Hva var det siste albumet du hørte på?

Svar
FjodorDVD

Re: Hva var det siste albumet du hørte på?

Legg inn av FjodorDVD »

Frank.N.Steen skrev: søn nov 13, 2022 1:34 am
Big George skrev: søn nov 13, 2022 1:24 am What do you want from live (1978) av The Tubes. En teater-rock-gruppe fra San Francisco. Mulig det live albomet jeg verdsetter mest.
Nesten litt legendariske vil jeg påstå.
Anbefaler
Tittellåta What do you want from live, White punks on dope, Dont touch me there
Spent på dette bandet, da man nylig kjøpte inn ei samler (2 CDer) med masse låter, men også ei hel skive (Remote Control) inkludert, og tja, eneste låta en har særlig kjennskap til fra før, og selvsagt ikke med på nevnte Best Of skive, var jo She Is a Beauty, der ble benyttet i den første Miami Vice episodes etter piloten, ved navn Heart of Darkness, med kommende fru James Cameron (vel, etter Hamilton) som ung pornoskuespiller, og Al Bundy (Ed Oneill) som undercover purk, der har har kanskje sett litt for mye, og blir mistenkt for å ha bytta side.
Uansett, regner med at den new wave synthtunge låta fra tidlig 80-tallet, kanskje er et godt stykke unna hva The Tubes gjorde en del år tidligere, men ja, håper jo at musikken deres vil falle i smak.
Fantastisk scene dette. Er innom hele følelsesregisteret før latteren overtar. Herlig.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

FjodorDVD skrev: man nov 14, 2022 12:54 pm Fantastisk scene dette. Er innom hele følelsesregisteret før latteren overtar. Herlig.
Ja, ser nesten for meg at Peter Stormares karakter fra The Big Lebowski (1998) kunne dukka opp og bare smelt knyttneven i tv-apparatet, og sagt: "Ich bin Karl, Ich bin ein expert!"
Men slik var jo ofte mange av de tidlige Miami Vice episodene, de åpnet ofte med en blanding av cheese og feel-good stemning, før det bar rett over i mørkere stunder, som mulig var ganske sjokkerende for seerne på den tid, og gjorde vel også at man alltids var på tå hev, ettersom en ikke visste om hovedkarakterer ville overleve hele veien gjennom, samt at skurkene ofte vant og slapp unna.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Thin Lizzy - Fighting (1975)

Nylig kjøpt inn, og hadde jo et fint besøk tidligere i sommer, med Night Life (1974).
Åpnes med den buldrende og fine Rosalie, og ifølge denne 1996 remaster CDens booklet, turnerte irene i hop med navn som ZZ Top og Bob Seger, der Thin Lizzy var visstnok såpass glade i Rosalie, og kunne ikke tro at Seger aldri spilte låta live, så de tok like gjerne og gjorde sin egen oppdaterte og mer heftige utgave.

Like etter, glir man rett inn i ei ny perle, da med nydelige og skarpe gitardrønninger før det så roes ned gjennom For Those Who Love to Live, og nei, Suicide, Wild One osv bare fortsetter god stemningen videre, og føler en gjorde ei rimelig god deal med å plukke ut denne under en nylig handle hos ulik bruktsjapper.

Av de 3 Thin Lizzy skivene en eier og har vært innom, så er nok denne det man har fått mest utbytte av, selv om neste i Jailbreak (1976) hadde nok større enkeltlåter, er det noe med den fine flyten Fighting har så ufattelig mye av, samt kule låter og alle de deilige gitarlydene bidrar i å bikke denne opp til favoritten inntil videre.

Rating: 7,5/10

Høydepunkter: Rosalie, For Those Who Love to Live, Suicide, Wild One, Spirit Slips Away, Freedom Song og Ballad of a Hard Man

Edit: Måtte nesten oppjustere et halvt poeng, grunnet den ufattelige tøffe avslutteren Ballad of a Hard Man.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
The Replacements - Don't Tell a Soul (1989)

Ei ikke fullt så imponerende skive, der fremstår langt mer poppete og "trygg" enn sine forgjengerne, og tross av å inneha noen meget robuste og fine enkeltlåter, som hadde fortjent å havne på ei mye bedre skive, så ja, helheten ender mest opp i ei skuffende og forglemmelige affære.

Rating: 4/10

Høydepunkter: Talent Show, Back to Back, I'll Be You og Rock 'n' Roll Ghost

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
The Tubes - Remote Control (1979)

Ei tidvis fartsfylt og energisk blanding av melodiøs og tøff New wave musikk, der Todd Rundgren står bakom som produsent. Og ikke vanskelig å høre, da samtlige spor, lett kunne ha vært fra et av hans egne soloutgivelser.

Remote Control er inkludert i sin helhet, på ei nylig innkjøpt Best Of Samler ved navnet: Going Down With the Tubes fra 2007, og valgte å starte ferden der.

Rating: 7,5/10

Høydepunkter: Turn Me On, TV Is King, Prime Time, I Want It All Now, No Way Out, Getoverture, No Mercy og Telecide

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Fra Lippo Lippi - Light and Shade (1987)

Et band man ofte har forsøkt lete frem i loppemarkeder og bruktsjapper, men finner så og si aldri noen av studioskivene deres, før nylig, da Light and Shade ble røska med seg hjem.
I følge diverse musikksider, var bandet innafor synthpop, new wave og visstnok post-punk, men mulig det var på tidligere utgivelser, for denne 1987 plata, er vel langt mer innafor det "glætte" sophisti-pop landskapet, og må innrømme at første gjennomgangen, var kanskje ikke for imponerende, og der svært få låter som skilte seg ut av den litt for oversukra produksjonen.

Men dagen derpå, så har ting begynt å komme litt mer i gang, der flere av låtene skiller seg positivt ut, og kommer litt mer under huden på deg, samt i grunn ganske så fin morgenstemning over alt sammen, bare synd at den kanskje mest lekne og spretne låta blir lagt helt til sist, og burde ha ankommet mye tidligere ut.

Føler at bandet manglet kanskje den lille ekstra hiten, da til å løfte den opp et hakk, men det er nå likevel ei jamn god og ganske så behagelig stemning, så og si hele veien ut, og får nok bare prøve å lete litt mer, eller håpe at deres tidligere album en dag vil gjenutgis på ny.

Og blar en seg litt innom bookleten, får en jo grei info om at det er ikke akkurat en gjeng "amatører" som har bidratt her, der Walter Becker, Bob Ludwig, Mark Isham, og Jeff Porcaro er blant de mange musikerne som dukker opp utover.

Alt i alt, skulle likt å ha litt mer å gå på, og få sammenlignet det med deres tidligere album, men nei, dette er nå slettes ikke fælt, der den Bruce Hornsby and the Range aktige Some People står nok igjen som ei ørliten favoritt, og tror jeg lander på ei snill:

Rating: 5/10

Høydepunkter: Angel, Beauty and Madness, Some People og Indifference

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Thin Lizzy - Johnny the Fox (1976)

Visstnok utgitt knapt et halvår etter bandets kanskje store internasjonale gjennombrudd i Jailbreak, og tja, må vel omsider gi sistnevnte ei ny runde, for husker at det ble litt små skuffende over hva en satt igjen med fra forrige gjennomgang.
Og der Fighting (1975) og senere Johnny the Fox muligens hinter litt om hvorfor det ble som det ble, ettersom begge fremstår langt røffere og mindre polert i helhet, selv om Jailbreak hadde hitene og noen fantastiske øyeblikk, så ja, noe med flyten, aggressivitet og spillegleden, der en foretrekker og virker å få igjen langt mer på de to nevnte platene.

Alt i alt, åpningskuttet Johnny, setter kjapt stemningen, med knalltøffe riff og mektige solodrønn utover, og selv om kanskje ikke alt er helt til 10ern blank, så er nok dette det Thin Lizzy albumet en har fått mest utbytte av, til nå, og ser frem mot Live and Dangerous om ikke lenge.


Rating: 8/10

Høydepunkter: Johnny, Rocky, Don't Believe a Word, Fools Gold, Johnny the Fox Meets Jimmy the Weed, Massacre, Sweet Marie og Boogie Woogie Dance

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
John Barry - Goldfinger (2003)

Fikk endelig tak i et par til fra de nå ikke så lette å finne, 2003 CD remastrene til John Barry/James Bond soundtrackene, og Goldfinger må vel sies å være blant de en har ønsket seg veldig lenge, og ja, tittelkuttet oppsummerer alt en elsker med Bond og filmmusikk, mektig og der bare drar deg rett inn i en annen verden, fra første sekund. Fullt mulig ikke bare det beste Theme låta fra nevnte filmserie, men blant tidenes film themes, sunget av Shirley Bassey.

Blir bare trist og oppgitt, over å tenke på hvor søvndyssende og generisk Bond filmusikken kjapt endte opp, når Barry sa til slutt takk for seg, og det nærmeste en kom litt gåsehud og godstemning, var jo når de nyere Bond komponistene ville resirkulerte inn noen små nostalgiske snutter av den eldre musikken, men alt de selv maktet å komme opp med, var skit og middelmådig DTV lignende 90-00-talls bakgrunnsmusikk, der selv de mange Bond tv-spillene ville høres bedre og mer spennende ut enn selve filmene.

Likevel, en kommer ikke unna med at main themet går igjen, litt vel mye her, klart, i ulike versjoner, og fint men etter en stund så kunne en fått litt mer variasjon, og de som gjør nettopp det, er i perioder dessverre altfor korte.
På den annen side, den instrumentale versjonen er jo enorm, og høres ut som et forsøk i å gjøre ei hard rock aktig Spaghetti Western melodi, men dæven det fungerer som bare pokker.

Alt i alt, ei må ha type skive, om en er fan av Barry og James Bond filmene, og nei, fullt mulig det til nå aller beste soundtracket en har vært innom fra det holdet, og kommer jo også med en del bonus snutter, samt ei fyldig booklet.

Rating: 8,5/10

Høydepunkter: Main Title - Goldfinger, Into Miami, Alpine Drive - Auric's Factory, Oddjob's Pressing Engagement,
Bond Back in Action Again, Gassing the Gangsters, Goldfinger (Instrumental Version), Dawn Raid on Fort Knox, The Death of Goldfinger - End Titles, Golden Girl, The Laser Beam og Pussy Galore's Flying Circus

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
John Barry - Thunderball (2003)

Åpningsnummeret i Thunderball, sunget av Tom Jones, tok visstnok såpass med krefter og innsats på den walisiske sangeren, at han nærmest svimte av under innspillingen, og ikke vanskelig å høre at både melodi og nevnte hendelse, må ha hatt ei enorm innflytelse på den latterlige Bond theme parodien Spy Hard (1996) av Weird Al Yankovic, der til slutt tar i såpass mye, at hans hode eksploderer på slutten.

Liker det at Bond sangerne hadde litt intens rivalisering innad, og selv om det er fint lite å si på innsatsen til Jones, så er ikke melodien på langt nære like stor som Shirley Basseys - Goldfinger året forut, men ja, mangler ikke på trøkk nei.

Thunderball huskes først og fremst for dens mange flotte og storslagne undervannsscener, og kamper, som selvsagt aldri ville ha blitt like spennende dersom musikken til Barry ikke hadde vært inkludert.
Selv om filmen dessverre ikke greide å helt å følge opp From Russia with Love og Goldfinger, så ja, er nå soundtracket definitivt et meget minneverdig, tross av at (i følge bookleten) John Barry så vidt fikk tid til å lage mer musikk, og medførte i at nærmere 40 minutter med uutgitt materiale, ble lagt til overs, og mye senere frigitt, og dermed har man totalt 80 minutter med Bond musikk.

Og heldigvis, for det er nettopp all bonus musikken, hvor de kanskje beste stundene befinner seg, og der forgjengeren hadde muligens et mer prangende og pompøst lydbilde, fremstår Thunderball i lengre perioder, som ei der fokuserer mer på elegant stemning og tilbakelent bakgrunnsmusikk, men da av typen som bare suger deg rett inn i Barrys klassiske Bond universet.

Likevel, oppunder 80 minutter kan fort bli noe vel mye i det lengste, og alt er ikke like interessant, for mye gjentagende melodier går igjen, og nei, havner dermed et hakk bakom forgjengeren.

Rating: 7,5/10

Høydepunkter: Tom Jones - Thunderball - Main Title, Chateau Flight, Switching the Body, The Bomb, 007, Mr. Kiss Kiss Bang Bang, Gunbarrel / Traction Table / Gassing the Plane / Car Chase, Street Chase, Finding the Plane / Underwater Ballet / Bond with Spectre Frogmen / Leiter to the Rescue / Bond Joins Underwater Battle og Underwater Mayhem / Death of Largo / End Titles

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Book of Love - Book of Love (1986)

Impulskjøp, gjort nylig, mest grunnet den stemningsfulle og varme Modigliani (Lost In Your Eyes), der vil for alltids bli forbundet med John Candy og Steve Martin klassikeren Planes, Trains and Automobiles (1987).
Ikke lett å få tak i, mest sannsynlig ute av produksjon, og kosta nok litt for mye, men lenge vært på ønskelista, så håper jo at den har mer å by opp til, en kun nevnte 80-talls spor.

Nevnte låt, er alt en elsker ved 80-talls synth, der den byr opp til ei blanding av varm, romantisk, klirrende og søt melodisk "suppe" med nostalgisk godstemning, men av typen som ikke blir for overflødig eller irriterende i det lengste.
I grunn, får man litt av samme følelsen angående forførende kvinnelig vokal og pulserende synthmusikk, da som ei annen midten av 80-talls amerikansk artist i SSQ, men hvor dessverre sistnevnte og skiva Playback, ikke er så lett å få tak i, den heller.

Alt i alt, ei tidvis fin synthpop skive, der en kanskje 1 eller 2 store låter unna, å være ei meget sterk 80-talls skive, men langt mer enn kun den ene låta, som en på forhånd kjente dem gjennom.

Som ei bonus, er det inkludert en rekke remixer og forlengende versjoner av singlene, der spesielt nevnte Modigliani (Lost In Your Eyes) går igjen 2 ganger, og hvor Requiem Mass fremstår som den nærmest benyttet i Planes, Trains and Automobiles, minus vokalbiten.

Rating: 6/10

Høydepunkter: Modigliani (Lost In Your Eyes), You Make Me Feel So Good, Still Angry, White Lies, Late Show, I Touch Roses og Book of Love


Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
The Fixx - Reach the Beach (1983)

Kjøpt inn nylig, ene og alene, grunnet den uimotståelig fengende One Thing Leads To Another, der medvirket i GTA: Vice City (2002), men av en eller annen grunn, var blant de få låtene som aldri dukket opp på det offisielle CD soundtracket.

I likhet med andre britiske New Wave og synthpop band fra tidlig 80-tallet, er lydbildet deres ofte innom ei rekke ulike stilarter, men ettersom dette er bandets andre fullengder, er det nok kanskje litt tightere og gjennomført levert enn debuten.
Nevnte 80-talls hit, åpner opp, da med ei funky og meget dansevennlig preg, der følges kjapt opp av The Sign of Fire, der sikkert også var ei singel fra albumet, men kanskje ikke like øyeblikkelig gjennomtrengende som sin forgjenger.

Deretter og ut, blir det aldri ei like stødig ferd, hvor enkelte er mest forglemmelige, til små irriterende, men de har ei tendens til å gjenvinne seg her og der, før albumet avsluttes med den soleklart beste sangen, Outside, der ble kjapt ei favoritt, og alltids litt synd når en så god sak, havner på en plate der dessverre har så få som makter å matche dens kvalitet.

Alt i alt, produksjonen er veldig av og på, der på det beste, er det fantastisk, elegant og mektige saker, men havner dessverre også litt for mye nedi tidvis gyselig leking med studioeffekter og overbruk av litt for brautende synther, og mangler et par virkelig gode spor ekstra, samt flyten, før den ville ha vært oppe med de beste New Wave utgivelsene fra 80årene, men skal definitivt sjekke opp mer fra The Fixx, og albumet beholdes, ene og alene grunnet topplåtene.

Rating: 6,5/10

Høydepunkter: One Thing Leads to Another, The Sign of Fire, Saved by Zero, Opinions, Changing og Outside

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Scorpions - Blackout (1982)

Ny runde med tyskerne, og ei skive man forventet litt mer av, da med tanke på ryet Blackout virker å ha blant fans, men tidlig ut, så ble en hele tiden sittende og sammenligne med Lovedrive (1979), og dessverre makter ikke Blackout å være like givende i mine ører, ettersom de vanlige forglemmelige og småkjipe bidragene, alltids kommer i veien for hva som kunne ha vært ei mye bedre skive.
Heldigvis får man noen utrolig fengende og tøffe enkeltspor, som gjør at denne definitivt blir værende med videre i samlingen.

Mulig ei man får prøve igjen, når en har kjøpt inn litt mer av bandets tidligere utgivelser, for føler at 70 og tidlig 80-tallet er nok der man burde først og fremst fokusere på.

Alt i alt, det beste sporet er så absolutt China White, og kanskje det beste Scorpions øyeblikket en har vært innom til nå.

Rating: 6,5/10

Høydepunkter: Blackout, Can't Live Without You, Now!, Dynamite og China White

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Yellow Magic Orchestra - Technodelic (1981)

Kanskje deres mest eksperimentelle og "kjølige" album, der virker sterkt inspirert av hva Kraftwerk gjorde på samme tid, men hvor tyskernes minimalistiske techno-pop, likevel maktet å komme med mye varme og romantiske melodier, så blir Technodelic mest ei hit og miss, som ikke greier å holde på interessen min, hele veien ut.

Likevel, ikke vanskelig å høre at den tighte produksjonen og samplingen, må ha vært banebrytende saker på tidlig 80-tallet. Dessverre går det nok litt for mye utover mangelen på mer minneverdige melodier og litt synd,for det er noen fantastiske enkeltlåter her, men foretrekker nok helt klart bandets mer søte, funky og sjarmerende synthklassikere, og kommer meg ikke noe høyere enn maks ei:

Rating: 6/10

Høydepunkter: Pure Jam, Light in Darkness, Taiso og Gradated Grey

Nissen

Legg inn av Nissen »

Frank.N.Steen skrev: tir okt 05, 2021 6:11 pm Bilde
Propaganda - A Secret Wish (1985)

Denne har jeg vel av en eller annen årsak, utsatt litt vel lenge nå. Ikke fordi man mislikte det en fikk igjen, men følte at den trengte et par runder ekstra, og ville dra den frem når tiden var inne. Ble jo handlet inn på "impuls" i fjor høst, og flere av sporene falt raskt i smak, men hadde såpass mye annet på vent, og nei, var nok lurt å være litt ekstra tålmodig, og noen ganger kan slikt lønne seg, særlig på albumfronten.

Det lille jeg visste, eller kjente til om dette tyske bandet, var jo at de gikk vel under synthpop stilen, men skilte seg tydelig ut fra de mer populære britiske på samme tid, men ble jo signert under den kjente produsenten Trevor Horn og hans ZTT plateselskap, og hvor nevnte mann visstnok skal ha bidratt på et par av bandets låter, men virket i stedet å ha mer fokus på et annet band som også var under kontrakt med ZTT, nemlig Frankie Goes To Hollywood.

Kan vel kanskje forstå hvorfor han valgte det, ettersom pengene rår, og ingen tvil om at Welcome to the Pleasuredome (1984) er jo et langt mer kommersielt og "tilgjengelig" produkt, og ble vel en av datidens mestselgende utgivelser, mye grunnet flere enorme hits. Likevel, ble det jo bråk i kulissene, og samme skjedde visst også med Propaganda.
En annen produsent (enn Trevor Horn) ble bragt inn, og ferdiggjorde A Secret Wish, og inntrykket er jo at ingen av partene angret særlig på dette i etterkant.

Vel, nok om det. Over til musikken.

A Secret Wish åpner på ei utsøkt og tidvis majestetisk måte, da via det drømmeaktige og nydelige åpningskuttet Dream Within a Dream, der varer i oppunder 8 minutter, og bare bygger og bygger seg større og mektigere, desto lenger ut en kommer, med stadig flere lag av instrumenter.
Dette er jo definitivt noe av det flotteste man har vært bort i, med tanke på 80-talls synthpop, og legger ei skyhøy standard fra første stund av.

Det hele "eksploderer" omtrent 4 minutter (til og fra) uti låta, og kan vel greit oppsummeres som ren musikalsk nytelse og klassisk ear candy deluxe. Man bare sitter og nyter og gliser seg hele veien gjennom.
Denne ville nok ha vært utmerket med øretelefoner, men den forbaska øresusen ville blitt ha blitt trigga så fælt, at nei, heldigvis har man et godt anlegg og høy talere, og denne type musikk skal spilles høyt, men ikke skadelig høyt da.

Neste ut er den prangende og fengende Murder of Love, som sparker vanvittig godt fra seg, med ei heftig og dominerende bass, og deretter kommer de synten inn, og skaper et herlig samspill, der bygger videre mot et nydelig refreng.
Er meget imponert over hvor varmt og variert det høres ut, fremfor kaldt og monotont, som dessverre mange virker å avfeie datidens synthartister med, og dette er så langt unna hva jeg ville forbundet med "kald musikk". Vakkert, varierende og meget fengende, er nå heller mer passende.

Jewel er ei meget fartsfylt og energisk kort sak, der sender tankene rett mot Trevor Horn og hans Art of Noise debut album, og ikke umulig de to banda fant tonen og var mye av grunnen til at Propaganda gikk for ZTT og Horns selskap.
Kanskje ikke den mest melodiøse låta, men fengende og meget tøft, absolutt.

Deretter følger Duel, som høres ut som kanskje skivas mest radiovennlige spor, og har en sjarmerende preg over seg, og nei, en meget sterk start det her.
P-Machinery sender tankende øyeblikkelig i retning av diverse røykfylte og neonopplyste sci-fi og post-apokalyptiske b-filmer fra 80-tallet og tidlig 90-tallet, da med sitt mekaniske og tøffe lydbilde, men ville nok også gjort seg godt på dansegulvet i de sene netter.

De resterende sporene er slettes ikke gærne, men ingen kommer nok helt opp mot det flotte åpningsnummeret, uten at det nødvendigvis trekker særlig fra total raten, men håpet kanskje på noe litt mer lignende, her og der.

Eneste jeg er litt skeptisk til, er jo hvilken CD utgave er det egentlig man har endt opp med? 9 låter, men virker å ikke helt samstemme med hva en får igjen fra CD utgaven, kontra CD coveret. Tråla meg gjennom ørten ulike versjoner på Rate Your Music, og ingen treff, men virker som Discogs har ei der treffer meget godt med tanke på riktig sporliste og spilletid, så jeg går for den, og får bare rate den RYM har oppført, som den vanlige utgaven, selv om den ikke stemmer med hva jeg får igjen fra CD utgaven min.

Alt i alt, et tidvis fenomenalt stykke synthpop, der ble vel oppsummert av bandet som: "ABBA from Hell" og sparker bokstavelig ræven til samtlige av datidens største synthband.
Dessverre hjalp jo ikke det, da det ikke er vanskelig å høre hvorfor de slet med den kommersielle delen, ettersom skiva er langt mer ambisiøs og ikke fullt så melodisk dominert som de mer kjente. Men er man fan av 80-talls musikk, særlig synthpop, så er denne et must i samlingen.

Føler likevel dette er ei skive som kan bykse opp noe mer på ratingen, men enn så lenge, må jeg si meget meget fornøyd med dette gjenhøret.

Rating: 8/10

Høydepunkter: Dream Within a Dream, Murder of Love, Duel, P-Machinery, Dr. Mabuse og The Chase

Strålende plate!!

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Nissen skrev: tir jan 10, 2023 3:08 pm Strålende plate!!
Ja, den skiva var definitivt noe helt spesielt, særlig produksjonen og flyten den hadde, imponerte.
Prøvde meg på ei senere (mulig tidlig 90-tallet) skive fra Propaganda, men da var vel knapt noen igjen fra originalbesetningen, og lydbildet nokså forandret siden midten av 80-tallet.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Roy Orbison - Crying (1962)

Ser virkelig frem til å få hørt gjennom 2010 samleren The Monument Collection, der innehar alle hitene og b-sidene i Mono miks, samt ei hel livekonsert fra midten av 60-tallet. Men følte at Crying skiva får komme først, ettersom 1960 debuten (Singing for the Lonely) samt In Dreams fra 1963 har en allerede vært innom, der sistnevnte var det klart mest stødige studioalbumet en har hørt av Orbisons utgivelser.
Men er vel først og fremst en som egner seg best i samleformat, som så mange andre store sangere og låtskrivere fra 50-60 tallet.

For som med de to nevnte Monument albumene, kommer en ikke unna med at noen av Roys aller mektigste og beste stunder, er dessverre også "fanget" i hop med noen potensielle forglemmelige og tamme svisker, der Orbisons røst likevel greier å heve noen hakk over, men ja, ikke av typen man sitter og hører igjen og igjen.
For når en tenker på hvor høy kvalitet det var på flere av hans b-sider, er det trist at disse ikke fikk plass, alt mens ja, helt unødvendige fillers får ødelegge en sterke utgivelse.

Alt i alt, tittelkuttet, Running Scared og Lana er alle 3 Roy Orbison klassikere, mens coverversjonene av The Great Pretender og Love Hurts, ble jo faktisk hits de med, selv om de ikke er Orbisons egne låter, eller av typen versjoner mange forbinder ham med.
Ikke like bra gjennomført låt for låt, da flyten som In Dreams hadde, virker her litt mer forhasta og mangler minst 1 eller 2 kvalitetsspor, for å jekke ratingen opp litt mer, og ender så med:

Rating: 6/10

Høydepunkter: Crying, The Great Pretender, Love Hurts, Lana og Running Scared

Nissen

Legg inn av Nissen »

Bilde

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7745

Legg inn av Big George »

Billy Idol Rebel Yell Muligens min favoritt på gitarbasert rock
Klasse rettog slett

Eyes without a face og Flesh for fantasy to majestetiske låter

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Rush - All the World's a Stage (1976)

Ny runde med Rush liveskive, forgjengeren til Exit...Stage Left (1981) som en var innom for et par år tilbake, og huskes med stort sett positivt inntrykk, tross et noe variabelt lydbilde/kvalitet. Slikt er selvfølgelig ikke ukjent med konsertalbum. Men denne 1976 utgaven, hintet om et band som var på nippet til noe stort, og hadde jo allerede sluppet 3 studioutgivelser i forkant, og med klassikeren 2112 ikke langt unna, så føles det nesten ut som ei slags tidlig live utgave av kapittel 1 med Best of av bandet, og ville nok vært ei utmerket introduksjon til den canadiske supertrioen.

For her får man ei imponerende rekke kremlåter fra alle 3 albumene, inkludert 2 fra deres kommende, der det må ha vært ei fantastisk opplevelse å få høre det oppunder 16 minutters lange tittelkuttet 2112 for første gang, og litt artig når en hører publikums reaksjon, hvor en del åpenbart har gjort seg kjent med den, mens andre tror at det er over, kun etter 6-7 minutter, da for å innse at låta har jo bare så vidt kommet i gang.

Lydbildet er råere og tøffere enn nevnte konsertalbum i Exit... og tydelig et band som ønsker å vise at de skal bli å regne med, i mange år fremover, for hadde deres fjerde skive floppet, er det ikke så sikkert at Rush hadde holdt på særlig lengre, for platestudioet var visst ikke så imponert over det de hadde holdt på med til da, og ga dem ei siste sjanse, som de utnyttet fullt ut i studio og ikke minst utallige konsertarenaer, til perfeksjonen satt som et skudd, og resten er et stort stykke rocke historie.

Alt i alt, dette var ei tidvis herlig gjennomgang, og selv om senere live skiver hadde langt mer å by opp til låt for låt, så foretrekkes nok dette mindre polerte og langt mer kraftfulle tidlige Rush soundet, og hvor en ikke er så langt unna ei topp score.

Rating: 8,5/10

Høydepunkter: Bastille Day, Anthem, Fly By Night/In the Mood, Something for Nothing, 2112, By-Tor and the Snow Dog, In the End og Working Man/Finding my Way

Nissen

Legg inn av Nissen »

Frank.N.Steen skrev: ons jan 11, 2023 5:56 pm Bilde
Rush - All the World's a Stage (1976)

Ny runde med Rush liveskive, forgjengeren til Exit...Stage Left (1981) som en var innom for et par år tilbake, og huskes med stort sett positivt inntrykk, tross et noe variabelt lydbilde/kvalitet. Slikt er selvfølgelig ikke ukjent med konsertalbum. Men denne 1976 utgaven, hintet om et band som var på nippet til noe stort, og hadde jo allerede sluppet 3 studioutgivelser i forkant, og med klassikeren 2112 ikke langt unna, så føles det nesten ut som ei slags tidlig live utgave av kapittel 1 med Best of av bandet, og ville nok vært ei utmerket introduksjon til den canadiske supertrioen.

For her får man ei imponerende rekke kremlåter fra alle 3 albumene, inkludert 2 fra deres kommende, der det må ha vært ei fantastisk opplevelse å få høre det oppunder 16 minutters lange tittelkuttet 2112 for første gang, og litt artig når en hører publikums reaksjon, hvor en del åpenbart har gjort seg kjent med den, mens andre tror at det er over, kun etter 6-7 minutter, da for å innse at låta har jo bare så vidt kommet i gang.

Lydbildet er råere og tøffere enn nevnte konsertalbum i Exit... og tydelig et band som ønsker å vise at de skal bli å regne med, i mange år fremover, for hadde deres fjerde skive floppet, er det ikke så sikkert at Rush hadde holdt på særlig lengre, for platestudioet var visst ikke så imponert over det de hadde holdt på med til da, og ga dem ei siste sjanse, som de utnyttet fullt ut i studio og ikke minst utallige konsertarenaer, til perfeksjonen satt som et skudd, og resten er et stort stykke rocke historie.

Alt i alt, dette var ei tidvis herlig gjennomgang, og selv om senere live skiver hadde langt mer å by opp til låt for låt, så foretrekkes nok dette mindre polerte og langt mer kraftfulle tidlige Rush soundet, og hvor en ikke er så langt unna ei topp score.

Rating: 8,5/10

Høydepunkter: Bastille Day, Anthem, Fly By Night/In the Mood, Something for Nothing, 2112, By-Tor and the Snow Dog, In the End og Working Man/Finding my Way
Ett av mine favorittband. Bra skive :-)

Biff_Byford

Legg inn av Biff_Byford »

Frank.N.Steen skrev: ons jan 11, 2023 5:56 pm Bilde
Rush - All the World's a Stage (1976)

Ny runde med Rush liveskive, forgjengeren til Exit...Stage Left (1981) som en var innom for et par år tilbake, og huskes med stort sett positivt inntrykk, tross et noe variabelt lydbilde/kvalitet. Slikt er selvfølgelig ikke ukjent med konsertalbum. Men denne 1976 utgaven, hintet om et band som var på nippet til noe stort, og hadde jo allerede sluppet 3 studioutgivelser i forkant, og med klassikeren 2112 ikke langt unna, så føles det nesten ut som ei slags tidlig live utgave av kapittel 1 med Best of av bandet, og ville nok vært ei utmerket introduksjon til den canadiske supertrioen.

For her får man ei imponerende rekke kremlåter fra alle 3 albumene, inkludert 2 fra deres kommende, der det må ha vært ei fantastisk opplevelse å få høre det oppunder 16 minutters lange tittelkuttet 2112 for første gang, og litt artig når en hører publikums reaksjon, hvor en del åpenbart har gjort seg kjent med den, mens andre tror at det er over, kun etter 6-7 minutter, da for å innse at låta har jo bare så vidt kommet i gang.

Lydbildet er råere og tøffere enn nevnte konsertalbum i Exit... og tydelig et band som ønsker å vise at de skal bli å regne med, i mange år fremover, for hadde deres fjerde skive floppet, er det ikke så sikkert at Rush hadde holdt på særlig lengre, for platestudioet var visst ikke så imponert over det de hadde holdt på med til da, og ga dem ei siste sjanse, som de utnyttet fullt ut i studio og ikke minst utallige konsertarenaer, til perfeksjonen satt som et skudd, og resten er et stort stykke rocke historie.

Alt i alt, dette var ei tidvis herlig gjennomgang, og selv om senere live skiver hadde langt mer å by opp til låt for låt, så foretrekkes nok dette mindre polerte og langt mer kraftfulle tidlige Rush soundet, og hvor en ikke er så langt unna ei topp score.

Rating: 8,5/10

Høydepunkter: Bastille Day, Anthem, Fly By Night/In the Mood, Something for Nothing, 2112, By-Tor and the Snow Dog, In the End og Working Man/Finding my Way
Fantastisk band og selvfølgelig fantastisk album. Men 2112 ble gitt før, ca halvår før tror jeg. Er jo opptak fra 2112 turnen som er basisen her, se bare på bakgrunnen hvor det kjente 2112 motivet preger scenen.

Nissen

Legg inn av Nissen »

Bilde
David + David - Boomtown (1986 A&M Records)
Glemt perle og et av de fineste popalbum som kom ut på 80tallet.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Biff_Byford skrev: tor jan 12, 2023 9:57 am Fantastisk band og selvfølgelig fantastisk album. Men 2112 ble gitt før, ca halvår før tror jeg. Er jo opptak fra 2112 turnen som er basisen her, se bare på bakgrunnen hvor det kjente 2112 motivet preger scenen.
Ja du sier noe der, og hadde jo faktisk ikke tenkt på det med omslaget/motivet i bakgrunnen. Er det the Starman eller noe slikt symbolet/motivet ofte blir kalt av fansen? Det går igjen på samtlige av 1997 Rush CD remastrene en har kjøpt inn, og nei, får prøve å lete opp noen av de senere live skivene, for har fortsatt mye på vent fra det holdet.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
The Feelies - Only Life (1988)

Fortsetter i grunn der forgjengeren The Good Earth (1986) slapp, da med mer tilbakelente, varme og fengende gitarmusikk, og av typen skive og band som vokser seg litt for hvert besøk.

Kanskje ikke helt der oppe med den tidvis enorme debuten Crazy Rhythms fra 1980, men mye hadde jo skjedd både i retning lydbilde, og da ikke minst innad, med tanke på utskiftninger av bandmedlemmer siden den tid. Så nei, mye herlige, snertne og søte melodier, gitarsoloer og outroer, som gjøre at alt bare ruller fint av sted, og låt for låt, så synes jeg faktisk at Only Life er ei sterkere utgivelse enn andre skiva, og føler en har funnet greit frem til hva slags type 80-talls skrangle-rock man helst foretrekker, eller vil ha mer av, gjennom band som The Feelies og australske The Church, som innehar en del likheter i gitar og lydbildet sitt, samt dette med å kombinere sjarmerende og tidvis små sære låter melodier, til å ende opp å bli storslagen musikk.

Nesten litt vanskelig å komme seg gjennom hele albumet, tross ei spilletid på knappe 40 minutter, da en blir bare sittende og tracke seg tilbake til start, og når en tror man har funnet ei ny favoritt, så jaggu meg kommer en like god eller fengende låt, like etter. Og den slags har man dessverre ikke fått oppleve for mye, siste tiden.

Alt i alt, låt for låt, er det nærmest en umulig oppgave å kun plukke en og annen, av så mange knallsterke spor, men Deep Fascination, tittelkuttet og Too Far Gone er nok en trio som blir spilt ekstra mye på anlegget fremover.

Rating: 9/10

Høydepunkter: It's Only Life, Too Much, Deep Fascination, Higher Ground, The Undertow, For Awhile, The Final Word, Too Far Gone og What Goes On

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7745

Legg inn av Big George »

Nissen skrev: tor jan 12, 2023 12:20 pm Bilde
David + David - Boomtown (1986 A&M Records)
Glemt perle og et av de fineste popalbum som kom ut på 80tallet.
Liker godt den første låta "Welcome to the Boomtown"

BiggusD

Legg inn av BiggusD »

Siste albumet? Bokstavelig talt:



(vil kalle dette fantasy ambient)

InsVerderben

Legg inn av InsVerderben »

Soundgarden, Superunknown.

https://www.google.com/search?ie=UTF-8& ... perunknown

Klassiker og går ikke lei, selv snart 29 år etter utgivelsen.
Chris Cornell, for en vokalist, formidler og sørger hans bortgang den dag i dag..!

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Van der Graaf Generator - Still Life (1976)

Ny og mest sannsynlig siste innkjøp/runde av dette britiske prog-bandets 70-talls skiver, for makan til skuffelse, og innser at mye av forventningene har gått rett i dass. Her kan en nok "takke" skyhøye omtaler og ratings fra ulike hold, men nei, dette bare gikk lenger og lenger unna, alt en likte med The Least We Can Do Is Wave to Each Other.

Det blir for syltynt og kjedelig, og det minste tegn til fine eller interessante melodier, går kjapt over i å drukne med endeløse "blææææ-blæææææ-prææ" blåselyder og eviggående babbel, nei, må bare innse at andreskiva deres var nok det til nå beste man har vært innom, men etterpå har bare nedturene kommet på rekke og rad, og kjenner at for hver gjennomgang, så blir motivasjon og humør bare dårligere, så gir meg nå, før det bikker enda lenger i minus.

Teatralsk og dramatisk prog funker, men gi meg nå hvert fall noe med litt mer trøkk, råskap og et ørlite hint om melodi/riff, ikke bare endeløse 7-10 minutter søvndyssende "stemningsfulle" låter, der går absolutt ingen steder, hvert fall i mine ører.

Rating: 4/10

Høydepunkter: My Room (Waiting for Wonderland)

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Trevor Jones & Randy Edelman - The Last of the Mohicans (1992)

Så igjen for røflig et år tilbake, og joda, fortsatt ei tidvis storslagen film, mye flotte scener og intensitet, men tja, måtte vel omsider bryne meg på soundtracket, der åpnes med det velkjente og dramatiske main themet eller main titles, der Trevor Jones også tok sterkt i bruk, i Stallone actionfilmen Cliffhanger, året etter.

Deretter og ut, får man en fin rekke med stemningsfulle og melodiske låter, dessverre kommer en ikke unna med at gjenbruken av hovedtemaet blir raskt "oppbrukt", men etter hva en forstår, så hadde Jones ikke all verdens tid på seg, så innsatsen ble aldri helt ferdiggjort, før nesten ti år senere, når han utga ei komplett skive, med musikken fra filmen, slik han opprinnelig hadde tenkt seg at det skulle være.

For etter litt over halvveis ut, tar en annen kjent komponist over, nemlig Randy Edelman, og selv om det ikke er fullstendig nedtur, så makter han ikke å nå de samme høyder som Jones arbeid, og gjør at et potensielt sterkere album, blir trukket noe ned, men får heller vurdere å sjekke opp den nevnte komplette Trevor Jones filmmusikken, for hadde en visst dette på forhånd, ville en nok forsøkt å lett opp det, fremfor denne halvveis ferdig gjorte utgaven.

Av andre åpenbare høydepunkt, må de utrolig vakre og oppbyggende irske eller keltiske The Kiss og Promentory nevnes, og selvsagt Clannads I Will Find You, der lider av ei altfor kort versjon, og burde ha blitt utvidet til minst en 3-4 minutter, ikke underkant av 2.

Rating: 6/10

Høydepunkter: Main Titles, Elk Hunt, The Kiss, The Glade Part II, Fort Battle, Promontory, Cora og Clannad - I Will Find You

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Giorgio Moroder - Midnight Express (1978)

Fikk et meget bra gjensyn med filmen i fjor vinter, og gikk nesten hele veien til topps på ratingstigen, så når en omsider fikk plukka med seg soundtracket for ei tid tilbake, hadde en vel mest det fantastiske hoved temaet i øregangene, og håpet på mer av samme kvalitet.
Og joda, Chase er fortsatt ei nydelig og uimotståelig fengende blanding av svære pulserende og oppbyggende disco-synth rytmer, med eksotiske beats.

Ei sånn som fint kunne kjørt på med 2-3 minutter eller mer, uten at en går lei. Dessverre er ikke resten av soundtracket i nærheten av å matche dens storhet, men kommer nå likevel med noen fine og stemningsfulle bidrag, der gjør at man får akkurat nok igjen, til at det går så vidt i pluss.

Rating: 5,5/10

Høydepunkter: Chase, (Theme From) Midnight Express, Istanbul Blues (feat. David Castle), Istanbul Opening og (Theme From) Midnight Express (feat. Chris Bennett)

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Musikk»