NFL 2022 Uke 7

Svar
SalSomer

NFL 2022 Uke 7

Legg inn av SalSomer »

Uke 7 - Du er den du er

Vi har gjennomført seks uker av NFL, og med det har vi kommet oss gjennom en tredjedel av sesongen (og 100% av Liz Truss’ regjeringsperiode, men det er kanskje ikke helt relevant). Derfor er dette et godt tidspunkt for å stoppe opp og se litt på hvordan lagene ligger an, og da med tanke på hvem som gjør det bedre enn forventet og hvem som gjør det dårligere enn forventet. Det er alltid slik når sesongen har fått “satt seg” og vi har fått noen positive og noen negative overraskelser at folk begynner å snakke om såkalte frauds - lag som kanskje ikke er like gode som seiersstatistikken deres tilsier. Dette skjer hvert år, og generelt er det jo overraskelseslagene som får denne fraud-karakteristikken kastet etter seg. Men i år er vi i den situasjonen at to av de absolutt største overraskelsene har vært de to lagene fra utenfor New York, og siden alt av hype alltid blir litt større når New York er involvert blir det et litt sånn ekstra fokus på hvordan lag har overrasket i år. Derfor dedikerer vi denne uken til å se på hvordan lagene har stått til forventningen så langt i sesongen. Hvem har gjort det bedre enn ventet, hvem har gjort det dårligere? Hvem kommer til å gjøre det bedre i de siste to tredjedelene av sesongen, hvem kommer til å gjøre det dårligere, og hvem kommer til å gjøre mye av det samme? Kan vi snakke om “frauds”, eller er det riktigere å holde seg til det gamle fotballuttrykket om at “du er det seiersstatistikken sier at du er”? Dere kan forvente kraftig jinxing i denne tråden (og gode muligheter til å trekke den frem i januar for å poengtere hvor kraftig feil jeg tok)!

Lions, Texans, Raiders og Titans kommer forøvrig tilbake fra bye week denne uken, mens Bills, Rams, Vikings og Eagles drar på bye week. Vikings og Eagles har vel vært to av de største positive overraskelsene i år, dog med kanskje spesielt Vikings som et lag som mange liker å trekke frem når de skal diskutere lag som kanskje ikke klarer å stå løpet helt ut. Vi får se i de kommende ukene om de kan motbevise kriterne. Hva gjelder Bills så holder de løpet gående og har bevist seg favorittstempelet fra før sesongen begynte verdig, mens tittelforsvarer Rams er blant de mer skuffende lagene så langt i årets sesong.

Fredag, kl. 02:15
Uken starter, som alltid, med TNF. Denne gangen er det Cardinals og Saints som møtes i Arizona. Begge disse lagene var forventet å ligge omtrent akkurat rundt .500 denne sesongen, og sånn sett kan det kanskje sies å være en liten skuffelse at de begge ligger på 2-4, men samtidig er det jo slik på dette stadiet av sesongen at de bare var én seier unna å faktisk være på .500. For Cardinals del er de også gått gjennom en relativt vanskelig del av schedulen, med kamper mot lag som Chiefs og Eagles, kanskje de to vanskeligste kampene de har på schedulen i år. De får også DeAndre Hopkins tilbake nå, så det er gode muligheter til å forbedre seg og - om ikke ta seg inn i sluttspillkampen så i hvert fall ende opp rundt .500 når sesongen til slutt er over.
Saints har også en rekke med tunge tap i vanskelige kamper bak seg som har ført til tap mot Bucs, Vikings og Bengals. Problemet er bare at de også er det eneste laget så langt i år til å tape mot Panthers, og det gjør atlså at de nå befinner seg der de er - i sumpa. En skadeliste lang som et vondt år og en veldig sen bye week gjør også at det ikke ser ut som at Saints er på vei til å komme tilbake med det første. Her kan vi kanskje slå fast at laget akkurat nå er på .333, spiller som et .333-lag og ser ut som at de kommer til å forbli rundt der for resten av sesongen. Beklager Saints, men det ser ikke ut som at det er deres år.

Søndag, kl. 19.00
Tidligvinduet har syv kamper å velge mellom og vi starter i AFC North, der Ravens og Browns møtes i Baltimore. De gode nyhetene for Ravens er at de leder divisjonen, men de dårlige er at de bare er 3-3. Det har vært en sesong som har fortsatt veldig der den forrige slapp for Ravens, med forsmedelige tap i jevne kamper. Teorien er alltid at slike ting skal jevne seg ut i løpet av et år, eller i hvert fall fra år til år, og altså at man kan forvente at over tid vil et lag være på ca. .500 i kamper som er jevne - innenfor én score. I fjor startet Ravens 6-1 i kamper innenfor én score, men så tapte de seks kamper på rad, der fem av dem var innenfor én score slik at sluttresultatet ble 6-6 i slike kamper. Det var en litt uortodoks måte å ende opp på .500 på. I år har de åpnet 1-3 i slike kamper, det vil si at der 2 av 3 seiere var store seiere, var samtlige tap små tap. Litt sånn enkel gambling-logikk skulle altså tilsi at Ravens nå snart bør begynne å vinne disse kampene igjen, da de nå er 1-8 over sine ni siste en-score-kamper. Det igjen vil så klart bety at laget kommer til å være å regne med i årets sesong også. Forvent å se Ravens i sluttspillkampen i år!
Browns på sin side er 2-4 og begynner å se ut som at de muligens kommer til å være akterutseilt før deres mye utskjelte offseason-ervervelsen kommer inn på quarterback. Det åpnet greit for Browns i årets sesong med to seire på de tre første kampene, men nå går det plutselig tråere, og når vi ser på hvem de har slått er det vel to av de svakere lagene i ligaen i år. De har også en rekke på fem meget vanskelige oppgjør i Ravens, Bengals, Dolphins, Bills og Bucs på vei, så vi snakker her om et lag som veldig fort er 2-9 og med sesongen effektivt over når de endelig får aktivert deres påståtte serieovergriper Deshaun Watson på quarterback. Hvis det er tilfelle, gidder de da i det hele tatt å starte ham? Vi får se, men vi kan nok fastslå at denne sesongen ser ut som at den er på vei til å være over for laget i Cleveland.

Vi går til et annet divisjonsoppgjør i NFC South, der Panthers og Buccaneers møtes i Nord-Carolina. Ingen levnet Panthers store håp for årets sesong, men at det skulle gå så dårlig som det har gjort var overraskende. Kun én seier har det blitt, mot et litt svakt Saints-lag. Treneren Matt Rhule har allerede fått sparken og QB Baker Mayfield spiller svakt og er nå også skadet. Nå har også midlertidig trener Steve Wilks gått ut og sagt at Mayfield er nødt til å kjempe for å vinne tilbake plassen sin når han kommer tilbake fra skade, og med det kan vi kanskje slå fast at Mayfields tid som en starter i NFL er over. Det er litt synd, for han hadde gode reklamer. Uansett, absolutt alt tilsier at Panthers’ sesong er så godt som over, og at fokuset deres heller bør ligge på neste års draft, der de for øyeblikket ligger an til å få valg Nr. 1.
Buccaneers på sin side er kommet langt skjevere ut enn forventet, med deres seiersstatistikk på 3-3. Bucs var den største favoritten i NFC før sesongstart og en av de store kandidatene til å løfte en Lombardi på slutten av sesongen, men så langt har ikke ting fungert som det skal. Tap mot Packers og Chiefs kan så klart forklares med at det var vanskelig motstand, men forrige ukes tap mot Steelers? Den svir. De har heldigvis en relativt overkommelig schedule foran seg og en ganske svak motstand i årets divisjon, så dette Bucs-laget bør fortsatt klare å cruise inn til en divisjonstittel, men enn så lenge ser de ikke så overlegne ut som forventet. Så får vi se, da. Hvis de nå plutselig finner et nytt gir å spille i ville ikke det være første gang noen har begynt å tvile på et Brady-ledet lag like før de plutselig begynner å ta helt av.

Etter divisjonsoppgjør i AFC North og NFC South tar vi et oppgjør mellom de to divisjonene. Bengals og Falcons møtes i Cincinnati. Dette er to lag som akkurat nå begge befinner seg på 3-3, noe som på et vis kan sies å være litt uventet for begge. Bengals er den regjerende AFC-mesteren og var forventet å bygge på fjorårets gode sesongavslutning, mens Falcons er et lag midt i en rebuild som var forventet å ligge helt i bunnen i år. Benglas er altså en skuffelse, mens Falcons er en overraskelse, men jeg tror vi her kan være så freidige å si at vi tror begge lag kan heve seg inn mot neste del av sesongen. Bengals startet sesongen svakt med to jevne tap, men har så kommet seg tilbake på sporet og ser ut til å være det gode fotballaget vi forventet nå, og en klar utfordrer for Ravens i kampen om AFC North. Falcons har spilt jevnt i allt kamper, også i tapene sine, og selv om det er vanskelig å se for seg akkurat nå at de skal faktisk klare å være en utfordrer for Buccaneers også i januar er de definitivt det laget som ser ut som den mest sannsynlige utfordreren i NFC South akkurat nå. Med en rimelig overkommelig schedule før bye week etter denne Bengals-kampen for Falcons kan de faktisk posisjonere seg riktig så bra for en sluttspillkamp. Men så klart, det er ikke sånn at alle lag kan være kandidater til å forbedre posisjonen sin, fordi noen må jo nødvendigvis tape for at andre skal vinne, og derfor kan vi vel slå fast at det laget som vinner her er det som er i absolutt best posisjon fremover. Og vi må vel si at det ser ut som at vinneren blir Bengals. Spådommen per nå er at Bengals kjemper om divisjonen sin i januar, men Falcons kommer faktisk til å være med og kjempe om et wild card. Så det så.

Vi går videre til kampen mellom Cowboys og Lions i Big D, der mye så klart handler om hvordan Cowboys har klart å spille seg til en god 4-2-situasjon selv med deres quarterback Dak Prescott på sidelinjen. Nå ser det endelig ut til at Prescott er tilbake fra skade og Cowboys er dermed i en god situasjon for tiden fremover. De har også en veldig overkommelig schedule fremover, med to enkle kamper før bye week og så en møte med hele den rimelig håpløse AFC South-divisjonen i løpet av måneden desember. Alt tilsier altså at dette skal bli en god sesong for Cowboys, og at de skal klare å innfri forventningene som var før sesongstart. Det er bare to små problemer - ett som vel kan beskrives som seriøst og ett som enkelte vel vil omtale som noe fjåsete. Det ene problemet er såklart at de befinner seg i en fryktelig sterk divisjon der de ser ut til at de må kjempe med to andre lag om toppen, og at det dermed fort kan være at Cowboys må ta til takke med bare et wild card. Det andre problemet krever litt gjennomgåelse av gammel historie. Som de sier på engelsk, here goes:
For mange, mange år siden var det en moderat vellykket popstjerne/skuespiller ved navn Jessica Simpson som bestemte seg for å utvide repertoaret ved å også bli reality-stjerne. Sammen med mannen Nick Lachey spilte hun inn realityserien Newlyweds mellom 2003 og 2005, som fulgte det kortvarige ekteskapet mellom Lachey og Simpson og deres daglige liv. Showet ble en stor suksess, og Simpson gikk fra å være en moderat vellykket popstjerne/skuespiller til å være et av de største navnene i Amerikas underholdningsindustri på tidlig 2000-tall. Etter ekteskapet med Lachey tok slutt møtte hun på Dallas Cowboys-quarterbacken Tony Romo, og de to innledet et forhold som skulle vare i et par år. Dette var så klart hyggelig for Romo og Simpson, men ikke så hyggelig for Cowboys-fansen, som mente at kvaliteten på Romos spill dalte etter at han ble sammen med Simpson og at den bråkete reality-stjernen var en stor distraksjon. Forholdet mellom Romo og Simpson ble en så stor skandale, faktisk, at selv President Bush gikk ut og ga Simpson skylden for Romos svake spill.
Nesten samtidig med at Simpson begynte å date Romo startet også et annet program på Amerikansk TV, kalt Keeping Up With the Kardashians. Der Newlyweds var et godt eksempel på at konseptet “reality-TV som følger en familie tett” kan funke bra for å gjøre noen godt kjent, ble Kardashians etter hvert eksempelet på at det kan gjøre noen til et globalt ikon. Et av disse globale ikonene som vokste ut av Kardashians-serien var Kylie Jenner, et av de største navnene i influencer-verdenen i dag, og - som det ble annonsert tidligere denne uken - en ny business-partner med Dak Prescott i et boblevann-merke kalt Glow Beverages. Her kan vi bare med en gang slå fast at historien holder på å gjenta seg, og at vi atter en gang vil se en Cowboys-quarterback falle sammen etter å ha innledet et slags partnerskap med en reality-stjerne. I 2007 var laget 12-1 da Jessica Simpson dukket opp på tribunen under en kamp mot Eagles og laget tapte den kampen og en kamp til for å avslutte sesongen 13-3 før de røk ut i første sluttspillkamp mot Giants. Sorry, Cowboys-fans, men det er bare sånn det er. Sesongen til Cowboys er rett og slett dødsdømt.
Hva gjelder Lions er det egentlig meningsløst å ha noe håp igjen hvis man er en Lions-fan. Laget var forventet å gjøre det dårlig, de har åpnet dårlig, og nå har de ikke en gang et særskilt godt angrep å se frem til etter at det også tok kvelden i sist oppgjør mot Patriots. Det er ikke Lions sitt år denne gangen heller.

Neste kamp ut er et oppgjør med langt mer optimisme når Jaguars og Giants møtes i Jacksonville for Tom Coughlin Bowl. Ingen av disse lagene var levnet særlig store sjanser i år og begge var spådd godt under .500, men etter seks kamper er det grunn til optimisme i begge leire. Ja, Jaguars er 2-4 og de har tapt tre på rad, men de har sett noenlunde kompetente ut i alle tre tapene og de ser veldig ut som at de er på vei til å etablere seg som et lag det er verdt å følge med på igjen. Det blir nok ikke noe sluttspill i år, dog man skal aldri si aldri i et AFC South der det ser mer og mer ut som at noen må vinne, og det er litt tilfeldig hvem. Men det kan bli en oppløftende sesong der laget kanskje klarer å klatre opp mot å ligge rundt .500. For et Jaguars-lag som har vært svakt lenge (hvis vi ser bort fra deres ene magiske sesong der de endte opp med å være et par spill unna en Super Bowl) er det en definitiv forbedring.
Men når vi skal snakke lag som har slitt lenge og som har definitiv forbedring er det ingen som passer den beskrivelsen bedre enn New York Giants akkurat nå. Er det på tide at vi faktisk begynner å ta dem seriøst som et 5-1-lag? Som et lag som skal ligge i toppen og være med og kjempe om ikke bare sluttspill, men Lombardi-trofeer? Denne utgaven av New York Giants? Med Daniel Jones på quarterback? Det er mange spørsmål her, fordi det er så veldig vanskelig å akseptere at svaret kanskje kan være ja. Man leter etter en grunn til å si at Giants ikke er den de ser ut som og at de kommer til å falle sammen, men nå har de faktisk tatt to meget imponerende skalper på rad i form av Packers og Ravens, og de har fire veldig overkommelige kamper foran seg på schedulen med Jaguars, Seahawks, Texans og Lions. Vi må kanskje akseptere at Giants faktisk er et godt lag i år, og at vi ser dem i sluttspillet. Om det blir som et wild card-lag eller som divisjonsvinner avhenger litt av hvordan det går med Eagles og Cowboys, men sluttspill, det blir det.

Noen det derimot ikke blir sluttspill på er Commanders, som spiller mot Packers i DC. I et NFC East som er skikkelig NFC Beast i år er Commanders det sorte fåret. Greit nok, de vant i forrige uke og klatret dermed til 2-4, men kan man kalle den kampen de spilte en faktisk seier? Laget fremstår som vi ventet før sesongen, svakt og med lite håp. Og når resten av divisjonen er som den er så er det egentlig bare for Commanders å kaste inn håndkleet nå med en gang. Det blir ikke sluttspill her, og hvis indikasjonene fra andre eiere i NFL er noe å gå etter betyr det også at Dan Snyder har mistet sin siste sjanse til å vinne en Lombardi. Det kan vi vel alle være enige om at er like greit.
Packers har også vært en stor skuffelse så langt, i det som begynner å se ut som Aaron Rodgers’ siste sesong. Laget er 3-3, men det som er bekymringsverdig er at de har sett ganske svake ut offensivt og langt unna det vi har vært vant til å se fra den kanten de siste årene. Det hjelper heller ikke at de fremover ser ut til å ha en slags annenhver-og-hver-sin-gang med svak og sterk motstand. Ja, de bør slå Commanders her, men skal de så slået uthvilt Bills-lag uken etter? Lions tar de greit, men så venter Cowboys. Titans kan de klare å slå, men Eagles har de få sjanser mot. Dette ser mer og mer ut som et lag som styrer trygt mot en svak og skuffende sesong rett rundt .500 og en plass utenfor årets sluttspill. Hvis dette virkelig er Rodgers’ siste sesong kan det bli en fryktelig trist sorti for en av de aller største legendene innefor idretten. Det som er enda rarere er at dette kan markere en slags endelig avslutning for en av de lengstvarende dominerende periodene et lag har hatt i denne sporten. Det er få folk som husker hvordan et svakt Packers-lag egentlig ser ut, men det kan godt være at vi vil få se nettopp det i de kommende årene.

Sist ut i tidligvinduet er et AFC South-oppgjør mellom Titans og Colts i Nashville. AFC South ser ikke videre godt ut i år, men noen må jo vinne divisjonen, og den noen er vel fort en av disse to. Begge lagene kom inn i sesongen med en del forventninger til seg, men de slet veldig med å innfri i starten. Nå ser det dog ut som at begge kanskje har klart å finne formen. Etter å ha tapt de to innledende kampene har Titans plutselig tre seire på rad før de fikk en tidlig bye-week. Det er jo vel og bra, men det er ikke så oppløftende at Titans’ seiere har vært mot Raiders, Colts og Commanders, mens tapene har vært mot Giants og Bills. Det lukter veldig her av et lag som kan slå svake lag, men som kommer til kort mot sterk motstand. Siden man ofte ender opp med å møte flere svake og middels lag enn skikkelige topplag betyr det at Titans kanskje kan styre mot en ni-ti seiere for sesongen, og det holder jo kanskje til en divisjonstittel, men det holder nok ikke noe særlig langt i sluttspillet. Dette Titans-laget ser mer og mer ut som at deres tak for sesongen er å være et sånn lag som er i sluttspillet, men som ingen tar særlig seriøst som en skikkelig utfordrer.
Og hvis det ikke er Titans som ender opp med den beskrivelsen, så er det fort Colts, altså, for deres situasjon er ganske lik. De har sett svake ut, men så hevet seg litt med to seiere på rad. Igjen er problemet det at seierne er mot heller svak motstand i form av Broncos og Jaguars, og den Bronos-kampen var vel mer av den typen kamp der selv det laget som vant fremstod mer og mer som en taper. Angrepet under Matt Ryan så endelig ut til å fungere i forrige uke, da, så det er i hvert fall noe, men dette er altså et Colts-lag med klare begrensninger. Men igjen, noen må vinne AFC South, og den noen blir et av disse lagene. Kan vi kanskje si at vinneren her får nok momentum til å bære dem til en divisjonstittel når sesongen er over?

Søndag, kl. 22.05
I mellomvinduet er det fire kamper denne uken. Først ut er Raiders mot Texans i Las Vegas. Raiders var forventet å skulle være et lag litt i overkant av .500 som skulle kunne være med og kjempe om sluttspill i år. De tok seg til sluttspillet i fjor og de gjorde en kjempeoppgradering da de hentet inn Davante Adams til å være wide receiver. Det var mye optimisme å spore i ørkenen, men så langt har den optimismen bare ført til frustrasjon. 1-4 er fasit etter fem kamper, og laget ligger dermed til og med dårligere an enn dagens motstander Texans, som er på 1-3-1. Texans var dog av alle forventet å være årets desiderte jumbo-plassering-lag, så de har liksom en unnskyldning for å være dårlig. Men er ting virkelig så dårlig for Raiders som seiersstatistikken tilsier? Tja. De har fire veldig jevne tap mot fire lag som vel alle er middels eller bedre. Og nå har de en schedule som begynner å se litt snillere ut. 1-4 er et veldig dypt hull å grave seg ut av, men lag har gjort det før og det er elementer på plass som tilsier at Raiders også kan klare det. Hvis det skal bli sluttspill må de virkelig spille skjerpet resten av veien, men uansett om det blir sluttspill eller ikke bør de ende opp med en prosent et stykke høyere enn .200, for Raiders er et bedre lag enn det seiersstatistikken deres tilsier så langt.
Texans derimot, er et lag som er uten sjanse. De fremstod som et dårlig lag før sesongen, de fremstår som et dårlig lag nå og de har også en schedule fremover med mange vanskelige kamper. Her blir det draftvalg som blir fokuset fremover. Det artige for Texans er så klart at de har to av dem i første runde, og at begge to fort kan bli relativt høye. Men årets sesong er det bare å glemme. Forsvaret har vært et lite lyspunkt, men forsvaret er ikke godt nok til å skaffe seiere for et svakt lag mot så god motstand som det er i NFL.

Og så er vi kommet til den kampen med kanskje den største kombinerte overraskelsen i årets sesong. Hadde noen sagt til deg før sesongen at Broncos mot Jets i Denver skulle bli et møte mellom et trist 2-4-lag som fremstår mer som en komedie enn et fotballag og et lovende 4-2-lag som ser ut som en seriøs utfordrer i divisjonen sin hadde du nok fort gått med på det, men du hadde nok bommet litt på hvilket lag som passet til hvilken beskrivelse. Dette skulle jo være Broncos år, året der de endelig skulle ha en quarterback som kunne løfte angrepet til nye høyder og som sammen med et sterkt forsvar ville ta laget til både divisjonstittel og dypt i sluttspillet. Men i stedet har laget virket uforberedt, uklart og med et quarterbackspill som har vært regelrett svakt. Ser man på hvordan Broncos fremstår i kampene sine er faktisk 2-4 en ganske flatterende seiersstatistikk for dem. Og joda, så går man så klart og venter på at Russell Wilson skal finne ut av ting og returnere til gamle høyder igjen, men kanskje er det for sent for ham? Kanskje er han blitt gammel og har mistet det som gjorde han spesiell? Kanskje er den Wilson vi ser nå den Wilson som er igjen i NFL. I så fall sitter Broncos med en veldig tung kontrakt å bære og noen tunge år foran seg. Man skal være forsiktig med å spå så alt for langt inn i fremtiden, men Broncos akkurat nå fremstår som at de vil være dårlige ikke bare i år, men også i kommende år.
Jets, derimot, er endelig tilbake. Det har blitt 11 sesonger uten sluttspill etter det magiske laget som tok seg til to strake AFC Championship games, og et tiår med fryktelig mye tristhet. Men nå ser ting langt lysere ut. Ledet an av rookien Breece Hall på RB og og et knallsterkt forsvar med en dominerende defensiv linje ser Jets rett og slett ut som et ordentlig sluttspillag. Ja, de er i en tøff divisjon som mest sannsynlig kommer til å vinnes av Bills, men det Jets har er jo uansett den perfekte oppskriften for å vinne som et wild card-lag, så det har kanskje ikke så mye å si om de må gå inn i sluttspillet på den måten. Og så klart må vi si at det er tidlig å krone Jets som et lag som er tilbake etter bare seks kamper og en del jevne seiere mot enkelte lag som er relativt svake, spesielt siden Jets ikke var forventet å gjøre det stort i år, men når de spiller den fotballen de gjør er det vanskelig å ikke la seg rive med. Det er noe vakkert med et lag som er bygget opp rundt å løpe med ballen og dominere på linja, og derfor håper vi vi får se mer av dette! Vi tipper Jets til sluttspillet, selv om det kanskje er en ørliten grad av at hjertet overstyrer hjernen akkurat der.

Søndag, kl. 22.25
Vi får en reprise på Super Bowl LIV når 49ers og Chiefs møtes i San Francisco. Før sesongen var begge disse lagene forventet å utfordre om sluttspill og kanskje til og med mer enn det, og så langt må vi vel si at begge er i rute. 49ers er 3-3, men leder divisjonen sin, og Chiefs gjør det samme på 4-2. Det er dog noen ekle faretegn hva gjelder 49ers. De har et par svake tap på samvittigheten, og de har et angrep som har en tendens til å forsvinne i deler av kampen. De har også en ganske tøff videre schedule, med mange divisjonsoppgjør og ellers møter med relativt gode lag foran seg. Laget er også uten sin starting quarterback for sesongen, og det er derfor vanskelig å ta dem helt seriøst som en ordentlig utfordrer. Jada, de kan klare å styre i land en divisjonstittel som nok ikke kommer til å bli avgjort før i januar her, men da er de nødt til å spille på et høyt nivå resten av året. Det ser akkurat nå ut som at de kanskje heller ender opp på utsiden av det gode selskap. Men så klart, en seier mot laget de veldig gjerne vil hevne seg på etter sist gang de var i Super Bowl vil gjøre mye for å rette opp i ting for laget på vei inn mot bye week om to uker.
Chiefs på sin side var en av de store favorittene i årets sesong, og de er vel fortsatt det. Det ble dessverre et tap i forrige uke mot Bills, den andre store favoritten i AFC, men Chiefs gjorde seg absolutt ikke bort i den kampen. Når laget også er på vei til å få tilbake et par nøkkelspillere i forsvar og det svirrer mange rykter om at forsterkninger er på vei inn på Arrowhead så er det vanskelig å avskrive Chiefs i årets sesong. Det ser dog ut som at det blir et race med Chargers for å nå divisjonstittelen i år, men de gode nyhetene for Chiefs er jo det at de de siste årene har god erfaring med å være vinnende part i den slags race. Rutine på sånne ting teller jo også. Hadde jeg nå sett på ting med nøytrale øyne ville jeg altså her slått fast at Chiefs fortsatt ser ut til å være den ledende kandidaten til å vinne divisjonen, men alle som noen sinne har hørt meg snakke om Chiefs vet at jeg aldri i verden ville turt å utfordre skjebnen så kraftig. Jeg nevnte noe om å jinxe ting i innledningen til denne tråden, men et sted får grensen gå, og grensen går her. For å ikke påkalle vreden til noen onde demoner slår jeg fast at Chiefs kan gå i alle veier, kanskje de til og med taper resten av veien og går 4-13?

To av utfordrerne til Chiefs og 49ers i deres divisjoner møtes også på samme tidspunkt, da henholdsvis Chargers og Seahawks møtes i Los Angeles. Chargers har vunnet tre på rad og klatret opp til 4-2, og med det ligger de godt an i årets AFC West. For et lag som var spådd å gjøre store ting i år og som snart er nødt til å klare å ta seg til sluttspillet hvis de ikke vil få et rykte som at de ikke helt får det til i de store øyeblikkene festet til quarterbacken sin er det ganske viktig at de fortsetter å vinne. Laget har også, hvis vi ser bort fra deres forferdelige tap mot Jaguars, sett godt ut i år, så det er vel grunn til å holde på optimismen for LAs tredje mest populære lag. En kan selvsagt poengtere at de i deres seiersrekke på tre kamper har møtt relativt svak motstand og at de har en del tøffere oppgjør på vei, men pytt san, det er jo meningen at man skal slå dårlige lag også, og laget viser at de skal kunne hamle opp med gode lag. Chargers bør ganske greit klare å komme seg over .500 i år, og hvis de gjør det så skal det jo ikke så mye til at de endelig er tilbake i sluttspillet igjen, for første gang siden 2018.
Seahawks på sin side har vært en positiv overraskelse i år med deres 3-3-statistikk. Det var veldig få som levnet dem noe særlig sjanse før sesongstart, da laget så ut som at de var på vei inn i en skikkelig rebuild, men så langt har laget sett kompetent ut. Quarterback Geno Smith spiller med selvtillit og angrepet får ting til å gå, mens forsvaret holder dem inne i kamper. Problemet til Seahawks er at de, litt sånn som Chargers, har stort sett tatt seierne sine mot motstand som er så-som-så, mens de nå har en del kamper foran seg som på papiret ser vanskeligere ut enn de de har hatt. Og det er litt vanskeligere å tro at Seahawks skal navigere disse vanskelige kampene like godt som Chargers. Seahawks har vært en artig og positiv overraskelse i år, men de kommer nok ikke til å gå hele veien. Her snakker vi et lag som ender litt under .500, som så klart er et tegn på at de ikke trenger en like stor rebuild som først antatt, og som setter dem godt opp foran neste år der de har to valg i draftens første runde.

Mandag, kl. 02.20
SNF denne uken er et klassisk oppgjør mellom to lag det er litt vanskelig å bedømme så langt, da Dolphins og Steelers møtes i Miami. Dolphins var vel en såkalt dark horse før årets sesong, et sånn lag som mange så potensiale i, men som ingen helt turte å spå i toppen. Så begynte sesongen, og laget så de første ukene ut som om de kanskje var det beste laget med det mest glitrende angrepet i NFL. Så kom så klart nedturen, men veldig mye av den nedturen var jo bundet opp i alt som skjedde rundt hjernerystelsene til quarterbacken Tua. Men nå er etter alle solemerker Tua tilbake igjen, i primetime, og da bør kanskje angrepet komme tilbake i rytmen igjen? Hvis Tua kan fortsette der han var, så er Miami definitivt et lag å forvente ting av i år, men hvis han fortsetter å plages av skader - noe han tross alt har vært mye plaget med i karrieren - så kan vi like godt avslutte sesongen til Miami her og nå. Jeg tror at her er det best å helgardere seg og si at med en frisk Tua spiller Miami om divisjonstittelen og definitivt om en sluttspillplass i år, mens med en Tua som får flere skader så sitter fansen i South Beach og ser på mock drafts før vi er ferdige med november.
Steelers på sin side har ikke vært levnet mye håp i år. De gikk inn i sesongen med en svak stall og en uavklart quarterback-situasjon og gjorde ting verre for seg selv da deres største stjerne, edge-spilleren TJ Watt, skadet seg tidlig. Det så virkelig ut som at den berømte statistikken til Mike Tomlin - der han nå er inne i sin 16. sesong som coach og aldri har endt opp under .500 - skulle ryke. Men så skjedde det noe sist uke som ga laget håp. Steelers slo et legitimt godt Buccaneers-lag, og så ikke så halvdårlige ut i seieren heller. Så klart, Kenny Pickett skadet seg og lagets vanskelige QB-situasjon ble bare enda vanskeligere, men laget så faktisk dugelig ut. Og det er nok til å gi Steelers og fansen håp, fordi det viste at Tomlin fortsatt er en magiker som kan trekke seiere opp av hatten med selv de svakeste rosterne. Og joda, håpet om sluttspill er kanskje litt for mye å komme med, dette er tross alt fortsatt et i beste fall middemådig 2-4-lag. Men det er lov å håpe at Tomlins magiske rekke med .500-eller-bedre-sesonger skal bestå. Og akkurat nå er det kanskje det beste å håpe på for Steelers-fansen.

Tirsdag, kl. 02.15
Til slutt er vi kommet til MNF, der Patriots og Bears møtes i New England. Patriots gikk inn i sesongen med en merkelapp som et skikkelig midt-på-treet-lag, og for å være ærlig er det akkurat det de ser ut som at de er også. 3-3 og .500 representerer dette laget godt. De har tapt mot tre gode lag og slått tre dårlige lag og er på alle mulige måter et lag som befinner seg i sjiktet mellom godt og dårlig. I utgangspunktet skulle en jo da tro at de også vil ende opp et sted rundt .500 også, men hvis vi ser på schedulen de har foran seg er det skummelt mange gode lag der, så kanskje er .500 litt i overkant. Samtidig har de coaching fra siden som er i en klasse helt for seg, så de bør jo kunne stjele en seier her og der. Jeg tenker vi sier at dette laget ender opp et sted mellom 7 og 10 seiere og at i aller, aller beste fall så spiller de en wild card-kamp, men ikke særlig mye mer.
Wild card, men ikke mer, er dog noe Bears bare kan drømme om. Sorry, Bears, men har kunne vi kanskje latt tvilen komme dere til gode etter tre tap mot god motstand i årets fem første kamper, men når dere falt til 2-4 med et forferdelig tap mot Commanders er det ikke så mye tvil lenger, dere er rett og slett ikke et godt lag. Bears var ikke forventet å gjøre det stort i år, og de har på ingen måte gjort forhåndstipsene til skamme. Det er heller ingenting som tilsier at de kommer til å snu på ting nå. Dette laget har bare en ting å se frem mot nå, en ny draft i 2023. Takk for denne gang.

Og med det har vi gått gjennom denne ukens kamper og også kommet med våre mer eller mindre bastante spådommer for resten av sesongen. Det er sånn det må gå når vi plutselig har to New York-lag som overpresterer, da må vi gjøre en liten sjekk for å se om resten av ligaen faktisk er i vater. Så får vi se hva som skjer når vi kommer til januar. Ut fra erfaring kan jeg vil si at det som står her definitivt ikke er det som kommer til å skje, men sånn er det jo med det å være spåmann. Det er en artig øvelse, men det er kanskje ikke så veldig meningsfylt. Mer meningsfylt blir det dog når vi kan sette oss ned og se mer fotball denne helgen, i hvert fall de av oss med gode lag og kamper å se frem til!

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Amerikansk Sport»