Hva var det siste albumet du hørte på?

Svar
Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Re: Hva var det siste albumet du hørte på?

Legg inn av Frank.N.Steen »

Big George skrev: tor feb 23, 2023 2:26 pm Angående Thriller av Michael Jackson. Den solgte 20 millioner alene i USA i 80 åra mens andre nådde 10-12 millioner i USA. Fleetwood Mac og Eagles klarte som MJ å oppnå crossover som er å selge i flere kategorier. Fleetwood Mac og Eagles solgte i Rock og Country to store kategorier.
Det ble sagt at MJ solgte mye i barne-segmentet også. Han ble vel aldri skikkelig stor blant sine egne (Afro-amerikanerne) men blant hvite og barn solgte han enormt.
Saturday Night Fever solgte 12 millioner i USA allerede flere år før MJ og hans Thriller.
Bruce Springsteens Born in the USA og Prince med Purple Rain solgte 10 millioner hver i USA i 80 åra.
Sprøtt å tenkte på at i etterkant (mye senere da) så ble vel enkelte av Jacksons 90 og tidlig 00-talls album (både studio, best of og remiks utgivelser) omtalt som gigantiske flopper, tross av at flere nådde salgstall de fleste sikkert ville drept for å oppnå. Men Thriller ble vel til slutt ei uoppnåelig "målestokk", som det meste han utga i etterkant, ville alltids bli sammenlignet med.

Ei sånn skive der så og si alle de 9 sporene kunne blitt hits, og var vel ikke så langt unna heller.

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7744

Legg inn av Big George »

Nå skrev MJ bare fire låter på Thriller-albumet.
Med dyre videoer og gode låtskrivere forsterket det suksessen.

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7744

Legg inn av Big George »

Artig å tenke på at Michael Jacksons "Thriller" brøt rasebarrieren i USA da CBS tvang frem en adgang til MTV så svarte og hvite artister og grupper ble spilt på samme program. Inntil da spilte man ikke svart og hvit musikk på samme program på radio eller tv.

Sånn var det tidlig på 80 tallet innen musikk: Også på idrettsbanen måtte man endre reglene da Tiger Woods ble så god i golf at man måtte slippe fargede inn i store turneringer.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Yabba-Dabba-Dance! 3 (1995)

Ny runde med samleskivenostalgi, og ei som ble spilt jevnt og hyppig i vinter 1995.
Innholdet lever jo i grunn greit opp til albumets tittel, der euro dancen stadig holdt stand, og pangåpnes med en av årets største landeplager i Scatman John og I'm a Scatman, før det går over i DJ Bobo og Love Is All Around, og rart hvordan musikk kan sørge for at så mye fine barndomsminner returnerer for fullt.

Visste det var ei grunn til at denne har blitt værende i filmboden, for masse godstemning, minneverdige hits og kom jo i en periode hvor en for alvor begynte å samle CD plater, og selv om en aldri handlet inn noe mer fra Yabba-Dabba Dance serien så er nå denne verdt å beholde videre.

I likhet med de utallige nederlandske Arcade CDene, kommer denne også i ørten forskjellige utgaver, med forskjellige låter/artister og ettersom en ikke fant den norske versjonen liggende på Rateyourmusic, får jeg bare gå for den som minner mest om den en eier.

Alt er selvsagt ikke gull, men nevnte nostalgi, godstemning og fengende melodier, svære hits, bidrar i at denne går i pluss og er jo også noen fantastiske enkeltlåter, der Baby D - Let Me Be Your Fantasy er nok albumets beste spor, og ble vel utgitt 2 eller 3 år tidligere, men sikker gjenutgitt ørten ganger.
Scooter dukket også opp for første gang i mine ører, ble tidlig avfeid av mange som ei døgnflue, men ja, de holder det gående enda, og tviler på at særlig mange andre av artister som bidro her, maktet å overleve særlig lenge, mens tyskerne viste seg å være langt mer hardføre og vanskelige å bli kvitt.

Nei, skulle en gått for ei av de mange innkjøpte CD samlerne der mest oppsummerer midten av 90-tallet, så er nok Absolute Music 12 og Yabba-Dabba-Dance 3 vanskelige å komme unna for min del. Sistnevnte har kanskje ikke like mange svære artister og hits, men den gjennomgående fine flyten og denne musikalske tidsmaskinen bidrar i at det må bli ei meget godkjent:

Rating: 7,5/10

Høydepunkter: Scatman - I'm a Scatman (Ski Ba Bop B Dop Bop), DJ Bobo - Love Is All Around, The First - Love Religion, Baby D - Let Me Be Your Fantasy, Ice Mc - I's a Rainy Day, Jaki Graham - You Can Count On Me (For Love), Newton - Skyhigh, Twenty 4 Seven - Oh Baby, Semper - Forever, Cabballero - Hymn, N-Trance - Set You Free, Scooter - Hyper Hyper, Zong!! - Tangoa og I'm a Kamikazi - Here Comes the Hotstepper

Brukeravatar
Jonasar
Innlegg: 2007

Legg inn av Jonasar »

Nyeste albumet til Sigvart Dagsland, anbefales på det aller sterkeste!

vadefugl

Legg inn av vadefugl »

Euro dance var skikkelig herlig å høre på. Vengaboys var vel de siste kan jeg gjette? Nå har enkelte radiostasjoner overtatt musikken og spiller sjangeren 24 timer i døgnet

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Suicide - Suicide (1977)

Ghost Rider motorcycle hero
Hey, baby, baby, baby he's screamin' the truth
America, America's killin' its youth


På høy tid man tok et skikkelig gjenhør med denne spenstige New York duoen, hvor debuten deres ble kjøpt inn på rein impuls, grunnet at et eller annen musikkmagasin inkluderte dem i en lengre Punk og New Wave spesialbilag fra tampen av 70-tallet. Men skjønte vel ganske tidlig ut at det Alan Vega og Martin Rev holdt på med, var kanskje ikke helt i samme gate som det som foregikk over i Storbritannias punkeksplosjon.

Og det er kanskje også noe av grunnen til at en likte det så inderlig godt, for i stedet for nok ei runde med sint rølpete tregreps rock, får man ikke langt unna dens totale motpart, via hypnotiske, pulserende og massive vegger bestående av minimalistiske synther og Vegas "Elvis" stønn og snøft, ispedd noen uforglemmelige primalskrik.
Skiva og dens innhold kombinerer ei unik blanding av smånaive, drømmende og romantiske tenåringsfantasier i hop med den brutale overgangen til voksenlivets mange urovekkende og fæle skjebner, der få makter å fremstå som større kontraster enn den varme og søte balladen Keep Your Dreams og det Amerikanske marerittet, i den over 10 minutter lange Frankie Teardrop.

Skiva man eier, er ei 2 CD disk utgave, der kommer med et lengre intervju i bookleten, to ulike live konserter, en fra legendariske CBGB og deretter kanskje den mest interessante av de to, nemlig 23 Minutes Over Brussels, hvor Suicide maktet å hisse opp et lite hav av forvirra punkere som tvilsomt var særlig forberedt på hva de hadde i vente, og som et resultat brøt det ut et helvetes spetakkel.

Alt i alt ei meget sterk debut, og der fortsatt holder seg utrolig godt og som er vanskelig å få rista av seg når den først har fått satt seg i systemet.
Ei sånn skive en kan lett forestille seg som utmerket bakgrunnsmusikk, alt mens en vandrer rundt i nattetid mot de utallige sleazy og neonopplyste kinosalene og pornobulene ved 42nd Street i New York, på tampen av 70 og tidlig 80-tallet.

Rating: 9/10

Høydepunkter: Ghost Rider, Rocket USA, Cheree, Girl, Frankie Teardrop, Che, I Remember og Keep Your Dreams

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

vadefugl skrev: man feb 27, 2023 3:42 pm Euro dance var skikkelig herlig å høre på. Vengaboys var vel de siste kan jeg gjette? Nå har enkelte radiostasjoner overtatt musikken og spiller sjangeren 24 timer i døgnet
Alltids vært svak for den genren, og glad en har beholdt mye av samlerne fra barndommen. Ei viktig grunn til at elektronisk musikk ble tidlig ut en favoritt, men 24/7 med kun kun Euro dance, det høres ganske tøft ut, og tror selv ei hel skive kun med nevnte musikk ville fort bli litt i overkant mye, selv om det var jo moro å lage egne kassetter med favoritt låter og artister.

Vurderer å mekke noen spillelister på Youtube med både gamle og nyere Euro dance bidrag.

Vengaboys hadde vel som du nevner en ganske sen storhetstid, rundt 1998-2000, mulig de stadig kjører slike retro-comeback shows i hop med andre band fra 90årene.

Andre som også huskes i samme periode var jo tyske Blumchen (eller Blossom) som startet vel opp i rave/happy hardcore lignende rytmer, men går vel under Euro dance begrepet hun med.

Blant de mest oversukra sen Euro dance aktørene, huskes ATC og hiten My Heart Beat Likes A Drum rundt 1999-00 skiftet.
Her til lands hadde vel også navn som Bambee, Reset og Blue utover 00-tallet.

Hører jo stadig vekk Amerikanske artister innafor hip-hop og rap, der sampler tungt av gamle 90-talls Dance slagere, og har vel egentlig vært slik i en del år nå, så mulig det er klart for et comeback for denne sjangeren om ikke lenge.

FjodorDVD

Legg inn av FjodorDVD »

Bad - Michael Jackson, LP 1987.
IMG_20230304_114327.jpg
Superb vinyl. Fullpris-plate med sangtekster og ellers lite ekstra. Kanskje noe har blitt borte på veien. Overrasket over å finne den i min egen samling. 1987 er jo langt ut i CDens tidsalder. The way you make me feel er mitt favorittspor blant mange perler. 9/10. Gleder meg vilt til huset blir tomt for å spille litt høyt.

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7744

Legg inn av Big George »

Big George skrev: fre feb 24, 2023 5:25 pm Nå skrev MJ bare fire låter på Thriller-albumet.
Med dyre videoer og gode låtskrivere forsterket det suksessen.
For å avslutte omtalen av MJ og Thriller

MJ og produsent Quincy Jones fikk USAs hotteste gitarist Eddie Van Halen til å spille på Beat it
og det solgte nok noen millioner ekstra i hvitt gitar-segmentet. Et smart trekk.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Elton John & Leon Russell - The Union (2010)

Ei noe overlang samarbeid mellom herrene Elton John og Leon Russell, der innehar noen meget gode enkeltlåter men hvor denne utvidede Deluxe CD utgaven, kommer med rett og slett for mange småkjedelige spor, og hvor flere går rett i glemmeboka.
Positive er nå likevel at noen av bonuskuttene er blant de en fikk best utbytte av, og tja sikkert et must for fans av begge artister, men noe stort album synes jeg nå ikke at det var.

Rating: 5,5/10

Høydepunkter: If It Wasn't for Bad, Hey Ahab, Monkey Suit, A Dream Come True, My Kind of Hell og Never Too Old (To Hold Somebody)

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Daryl Hall & John Oates - Abandoned Luncheonette (1973)

Har ikke akkurat hatt for mye suksess med deres mye senere 80-talls utgivelser, hvert fall i albumformatet. Joda, de inneholdt noen fantastiske hits, men særlig lenger enn det kom en aldri, og stoppet fullstendig opp med den tidvis horrible Big Bam Boom (1984), og angrer ikke et sekund på at en i stedet gikk et tiår bakover i tid.

For andre skiva deres kunne ikke ha vært lenger unna de ujamne og frustrerende åttitalls utgivelsene, og ikke bare får man en enorm hit singel i She's Gone, men attpåtil ei nær komplett plate, spekket med varme, lekne, melodiske og storslagne låter, der fremhever ikke bare deres imponerende stemmeprakt men også ferdigheter som meget stødige låtskrivere:

"Think I'll spend eternity in the city
Let the carbon and monoxide choke my thoughts away, yeah"


Legger en på den fyldige og varierte produksjonen fra Arif Mardin, så sitter man igjen med et stykke utsøkt tidlig 70-talls pop soul av den beste sorten.

Rating: 9,5/10

Høydepunkter: When the Morning Comes, Had I Known You Better Then, Las Vegas Turnaround (The Stewardess Song), She's Gone, I'm Just a Kid (Don't Make Me Feel Like a Man), Abandoned Luncheonette, Lady Rain, Laughing Boy og Everytime I Look At You

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7744

Legg inn av Big George »

Daryl Hall & John Oates disse to gutta som min søster digget i 70 åra er nr 26 på Billboards single liste fra 1955.-2003 og det indikerer at de gjorde det veldig bra i USA.
Jeg vil nok være litt mer positiv til duoens senere låter, men de låtene som Steen nevner er sterke låter som ikke trenger en avansert produksjon

LondoMollari
Innlegg: 186

Legg inn av LondoMollari »

Big George skrev: søn mar 12, 2023 4:34 am
Big George skrev: fre feb 24, 2023 5:25 pm Nå skrev MJ bare fire låter på Thriller-albumet.
Med dyre videoer og gode låtskrivere forsterket det suksessen.
For å avslutte omtalen av MJ og Thriller

MJ og produsent Quincy Jones fikk USAs hotteste gitarist Eddie Van Halen til å spille på Beat it
og det solgte nok noen millioner ekstra i hvitt gitar-segmentet. Et smart trekk.
Steve Lukather spiller også gitar på den låta, ikke soloen dog.

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7744

Legg inn av Big George »

Litt artig sak.
Eddie Van Halen og hans band Van Halen utga "1984" som trolig var deres mest solgte LP.
Den solgte 10 millioner ex i USA.
Den nådde 2.plass på Billboard etter nettopp Michael Jacksons "Thriller"
Eddie Van Halen spilte jo gitar-solo på "Beat It" Gratis hevdes det.

Brukeravatar
Jonasar
Innlegg: 2007

Legg inn av Jonasar »

Nyeste albumet til Sigvart Dagsland, vakkert og profesjonelt som dagen er lang :)

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

Big George skrev: søn mar 12, 2023 9:37 pm Litt artig sak.
Eddie Van Halen og hans band Van Halen utga "1984" som trolig var deres mest solgte LP.
Den solgte 10 millioner ex i USA.
Den nådde 2.plass på Billboard etter nettopp Michael Jacksons "Thriller"
Eddie Van Halen spilte jo gitar-solo på "Beat It" Gratis hevdes det.
Var faktisk innom det albumet i går. Synes vel de fire albumene før det er vesentlig bedre. Litt for høy keyboard- og synthfaktor på 1984, mens Diver Down er for oppstykket og for mange coversanger.

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7744

Legg inn av Big George »

Brødrene van Halen ble som barn trent opp til å bli pianister innen klassisk musikk.
Alex ble senere trommeslager og Eddie ble gitarist.
De bodde i Nederland som barn og dro senere til USA.
Moren var indonesisk og faren nederlender.
Veien til synthesizer var kort, selv om han er mest kjent som gitarist

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
The Beatles - 1962-1966 (1993)

Også kjent som "The Red Album", og har vel ikke all verdens til forhold med Beatles og musikken deres, men vet jo at pappa var storfan av Liverpool gutta som liten, sikkert ikke alene om det på tidlig 60-tallet i Norge og sånn ellers rundt om i verden. Klart, en har jo fått hørt noe av bandets hits fra tid og annen, samt at George Harrison og Paul McCartney var nok de to han satte høyest, også med tanke på senere soloutgivelser.

Her får en altså oppunder 26 låter, fordelt over to CDer (da er fra ei 1993 remaster) og angrer litt på at man ikke slo til i høst og handlet inn "The Blue Album". Ettersom en har ei følelse av at det kunne ha vært fint å bryne seg på dem, ikke minst det å høre hvor mye de utviklet soundet fra de mer tidlig lystige kjærlighets "balladene", og så over til noe helt annet.

Gjennomsnittslengden på sangene, ligger å bikker mellom 2 og 2 et halvt minutt, og kjenner at det er først når man nærmer seg slutten av CD 1, at en godflyten virkelig har fått satt seg. Deretter og ut er det nok CD 2 som innehar de beste låtene, men også en del lite minneverdige og småkjedelige sådan. Så ja, sikkert et must for fansen, og kanskje ikke ei så gæren innledning blant sikkert et hav av ulike samle og best of utgivelser.

Ikke umulig en vil returnere senere for et nytt gjenhør, spesielt dersom en får tak i det blå albumet. Men inntil da blir det med ei godkjent sum av:

Rating: 7,5/10

Høydepunkter: Love Me Do, From Me to You, She Loves You, I Want to Hold Your Hand, Can't Buy Me Love, A Hard Day's Night, Eight Days a Week, I Feel Fine, Ticket to Ride, Yesterday, Help!, We Can Work It Out, Day Tripper,
Drive My Car, Norwegian Wood (This Bird Has Flown), In My Life, Paperback Writer og Eleanor Rigby

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Lou Reed - Metal Machine Music: The Amine β Ring (1975)

Hm, jeg lurer på hvor forskjellige spor 2, 3 og 4 vil være, sammenlignet med spor 1.

Huff, jeg visste vel sånn noenlunde hva en kunne forvente, ettersom skiva er vel notorisk for å være omtalt som alt fra "banebrytende" til "tidenes verste", og ja, nesten 65 minutter med gitarfeedback ble nok litt i det lengste laget. Her måtte en bare kaste inn håndkleet og innse at dette var nok ikke min "musikk.

I følge bookleten, skal skiva ha solgt oppimot 100,000 eksemplarer da den ble utgitt, og skulle likt å ha vært flue på veggen når både plateselskap og ikke minst fansen skjønte hva de hadde rota seg bort i.

Ufattelig tøft albumcover og tittel, men selvsagt helt forjævelig å høre på, og en skal være en hardfør faen, om en er i stand til å holde ut mer enn et par minutter av spor 1.

Hvis jeg virkelig fokuserer, så minner kanskje enkelte "melodier" litt om hva farfars høreapparat gjorde, når det peip ekstra. Særlig mer er det vel ikke å si om det.

Rating: 0/10

Høydepunkter: NEI!!!

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Deep Purple - In Rock (1970)

Ny runde med Purple, og dette må jo ha vært rimelig heavy saker å støte på i de tidlig 70årene. Åpningskuttet Speed King river og røsker godt fra seg, men ei som pangåpnes på ei så mektig måte, at den fort kunne ha overskygget alt som kom etter.

Heldigvis, slik går det ikke, ettersom Bloodsucker, Child in Time og Flight of the Rat er minst like utslagsgivende, og ei mektig innledning.
Deretter og ut makter ikke de neste sporene å helt matche den type kvalitet og nei, hadde Black Knight vært inkludert, så hadde nok ting bikka litt mer oppover.

Så da stopper en på ei:

Rating: 7/10

Høydepunkter: Speed King, Bloodsucker, Child in Time og Flight of the Rat

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

Frank.N.Steen skrev: tir mar 14, 2023 12:56 pm Bilde
Deep Purple - In Rock (1970)

Ny runde med Purple, og dette må jo ha vært rimelig heavy saker å støte på i de tidlig 70årene. Åpningskuttet Speed King river og røsker godt fra seg, men ei som pangåpnes på ei så mektig måte, at den fort kunne ha overskygget alt som kom etter.

Heldigvis, slik går det ikke, ettersom Bloodsucker, Child in Time og Flight of the Rat er minst like utslagsgivende, og ei mektig innledning.
Deretter og ut makter ikke de neste sporene å helt matche den type kvalitet og nei, hadde Black Knight vært inkludert, så hadde nok ting bikka litt mer oppover.

Så da stopper en på ei:

Rating: 7/10

Høydepunkter: Speed King, Bloodsucker, Child in Time og Flight of the Rat
Hva er egentlig greia med disse enkelstående singlene til Deep Purple på denne tiden? Black Night hadde jo vært ypperlig åpningsspor på "...In Rock".

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7744

Legg inn av Big George »

Noe av det verste en annerkjent musiker har gitt ut
Lou Reed - Metal Machine Music: The Amine β Ring (1975)

Lytt til Transformer eller mye annet Lou Reed har gitt ut.
En av mine favoritter innen musikk

FjodorDVD

Legg inn av FjodorDVD »

Frank.N.Steen skrev: tir mar 14, 2023 12:56 pm Bilde
Deep Purple - In Rock (1970)

Ny runde med Purple, og dette må jo ha vært rimelig heavy saker å støte på i de tidlig 70årene. Åpningskuttet Speed King river og røsker godt fra seg, men ei som pangåpnes på ei så mektig måte, at den fort kunne ha overskygget alt som kom etter.

Heldigvis, slik går det ikke, ettersom Bloodsucker, Child in Time og Flight of the Rat er minst like utslagsgivende, og ei mektig innledning.
Deretter og ut makter ikke de neste sporene å helt matche den type kvalitet og nei, hadde Black Knight vært inkludert, så hadde nok ting bikka litt mer oppover.

Så da stopper en på ei:

Rating: 7/10

Høydepunkter: Speed King, Bloodsucker, Child in Time og Flight of the Rat
Dette albumet på kassett, spilt på en bærbar greie hos en kompis. Det er veldig spesielt for meg. Coveret er temmelig ikonisk. Jeg gjenkjenner Lord, Blackmore og Glover. Men de to på flankene?

FjodorDVD

Legg inn av FjodorDVD »

Det ble singelaften, ikke noe album i går kveld. Frivakt og noen gamle singler.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Big George skrev: tir mar 14, 2023 11:02 pm Noe av det verste en annerkjent musiker har gitt ut
Lou Reed - Metal Machine Music: The Amine β Ring (1975)

Lytt til Transformer eller mye annet Lou Reed har gitt ut.
En av mine favoritter innen musikk
Har et par andre av Reed/Velvet Underground på vent, men Metal Machine Music var nok noe en bare raska med seg under et impulskjøp, sikkert ei sånn få 5 betal for 3 pris deal.
Skal nok ta turen innom mer fra Lou, men Metal Machine skiva hans den kan jeg ikke fatte at noen holder ut mer enn noen minutter av, om en ikke er døv eller har mulighet til å skru av makkverket for egen maskin.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

GiPazzini_85 skrev: tir mar 14, 2023 10:46 pm Hva er egentlig greia med disse enkelstående singlene til Deep Purple på denne tiden? Black Night hadde jo vært ypperlig åpningsspor på "...In Rock".
Har småirritert meg over lignende fra andre 70-talls album/band ala Hawkwind og flere, der de hadde noen fantastiske singler, men som ikke var inkludert på studioalbumet.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Blue Öyster Cult - Fire of Unknown Origin (1981)

Vært på utkikk etter denne ei stund, men når en fikk muligheten til å sikre seg den i hop med 4 andre, og til nesten samme pris som enkelte skal ha for kun 1 CD utgave av 1981 albumet, da var de ikke noe å lure på.

Åpnes meget sterkt, der den fantastiske Burnin' for You er vanskelig å overgå, men tittelkuttet, Heavy Metal, Veteran of Physic Wars samt Vengeance alle er meget sterke spor.
Denne ligger å vipper mellom en snill femmer og en sterkere versjon. Slettes ikke verst, og fullt mulig den skiva fra bandet man har fått mest igjen av, siden Agents of Fortune.

Vil nok bryne meg på den etter å hørt gjennom de 4 andre albumene inkludert i Original Album Classics boksen.

Så inntil da lander man på ei:

Rating: 7,5/10

Høydepunkter: Fire of Unknown Origin, Burnin' for You, Veteran of the Psychic Wars, Heavy Metal: The Black and Silver og Vengeance (The Pact)

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Rush - Hold Your Fire (1987)

80-tallet var ei hektisk tid for den Canadiske trioen, da med 7 studioalbum og 2 konsertplater på underkant av et tiår.
Og dessverre virker det som at mye av den energien og kreativiteten som de innledet åttitallet med, via knallsterke trioen bestående av Permanent Waves (1980), Moving Pictures (1981) og Signals (1982), den forsvant mer og mer, for hvert bidige album.

Mulig at turnelivet også tok på, for ja, Hold Your Fire er muligens ikke like synth-tung som forgjengerne, men det blir tidlig ut for avslappet og trygt, der tross av noen meget fine enkeltlåter (Force Ten og Time Stand Still), så druknes man kjapt i en rekke mest forglemmelige og søvndyssende låter, som føles mer ut som b-sider tatt fra innspillingene av Grace Under Pressure og Power Windows.

Ikke bare innholdet som skuffer, men albumcoveret må være noe av det dølleste innen coverdesign og Rush utgivelser.

Nei, små kjipt å svi av 119 kroner på denne, men er man fan av bandet så er man så, og antar at det blir en stund til man forsøker seg på Presto (1989). Så inntil da er nok dette det albumet man har fått minst igjen av, siden de innledet sin klassiske periode med 70 og 80-talls skiver fra og med 2112 (1976) og opp til Power Windows (1985).

Kun den nydelige Time Stand Still med Aimee Mann på gjestevokal, er grunn til at man vurderer å beholde den videre.

Rating: 4/10

Høydepunkter: Force Ten og Time Stand Still

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Blue Öyster Cult - The Revölution by Night (1983)

Etter den tidvis robuste forgjengeren Fire of Uknown Origin, fremstår denne skiva her som ei total nedtur. Ufattelig tamt lydbilde, ikke en eneste godlåt å spore opp, og får da virkelig håpe at de 3 andre resterende "klassikerne" er noen hakk over dette lite givende 80-talls albumet.

Rating: 3/10

Høydepunkter: Ingen

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Musikk»