Språk, grammatikk og NRK (m. fl.)

[BlackEagle]

Har noen en idé om hvordan man skal lære reportere, korrespondenter o. a. at det er forskjell på transitive og intransitive verb?

Har noen en idé om hvordan man skal lære reportere, korrespondenter o. a. at det er forskjell på seismologi og seismografi?

Har noen en idé om hvordan man skal lære reportere, korrespondenter o. a. komma- og pusteregler foran konjunksjoner?

Har noen en idé om hvordan kringkastere kan få tak i medarbeidere SOM HAR FULLFØRT UNGDOMSSKOLEN?

Mvh

BE
forbitret - men tilfreds med at han sjøl fulgte noenlunde med i norsktimene

[return_of_drakkar]

forbitret - men tilfreds med at han sjøl fulgte noenlunde med i norsktimene

Det er noe som forundrer meg litt.
Mulig jeg tar feil, men likevel.

Som i dag, da vi var på en lengre kjøretur.
Da er det asfaltarbeid og det står skilt med: Langsgående kant...som en grei opplysning.
Men det er bare det at dette skiltet også brukes på kant som går tvers over veien.
I praksis noe veldig annet.

[BlackEagle]

forbitret - men tilfreds med at han sjøl fulgte noenlunde med i norsktimene

Det er noe som forundrer meg litt.
Mulig jeg tar feil, men likevel.

Som i dag, da vi var på en lengre kjøretur.
Da er det asfaltarbeid og det står skilt med: Langsgående kant...som en grei opplysning.
Men det er bare det at dette skiltet også brukes på kant som går tvers over veien.
I praksis noe veldig annet.

Auuu...

Mvh

BE

[Karatel]

Har noen en idé om hvordan man skal lære reportere, korrespondenter o. a. at det er forskjell på transitive og intransitive verb?

Har noen en idé om hvordan man skal lære reportere, korrespondenter o. a. at det er forskjell på seismologi og seismografi?

Har noen en idé om hvordan man skal lære reportere, korrespondenter o. a. komma- og pusteregler foran konjunksjoner?

Har noen en idé om hvordan kringkastere kan få tak i medarbeidere SOM HAR FULLFØRT UNGDOMSSKOLEN?

Mvh

BE
forbitret - men tilfreds med at han sjøl fulgte noenlunde med i norsktimene

Jeg tror forskjellen på transitive og intransitive verb er en tapt sak, nå er det så mange som bruker sterke intransitive som transitive at det bare er et spørsmål om tid før det vil bli regnet som riktig.

En annen snodig feil er "både-og" om flere enn to. En nyhetsoppleser i NRK sa "Både Donetsk, Luhansk, Zaporizzja og Kherson." Det er jo feil, "både-og" skal brukes bare om to.

[Bjoro33]

Noe så enkelt som å og og. Spesielt ei dame på NRK som har svært god uttale på sine reportasjer. Hun feiler nesten alltid på å/og.

[missChance]

Har noen en idé om hvordan man skal lære reportere, korrespondenter o. a. at det er forskjell på transitive og intransitive verb?

Har noen en idé om hvordan man skal lære reportere, korrespondenter o. a. at det er forskjell på seismologi og seismografi?

Har noen en idé om hvordan man skal lære reportere, korrespondenter o. a. komma- og pusteregler foran konjunksjoner?

Har noen en idé om hvordan kringkastere kan få tak i medarbeidere SOM HAR FULLFØRT UNGDOMSSKOLEN?

Mvh

BE
forbitret - men tilfreds med at han sjøl fulgte noenlunde med i norsktimene

Jeg tror forskjellen på transitive og intransitive verb er en tapt sak, nå er det så mange som bruker sterke intransitive som transitive at det bare er et spørsmål om tid før det vil bli regnet som riktig.

En annen snodig feil er "både-og" om flere enn to. En nyhetsoppleser i NRK sa "Både Donetsk, Luhansk, Zaporizzja og Kherson." Det er jo feil, "både-og" skal brukes bare om to.

Nope.

"Både om fleire ting?
Kan ein bruka ordet både om meir enn to ting, altså til dømes både Ole, Dole, Doffen og Donald?

SVAR
Ja, det kan ein heilt trygt gjera.

Det går nok ei diffus grense ein stad, kanskje meir estetisk enn grammatisk, men ein merkar gjerne når ein har trødd over grensa.

Både er i slekt med begge og båe, og i rettskrivingsordbøkene (per januar 2021) står det at både «eigentleg» tyder begge, så det er ikkje rart om folk lurer.

Men formelen både a, b og c er innarbeidd for lenge sidan, sjå til dømes dette friske dømet frå avisa Den Constitutionelle frå 1840:
..."
https://www.sprakradet.no/svardatabase/ ... eire-ting/

[tartaglia2]

En annen snodig feil er "både-og" om flere enn to. En nyhetsoppleser i NRK sa "Både Donetsk, Luhansk, Zaporizzja og Kherson." Det er jo feil, "både-og" skal brukes bare om to.

Jeg har aldri hørt om at både - og kun skal brukes når det er to ledd. Søkte opp og fant denne siden som sier det er lov å bruke både - og også når det er flere ledd.

https://www.ntnu.edu/now2/9/grammatikk/2

[Lezah]

Jeg er for dødsstraff når det gjelder feil bruk "et"/"ett". Blir spesielt gal av å lese om fotball her, når folk snakker "ett mål" eller "ett innlegg".

[Karatel]

Har noen en idé om hvordan man skal lære reportere, korrespondenter o. a. at det er forskjell på transitive og intransitive verb?

Har noen en idé om hvordan man skal lære reportere, korrespondenter o. a. at det er forskjell på seismologi og seismografi?

Har noen en idé om hvordan man skal lære reportere, korrespondenter o. a. komma- og pusteregler foran konjunksjoner?

Har noen en idé om hvordan kringkastere kan få tak i medarbeidere SOM HAR FULLFØRT UNGDOMSSKOLEN?

Mvh

BE
forbitret - men tilfreds med at han sjøl fulgte noenlunde med i norsktimene

Jeg tror forskjellen på transitive og intransitive verb er en tapt sak, nå er det så mange som bruker sterke intransitive som transitive at det bare er et spørsmål om tid før det vil bli regnet som riktig.

En annen snodig feil er "både-og" om flere enn to. En nyhetsoppleser i NRK sa "Både Donetsk, Luhansk, Zaporizzja og Kherson." Det er jo feil, "både-og" skal brukes bare om to.

Nope.

"Både om fleire ting?
Kan ein bruka ordet både om meir enn to ting, altså til dømes både Ole, Dole, Doffen og Donald?

SVAR
Ja, det kan ein heilt trygt gjera.

Det går nok ei diffus grense ein stad, kanskje meir estetisk enn grammatisk, men ein merkar gjerne når ein har trødd over grensa.

Både er i slekt med begge og båe, og i rettskrivingsordbøkene (per januar 2021) står det at både «eigentleg» tyder begge, så det er ikkje rart om folk lurer.

Men formelen både a, b og c er innarbeidd for lenge sidan, sjå til dømes dette friske dømet frå avisa Den Constitutionelle frå 1840:
..."
https://www.sprakradet.no/svardatabase/ ... eire-ting/

Jeg er fullstendig klar over at man nå i dag bruker både- og om flere enn to. Dette er et godt eksempel på at når mange nok gjør den samme feilen ofte og lenge nok, vil feilen til slutt bli regnet som korrekt.

Men som språknerd og purist fastholder jeg at både-og bare skal brukes om to. Både er en gammel totallsforn, en rest fra den gang språket foruten entall og flertall og hadde totall- dualis.

Ordet «begge» er egentlig genitiv av «både» og «begge» brukes bare om to.

Jeg er klar over at dette er en tapt sak og at jeg er nesten siste mann på skansen, men som språkpurist står jeg klippefast på språkpurismen.

Jeg ser også klart at det er svært mange som ikke greier «forskjellen» på «de» og «dem», men følger Carl I. Hagen og konsekvent bruker bare «de», selv om er aldri så feil.

Det naturlige for meg var konsekvent å bruke «dæm», men i språkpurismens navn har jeg lært meg å skille mellom de og dem. Likeledes bruker jeg nå «hun» og «henne» riktig og har helt sluttet å si «ho» som var mitt naturlige ord.

Når jeg først nevner «hun» og «henne», er det svært mange som gjør den grusomme feilen at de sier «Hun kjenner jeg. Hun har jeg sett før.» Fryktelig å høre for en språkbevisst purist. Den samme elendigheta med «De kjenner jeg». Helt grusomt.

Men vi purister er nok dømt til å tape. Alle språk er i en prosess av uopphørlig forandring som langsomt, men sikkert gjør gamle språk uforståelige og får dem til å dø ut.

Trist, men slik er livet.

Har du forresten lagt merke til at nå i dag er det ingen som arbeider? Alle jobber. Regjeringen jobber, politiet jobber, kongen jobber, men ingen arbeider.

Det hender jeg sier arbeide og arbeid bare på trass, men synes selv at jeg da fremstår som noe rar.

[BlackEagle]

Jeg er fullstendig klar over at man nå i dag bruker både- og om flere enn to. Dette er et godt eksempel på at når mange nok gjør den samme feilen ofte og lenge nok, vil feilen til slutt bli regnet som korrekt.

Men som språknerd og purist fastholder jeg at både-og bare skal brukes om to. Både er en gammel totallsforn, en rest fra den gang språket foruten entall og flertall og hadde totall- dualis.

Ordet «begge» er egentlig genitiv av «både» og «begge» brukes bare om to.

Jeg er klar over at dette er en tapt sak og at jeg er nesten siste mann på skansen, men som språkpurist står jeg klippefast på språkpurismen.

Jeg ser også klart at det er svært mange som ikke greier «forskjellen» på «de» og «dem», men følger Carl I. Hagen og konsekvent bruker bare «de», selv om er aldri så feil.

Det naturlige for meg var konsekvent å bruke «dæm», men i språkpurismens navn har jeg lært meg å skille mellom de og dem. Likeledes bruker jeg nå «hun» og «henne» riktig og har helt sluttet å si «ho» som var mitt naturlige ord.

Når jeg først nevner «hun» og «henne», er det svært mange som gjør den grusomme feilen at de sier «Hun kjenner jeg. Hun har jeg sett før.» Fryktelig å høre for en språkbevisst purist. Den samme elendigheta med «De kjenner jeg». Helt grusomt.

Men vi purister er nok dømt til å tape. Alle språk er i en prosess av uopphørlig forandring som langsomt, men sikkert gjør gamle språk uforståelige og får dem til å dø ut.

Trist, men slik er livet.

Har du forresten lagt merke til at nå i dag er det ingen som arbeider? Alle jobber. Regjeringen jobber, politiet jobber, kongen jobber, men ingen arbeider.

Det hender jeg sier arbeide og arbeid bare på trass, men synes selv at jeg da fremstår som noe rar.

Tiltredes!

BE

[Rexwiller]

Har dere noen konkrete eksempler på feil bruk av trans/intrans verb?

[B.E.]

Har noen en idé om hvordan man skal lære reportere, korrespondenter o. a. at det er forskjell på transitive og intransitive verb?

Hva er egentlig forskjellen?

Altså ikke alle verb kan utføres på et objekt, men transitive verb kan. Et intransitivt verb er altså et verb som ikke kan ha noe objekt. Og transitivt verb er et verb som kan ha ett eller flere objekter.

Eksempler:

Transitivt: Jeg tar en kopp kaffe.
Transitivt: Jeg knuser glasset.
Transitivt: Høna legger et egg.
Intransitivt: Høna ligger –

Transitivt: Jeg pløyer åkeren.
Intransitivt: Jeg sover –

Men de intransitive verba kan jo ha objekter. For eksempel: "sover i senga" eller "ligger i redet".


Eller er det noe jeg har misforstått?

https://no.wikipedia.org/wiki/Transitivt_verb
https://no.wikipedia.org/wiki/Intransitivt_verb

[Shine]

Transitivt: Han hengte bildet på veggen
Intransitivt Han hang på/i veggen

wtf: Han hang bildet på veggen

[Karatel]

Har noen en idé om hvordan man skal lære reportere, korrespondenter o. a. at det er forskjell på transitive og intransitive verb?

Hva er egentlig forskjellen?

Altså ikke alle verb kan utføres på et objekt, men transitive verb kan. Et intransitivt verb er altså et verb som ikke kan ha noe objekt. Og transitivt verb er et verb som kan ha ett eller flere objekter.

Eksempler:

Transitivt: Jeg tar en kopp kaffe.
Transitivt: Jeg knuser glasset.
Transitivt: Høna legger et egg.
Intransitivt: Høna ligger –

Transitivt: Jeg pløyer åkeren.
Intransitivt: Jeg sover –

Men de intransitive verba kan jo ha objekter. For eksempel: "sover i senga" eller "ligger i redet".


Eller er det noe jeg har misforstått?

https://no.wikipedia.org/wiki/Transitivt_verb
https://no.wikipedia.org/wiki/Intransitivt_verb

I setningene "sover i senga" "ligger i redet" er "i senga" og "i redet" adverbial, ikke objekt. Et objekt blir aldri styrt av en preposisjon.

Verbet "sove" er ambitransitivt, det vil si at det kan være både transitivt og intransitivt.

Intransitivt: Han sover.

Transitivt: Han sover en dyp søvn.

Slik også med mange andre verb.

Han går.

Han går en tur.

[Eivinder80]

https://www.nrk.no/nordland/tollerne-og ... 1.16212440

"Tolletaten ser at folk finner nye måter å smugle ulovlige varer over grensen".

Dette er en feil som brer seg. Man utelater "på" i uttrykket "måter å gjøre ting på". Minner meg om den klassiske KLM-sketsjen "AS ord for dagen" med forretningen som selger ord.

"Jeg syns dette var en grei måte å tilby folk nye og spennende ord for en billig penge"
"På!"
"Hva?"
"Måte å tilby folk ord PÅ"
"Ja, selvfølgelig, men vi er utsolgt for dette ordet".

[Knaberaps]

Jeg aner ikke hva denne særDELes irriterende talefeilen skyldes, men den gjelder de fleste nyhetsopplesere og programledere, da spesielt på Dax18. Jeg har sutret om den tidigere, og så mitt snitt å gjøre det en gang til da jeg så tråden her. Eksempelsvis når de skal si "president", så sier de "presidenteee". Dette gjelder også navn, som "Stoltenbergeee", "Jonas Gahreee Støre", "Trumpeee" osv. Jeg kjenner jeg trekker meg opp hver bidige gang de gjør dette.

[BlackEagle]

I setningene "sover i senga" "ligger i redet" er "i senga" og "i redet" adverbial, ikke objekt. Et objekt blir aldri styrt av en preposisjon.

Verbet "sove" er ambitransitivt, det vil si at det kan være både transitivt og intransitivt.

Intransitivt: Han sover.

Transitivt: Han sover en dyp søvn.

Slik også med mange andre verb.

Han går.

Han går en tur.

Det kan også være relevant å minne om verbet "å sovne" - som er høyst intransitivt. Uansett hvor nedsnødd mange er når det gjelder grammatikk, kan man jo aldri hverken (og jeg beholder h-en der, ja) si eller mene at man sovnet i tre dager...

Mvh

BE

[BlackEagle]

Jeg aner ikke hva denne særDELes irriterende talefeilen skyldes, men den gjelder de fleste nyhetsopplesere og programledere, da spesielt på Dax18. Jeg har sutret om den tidigere, og så mitt snitt å gjøre det en gang til da jeg så tråden her. Eksempelsvis når de skal si "president", så sier de "presidenteee". Dette gjelder også navn, som "Stoltenbergeee", "Jonas Gahreee Støre", "Trumpeee" osv. Jeg kjenner jeg trekker meg opp hver bidige gang de gjør dette.

Og jeg brekker meg!

Har du forresten lagt merke til at flere utenrikskorrespondenter i Nrk (og minst én i TV2, men jeg vet ikke om hun fortsatt er der - jeg ser sjelden på TV2) har lagt seg til en forferdelig uvane (...antar jeg det er ... eller uvett, som er langt verre) med å puste der det IKKE er naturlig å ha pustepause, men i samme setning (faktisk, ja) sløyfer pustepausa der det skal (ok; bør, da) være pustepause? Dette gjelder som sagt flere, men en kvinnelig korrespondent i TV2 OG en mannlig korrespondent i Nrk må dele førsteplassen i konkurransen om å gjøre reportasjene direkte smertefulle å høre på - hun i TV2 sløyfer konsekvent pustepause foran "men" (som i en skriftlig framstilling representeres med komma, og alle vet - eller burde vite - at det ALLTID skal være komma eller punktum) foran "men"), og puster etter "men" - og den verste av korrespondentene i Nrk gjør det samme - og i tillegg skyter han inn ca. 52 "da-da-da-da", "i-i-i-i", "eh-eh-eh-eh" og andre uhyrligheter!

Ja, jeg har varsla Nrk, og jeg har anmodet dem om å få disse menneskene til å høre på noen få av sine egne reportasjer. Jeg har ikke fått svar.

Mvh

BE
som ingen utdannelse har, men som husker litt fra ungdomsskolen

[Karatel]

I setningene "sover i senga" "ligger i redet" er "i senga" og "i redet" adverbial, ikke objekt. Et objekt blir aldri styrt av en preposisjon.

Verbet "sove" er ambitransitivt, det vil si at det kan være både transitivt og intransitivt.

Intransitivt: Han sover.

Transitivt: Han sover en dyp søvn.

Slik også med mange andre verb.

Han går.

Han går en tur.

Det kan også være relevant å minne om verbet "å sovne" - som er høyst intransitivt. Uansett hvor nedsnødd mange er når det gjelder grammatikk, kan man jo aldri hverken (og jeg beholder h-en der, ja) si eller mene at man sovnet i tre dager...

Mvh

BE

"Sovne" er som de fleste verb med infinitvendelse -ne inkoative, og inkoative verb er alltid intransitive.

Inkoative verb beskriver begynnelsen på en handling og overgangen fra en tilstand til en annen tilstand.

"Sovne" beskriver overgangen fra våken til sovende tilstand. "Sovne" er dannet av perfektum partisipp av "sove"+ suffikset -ne som gjør verbet inkoativt.

"Våkne" beskriver overgangen fra sovende til våken tilstand. "Våken er dannet av "Vakinn", det gamle sterke perfektum partisipp av "Vaka/Våke".

"Drukne" av "Drukkinn" , perfektum partisipp av "drikke".

Av adjektiver lages mange inkoativer som forteller at noe blir til det som adjektivet beskriver.

Gulne- bli gul, gå over i en tilstand av gulfarge.
Blekne, hvitne, svartne, rødme (Men svensk rodna), spakne, klarne, lysne, mørkne, mykne, stivne, tordne. og mange flere.

[BlackEagle]

"Sovne" er som de fleste verb med infinitvendelse -ne inkoative, og inkoative verb er alltid intransitive.

Inkoative verb beskriver begynnelsen på en handling og overgangen fra en tilstand til en annen tilstand.

"Sovne" beskriver overgangen fra våken til sovende tilstand. "Sovne" er dannet av perfektum partisipp av "sove"+ suffikset -ne som gjør verbet inkoativt.

"Våkne" beskriver overgangen fra sovende til våken tilstand. "Våken er dannet av "Vakinn", det gamle sterke perfektum partisipp av "Vaka/Våke".

"Drukne" av "Drukkinn" , perfektum partisipp av "drikke".

Av adjektiver lages mange inkoativer som forteller at noe blir til det som adjektivet beskriver.

Gulne- bli gul, gå over i en tilstand av gulfarge.
Blekne, hvitne, svartne, rødme (Men svensk rodna), spakne, klarne, lysne, mørkne, mykne, stivne, tordne. og mange flere.

Takker!



... og så tæ e te å bli drukkjé (jf. "drukkin" ogo-for) etté eit par te-knikte, men e set støtt pris på å få lære meir!

Mvh

BE
som ofte henfeill åt dialekt når 'n bli riktogt ivrig

[BlackEagle]

...og HVORFOR er alt mulig "i forhold til" - uansett hvor malplassert uttrykket er???

Kan ikke folk bare lære seg å snakke uten å bli bedåra av språkjåleri av språkUvitere? Jeg mener - jeg har jo lært det, og jeg har bare ungdomsskole!

Mvh

BE
temmelig harm

[HB4596]

Har noen en idé om hvordan kringkastere kan få tak i medarbeidere SOM HAR FULLFØRT UNGDOMSSKOLEN?

Mvh

BE

forbitret - men tilfreds med at han sjøl fulgte noenlunde med i norsktimene

Veita pokker om de finnes. Det verste jeg vet er de folka som ikke vet forskjell på "og" å "å".

mvh

HB.

I norsktimene brukte vi mattebøker med ruteark 5x5 mm for å spille bondesjakk. Jeg hadde alltid x'er.

[Karatel]

forbitret - men tilfreds med at han sjøl fulgte noenlunde med i norsktimene

Det er noe som forundrer meg litt.
Mulig jeg tar feil, men likevel.

Som i dag, da vi var på en lengre kjøretur.
Da er det asfaltarbeid og det står skilt med: Langsgående kant...som en grei opplysning.
Men det er bare det at dette skiltet også brukes på kant som går tvers over veien.
I praksis noe veldig annet.

Du skrev nettopp et innlegg i tråden Været hos deg her og nå. Siden jeg ikke vil avpore den tråden med språk, kommenterer jeg det her.

"Minus 6 grader i dag morges. Det var en håndfull mer enn spådd."

Hva mener du med "mer enn spådd"`?

Er det kaldere eller varmere enn det var spådd?

[return_of_drakkar]

forbitret - men tilfreds med at han sjøl fulgte noenlunde med i norsktimene

Det er noe som forundrer meg litt.
Mulig jeg tar feil, men likevel.

Som i dag, da vi var på en lengre kjøretur.
Da er det asfaltarbeid og det står skilt med: Langsgående kant...som en grei opplysning.
Men det er bare det at dette skiltet også brukes på kant som går tvers over veien.
I praksis noe veldig annet.

Du skrev nettopp et innlegg i tråden Været hos deg her og nå. Siden jeg ikke vil avpore den tråden med språk, kommenterer jeg det her.

"Minus 6 grader i dag morges. Det var en håndfull mer enn spådd."

Hva mener du med "mer enn spådd"`?

Er det kaldere eller varmere enn det var spådd?

Husker du RickiBK på vgd?
Han spurte om noe lignende da jeg skrev noe a la: plusset på med kuldegrader...

Hvis det er snakk om enten kuldegrader eller plussgrader så snakker jeg alltid her om absoluttverdiene.
Det vil si at +6 og -6 begge har en såkalt absoluttverdi på 6.

Så her blir det cirka minus 6 versus cirka minus 1.
Så i eksempelet med RickiBK var det da for eksempel varslet 10 minus, og så like etterpå plusset man på med kuldegrader til for eksempel 16 minus.

[Jolla]

Hvis du hovedsaklig bryr deg om absoluttverdiene, synes du at -20 grader er mer enn +18 grader?

For min del så er verdien -20 størst og samtidig lavest av disse to, mens +18 er minst men høyest. "Mer" som i mengde av tall blir vanskelig å definere.

[Karatel]

Det er noe som forundrer meg litt.
Mulig jeg tar feil, men likevel.

Som i dag, da vi var på en lengre kjøretur.
Da er det asfaltarbeid og det står skilt med: Langsgående kant...som en grei opplysning.
Men det er bare det at dette skiltet også brukes på kant som går tvers over veien.
I praksis noe veldig annet.

Du skrev nettopp et innlegg i tråden Været hos deg her og nå. Siden jeg ikke vil avpore den tråden med språk, kommenterer jeg det her.

"Minus 6 grader i dag morges. Det var en håndfull mer enn spådd."

Hva mener du med "mer enn spådd"`?

Er det kaldere eller varmere enn det var spådd?

Husker du RickiBK på vgd?
Han spurte om noe lignende da jeg skrev noe a la: plusset på med kuldegrader...

Hvis det er snakk om enten kuldegrader eller plussgrader så snakker jeg alltid her om absoluttverdiene.
Det vil si at +6 og -6 begge har en såkalt absoluttverdi på 6.

Så her blir det cirka minus 6 versus cirka minus 1.
Så i eksempelet med RickiBK var det da for eksempel varslet 10 minus, og så like etterpå plusset man på med kuldegrader til for eksempel 16 minus.

Nå brukte du veldig mange ord på en unødvendig lang forklaring.

Det jeg synes er interessant, er hvordan språkfølelse og fysikk kolliderer med hverandre. Jeg tror at når de aller fleste sier "mer enn minus seks grader", mener de at det er kaldere enn seks grader. Jeg har flere ganger sagt det samme selv og jeg kunne sikkert si det nå også.

Det er vår språkfølelse, følelsen for hva som rent språklig er logisk, som får oss til å tenke feil og gjøre en feilslutning, en slutning som er stikk i strid med virkeligheten. Jeg synes det er interessant å se hvordan vår sans for logikk i språk får oss til å tenke feil.

Det samme her:

" plusset man på med kuldegrader "

Er ikke dette også et eksempel på hvordan språkfølelsen lurer oss? Kan man plusse minus med minus?

Nå spør jeg fordi jeg synes dette er et interessant språklig spørsmål, ikke for å fortelle at du har gjort en feil..

[Jolla]

Det samme her:

" plusset man på med kuldegrader "

Er ikke dette også et eksempel på hvordan språkfølelsen lurer oss? Kan man plusse minus med minus?

Nå spør jeg fordi jeg synes dette er et interessant språklig spørsmål, ikke for å fortelle at du har gjort en feil..

Ja, i matematikkens verden kan man gjøre det.

Eksempel på å legge til (plusse) kuldegrader (minusgrader):
-8 + -7 = -15

Hvis du trekker fra kuldegrader (minusgrader) så får du:
-8 - -7 = -1

Hvis du legger til varmegrader (plussgrader) så får du:
-8 + +7 = -1

Hvis du trekker fra varmegrader (plussgrader) så får du:
-8 - +7 = -15

[Karatel]

Det samme her:

" plusset man på med kuldegrader "

Er ikke dette også et eksempel på hvordan språkfølelsen lurer oss? Kan man plusse minus med minus?

Nå spør jeg fordi jeg synes dette er et interessant språklig spørsmål, ikke for å fortelle at du har gjort en feil..

Ja, i matematikkens verden kan man gjøre det.

Eksempel på å legge til (plusse) kuldegrader (minusgrader):
-8 + -7 = -15

Hvis du trekker fra kuldegrader (minusgrader) så får du:
-8 - -7 = -1

Hvis du legger til varmegrader (plussgrader) så får du:
-8 + +7 = -1

Hvis du trekker fra varmegrader (plussgrader) så får du:
-8 - +7 = -15

Jeg husker at jeg engang for veldig lenge siden lærte noe slikt, men realfag som matematikk, fysikk og kjemi har aldri vært min greie, det er noe jeg aldri har fått taket på, det står jeg på veldig svak og sviktende grunn.

I dette tilfelle er det "pluss" som kolliderer med min språklige logikk som sier at "pluss" og "minus" ikke går sammen.

[Jolla]

fysikk

Det skal sies at i fysikkens verden så finnes ikke konseptet "kulde", kun mangel på varme.
Så det går jo an å argumentere for at kuldegrader ikke eksisterer, men at man opplever det som kulde (under vannets frysepunkt) når man går fra 280 grader Kelvin til 270 grader Kelvin.


Ordet "mer" er også noe vanskelig å forholde seg til innen matematikk. Tallet blir større når man går nedover på gradestokken fra 0 - men det er ikke konsensus om at mengden (mer/mindre) øker.

[Karatel]

fysikk

Det skal sies at i fysikkens verden så finnes ikke konseptet "kulde", kun mangel på varme.
Så det går jo an å argumentere for at kuldegrader ikke eksisterer, men at man opplever det som kulde (under vannets frysepunkt) når man går fra 280 grader Kelvin til 270 grader Kelvin.


Ordet "mer" er også noe vanskelig å forholde seg til innen matematikk. Tallet blir større når man går nedover på gradestokken fra 0 - men det er ikke konsensus om at mengden (mer/mindre) øker.

Varme er energi, dess mer energi, dess mer varme. Dess mindre energi, dess mindre varme. Når det ikke lenger finnes energi, finnes det heller ikke varme. Da er det det absolutte nullpunkt. Men siden dette er noe jeg ikke vet så mye om, skal jeg ikke si mer om det.

Vår språkfølelse, vår språklige logikk, sier oss at "mer" er større enn det dette "mer" sammenlignes med. Vi vet at åtte er mer enn seks og vi vet at ti er mer enn åtte. Da tenker vi, egentlig ganske naturlig, at åtte kuldegrader er mer enn seks kuldegrader og at ti kuldegrader er mer enn åtte kuldegrader.

Her blir vi lurt av vår innbygde språklige logikk, hvis det er det rette uttrykket.