NFL 2022 Uke 8

Svar
SalSomer

NFL 2022 Uke 8

Legg inn av SalSomer »

Uke 8 - Dessverre kan ikke alle stille klokka tilbake ...

Forrige uke var ikke bare en til uke med NFL-fotball, det var også uken for oppstart av basketsesongen i Amerika. Og i forbindelse med den oppstarten slapp Nike en ny reklamekampanje sentrert rundt kampen mellom basket-legenden LeBron James og “Father Time” - tiden selv. Father Time er ubeseiret, heter det jo, noe som er like sant i fotball som det er i basket. Til slutt er tiden ute for alle. I NFL har Tom Brady lenge kjempet en tilsvarende kamp som LeBron James, og han har sett ut til å vinne hele veien. Men ser vi nå konturene av at også Brady endelig må gi tapt, etter enda en skuffende uke for Buccaneers-angrepet? Eller handler problemene i Buccaneers-angrepet om en offensiv koordinator som nekter å spille på sin quarterbacks styrker? Hvis vi nå erklærer Brady-eraen for over ville det ikke være første gang, og hvis han igjen kommer tilbake ville det også ikke være første gang. Men hva med litt lenger nord, hva skjer der? Aaron Rodgers virker også litt fortapt i år, og flere og flere rykter sier at dette er den siste sesongen han tar. Med både Brady og Rodgers under .500 akkurat nå, skal vi virkelig få se to av de største navnene i NFL-historien forsvinne ut av ligaen på tristest mulig vis?

Men med alle de gamle stjernene som har slitt tilsynelatende veldig mye denne sesongen, hva om vi tar en titt på hvordan det står til med alderen i de ulike lagene? Hvordan skal man egentlig bygge opp et lag når det kommer til spilleres alder og erfaring? Hvilke lag er stort sett fylt opp av unge og håpefulle? Hvem har spillere med sine beste år bak seg? Og hvem har en gammel stjerne i sitt siste forsøk på å vinne en til ring? La oss se!

Forøvrig kommer Bills, Rams, Vikings og Eagles tilbake fra bye week denne uken, mens Chargers og Chiefs tar sine bye weeks. Chargers har en av de eldre rosterne i ligaen, men uten at de har noen skikkelige veteraner i troppen for det om. Spillere som Mack, Allen og Linsley er dog alle på gal side av 30 og vi kan vel kanskje ane at dette er et Chargers-lag som helst skulle være litt lenger foran skjemaet enn det de er akkurat nå med tanke på Super Bowl-ambisjoner. Chiefs på sin side har en av de yngre stallene i NFL, men med en veteran som skiller seg kraftig ut. Travis Kelce er godt i rute for en fryktelig imponerende syvende sesong på rad over 1000 yards. Hvis han når den milepælen blir han bare den andre tight enden i historien (etter Eagles’ Pete Retzlaff i 1965) til å gå over 1000 yards etter fylte 33 år.

Fredag, kl. 0215
Uken starter altså som vanlig med TNF, og denne gangen får vi se gamlefar Brady selv når Buccaneers tar imot Ravens i Tampa. Brady har altså klart å bli 45 år, han har allerede lagt opp én gang, og nå styrer han vel fort inn mot det som er hans siste sesong. Aller helst skulle vel Brady ri inn i solnedgangen med en siste ring, men det ser ut som en litt fjern drøm. Buccaneers er 3-4, og laget ser ut til å ha stagnert totalt, med forrige ukes overraskende tap på 3-21 mot Panthers som den siste ydmykelsen. Men så er det noe med dette konkurransemennesket som Brady er som gjør at ingen er helt klar til å avskrive ham ennå. Det har kun skjedd én gang før at Brady tapte tre kamper på rad, og det var tilbake i 2002 da Patriots fikk fire tap på rad tidlig i sesongen. Får vi se det skje igjen denne torsdagen?
Litt av problemet i Buccaneers sånn forøvrig er vel det at de ikke bare har en gammel quarterback, de har en gammel stall. Og de gjør ikke ting lettere for seg ved at de i årets offseason hentet inn spillere som Julio Jones og Kyle Rudolph. Begge var blant NFL-eliten i sin tid, men i år har Jones bare vært sporadisk involvert og Rudolph har ikke sett banen. Det trengs kanskje mer ungdommelighet inn i Buccaneers, for dette laget lukter som at det er over middagshøyden.
Ravens er et lag som vet en ting eller to om å vinne med gamle stjerner, etter at de for ti år siden tok sin hittil siste Super Bowl-tittel i et sluttspillår som vel best kunne omtales som Ray Lewis’ avskjedsturné. Ray Lewis og resten av gjengen fra det året var forøvrig tilstede på treningsfeltet til Ravens forrige uke for å snakke litt om det å være en mester, og det kan kanskje ha hatt en effekt ettersom Ravens etterpå klarte å gå utpå banen og vinne. Det er noen gamle stjerner i årets utgave av Ravens-forsvaret også, men forskjellen på Calais Campbell og Justin Houston i år kontra Ray Lewis og Ed Reed for 10 år siden er vel det at Campbell og Houston når karrieren er over vil bli husket som en Cardinal og en Chief, mens Lewis og Reed var selve inkarnasjonen av Ravens-forsvaret. Og det mangler kanskje litt i det Ravens-laget vi ser nå, den veteranen som alltid har vært i laget og som alle som kommer dit ser til som en leder. Det nærmeste vi kommer det er vel 33-åringen Justin Tucker i sin 11. sesong, men han er en kicker og 33 år er jo ingenting for en kicker. Det hører vel med sjeldenhetene at vi får spillere som Ray Lewis, som produserer i årevis på ekstremt høyt nivå for ett og samme lag, men jeg tror den typen spillere gjør noe med kulturen og stemningen i et lag, og det kan være et Ravens savner akkurat den typen akkurat nå.

Mandag, kl. 14.30
Apropos gamle mennesker er det jo ingenting pensjonister liker bedre enn en god matiné, og denne uken får vi det nærmeste vi kommer noe sånn for europeiske NFL-fans. Kombinasjonen av London-kamp og klokkestilling på søndag gjør nemlig at vi har en søndagskamp som begynner kl. 14.30! Dessverre, får vi vel si, er denne kampen i London altså Jaguars mot Broncos. Ikke akkurat hurra-stemning over det, med tanke på at Broncos ser ut til å være ute av stand til å spille gode kamper for tiden.
Uansett, Jaguars kom inn i sesongen med et av de yngste lagene i ligaen. En av fordelene med å være dårlig i lang tid er at du ikke har noe behov for å holde på spillerne dine, og dermed ender du opp med en på papiret ung og lovende stall. Men det begynner vel å bli tydeligere og tydeligere at for årets utgave av Jaguars er det operative ordet “lovende”, for de er ikke helt der ennå i år. Kanskje skulle de hatt litt flere veteraner enn en Marvin Jones på nedadstigende formkurve? En av de mange, mange jaguarene som er blitt shippet rundt med årene, Mercedes Lewis, henger fortsatt rundt i ligaen og har nå i en alder av 38 rukket å bli ligaens eldste pasningsmottaker. Ikke at han på noe som helst vis ville være en løsning for Jaguars’ problemer, men det er artig å se at det fortsatt dukker opp gamle jaguarer fra triste lag i fortiden rundt omkring i ligaen.
Jaguars har kanskje en trist fortid, men Broncos begynner mer og mer å se ut som at de har en trist fremtid med en aldrende spiller som rett og slett ikke fungerer. Russell Wilson er fortapt og erstatningen Rypien ser ikke noe bedre ut. Laget har investert fryktelig mye både lønn og draftvalg i en quarterback som ser ut til å ikke fungere i det hele tatt og som kommer til å holde laget tilbake i lang tid. Og det som en gang var og fortsatt er et godt forsvar kommer ikke til å bli noe yngre mens disse problemene henger rundt halsen på laget. Hvor mange denveritter kommer i det hele tatt til å gidde å stå opp kl. 7.30 for å se dette laget på søndag? Du vet du har nådd bunnen når du møter Jaguars i London og du selv er grunnen til at kampen ikke fremstår som så attraktiv.

Søndag, kl. 18.00
I tidligvinduet er det syv kamper å se på, og først ut er Lions mot Dolphins i Detroit. Her har vi et møte mellom et av de yngste lagene i ligaen - Lions - og et av de eldste - Dolphins. Faktisk har Lions prestert det kunststykket å ha et lag bestående utelukkende av spillere i 20-årene på first string offense og defense, det er ganske bemerkelsesverdig. Det nærmeste vi kommer en slags veteran er 32-årige Michael Brockers på backup defensive tackle, men foran ham har vi altså et forsvar med hele fire rookies som startere. Ungdommelighet er artig, men dessverre er ikke ungdommelighet så veldig produktivt. For det hadde vært enda mer imponerende hvis de hadde hatt fire rookies i forsvaret og samtidig et godt forsvar. Lions er dessverre like dårlige i år som tidligere år, og nå begynner det å se ut som at de kanskje ikke har et så glitrende angrep en gang heller. Noen ganger trenger man rett og slett en skikkelig veteran.
Veteraner finner vi dog på løpende bånd i Miami, som før årets sesong gikk ut og hentet inn navn som Melvin Ingram, Terron Armstead, Raheem Mostert og Brandon Shell, alle over 30 og alle med gode NFL-meritter. Man skal så klart vite hva man gjør når man henter inn så mange veteraner på én offseason, men det ser ut som at Dolphins får ting til å fungere. Det er i hvert fall et lag som fortsatt har sluttspillambisjoner her og som holder de fortsatt i live. Hvis gamlehjemmet i Florida kan klarer å holde stand mot ungdomsopprøret fra Michigan vil de også ta enda et viktig steg mot nettopp dette sluttspillet.

Neste par ut er Falcons mot Panthers i Atlanta. Her har vi atter to lag som har slitt en stund og som nå er rimelig ungdommelige av seg. Falcons kvittet seg jo i år med deres veteran og leder gjennom 14 sesonger, Matt Ryan, og dermed falt rollen som syvende far i huset på Jake Matthews. Matthews er inne i sin niende sesong i Falcons, og selv om han vel aldri helt har klart å leve opp til de enorme forventningene det så klart blir knyttet til å være sønnen til Bruce Matthews så har han gjort sine ting relativt bra, og han kan vel anse seg selv som en av de bedre representantene for Matthews-familien i NFL. Og i et Falcons-lag som kanskje ser ut som at de kan komme seg godt ut av rebuild-perioden de har vært inne i i noen år kan Matthews hvis han holder ut bli den sentrale veteranen på den offensive linjen som leder et av de bedre lagene i ligaen om noen år. Men det er om noen år, for Falcons er ikke helt der riktig ennå. De kan fort finne på å vinne et uhyre svakt NFC South, men det er vel ingen som tror at denne gjengen vil gjøre så mye ut av seg i sluttspillet.
I Panthers har mye den siste uken så klart handlet om at de tradet bort Christian McCaffrey, en mann som med sine 26 år fortsatt er ung i generell NFL-sammenheng, men som i RB-sammenheng faktisk begynner å bli ganske så gammel. Dermed er Panthers litt i det samme området som Falcons er, med et ungt lag i en divisjon som vel er litt svak og der det dominerende laget holder på å bli for gammelt, men Panthers føles som de henger litt etter Falcons i rebuild-fasen. Det blir kanskje mer spennende å se hva de kan gjøre med de tre valgene de fikk for McCaffrey for 2023-draften, men for i år er nok dette et lag som trenger å vokse og få mer erfaring og ikke et lag man skal stole så mye på akkurat nå. Samtidig er jo dette, dersom Buccaneers taper på torsdag, faktisk en kamp der vinneren tar ledelsen i divisjonen. Så kanskje har ungdommen noe for seg allikevel.

Vi går videre til Vikings mot Cardinals i Minnesota. Vikings er et lag som viser oss hvordan man egentlig skal ligge på alderssammensetningen, med gode veteraner som ikke har rukket å gå over middagshøyden. For her snakker vi mange års erfaring i NFL som er samlet opp i spillere som Kirk Cousins, Adam Thielen, Harrison Smith, Eric Kendricks, Patrick Peterson og så klart det nyeste tilskuddet i Za’Darius Smith. Der Vikings’ divisjonsrivaler Lions som nevnt har fire rookies som starter i forsvaret har Vikings fem spillere over 30 år med til sammen 42 sesonger mellom seg i forsvarets startoppstilling. Og så langt må vi vel kunne si at ting har gått bedre for Vikings i år. Vi må vel faktisk kunne si at Vikings har et aktivt Super Bowl-vindu nå, selv om det nok er ganske mange utskiftninger på vei i de kommende årene. Og så vet vi jo at uansett hvordan det vinduet ser ut, så kommer nok Vikings til å tulle det til for seg når sluttspillet kommer.
Cardinals minner litt om Vikings i at de etter hvert har samlet seg opp ganske mange store veteran-navn på laget, med spillere som JJ Watt, AJ Green, Nuk Hopkins, Rodney Hudson og Zach Ertz. Forskjellen er vel det at der Vikings’ alderstyngde er mest synlig defensivt er Cardinals’ mest synlig offensivt. Med andre ord kommer det til å være mange gamle menn på banen hver gang Cardinals-angrepet løper utpå der. En annen viktig forskjell er at Cardinals ikke har fått ting til å fungere like godt som Vikings, og noe av hovedproblemet her er vel det at Cardinals fortsatt sliter med å erstatte hullet som ligger igjen etter Larry Fitzgerald. Joda, Nuk Hopkins er en av ligaens desidert beste spillere, AJ Green er en stjerne og Zach Ertz kan fortsatt kalle seg en av de bedre tight endene i ligaen, men i veldig mange år var Fitzgerald selve hjertet og sjelen i dette laget og det føles som at noe har forsvunnet litt med ham borte fra både Cardinals og idretten. Flere utskiftninger vil jo komme i de neste årene også, og det er vel ingen særlig tydelige kandidater til å bli en ny Fitzgerald her. Dermed er det vanskelig å se for seg Cardinals som noe særlig mye mer enn et middels godt lag i år. De har veteranene, men de mangler de spennende unge kommende stjernene.

Neste par ut er Cowboys og Bears i Dallas. Det skapte en del oppstuss da Cowboys hentet inn Jason Peters før sesongen, ettersom 40-åringen Peters hadde tilbragt det siste tiåret som spiller på Cowboys’ erkerival Eagles, og det var vel egentlig forventet at han nå skulle legge opp. Uansett, Peters har nå blitt værende i Cowboys, selv om han bare er en backup og nok ikke er god nok for noen starterrolle, men han er jo en veldig stabil veteran å ha på den offensive linjen for et lag som nå jager sluttspill. Med et Eagles-lag som også er i storform er vi jo da bare noen uheldige skader unna et følelsesladet sluttspillmøte mellom Peters og Eagles, hvis Cowboys kommer seg helt dit, da. Da må de i så fall klare å slå et Bears-lag som kanskje har klart å snu den negative trenden etter en overraskende seier mot Patriots forrige helg.
Bears klarte nemlig å finne suksess etter at de endret på ting og kjørte flere spill der quarterback Justin Fields fikk løpe på designede quarterback-løp. Unggutten Fields, som er i sitt sophomore-år i NFL, har ikke hatt en god start på karrieren. Og ting er ikke blitt lettere av at han har måtte bytte trener mellom år en og to. Men nå som laget har begynt å faktisk bygge opp et angrep rundt styrkene til Fields får vi kanskje se litt andre takter? Det er vanskelig å utvikle et lovende talent til en garvet veteran, men noe av det man trenger er en stabil trenersituasjon som ser hva som fungerer og ikke fungerer for en spiller. Fields har ikke hatt en stabil trenersituasjon, men hvis han nå kan begynne å få et bedre tilpasset angrep og bedre produksjon vil han jo fort også få trenere som blir værende en stund. I så fall kan Bears’ unge angrep kanskje vokse til å bli noe å forvente noe av med tiden. Dette er igjen et sånn lag som nok ikke er helt der riktig ennå, men med en ung QB som begynner å vise positive tegn kan de en gang komme dit de ønsker å være på vei mot.

Vi drar videre til New Orleans, der Saints spiller mot Raiders. Det er mange veier til å raskt ryke ut av NFL, men ganske få veier til å bli en gammel veteran. Men er man en QB er det tilsynelatende en ekstra vei å gå, og det er veien mot å bli en veteran-backup. Det virker som at spesielt på plassen som backup-QB ønsker lag veldig ofte å ha en veteran, en spiller som har vært en starter i mange år og gjerne har vært tidvis bra uten noen gang å ha vært helt elite. Dermed har de en spiller som kan fungere som en slags ekstra coach, og som samtidig er i stand til å steppe inn når det trengs og som vet hvordan man leder et NFL-angrep. Saints har gått den ruten med Andy Dalton, som i mange år var starteren i Cincinnati før han endte opp som en slik omreisende backup-veteran. Det har også vist seg å ha vært et greit trekk for Saints å hente inn Dalton, da han har vært en nødvendig brikke i årets lag og muligens blir det også her. Det er usikkert om det er Dalton eller Winston som starter under center i denne kampen, men uansett hvem det blir har Saints en kompetent nok spiller til at de bør kunne klare å holde følge med Raiders. Så er bare spørsmålet om de klarer å faktisk ta en seier, etter at de har hatt flere relativt jevne tap i år.
En annen som endte opp som en sånn mangeårig veteran-backup på QB-plassen var David Carr, storebroren til Raiders-QB Derek Carr. Enn så lenge har lillebror Derek klart å unngå den skjebnen, men hver offseason så murres det i Raiders-kretser fra folk som mener at Carr ikke er svaret på QB-posisjonen og at han bør byttes ut. Derek, som nå er inne i sin niende sesong i ligaen og i Raiders, har spilt godt nok til å bli en ordentlig veteran i ligaen, men ikke godt nok til at han er en udiskutabel franchise-QB, og det er en litt kjip situasjon å være i. Med en sesong som har startet litt trått er det også en fare for at det blir den siste sesongen i sølv og svart for Carr, og i så fall ser vi han nok snart på en sidelinje et annet sted med et clipboard i hånda. Men nå ble det en seier for Raiders i forrige uke, og dermed er det ikke for sent å snu sesongen til noe positivt igjen. Skulle laget få sin første borteseier for året i New Orleans er de bare en kamp bak .500 i det som kanskje er en sesong hvor de spiller for fremtiden til Carrs karriere.

Den beste løsningen for å få en lang NFL-karriere er å vinne, og ingen vinner for tiden mer enn Eagles, som spiller i Philadelphia mot deres naboer Steelers. Men uansett hvor mye man vinner vil man en dag nå slutten, og når karrieren er over må man jo finne på noe annet å gjøre. En ting mange spillere ender opp med å gjøre er å jobbe i media, og én mann som kanskje orienterer seg i den retningen er Eagles’ center Jason Kelce. Kelce har innrømmet at han har vurdert å legge skoene på hylla de siste offseasonene, og det kan fort være at dette er hans siste sesong i ligaen. I så fall er det nok en stor fare for at et av mediehusene vil legge seg etter ham, etter den suksessen han har hatt av banen i år med podcasten New Heights. Det er en del store navn som har avsluttet karrieren sin med å vinne en Super Bowl, slik som Peyton Manning, John Elway, Ray Lewis og Michael Strahan. Manning og Strahan har siden hatt suksess foran et kamera. Kan Kelce gjøre det samme? Vinne en Super Bowl, runde av karrieren som en mester, få seg en mediajobb og så om noen år ende opp i Canton? Det er absolutt ikke utenkelig.
Steelers på sin side sa farvel til sin gamle helt Ben Roethlisberger i årets offseason. For Roethlisberger ble det ikke en avskjed på samme måte som Elway eller Lewis, men i stedet en sånn avskjed der han til slutt åpenbart ikke har noe igjen å gi. Dermed har Steelers endt opp med å måtte gå gjennom et generasjonsskifte, eller en rebuild som det gjerne heter i denne sporten. Noen linker til det gamle Steelers er så klart igjen i dette laget, men den siste linken til de lagene som vant Super Bowls for Steelers er borte på spillersiden. Cameron Heyward er nå den Steelers-spilleren som har vært i laget lengst, og han kom i 2011, året etter at de tapte Super Bowl for Packers og tre år etter at de vant sin siste Super Bowl. Det er rett og slett et nytt og ungt og ukjent Steelers-lag i år, og med det er det også et lag som ikke er godt nok til å gå noen vei. Det er tydelig når man ser på rosterne at lag trenger veteraner i viktige posisjoner. Det er mye spennende med ungt og lovende talent, men talent er bare talent og erfaring er noe man må jobbe for å få seg.

Siste kamp i det ekstra tidlige tidligvinduet er Jets mot Patriots i New Jersey. Det er mange måter å bygge opp et lag på, men litt av poenget med denne tråden er å vise at lag trenger en god kombinasjon av de unge supertalentene som kan ha høy produksjon til en lav kostnad og de gamle veteranene som gir rutine og lederskap inn i laget. Så er det klart at ting kan feile hvis rookiene ikke slår til eller veteranene viser seg å være over middagshøyden, men stort sett er vel dette oppskriften på suksess. Jets i år har forsøkt å få ting til å fungere ved å kombinere unge skill-spillere med innhentede veteraner på den offensive linjen, og det må jo kunne sies å ha fungert bra så langt. Nå kan vel mesteparten av suksessen tilskrives rookiene Breece Hall (som dessverre er ute for sesongen med skade), Sauce Gardner og Garrett Wilson, men hvis de kan få de innhentede leiesoldat-veteranene på den offensive linjen - Duane Brown, Laken Tomlinson, Cedric Ogbuheni og Mike Remmers - til å fungere godt sammen etter hvert som sesongen fortsetter så kan virkelig Jets ha noe på gang her. Jets er tied for den nest beste seiersprosenten i AFC akkurat nå, og selv om tapet av Hall er tungt så er det spennende å se hva dette laget kan gjøre mens rookiene får mer erfaring og gamlekara på linjen blir mer vant til å spille sammen.
For Patritos har mye av samtalen den siste uken handlet om hvem av de to unge quarterbackene - Mac Jones og Bailey Zappe - som bør starte, men uansett hvem som er under center er det viktig å ikke glemme at mye av kontinuiteten i dette laget kommer fra nettopp centeren de er under. David Andrews er inne i sin syvende sesong som center for Patriots og selv om kvaliteten på spilleren han snapper til nå kanskje ikke er den samme som da han var yngre, så har kvaliteten på spillet til Andrews vokst med årene. Og når man først har en ung quarterback er det ganske uvurdelig å ha en veteran til å styre den offensive linjen. Det er på ingen måte flashy med veteran-centere, men det er en kontinuitet som er viktig. Og hvis Patriots skal klatre tilbake til toppen igjen er de nødt til å verdsette den kontinuiteten.

Søndag, kl. 21:05
Vi har fire kamper i mellomvinduet, og først ut er Texans mot Titans i Houston. Kontinuitet og veteran-lederskap er ikke akkurat ordet for Texans, som fortsatt er midt oppe i den snåle rebuilden de startet da Bill O’Brien valgte å fullstendig omgjøre laget. Vi finner et par innleide veteraner på begge sider av baleln i AJ Cann og Jerry Hughes her, men det er lite naturlig lederskap i laget. Og deri finner vi kanskje litt av grunnen til at en av de største favorittene til å vinne årets offensive rookie, Dameon Pierce, er i dette laget, men at laget allikevel sliter kraftig med å vinne kamper. Ungt pågangsmot er flott, men uten erfaringen og lederskapet går ikke laget langt. Og det blir neppe noen seier her heller.
Titans ser nemlig ut til å funnet formen med nå fire seiere på rad. Riktignok fire seiere mot litt ymse motstand, men i NFL er det uansett alltid vanskelig å vinne kamper. Oppskriften i Tennessee er dog den samme som den har vært i en del år nå, de vinner med et godt lag bygget opp rundt en stabil, men ikke fantastisk QB i form av Ryan Tannehill. Tannehill var selv en av disse veteran-QBene i et nytt angrep for et par år siden, og han gjorde sine ting langt bedre enn vi kan si at årets QBer med et nytt lag har gjort. Men nå begynner det å se ut som at vi nærmer oss enden på visa for Tannehill som Titans-QB. Han har rukket å bli 34 år, og rookien Malik Willis sitter på benken og venter på sin tur. Det lukter litt av situasjonen vi så for fem år siden, da Chiefs lot deres unge rookie-QB Patrick Mahomes vente bak deres innkjøpte veteran-QB Alex Smith i et år før han tok ligaen med storm. Om Willis kommer til å ha et like stort impact på ligaen som Mahomes er vel heller tvilsomt, men at dette er Willis’ lag neste år er nok ganske sikkert. Så får vi se hva Tannehill kan gjøre i det som nok er hans siste sesong som en starter i ligaen. Det lukter sluttspill av dette Titans-laget nå, ikke nødvendigvis fordi de er så gode, men mer fordi motstanden i divisjonen er så svak.

Søndag, kl. 21:25
Vi er kommet til den eneste kampen denne uken der begge lag har en winning record, Seahawks mot Giants i Seattle. Ja, du leste det riktig. Seahawks’ trade av Russell Wilson har vært opphav til veldig mye av ideer for uketråder i år, og selv om denne ukens tema - veteraner - var mest inspirert av at de to veteranene Tom Brady og Aaron Rodgers sliter uvant mye, så er så klart Wilson relevant denne gangen også. Seahawks ser ut til å ha funnet deler av oppskriften som gjorde Bill Belichick til tidenes beste trener, nemlig den der de klarer å trade bort en spiller rett før resten av ligaen oppdager at han er ferdig med å være elite. Samtidig har de beholdt veteraner som faktisk produserer, som Tyler Lockett, Gabe Jackson og, av alle ting, Geno Smith. Geno er i sin tiende sesong som QB i ligaen, men han har vært en backup de siste syv årene. Å gjøre et comeback som en faktisk starter i en alder av 32 er uvanlig, men Geno har klart å gjøre det med stil. Hvor lenge det kommer til å holde er usikkert, men det har vært artig å følge til nå!
For Giants kunne vi egentlig kopiert hva som står om Jets, for det er påfallende hvor like de to New York-lagene har vært i tilnærmingen til sesongen. Her snakker vi igjen ungt talent, med Kayvon Thibodeaux som det meat merkbare, kombinert med leiesoldater på den offensive linjen for å gi laget en slags form for veteran-lederskap med spillere som Jon Feliciano og Mark Glowinski. Men for å være helt ærlig er det en litt merkelig situasjon med dette Giants-laget. Det nærmeste man kommer en ordentlig veteran-leder er Saquon Barkley, som fortsatt bare er 25 år gammel. Det store unge offensive håpet Wan’Dale Robinson har vært skadet mesteparten av sesongen. De veteranene som er hentet inn i offseason har vært decent, men ikke så mye mer. Dette ser på alle måter ut som et lag som burde ligge nede i søla, men så har de altså ligaens nest beste seiersprosent og fortsetter å bare vinne kamper. Det gir lite mening, men det viser vel at det er mer enn en måte å ta seg til suksess på i NFL.

Vi drar videre til Colts mot Commanders i Indianapolis. Temaet er altså veteraner som er ferdige som elite-spillere og her har vi vel de ypperste eksemplene. For den 37 år gamle tidligere MVPen Matt Ryan er tiden som en starter i NFL nå ferdig, etter at han er blitt permanent benket til fordel for Sam Ehlinger. Men det betyr ikke at han ikke kan være av verdi for laget. Ryan tok benkingen med imponerende god fatning og har allerede fortalt media at han planlegger å være en så god støtte for Ehlinger som mulig fra sidelinjen. Det er vanskelig å si hvor karrieren til Ryan går herfra og om han i det hele tatt spiller neste år, men kanskje er det starten på en trenerkarriere vi kan se nå? Det er uansett en trist sorti for en av de store navnene i NFL det siste tiåret det her, men alt har sin ende.
En annen karriere som kanskje har kommet til en ende er Carson Wentz sin. Han har ikke rukket å bli like gammel og ha hatt en like god karriere som Ryan, men han har jo hatt noen høydepunkter, han også (selv om sesongen da han spilte for denne ukens motstander Colts i fjor ikke akkurat var blant høydepunktene). Men etter forrige uke, der Wentz måtte stå over med en skade og Taylor Heinicke gjorde sine ting bra så ser det ut som at det er kroken på døra for Wentz også. Så med det blir denne kampen et slags adjø til to markante veteraner i NFL de siste årene. Ryan og Wentz er ute, Ehlinger og Heinicke er inne, og det er kanskje egentlig like greit.

Ute på vestkysten er det tid for Rams mot 49ers i Los Angeles. Rams har skummelt fort gått fra Super Bowl-mester til rebuild-kandidater, og er vel et ypperlig eksempel på at fotballspillere er som melk, de har en kort best før-dato. Det er mange store og markante navn på dette Rams-laget, som Aaron Donald, Matt Stafford, Leonard Floyd og Bobby Wagner. Men samtlige av disse har nok flere god sesonger bak seg enn foran seg, og Rams styrer mot det som kan se ut som noen kjipe sesonger i kommende år. Kanskje hadde det vært best om flere i dette laget gjorde som Andrew Whitworth i fjor. og avsluttet karrieren på det absolutte høydepunktet med en ring på fingeren. For det som har kommet i sesongen etter har for å være ærlig vært litt trist.
49ers på sin side ser også litt fortapt ut. Laget har mange veteraner som fortsatt kan produsere på relativt godt nivå - som Trent Williams, Jimmy Garoppolo, Kyle Juszczyk og George Kittle - men hvor er de som skal komme etter? Laget hadde ikke noe førstevalg i draften i år, og spillerne som ble tatt i de påfølgende rundene har hatt minimalt med bidrag så langt. Det er en god gjeng med gamle spillere her, men det ser litt ut som at dette laget også styrer mot en litt hårete situasjon i kommende år. Både Rams og 49ers kan klare å skrape sammen en dugelig sesong i år, det er klart, men det ser ut som det ikke er så mye grunn til å være optimistisk for fremtiden. Det kan være at det blir noen år til vi ser disse to tilbake på toppen i NFC West.

Mandag, kl. 01.20
Vi er kommet til SNF, der det denne uken blir kamp mellom Bills og Packers i Buffalo. I Bills er det definitivt ingen som snakker om noe rebuild eller kommende sesonger, for her har vi et lag som er midt inne i et vidåpent Super Bowl-vindu. Både angrepet og forsvaret spiller på fryktelig høyt nivå og gjør dette laget til den største favoritten til å løfte Lombardien i år. Og selv om det meste nok handler om mannen som vel fortsatt ikke kan kalles en veteran ettersom han er inne i sitt siste år på rookie-kontrakten - Josh Allen - så finner vi vesentlige bidrag fra veteraner på begge sider av ballen her. Mitch Morse har lenge vært blant de bedre centerne i ligaen og er en trygg kontinuitet i hans åttende sesong i ligaen og fjerde i Bills. Defensivt er det store navnet Jordan Poyer, som i en alder av 31 spiller fotball bedre enn han noen gang har gjort før, samtidig som at veteranen Von Miller jakter sin tredje ring i sin tolvte sesong. Så kan vi så klart lure veldig på hvordan dette laget ser ut neste år, når Allen plutselig er en ekte veteran på sin andre kontrakt i ligaen og skal mer enn doble cap hiten sin, men for nå er det ingen i Buffalo som bekymrer seg om neste sesong.
De som dog bør bekymre seg for neste sesong er Packers-fansen, for etter omtrent 30 år med elite-produksjon på sportens viktigste posisjon ser det veldig ut som at det er over. Aaron Rodgers ser bare ikke like god ut i år, og nå begynner man også å ane konturene av at garderobekulturen holder på å falle sammen. Packers er 3-4 og med en gammel QB som tilsynelatende nekter å innse at hans beste dager er bak ham og det kan se ut som at dette laget heller må begynne å tenke på hva de skal gjøre til neste år. Er Jordan Love svaret på QB? Han har ikke sett kjempeimponerende ut de gangene han har fått spille. Skal Aaron Rodgers finne tilbake formen og ta et år til? Det ser heller tvilsomt ut akkurat nå. Så klart, en god opptreden og en overraskende seier i prime time mot ligaens beste lag vil kanskje endre på ting i Packers-land, men akkurat nå ser det ut som at dette laget, som deres QB, er litt over høyden. Mange vil vel si at etter alle disse årene er det endelige på tide.

Tirsdag, kl. 01.15
Uken avsluttes i MNF, der Bengals og Browns møtes i sørlige Ohio. Passende nok startet uken med ligaens eldste lag, Buccaneers, og nå slutter den med ligaens yngste, Browns. Men Browns er ikke det eneste ungdommelige laget, for Bengals er også stort sett ungt og lovende talent. Det spesielle er at ungt og lovende tok dem til en Super Bowl i fjor, så her snakker man også om ungt, men erfarent. Det kan ha mye verdi i det som ser ut til å bli et tøft AFC i år. Ja, Bills og Chiefs er de to store favorittene, men Bengals begynner å seile fremover som en av de mer spennende outsiderne. Da får det heller være at det eneste man har av ordentlig veteran-lederskap med lang fartstid i laget er putneren Kevin Huber. Puntere er folk, de også, og Huber med 14 sesonger i Cincy er en god representant for dette laget.
I Browns fortsetter de derimot tradisjonen med at det eneste som har lang levetid i laget er elite-linjemenn. Joe Thomas kastet bort en hall of fame-karriere på å være lojal mot et lag som aldri klarte å kvalifisere seg for sluttspillet mens han var der. Joel Bitonio har riktignok fått med seg en sesong i sluttspillet, men han var på covid-listen da laget slo Steelers og fikk dermed kun spilt da de tapte for Chiefs uken etterpå. Bitonio, som Thomas, er en av de ledende linjemennene i ligaen og fortjener noe bedre enn å være på Browns, men i en alder av 31 er det usikkert hvor mange gode år han har igjen, og det ser veldig ut som at dette Browns-laget ikke går noen vei i år. Bitonio fortjener egentlig bedre etter lang og tro tjeneste, men problemet er at Browns fortsatt ikke fortjener så mye etter den offseasonen de hadde i år, så, vel, da er vi kanskje der at det beste er om Bitonio følger i Thomas’ fotspor. Et tap her vil i hvert fall så godt som sikre at Browns ikke går noen vei i år, så får vi heller se hva fremtiden bringer. De har et ungt lag og en quarterback som ikke burde spille i ligaen, men når han spiller bør være helt i toppen. Så får vi se hva neste år bringer.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Amerikansk Sport»