det behøver ikke nødvendigvis koste flesk så lenge man er villig til å legge ned egeninnsats. Strengt tatt er det kun pensumbøker og eksamensavgift man er nødt til å betale. Det er ingen som tvinger en til å ta privatistkurs. Nå som vi skriver 2022 så finnes det flust med videoserier som går gjennom pensum fra A til Å i de fleste fag. Selvsagt kan det å måtte tilegne seg stoff på egenhånd være vanskelig, men umulig er det ikke. Jeg tok selv opp gode gamle MX-matten for cirka 20 år siden (tilsvarer R-matte i dag), og jeg gjorde det på egenhånd. Fikk 4 på skriftlig eksamen og 5 på muntlig eksamen. Og dette gjorde jeg kun ved å lese i pensumboken og løse masse oppgaver. Det var ikke noe YouTube, Khanacademy eller campus.inkrement den gangen.

Dessverre ikke alle som får til å lære på den måten og har behov for assistanse. Så min mening er at en tidsfrist ikke blir riktig. Kan godt legge til at flere ikke klarer å finne ut av hva de skal bli når de er 18-19, og man må kunne få muligheten til å komme seg inn på studier senere og.

Det er riktig, men samtidig er det å lære på egenhånd noe man før eller siden er nødt til å beherske dersom man velger å studere på høyskole/universitet.

Ellers er jeg helt enig i at mange er for ung i en alder av 18-19 til å vite nøyaktig hva man vil bli. Det finnes mange eksempler på mange som, etter å ha tatt en yrkesutdanning, f.eks. vil begynne på diverse høyere studier når de er mellom 25-30 år.

Men det er vel her denne "opptaksprøven" skal komme inn. Poenget er vel at mange likevel må ta opp fag for å i det hele tatt ha sjansen til å bestå denne. En person som har gått yrkesfaglig retning på vgs med kun PY-matte under beltet, og som plutselig vil bli ingeniør, er jo pent nødt til å tilegne seg R-matte kunnskap.

[KongOlav2]

Dette med mattekrav var jo nytt, men de fleste studier har jo krevd at man har et visst antall poeng på generell basis for å kunne tas opp på studiet.

Slik jeg tolker dette utvalget, så ønsker de at en hvilken som helst person som har fullført videregående skole skal få carte blanche til å begynne på lærerutdanning og sykepleierutdanning.

Minimum antall karakterpoeng mener du? Ja, det kunne jo vært greit om det var dette også for disse studiene. Jeg tror du kunne blitt en god lærer i religion, historie og samfunnsfag med 50p totalt, men bare 3 i matte, og synes ikke rigide karakterkrav i enkeltfag bør være nødvendig.

Helst burde man fått flere til å søke lærerstudiet generelt. Men da må det tas grep som man hittil ikke har vært villige til å ta.

[Centrist]

Mattekravet er helt tullete og basert på en forutsetning av at matte er et slags Gud-aktig fag som gir en pekepinn på en persons generelle intelligens. For å sette det på spissen og være usaklig, må man vel nesten være "uintelligent" for å mene at dette er ett godt tiltak.

Jeg forstår derimot utvalget på samme måte som basillen. Hvis så er tilfellet, er det mildt sagt uheldig. Ett generelt karaktersnitt bør kreves, selv om det kanskje til dels fremstår noe rigid det også. Det er vanskelig å si hvor terskelen skal gå, men snittet bør vel ligge minst på rundt 3.5. Altså rett ut fra videregående og uavhengig av tilleggspoeng, realfagspoeng ol.

[basillen]

Dette med mattekrav var jo nytt, men de fleste studier har jo krevd at man har et visst antall poeng på generell basis for å kunne tas opp på studiet.

Slik jeg tolker dette utvalget, så ønsker de at en hvilken som helst person som har fullført videregående skole skal få carte blanche til å begynne på lærerutdanning og sykepleierutdanning.

Minimum antall karakterpoeng mener du? Ja, det kunne jo vært greit om det var dette også for disse studiene. Jeg tror du kunne blitt en god lærer i religion, historie og samfunnsfag med 50p totalt, men bare 3 i matte, og synes ikke rigide karakterkrav i enkeltfag bør være nødvendig.

Helst burde man fått flere til å søke lærerstudiet generelt. Men da må det tas grep som man hittil ikke har vært villige til å ta.

Ja, mente minimum antall karakterpoeng. Gikk litt fort i svingene da jeg skrev innlegget . At man ikke trenger matte for å bli en grei lærer i fagene du nevner er jeg helt enig med.

Jeg mener dog at dersom man spesifikt ønsker å bli realfaglærer i for eksempel ungdomsskolen, så bør det være et visst krav til matematiske forkunnskaper. Slik det er nå kan man jo bli ungdomsskolelærer via lærerhøyskolene, så hvis man totalt fjerner alt som heter opptakskrav til disse høyskolene, så er jeg ikke særlig optimistisk med tanke på nivået til fremtidige matematikklærere på ungdomstrinnet.

På videregående er det jo litt annerledes, da de fleste realfaglærere her er lektorer med solid fordypning i fagene.

[Zorbeltuss]

Karakterkrav har vel først og fremst en effekt på kvaliteten på lærerne, men samtidig løper man risikoen med å ikke få utdannet nok lærerere, men så spørs det om en vil ha (flere) mattelærere som ikke skjønner at prosent- og brøkregning er det samme.

Men er litt sammensatt, mitt inntrykk er at man kunne latt være å utvide utdanningen til fem år og heller tatt et oppgjør med hvor daft opplegget var når det var 4 år (og mange andre steder på 3-årige løp for den del). Litt for mye av høyere utdanning virker som om en begynner på fjerdeåret på videregående, ville vært bedre om man fikk et lite "arbeidsjokk" i første semester, venner seg til det først som sist og vil kunne fått lært langt mer iløpet av de 3 årene en bachelor skal vare.

Samtidig så skal jo politikerne tulle med skoleverket med en gang det kommer ny regjering. Kan ikke gjøre så mye på eldreomsorg og helsevesen fordi det handler jo primært om å prioritere innenfor budsjetter. Men læreplanverk og detaljstyring av hvordan lærerne skal gjøre jobben sin (som er motsatt av hvordan du skal behandle kunnskapsarbeidere) koster ingenting.

[Frode57]

Dette er bra Ødelegger for private skoler som lever av å selge seg inn på dette markedet. Akademiet vgs er en slik skole.

Nå blir de med godt hode utvalgt og ikke de som kan bruke pappas penger til å lure seg inn.

[KongOlav2]

Men er litt sammensatt, mitt inntrykk er at man kunne latt være å utvide utdanningen til fem år og heller tatt et oppgjør med hvor daft opplegget var når det var 4 år (og mange andre steder på 3-årige løp for den del). Litt for mye av høyere utdanning virker som om en begynner på fjerdeåret på videregående, ville vært bedre om man fikk et lite "arbeidsjokk" i første semester, venner seg til det først som sist og vil kunne fått lært langt mer iløpet av de 3 årene en bachelor skal vare.

Dette var jo tilfellet ved siv.ingen på NTNU. Var en skikkelig overgang fra videregående det første året der. Tok vel mesteparten av førsteåret før jeg hadde tilpasset meg i grei nok grad.

[peraleks]

Men er litt sammensatt, mitt inntrykk er at man kunne latt være å utvide utdanningen til fem år og heller tatt et oppgjør med hvor daft opplegget var når det var 4 år (og mange andre steder på 3-årige løp for den del). Litt for mye av høyere utdanning virker som om en begynner på fjerdeåret på videregående, ville vært bedre om man fikk et lite "arbeidsjokk" i første semester, venner seg til det først som sist og vil kunne fått lært langt mer iløpet av de 3 årene en bachelor skal vare.

Dette var jo tilfellet ved siv.ingen på NTNU. Var en skikkelig overgang fra videregående det første året der. Tok vel mesteparten av førsteåret før jeg hadde tilpasset meg i grei nok grad.

Hos oss gjorde "Diskret Matematikk" en grei jobb der, rundt 30 % av kullet forsvant etter første halvår, mye på grunn av dette faget.

[tomi]

Det er overhodet ikke perfekt slik det er nå, men det nye forslaget er så drastisk at jeg synes det høres helt tullete ut. Er det en reell sjanse for at dette stemmes ned, eller er det bare formaliteter at det pushes gjennom?

For et par år siden var jo faktisk VGS-karakterene normalfordelt. Gjennomsnittet i klassen var en svak firer. Hadde du en 5er var du god, og 6ere var noe vi bare hadde hørt rykter om på naboskolen. Litt satt på spissen, men ikke langt i fra. Nå er det jo så ellevill karakterinflasjon, 6erne hagler over hele fjøla, og lærerne tør ikke å gjøre noe annet, for ellers får ungdommen psykiske diagnoser, fremtiden deres blir ødelagt, og de får sinna foreldre på nakken. Det blir hevdet at alderspoeng er urettferdig, og det kan hende, men dette vil jo svinge hammeren så til de grader andre veien. Her får "gamlingene" virkelig svi!

[basillen]

Dette er bra Ødelegger for private skoler som lever av å selge seg inn på dette markedet. Akademiet vgs er en slik skole.

Nå blir de med godt hode utvalgt og ikke de som kan bruke pappas penger til å lure seg inn.

Grunnen til at det eksisterer private skoler som "selger seg inn på dette markedet" er jo fordi det er etterspørsel etter disse tjenestene.

Som allerede nevnt, så er det ingen som tvinger noen til å a dyre fag på en privatistskole. Strengt tatt trenger man kun å betale eksamensavgiften for å ta eksamen i et fag.

Videre, som også allerede nevnt, så er det mange som av ymse grunner ikke helt klarer å fullt ut bruke sitt "gode hode" akkurat i de årene de går på videregående skole. Eller kanskje de får dårlig karakter grunnet en katastrofalt dårlig lærer. Bør ikke disse få en ny mulighet senere i livet?

Her legges det jo opp til at den karakteren du får i et fag på videregående skole vil forfølge deg resten av livet.

[Frode57]

Det blir avgangkarakterene som blir gjeldene. Hurra. Geniene vinner. Og de som lærer lett. Vekk med Akademiet vgs. Private skoler taper stort.

[basillen]

Det blir avgangkarakterene som blir gjeldene. Hurra. Geniene vinner. Og de som lærer lett. Vekk med Akademiet vgs. Private skoler taper stort.

Jeg trodde faktisk du var interessert i en fornuftig debatt, men basert på dette innlegget så konkluderer jeg med at du rett og slett er et troll.

[KongOlav2]

Ja, mente minimum antall karakterpoeng. Gikk litt fort i svingene da jeg skrev innlegget . At man ikke trenger matte for å bli en grei lærer i fagene du nevner er jeg helt enig med.

Jeg mener dog at dersom man spesifikt ønsker å bli realfaglærer i for eksempel ungdomsskolen, så bør det være et visst krav til matematiske forkunnskaper. Slik det er nå kan man jo bli ungdomsskolelærer via lærerhøyskolene, så hvis man totalt fjerner alt som heter opptakskrav til disse høyskolene, så er jeg ikke særlig optimistisk med tanke på nivået til fremtidige matematikklærere på ungdomstrinnet.

På videregående er det jo litt annerledes, da de fleste realfaglærere her er lektorer med solid fordypning i fagene.

Synes det er synd at lærer- og sykepleier er såpass lite attraktivt som det er blitt. Tror det meste skyldes at det er veldig mye annet å velge mellom nå enn for f.eks 30-40 år siden. Da var det mange færre kommunikasjons- og medierådgivere enn det er nå. Og iallfall ingen jobber innen sosiale medier. Og færre funksjoner innen f.eks HMS og SHA. Og langt færre økonomer som brukes til strategirådgivning og utredninger av ulike slag. Og mange andre funksjoner og yrker med høyere utdanning som det var langt færre av da. Antall "pseudojobber" har økt ganske massivt!