Spania 82

Svar
jakral

Re: Spania 82

Legg inn av jakral »

Denne spesielle VM-dagen (16. juni 1982) er vel en av de store merkedagene da man følte at fotballverden ble større. Tidligere på dagen ble europamester Vest-Tyskland slått av Algerie, blant de største sjokkresultatene i historien. Og at debutantene Honduras skulle klare uavgjort mot vertnasjonen Spania etter at El Salvador ble fornedret 10-1 mot Ungarn kvelden før, vakte oppsikt.

Spanias innsats i 1982 er vel alt tatt i betraktning den dårligste i historien av en VM-vert. En særs fordelaktig gruppe og nesten bare svake kamper. Det ble vel én seier mot Jugoslavia, og skal ikke foregripe begivenhetenes gang for mye, men vi kan vel røpe at dommeren ble en snakkis etter kampen. 8-)

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: fre mai 20, 2022 1:10 pm Spanias innsats i 1982 er vel alt tatt i betraktning den dårligste i historien av en VM-vert.
Det er intet spesielt fordelaktig bilde du tegner av Santamarías tidlige 80-tallsprosjekt, jakral. Forståelig nok, naturligvis, gitt all den empirien vi tross alt sitter på nå straks 40 år senere. Nå er det ikke slik at jeg mistror verken deg eller andre som har behandlet 1982-mesterskapet og felt dom over vertsnasjonen, men jeg ønsker tross alt å se hvor ille det var. Som jeg skildret i posten over, så syntes jeg faktisk Spania tidvis så ganske muntre ut i den første omgangen mot Honduras, og det til tross for at de lå etter i målprotokollen til pause. At de likevel til slutt kun fikk 1-1 mot en motstander de formodentlig var ment å lage sagflis av, bidro imidlertid neppe til noe kollektivt mentalt løft videre. Den ofte uransakelige fotballdynamikken, den som sjelden helt lar seg plassere på forhånd, er et forunderlig studium, og uten å ha sett mer enn spanjolenes åpningskamp foreløpig, spår jeg at disse psykologiske mekanismene som har vært i sving var med på å forårsake Spanias nedtur. Det manglet muligens ryggrad sterk nok i troppen som kollektiv, når det i forkant av mesterskapet helt sikkert vil ha vært trukket paralleller til sist spanjolene hadde arrangert et internasjonalt mesterskap. For all del - det er jo heller ikke utenkelig at spillermaterialet ikke var skarpt nok. Og hva med Santamaría selv?

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

I dag steder vi Billy Bingham til hvile: 90 år ble den legendariske Nord-Irland-manageren. Han tok landet til to strake VM-sluttspill i '82 og '86, og var sannelig ikke langt unna å kvalifisere dem til europamesterskapet i Frankrike i '84 heller, der de i kvaliken to ganger om slo Vest-Tyskland 1-0. Målforskjellen ble avgjørende etter at både nordirer og vesttyskere hadde havnet på 11 poeng etter åtte kamper.

Det er kan hende ikke like kjent at han spilte samtlige av Nord-Irlands fem kamper under 1958-sluttspillet i Sverige, slik at han tilbakela intet mindre enn tre verdensmesterskap for en, tross alt, internasjonal fotballdverg.

Billy B.

Hvil i fred, William.

PapaSmurf

Legg inn av PapaSmurf »

Jeg er for ung til å huske Spania 82.

Men jeg hadde to klistremerker på garderobeskapet mitt fra det mesterskapet. En appelsin-mann som jeg regner med var mesterskapets maskot og et mer ekspresjonistisk motiv litt a la Picasso som jeg regner med var mesterskapets logo.

Landsem

Legg inn av Landsem »

PapaSmurf skrev: fre jun 10, 2022 2:39 pm Jeg er for ung til å huske Spania 82.

Men jeg hadde to klistremerker på garderobeskapet mitt fra det mesterskapet. En appelsin-mann som jeg regner med var mesterskapets maskot og et mer ekspresjonistisk motiv litt a la Picasso som jeg regner med var mesterskapets logo.
Mannen som lagde logoen het Joan Miro

Landsem

Legg inn av Landsem »

mikemodano skrev: fre jun 10, 2022 2:31 pm I dag steder vi Billy Bingham til hvile: 90 år ble den legendariske Nord-Irland-manageren. Han tok landet til to strake VM-sluttspill i '82 og '86, og var sannelig ikke langt unna å kvalifisere dem til europamesterskapet i Frankrike i '84 heller, der de i kvaliken to ganger om slo Vest-Tyskland 1-0. Målforskjellen ble avgjørende etter at både nordirer og vesttyskere hadde havnet på 11 poeng etter åtte kamper.

Det er kan hende ikke like kjent at han spilte samtlige av Nord-Irlands fem kamper under 1958-sluttspillet i Sverige, slik at han tilbakela intet mindre enn tre verdensmesterskap for en, tross alt, internasjonal fotballdverg.

Billy B.

Hvil i fred, William.
Vant ligaen for Everton 1962/63 som spiller

mashadar

Legg inn av mashadar »

PapaSmurf skrev: fre jun 10, 2022 2:39 pm En appelsin-mann som jeg regner med var mesterskapets maskot
Jepp, maskoten het Naranjito.

Bilde

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Det er uhyggelig mye spennende å fordype seg i når det gjelder Spania '82, og for tiden har jeg tittet litt ekstra på Jugoslavias innsats i dette mesterskapet. Det må være riktig å si at årgangen ikke er den fra nettopp dét landet som vekker den aller største nysgjerrigheten der ute, men så har du avvikerne blant oss, da, der jeg muligens sorterer, som synes at just det at Jugoslavia har sett bedre ut både før og siden gjør 1982-versjonen (og for så vidt også den som reiste til Frankrike-EM to år senere) såpass spennende at jeg gjerne vil vite mer. Det er overhode ingen vitenskapelig undersøkelse jeg har foretatt; dette er kun forenklede observasjoner fra sofaplass. Jeg har imidlertid sett igjennom de tre kampene deres, for som vi vet så endte det jo med disse tre oppgjørene de spilte i innledende gruppespill. Før VM ville det nok ha vært et lønnlig håp om å ta seg videre all den tid motstanderne het Honduras, Nord-Irland og Spania (som nok var ansett som gruppefavoritt, mye i kraft av hjemmebanefordelen, en fordel som kanskje imidlertid skulle vise seg å bli noe av en klamp om foten til spanjolene).

For Jugoslavias del var det britene som sto først på programmet: Jugoslavia-Nord-Irland ble spilt i Zaragoza den 17.juni. Dagen i forveien hadde Spania, nok mer enn bare litt overraskende, blitt holdt til uavgjort 1-1 av mesterskapets ene av to Sentral-Amerika-representanter, nemlig Honduras, dagen etter at den andre nasjonen fra samme kontinent, El Salvador, så til de grader var blitt ydmyket av Ungarn (10-1). Tro hvilke refleksjoner de gjorde seg, de to forbundssjefene på La Romareda den kvelden (kampstart kl 21.00). Både Miljan Miljanić, den 52-årige jugoslaviatreneren med fortid blant annet i Real Madrid, og nordirenes Billy Bingham vil nok begge ha fundert ganske kraftig over uavgjortutfallet kvelden i forveien, et resultat som etterlot gruppa mer åpen enn hva man ville ha sett for seg. For dette måtte da bety at a) Honduras var bedre enn antatt og/eller b) at Spania var svakere enn forventet. Stilt overfor slike premisser kunne kanskje både jugoslaver og nordirer senke skuldrene et hakk eller to?

Det skulle vise seg å langt fra bli noen klassiker på La Romareda denne kvelden. Matchen endte målløst, og det var også langt mellom begivenhetene inne i straffefeltene. Man så et jugoslavisk lag i 3-5-2, mens nordirene, ganske ubritisk, stilte i 4-3-3. Slik vil jeg dandere de to elleverne:

........................................Dragan Pantelić.....................................
...................Nenad Stojković - Velimir Zajec - Nikola Jovanović ..............
Edhem Šljivo - Vladimir Petrović - Ivan Gudelj - Ivica Šurjak (k) - Miloš Hrstić
..........Zlatko Vujović ................Safet Sušić...................................

vs

.............................Pat Jennings..................................
Jimmy Nicholl - Chris Nicholl - John McClelland - Mal Donaghy
..........Martin O'Neill (k) - David McCreery - Sammy McIlroy.........
.........Gerry Armstrong - Billy Hamilton - Norman Whiteside.....

30-åringen bakerst hos jugoslavene var en bamse av en målvakt. Pantelić hadde nettopp fullført sin første sesong i Vesten, der han nå spilte for den franske storklubben Bordeaux. Faktisk hadde han også fått lov til å videreføre noe av tradisjonene fra hjemlandet, der han for Radnički Niš, som han hadde tjent i ti år, hadde vært straffeskytter. Dragan Pantelić hadde to seriescoringer for Bordeaux i 81/82. Mest sannsynlig ville han fått det samme ansvaret for landet sitt dersom Jugoslavia hadde blitt tildelt straffespark under VM. To ganger scoret Pantelić under VM-kvalifiseringen, i hjemmeseire både mot Danmark (2-1) og Hellas (5-1). For øvrig er det verdt å merke seg at Jugoslavias siste landskamp før 1982-mesterskapet var siste kvalikkamp. Den hadde kommet tilbake på tampen av november i '81, der Hellas var blitt slått 2-1 i Pireus.

Blant de tre forsvarerne var det den 26-årige Dinamo Zagreb-spilleren Zajec som var libero. Noe mer markerende ansvar så man hos Stojković, en 26-åring fra Partizan i Beograd, og for øvrig ikke i slekt med en svært lovende 17-åring ved navn Dragan, som på dette tidspunktet hadde rukket å ta steget opp til seniornivå i Niš (syd i dagens Serbia), der han spilte for Pantelić' gamle klubb Radnički, mens den høyreiste 29-åringen Jovanović, med nylig fartstid hos Manchester United i England (hvor han aldri hadde rukket å bli noe regulært innslag), kompletterte det bakre leddet. På midten hadde jugoslavene 21-årige Gudelj fra Hajduk Split sentralt, uten at han lå utpreget dypt, og uten at han var noen utpreget defensivt orientert spiller. Som indreløpere henholdsvis til høyre og venstre for seg hadde Gudelj løpssterke og fotrappe Petrović (26, Røde Stjerne), samt lagets kaptein og antatte strateg Šurjak. Sistnevnte, en slepen, venstrebeint kar, hadde nettopp fullført sin første sesong i fransk fotball, og fra det jeg vil anta var en temmelig fri midtbaneposisjon, så hadde han bokført intet mindre enn elleve seriemål på 33 kamper for hovedstadsklubben Saint-Germain. Det var en attest så god at selveste Udinese hadde valgt å hente ham til Serie A. Under '82-sluttspillet skulle imidlertid Šurjak forbli en gedigen skuffelse. Ofte var han vekkgjemt ute mot venstreflanken, og sjelden eller aldri fikk han manøvrert seg inn i skuddsektor for å avfyre prosjektiler fra det jeg mistenker vil ha vært en forholdsvis habil venstrefot. For en simpel gjennomgang som det jeg har hatt av innsatsene til jugoslavene i dette mesterskapet, så er det lett å peke mot kaptein Šurjak som den aller største enkeltskuffelsen. Forventningene bør ha vært store etter hva han hadde levert i et klubblandskap.

De to kantspillerne hos jugoslavene var begge relativt defensivt anlagt. På høyresiden sto 32-åringen Šljivo (navnet skjemmer ingen!), som også hadde lagt bak seg en sesong i fransk fotball, der han hadde tjenestegjort hos Nice. 26 år fra Rijeka i dagens Kroatia var Hrstić på motsatt side. Og fremst? Enkelte har kanskje sett på lagoppstillingen og stilt seg spørsmålet om hvorfor jeg ikke har nevnt Safet Sušić i den vesle gjennomgangen av midtbanespillerne. Det har den enkle forklaring at Miljanić benyttet Sušić som angriper under hele turneringen. 27-åringen spilte fortsatt i hjemlandet for Sarajevo, men etter VM skulle han komme til å erstatte sin landslagskaptein Šurjak i Paris Saint-Germain. Han trakk av og til litt dypt sentralt i banen, antakelig både for å unnslippe de tyngste duellene med beinknuserstoppere og for å mer aktivt kunne delta i oppbyggingen, men selv om han hadde perioder der han tok rikelig med initiativ, så hendte det også at Sušić falt litt ut av kampene. Som lag ble nok imidlertid Jugoslavia noe skadelidende av Sušić' ønske (eller instruksjoner) om å bidra noe dypere, for de stilte uten noen typisk midtspiss. Den andre angriperen, Zlatko Vujović (23, Hajduk Split - tvillingbroder Zoran, en forsvarer, var også i troppen, men kom aldri utpå i løpet av mesterskapet. Nærmest var han da han satt på benken (som én av fem reserver) under matchen mot Spania), hadde det med å trekke mye bredt, av og til mot venstre, men nok helst mot høyre. En mer typisk centreforward fantes i form av Vahid Halilhodžić (29, Nantes), men han ble avspist med om lag en times spill, to ganger byttet inn, over de tre kampene.

Nordirenes offensive nøkkelmann var midtbanedrivkrafta Sammy McIlroy, som nå hørte hjemme hos Stoke. Han hadde blitt solgt dit i vinter, etter å ha vært i Man United i et tiår. For meg var han et klart større aktivum enn den andre indreløperen, nordirenes kaptein O'Neill. Blant de tre framme fantes Hamilton sentralt, med nedrullede strømper, Armstrong orientert ute mot høyresiden, mens det 17-årige stjerneskuddet Whiteside var venstreangriper. Sistnevnte hadde noen fine kombinasjoner med McIlroy. Bak dem igjen fant man den stødige Luton-stopperen Donaghy, som altså var plassert ute på sidebacken her. Sentralt i forsvaret var den 35-årige Southampton-stopperen (Chris) Nicholl nestoren, mens Rangers' 26-åring McClelland også tålte en støyt ved siden av ham. På midten var det klar og tydelig rollefordeling, med McCreery som den dype, O'Neill som høyre indreløper, og altså med McIlroy motsatt for ham.

I match 2 tapte jugoslavene som kjent for Spania, men langt ifra uten kontroverser. Gudelj, som ofte kom opp på offensiv dødball, stanget laget i ledelsen etter rundt ti minutter, og den første omgangen eide Jugoslavia mot et nervøst og utilpass spansk mannskap, som knapt så ut som om de hang sammen. Spania hadde imidlertid mottatt en gavepakke av kampens danske dommer Henning Lund-Sørensen. Hvordan vi i Skandinavia kan sitte og tro at vi alltid er så mye bedre enn folk fra andre steder i verden i forhold til korrupsjon og så videre...vel, det får bli spekulasjoner å hevde at den danske kamplederen hadde mottatt penger i brune konvolutter fra folk i det spanske forbundet, men for det første skulle han naturligvis aldri ha blåst straffe da Spanias midtbanesentral Periko Alonso (far til en kommende Real Sociedad-, Liverpool-, Bayern München- og Real Madrid-spiller) ble tatt ned av den jugoslaviske liberoen Zajec en god meter utenfor feltet. Den spanske venstrekanten Ufarte skjøt lavt utenfor til høyre, men så mente dansken at målvakta hadde stått altfor langt ute fra streken. Det hadde han for så vidt helt rett i, men det var utvilsomt i større grad en sovende regel enn hva som er tilfelle i dag. Pantelić var imidlertid nødt til å tåle den individuelle og kollektive straffen han og Jugoslavia ble tildelt da Spania fikk ta straffesparket om igjen. De byttet til og med eksekutør: Fra Ufarte til høyrekanten Juanito. Han forvaltet forsøket greit, og det sto 1-1. Kort etter dro Petrović til med et forsøk som framtvang det aller ypperste i den spanske målvaktskapteinen Arconada, som fikk slått ballen unna, mens jugoslavene etter hvert fikk resirkulert ballen til Sušić, hvis forsøk smalt i overliggeren.

Til Spania-kampen hadde Miljanić gjort én endring på den elleveren som staret: Hrstić var gått ut til fordel for 23-årige Zlatko Krmpotić. Han tok seg av den høyre kantrollen, den som Šljivo jo hadde levert en relativt defensiv tolkning av mot Nord-Irland. Šljivo var fortsatt med, men nå i en venstre indreløper-posisjon. Der hadde jo Šurjak åpnet sist, før han etter hvert hadde forsvunnet, bokstavlig talt, ut bredt til venstre, der han nå startet igjen. Det virket å kle kapteinen dårlig å spille i en såpass perifer posisjon, der han aldri fikk sette preg på begivenhetene. Ellers var elleveren som sist. Dessverre resulterte ikke overtaket i den første omgangen i flere scoringer. Tidlig i den andre omgangen traff spanjolene først rammeverket gjennom Ufarte på frispark, før Vujović gjorde det samme på motsatt side med ei heading etter en Petrović-cross.

Jugoslavia truer med å score flere ganger i løpet av det drøye kvarteret som går fra avspark i den andre omgangen til den spanske treneren Santamaría velger å gjøre et dobbeltbytte: Ut med midtbanemannen 'Tente' Sánchez og den ineffektive rambukken på spissplass, Satrústegui, og i stedet inn med henholdsvis Saura og 'Quini'. Dette skal bidra til å endre både kampbildet og ikke minst de spanske VM-håpene, som på det tidspunktet begynte å virke litt frynsete. 'Juggarna' burde ha vært et par mål foran på det tidspunktet, men de hadde sløst med de mulighetene som hadde bydd seg, så når de to innbytterne så spiller hovedrollene i et spansk 2-1-mål, når Ufarte slår innoverskrudd corner fra høyre med sin fine venstrefot, og hvor 'Quini' er på ballen i hodet og flikker den videre mot bakre stolpe, der Saura tupper den tilbake mot stolpen, går ballen via den uheldige Stojković og inn bak en utmanøvrert Pantelić. Strengt tatt mer et selvmål av den jugoslaviske stopperen heller enn en ment avslutning fra Saura, men jeg er i grunn for å gi den til den angripende spiller i slike situasjoner. Etter 2-1 så matchbildet straks annerledes ut, og Jugoslavia skapte knapt en farlighet igjen.

En ørliten kuriositet fra den andre omgangen: Spanias Alonso hørte hjemme i #4, men shortsen hans bar nummeret 14, som egentlig tilhørte Antonio Maceda. Hvorfor? Aner ikke.

Kampen mot vertsnasjonen hadde funnet sted på legendariske Estadio Luis Casanova i Valencia, men til siste match, den mot Honduras, var Jugoslavia igjen på plass i Zaragoza. De elleve som startet var de samme som hadde åpnet i Spania-oppgjøret. Der hadde Krmpotić avsluttet inne i midtforsvaret på utbyttede Jovanović' plass. Her var han på plass igjen som høyrekant. Det var en posisjon som nok voldte treneren noe hodebry, for det var ingen som hadde overbevist spesielt der ute til nå. Den Šljivo som hadde spilt der ute i åpningskampen, men som var inne på indreløperplass mot Spania, hadde gjort en fin prestasjon i sistnevnte rolle. Han var kvikk i beina og hadde en ok aksjonsradius. I en midtbane som nok ellers kunne virke litt statisk, var Šljivos taktskifte av betydning. Man hadde også sett Petrović fra høyre indreløper-posisjon gjøre det brukbart. Gudelj hadde levert til godkjent. Ellers var det et stykke mellom de altfor oppløftende individuelle prestasjonene, noe som helt klart også rammet kollektivet Jugoslavia. Honduras-matchen har jeg foreløpig kun sett en time av (står 0-0), og her har Jugoslavia virkelig vært på hæla defensivt når mellomamerikanerne har kjørt overganger. Kun målvakt Pantelić har holdt Honduras unna måltavla, og to ganger burde den solide midtbanespilleren Gilberto Yearwood ha scoret. Det jugoslaviske forsvaret, ledet av Zajec på liberoplass, virket svakt organisert, selv om også midtbanen måtte ta sin del av skylden for å ikke altfor entusiastisk og oppofrende ta løp hjemover. Med tanke på at gruppas siste kamp, Spania-Nord-Irland, spilles dagen etter, så er Jugoslavia avhengig av seier her, gjerne med mer enn ett mål, for så å håpe at Spania unngår tap mot Nord-Irland. Da vil the Miljan Miljanić' være videre på målforskjell.

Ikke altfor mye å la seg imponere av fra Jugoslavias 1982-deltakelse, altså, kanskje med unntak av den første timen i kampen mot Spania, som burde ha sett dem foran vertene i målprotokollen med helst et par mål.

jakral

Legg inn av jakral »

Jugoslavia vant jo en tøff kvalikgruppe med kommende verdensmester Italia og et spennende Danmark pluss Hellas og Luxembourg. Jeg har lenge ønsket å fordype meg i hvorfor Danmark, med et galleri av stjerner i sin beste alder, ikke kom til Spania-VM og se igjennom alle kampene deres i den kvaliken. Det blir kanskje en runde på Youtube/Footballia nå i en VM-fri sommer.

Sepp Piontek ble ansatt av DBU sommeren 1979 og det tok jo litt tid før Carlsberg-pengene, mentalitetsforandringen og profesjonaliseringen av landslaget begynte å bære frukter. Kanskje kom VM-kvaliken 1980-81 litt for tidlig. Tøff start med bortekamper i Jugoslavia og Italia første høsten. Spent på om det var marginer, uflyt og sjansesløsing som bikket kampene feil vei, eller om Danmark rett og slett ikke var bedre på det tidspunktet. De slo senere Italia i Idrætsparken, Italias eneste tap på vei mot VM-tittelen.

Og spillermaterialet da.. Sommeren 1982 var Allan Simonsen 29 år, Frank Arnesen 25, Preben Elkjær 24, Søren Lerby 24 og Morten Olsen 32. Michael Laudrup fylte 18 år dagen han debuterte (og scoret) mot Norge i en privatkamp på Ullevaal under selve VM. Kanskje hadde han blitt tatt med som en joker i troppen om danskene hadde kvalifisert seg.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: søn jun 19, 2022 8:15 pm De slo senere Italia i Idrætsparken, Italias eneste tap på vei mot VM-tittelen.
Det var ikke rent få motstandernasjoner, flere av dem blant det aller ypperste kontinentet hadde å by på, som måtte bite jord i Idrætsparken på 80-tallet. Med det mannskapet danskene hadde den gang, som du sier, så vil det avgjort være et studium verdig å forsøke å ta rede på hvorfor de ikke lyktes i kvaliken. Tap i begge kampene mot Jugoslavia, tap hjemme for Hellas, knapp seier i Luxembourg - noe sier meg at 'prosjekt Piontek' såpass tidlig i prosessen var noe vaklende, og det var kan hende ikke verre enn at både han og spillerne trengte mer tid på å lære hverandre å kjenne ordentlig.

Ellers er det jo alltid en litt artig øvelse å tenke ut potensielle VM-tropper for nasjoner som ikke kvalifiserte seg. Jeg ser fram til hva du til slutt vil konkludere med.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: søn jun 19, 2022 8:15 pm Jeg har lenge ønsket å fordype meg i hvorfor Danmark, med et galleri av stjerner i sin beste alder, ikke kom til Spania-VM og se igjennom alle kampene deres i den kvaliken. Det blir kanskje en runde på Youtube/Footballia nå i en VM-fri sommer.
Footballia kan kun skilte med Jugoslavia-Danmark og Danmark-Italia for danskenes del fra den kvaliken, så da vil du kanskje bli avspist med snutter på Youtube? La oss se:

* Danmark-Hellas har 5,13 minutter
* Italia-Danmark: hele kampen!
* Danmark-Luxembourg har 3,58 minutter
* Luxembourg-Danmark har 1,36
* Danmark-Jugoslavia har 1,10,47 (samme dato som den berømmelige Norge-England 2-1, som finnes i sin helhet både på Youtube og hos Footballia)
* Hellas-Danmark har 3,09

Ikke å overraskes over at de fire oppgjørene mot de to andre puljestorhetene er mulig å oppdrive nær komplett, men man blir altså kun tilgodesett med om lag halve den første omgangen samt hele andre i hjemmetapet for jugoslavene. Jeg merker meg videre at den oppstillingen Miljan Miljanić hadde valgt til matchen i 'Parken ser til forveksling lik ut hva han gjerne kjørte med under VM-sluttspillet, men så spilte jo heller ikke Jugoslavia så mye som én (offisiell) landskamp i '82 før verdensmesterskapet tok til.

Morten Olsen var allerede under denne kvalifiseringen for veteran å regne, og han rundet som 31-åring sin 50.landskamp da danskene knuste kommende verdensmester med 3-1 i København 3.juni i '81. Her lurer jeg på om Olsen, som på dette tidspunktet spilte for Anderlecht, kan ha spilt sentralt på midten heller enn den posten vi kanskje kjenner ham best fra: liberoposisjonen. Per Røntved var kaptein og, mistenker jeg, forsvarets nestor, men dette vil jo du kunne gi oss svar på etter hvert, jakral. Midtbanen ellers besto av ikke blott ukjente skikkelser som Bertelsen, Lerby, Arnesen og Simonsen, mens en viss Elkjær Larsen var å se på topp. Italienerne stilte med et bredt galleri av stjerner: Zoff, Gentile, Scirea, Cabrini, Tardelli, Antognoni og Conti. Verdt å merke seg (?) at den 21-årige Roma-spilleren Carlo Ancelotti kom innpå til sin tredje landskamp. Et par minutter etter, med drøyt 20 igjen på uret, reduserte Francesco Graziani til 2-1, og man aner kanskje konturene av en italiensk sluttspurt her?

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Fortsatt i gruppe 5 i det innledende puljespillet:

Slik så altså tabellen ut før de to siste kampene, som (naturligvis) ikke ble spilt samme dag.
1 Spania 2 1 1 0 3-2 3
2 Honduras 2 0 2 0 2-2 2
3 Nord-Irland 2 0 2 0 1-1 2
4 Jugoslavia 2 0 1 1 1-2 1

Først skulle Jugoslavia og Honduras møtes i Zaragoza, før Spania og nordirene skulle treffe på hverandre i Valencia påfølgende aften. Honduras været altså en veritabel sensasjon, der de fort kunne ta seg videre til neste gruppespill. Alt de trengte å gjøre var å slå Jugoslavia, så var det gjort. Selv med uavgjort ville de ha gode kort på hånden for videre spill, siden Spania, som riktignok langt fra hadde imponert massene i sine første to kamper, var ventet å i hvert fall unngå tap mot britene.

Honduras skapte flere solide scoringsmuligheter i løpet av matchen mot balkaneserne, men det ville seg ikke, og Jugoslavias erfarne målvakt Dragan Pantelić sto bak flere avgjørende redninger. Mot slutten økte jugoslavene tempoet noe, men det måtte en soloprestasjon til av innbytter Miloš Šestić til et par minutter før full tid før de skulle få uttelling. Høyrekanten dro seg mellom Honduras' venstreback Bulnes og kaptein Maradiaga, og etter å ha kommet seg inn i feltet, ble han lagt i bakken etter en håpløs tackling av Honduras' Villegas, den tilsynelatende lavmælte stopperen uten de store faktene ved siden av giganten Costly i midtforsvaret. Et uavgjortresultat hadde altså virket å være mer enn kun innenfor rekkevidde, før en hasardiøs tackling inne i eget felt skulle ødelegge alt. Den chilenske dommeren blåste en ganske så korrekt straffe, noe som likevel ledet til gedigne protester fra skuffede mellomamerikanere. Vladimir Petrović, som trener Miljanić hadde plassert sentralt blant de fem på midten utover i den andre omgangen i håp om at hans kreativitet og hovmesterblikk skulle skape åpning stor nok til at en lagkamerat skulle greie å forvalte en mulighet, plasserte straffen til høyre for den habile målvakta Arzú. 1-0, hvorpå den sterke honduranske midtbanemannen Gilberto, lagets eneste utenlandsproff der han var utplassert i spansk seriefotball, må ha latt seg provosere av Edhem Šljivo før avspark. I hvert fall ser man den jugoslaviske midtbanespilleren ligge nede i midtsirkelen, mens Gilberto må ta seg av banen etter rødt kort. Selve opptrinnet ser vi ikke.

Men: Kampen kunne altså like gjerne ha endt 0-0, noe som ville gitt Honduras tre poeng og en målforskjell på 2-2. Da er mitt spørsmål: Hvordan ville FIFA ha skilt dem og nordirene ad dersom også Nord-Irlands siste kamp hadde endt uavgjort og med resultatet 1-1? I så fall ville de ha stått helt likt. Ville man ha tatt i bruk loddtrekning for å avgjøre hvilket av de to som skulle slått Spania følge videre? Problemstillingen ble jo aldri konkretisert, men den var langt fra irrelevant rett før siste runde. Er det noen som vet?

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

jakral skrev: søn jun 19, 2022 8:15 pm Jugoslavia vant jo en tøff kvalikgruppe med kommende verdensmester Italia og et spennende Danmark pluss Hellas og Luxembourg. Jeg har lenge ønsket å fordype meg i hvorfor Danmark, med et galleri av stjerner i sin beste alder, ikke kom til Spania-VM og se igjennom alle kampene deres i den kvaliken. Det blir kanskje en runde på Youtube/Footballia nå i en VM-fri sommer.

Sepp Piontek ble ansatt av DBU sommeren 1979 og det tok jo litt tid før Carlsberg-pengene, mentalitetsforandringen og profesjonaliseringen av landslaget begynte å bære frukter. Kanskje kom VM-kvaliken 1980-81 litt for tidlig. Tøff start med bortekamper i Jugoslavia og Italia første høsten. Spent på om det var marginer, uflyt og sjansesløsing som bikket kampene feil vei, eller om Danmark rett og slett ikke var bedre på det tidspunktet. De slo senere Italia i Idrætsparken, Italias eneste tap på vei mot VM-tittelen.

Og spillermaterialet da.. Sommeren 1982 var Allan Simonsen 29 år, Frank Arnesen 25, Preben Elkjær 24, Søren Lerby 24 og Morten Olsen 32. Michael Laudrup fylte 18 år dagen han debuterte (og scoret) mot Norge i en privatkamp på Ullevaal under selve VM. Kanskje hadde han blitt tatt med som en joker i troppen om danskene hadde kvalifisert seg.
Profesjonaliseringen av fotballen gikk jo tregt i Danmark også. Mulig litt som med sammenlignbare land som f.eks Norge, Irland og Wales at forbundene rett og slett hang såpass etter i deler av 70- og 80-tallet at de ble et hinder for nokså gode generasjoner av spillere.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

mikemodano skrev: man jun 27, 2022 10:46 am Ville man ha tatt i bruk loddtrekning for å avgjøre hvilket av de to som skulle slått Spania følge videre?
Ja. Loddtrekning.

Dersom det samme hadde skjedd i andre gruppespill, så ville avgjørelsen ha kommet på bakgrunn av hvilket lag som hadde gjort det best i det innledende gruppespillet.

Kjetil-e

Legg inn av Kjetil-e »

mikemodano skrev: man jun 27, 2022 6:20 pm
mikemodano skrev: man jun 27, 2022 10:46 am Ville man ha tatt i bruk loddtrekning for å avgjøre hvilket av de to som skulle slått Spania følge videre?
Ja. Loddtrekning.

Dersom det samme hadde skjedd i andre gruppespill, så ville avgjørelsen ha kommet på bakgrunn av hvilket lag som hadde gjort det best i det innledende gruppespillet.
Var ikke loddtrekning og et mulig resultat så sent som i VM i USA 1994. Mener å huske det ble snakket en del om det i media her hjemme før kampen mot Irland. Hvor et gitt resultat i begge kamper ville føre til loddtrekning.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Kjetil-e skrev: man jun 27, 2022 8:20 pm Var ikke loddtrekning og et mulig resultat så sent som i VM i USA 1994. Mener å huske det ble snakket en del om det i media her hjemme før kampen mot Irland. Hvor et gitt resultat i begge kamper ville føre til loddtrekning.
Uten at jeg har noe å backe det opp med, så er jeg 99 % sikker på at du har rett.
Nå er det jo godt mulig jeg tar feil, men i dag kommer vel, temmelig ironisk nok, fair play inn i bildet i slike tilfeller?

netrebske
Innlegg: 4258

Legg inn av netrebske »

mikemodano skrev: man jun 27, 2022 10:15 pm
Kjetil-e skrev: man jun 27, 2022 8:20 pm Var ikke loddtrekning og et mulig resultat så sent som i VM i USA 1994. Mener å huske det ble snakket en del om det i media her hjemme før kampen mot Irland. Hvor et gitt resultat i begge kamper ville føre til loddtrekning.
Uten at jeg har noe å backe det opp med, så er jeg 99 % sikker på at du har rett.
Nå er det jo godt mulig jeg tar feil, men i dag kommer vel, temmelig ironisk nok, fair play inn i bildet i slike tilfeller?
Med uavgjort i begge kamper, så ville deg ikke vært behov for trekning. Så ville i så fall bare hvert for å rangere 1 og 2, eller enda mindre viktig 3-4, siden begge da ville røket ut, noe man ikke viste helt sikkert da. Russland ble jo slått ut med 3 poeng og positiv målforskjell i 1994. Men nei det kunne heller ikke skjedd siden vi uansett hadde hatt Mexico på innbyrdes og Italia hadde hatt Norge på innbyrdes.
Irland og Italia endte jo begge opp med 2-2, men irene foran på innbyrdes. Hadde det blitt 1-1 mellom Norge og Irland, så ville Norge fortsatt vært sist, slått av Italia på innbyrdes. 2-2 ville vi blitt nr 2 foran Mexico på innbyrdes, følgelig ville 3-3, 4-4, etc. også gkort at Norge ville blitt nr 2.
Så kan ikke forstå hvordan dette skulle endt med trekning. Måtte i så fall bli i kamp om å bli 4.beste treer, hvis kampene i de andre ikke ferdigspilte gruppene hatt endt anderledes. Hadde vi tapt med 1 mål og f.eks Italia slått Mexico med 2 mål. Da ville Norges håp levd litt lenger, siden Russland, Nederland pg Argentina sine grupper ble avsluttet etter Norge. Men det ville jo endt akkurat som i U20-VM i 2019, med Norsk skuffelse.
Var jo 3 grupper hvor 2 lag hadde lik poengsum og målforskjell, men Nederland rangert foran Saiudi Arabia og Bulgaria rangert foran Argentina på innbyrdes akkurat som Irland foran Italia.
Mest dramatisk var det kanskje i gruppe D, der sene overtidsmål til Nigeria og Bulgaria,, der begge gikk opp til 2-0 snudde gruppa opp ned. Gruppevinner ble da Nigeria som dermed måtte opp mot Italia, 2eren Bulgaria fikk Mexico, mens Argentina endte opp med Romania.
Ingen grupper endte likt mellom 94-14 , mens i 2018 kom fair play regelen inn med full kraft da Japan gikk videre med færre gule kort enn Elfenbenskysten.

mashadar

Legg inn av mashadar »

netrebske skrev: ons jun 29, 2022 4:53 pm Ingen grupper endte likt mellom 94-14 , mens i 2018 kom fair play regelen inn med full kraft da Japan gikk videre med færre gule kort enn Elfenbenskysten.
*Senegal

Ellers er jeg enig i din analyse ang. VM 94. Skjønner ikke i hvilket scenario det ville blitt loddtrekning i Norges gruppe.

En gang det faktisk ble loddtrekning var i VM 90 for å skille Irland og Nederland, som var likt i målforskjell og innbyrdes. Som kjent kom Irland best ut av det, og fikk dermed møte Romania i åttedelsfinalen mens Nederland måtte opp mot Vest-Tyskland.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Dere har selvsagt rett, karer. Jeg får skylde på dårlig hukommelse, null research og det faktum at jeg befant meg i Russland da '94-sluttspillet ble avviklet, ute av stand til å følge med på de forskjellige teoriene i norske aviser om hvilke siste runde-resultater som ga hvilke puljeutfall (selv om jeg velger å tro at jeg satt på studenthjemmet i Sankt-Petersburg og lekte med diverse konstellasjoner selv, oppildnet av den briljante VM-dekningen i mektige 'Спорт-Экспресс').
netrebske skrev: ons jun 29, 2022 4:53 pm Hadde det blitt 1-1 mellom Norge og Irland, så ville Norge fortsatt vært sist, slått av Italia på innbyrdes.
Med omvendte resultater i de to siste kampene i Norges pulje, altså Norge-Irland 1-1 og Mexico-Italia 0-0, ville vi ha endt som toer i stedet for Irland (som da ville blitt gruppevinner) og møtt Nederland i åttendelsfinalen. Bare som et malapropos.

Historisk jevn pulje, naturligvis. Er det ett annet tilfelle man har i VM-historien hvor alle nasjoner endte likt i poengkolonnen? (Jeg er aldeles elendig til å huske akkurat slike stats.)

netrebske
Innlegg: 4258

Legg inn av netrebske »

mikemodano skrev: fre jul 01, 2022 9:36 am Dere har selvsagt rett, karer. Jeg får skylde på dårlig hukommelse, null research og det faktum at jeg befant meg i Russland da '94-sluttspillet ble avviklet, ute av stand til å følge med på de forskjellige teoriene i norske aviser om hvilke siste runde-resultater som ga hvilke puljeutfall (selv om jeg velger å tro at jeg satt på studenthjemmet i Sankt-Petersburg og lekte med diverse konstellasjoner selv, oppildnet av den briljante VM-dekningen i mektige 'Спорт-Экспресс').
netrebske skrev: ons jun 29, 2022 4:53 pm Hadde det blitt 1-1 mellom Norge og Irland, så ville Norge fortsatt vært sist, slått av Italia på innbyrdes.
Med omvendte resultater i de to siste kampene i Norges pulje, altså Norge-Irland 1-1 og Mexico-Italia 0-0, ville vi ha endt som toer i stedet for Irland (som da ville blitt gruppevinner) og møtt Nederland i åttendelsfinalen. Bare som et malapropos.

Historisk jevn pulje, naturligvis. Er det ett annet tilfelle man har i VM-historien hvor alle nasjoner endte likt i poengkolonnen? (Jeg er aldeles elendig til å huske akkurat slike stats.)
Er visst bare den ene gangen, og det har heller ikke skjedd i EM etter de begynte med gruppespill i 1980.
Men så var det jo uhyre nært i 1990 da. Hadde Egypt klart å utligne til 1-1 mot England i siste kamp, så hadde trekning mellom alle 4 lagene vært eneste løsning. Dette viser jo at man ikke trenger masse mål for å lage kampene svært så spennende, intens og dramatiske.
Forøvrig så fikk Irland 1 gult kort, England og Nederland 2 gule og Egypt 3 gule kort, noe som gjør den til den mest fairspilte gruppa. Men fairplay-regelskille er kommet i senere år.
Men vi har vel annen tråd for denne, så skal ikke spamme ned denne tråden med 1990-prat. Men hadde kanskje passet med å ramse opp spillerne som deltok i begge disse VM?

netrebske
Innlegg: 4258

Legg inn av netrebske »

Fant 28 spillere fra 10 nasjoner som deltok både i 1982 og 1990. Tsjekkoslovakia, Spania og Brazil hadde ingen igjen, mens de resterende 11 nasjoner var byttet ut med 11 andre land i 1990.
De 28 spillerene:
Kamerun: N Kono, Bell, Kunde og Milla
Italia: Baresi, Bergomi, Vierchowod og Massaro
Østerrike: Lindenberger
West Tyskland: Littbarski og Matthaus
Argentina: Maradonna, Calderon, Pumpido og Olartichoechea
Belgia: Gerets og Ceulemans
England: Shilton, Robson og Butcher
Jugoslavia: Vujovic og Susic
Skottland: McLeish og Leigthon
Sovjetunionen: Dasayev, Chanov, Demianenenko og Bessonov

Så en liten quiz til slutt: 1 spiller deltok i de omkringliggende VM i 1978, 1986 og 1994, men ikke i 1982 og 1990. Hvem var det?

Landsem

Legg inn av Landsem »

netrebske skrev: lør jul 02, 2022 1:10 am Fant 28 spillere fra 10 nasjoner som deltok både i 1982 og 1990. Tsjekkoslovakia, Spania og Brazil hadde ingen igjen, mens de resterende 11 nasjoner var byttet ut med 11 andre land i 1990.
De 28 spillerene:
Kamerun: N Kono, Bell, Kunde og Milla
Italia: Baresi, Bergomi, Vierchowod og Massaro
Østerrike: Lindenberger
West Tyskland: Littbarski og Matthaus
Argentina: Maradonna, Calderon, Pumpido og Olartichoechea
Belgia: Gerets og Ceulemans
England: Shilton, Robson og Butcher
Jugoslavia: Vujovic og Susic
Skottland: McLeish og Leigthon
Sovjetunionen: Dasayev, Chanov, Demianenenko og Bessonov

Så en liten quiz til slutt: 1 spiller deltok i de omkringliggende VM i 1978, 1986 og 1994, men ikke i 1982 og 1990. Hvem var det?
Hugo Sanchez

netrebske
Innlegg: 4258

Legg inn av netrebske »

Landsem skrev: lør jul 02, 2022 8:35 am
netrebske skrev: lør jul 02, 2022 1:10 am Fant 28 spillere fra 10 nasjoner som deltok både i 1982 og 1990. Tsjekkoslovakia, Spania og Brazil hadde ingen igjen, mens de resterende 11 nasjoner var byttet ut med 11 andre land i 1990.
De 28 spillerene:
Kamerun: N Kono, Bell, Kunde og Milla
Italia: Baresi, Bergomi, Vierchowod og Massaro
Østerrike: Lindenberger
West Tyskland: Littbarski og Matthaus
Argentina: Maradonna, Calderon, Pumpido og Olartichoechea
Belgia: Gerets og Ceulemans
England: Shilton, Robson og Butcher
Jugoslavia: Vujovic og Susic
Skottland: McLeish og Leigthon
Sovjetunionen: Dasayev, Chanov, Demianenenko og Bessonov

Så en liten quiz til slutt: 1 spiller deltok i de omkringliggende VM i 1978, 1986 og 1994, men ikke i 1982 og 1990. Hvem var det?
Hugo Sanchez
Riktig. Dette er de 2 siste gangene Mexico ikke har deltatt i VM. Mexico måtte nøye seg med Bronse i Concafmesterskapet i 1981, som ble spilt som et gruppespill. I mesterskapets siste kamp møtte de Honduras som allerede var mestere. Men siden verken mesterskapets toppscorer Sanchez, eller noen andre greide å score, så beholdt El Salvador sølvplassen og dermed retten til VM 1982.
Mexico ble utestengt til VM i 1990, etter at dem hadde brukt minst 4 spillere som var for gamle i det regionqle u20-turneringen.
Mener å huske at det har vært slike hendelser senere, uten at det har fått så stor konsekvens som for Mexico. I det hele tatt er det ikke slike harde straffer i fotballen lenger, noe som fort skyldes at alt nå for tiden blir trukket inn for retten,, og de ser på slike saker annerledes. Tror for eksempel at vi aldri får oppleve at en nasjon blir kastet ut av e-cup i fem år på omtrent samme grunnlag som England 85-90 (91 Liverpool) Kanskje 1 år for hele landet og 2-3 for enkeltklubber?
Tror derfor den russiske utestengelsen også blir mye kortere enn mange tror.
Kunne en nasjon nå for tiden blitt utestengt på lignende grunnlag og like lenge som Sør Afrika? Jeg tror ikke det..

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Når det gjelder utestengelser, så har man jo også Chile fra 1994-mesterskapet. Det skyldtes, som de fleste sikkert vet, det beryktede 'maracanazo', skandalen som utspilte seg i Rio under kvaliken for 1990-VM, der Chile og Brasil var i pulje med hverandre (i tillegg til Venezuela, som begge, naturligvis, slo enkelt). Det mest kjente av de to møtene dem imellom i denne kvaliken er nok nettopp matchen i Rio, der den chilenske målvakta og kapteinen Roberto Rojas, som på det tidspunktet var hjemmehørende i brasiliansk serie (hos São Paulo), endte med å bli båret ut med påstått hodeskade etter at en rakett var blitt pælmet inn på banen av en brasiliansk supporter (hun skulle senere bli identifisert som Rosenery Mello, og fikk tilnavnet 'a fogueteira do Maracanã' - fyrverkerikastersken av Maracanã). Dette viste seg etter solide undersøkelser å bare være oppspinn. Altså ikke at dama hadde kastet pyroet inn på matta, men at Rojas liksom skulle ha blitt skadet som følge av det. Det er vel litt i det blå eksakt hva som hendte utpå matta der, for da Rojas gikk ned, ble han umiddelbart såpass kraftig omringet av lagkamerater at det var bortimot umulig for både kameraer å få innsyn og også for den argentinske dommeren å faktisk få tatt en titt på ham. Chilenerne bar ham av banen og rakt inn i garderoben, og idet de tuslet over sidelinja så man i hvert fall noe som kunne minne om blod i Rojas' hoderegion. Brasilianerne ble stående ute på matta og visste ikke helt hva de skulle tro. De ledet 1-0 på dette tidspunktet, etter at Careca hadde gitt dem ledelsen kort etter pause, og i et oppgjør hvor de kun behøvde uavgjort for å avansere til Italia '90, så det unektelig like lyst ut for dem som det så mørkt ut for motstanderne. Chilenerne anså derfor at deres eneste håp lå i å få motstanderen straffet, slik at de kunne overta brassenes plass etter en avgjørelse i FIFA-kontorene. Der hadde de imidlertid forregnet seg, siden det skulle komme for en dag at Rojas aldri hadde vært skadet som følge av at raketten landet og gikk av rett ved siden av ham. Hjemmelagets spillere ble gående rundt på matta i om lag 20 minutter før dommer Loustau til slutt valgte å avbryte kampen (til voldsom pipekonsert), siden Chile aldri dukket opp igjen.

I kjølvannet av denne skandalen ble Chile straffet både kollektivt og på individuelt nivå, der man altså ble utestengt fra deltakelse i '94-kvalifiseringen, i tillegg til at flere spillere, trenere og ledere måtte finne seg i å stå utenfor landslagsfotball fra ett til fem år. Blant annet var visekaptein Fernando Astengo, en relativt dyktig libero som også på det tidspunktet var hjemmehørende i brasiliansk fotball (hos Grêmio), nødt til å avstå fra landslagsmiljøet i tre år.

Selve kampen i Rio hadde ikke gått så altfor dramatisk for seg, til tross for hva som hadde stått på spill. Da hadde det første møtet de to imellom vært langt mer brutalt. I Santiago hadde spillere allerede røket i tottene idet de marsjerte ut på banen før avspillingen av nasjonalhymnene, og før det var gått to minutter hadde Romário angrepet den chilenske høyrebacken Alejandro Hisis og pådratt seg rødt kort. Her fulgte snart den chilenske midtbanemannen Raúl Ormeño etter, da han etter ti minutters spill forsøkte å kappe Branco i to gjennom ei tackling som er så brutal at den burde vært underlagt sensur hos Youtube. Hvordan Branco kunne unngå å bli alvorlig skadet er nærmest et lite under, men han var i hvert fall nødt til å forlate matta og bli erstattet av Jorginho i den matchen. Videre fulgte en rekke gule kort på begge sider, og enkelte tacklinger var godt i overkant av normen. Brasil skulle på et tidspunkt i den andre omgangen bli frarøvet det som så ut som et helt lovlig 2-0-mål etter en skrekkelig offsideavgjørelse av den colombianske dommeren, og ti minutter før slutt fikk Chile utlikningen sin på kontroversielt vis der Taffarel ble dømt for å ha holdt for lenge på ballen dypt inne i eget felt, hvorpå Chiles Jorge Aravena, nevø av landslagstreneren Orlando Aravena, rappet ballen ut av hendene til målvakta, la den ned på bakken og serverte Ivo Basay på blank før dommeren og ikke minst noen motstander fikk sukk for seg.

Jeg er litt usikker på hva som lå bak det ekstreme tenningsnivået til chilenerne her, for ikke bare må det ha vært det sterke ønsket om å ta seg til VM på Brasils bekostning, men også noe mer. De hadde knust brassene 4-0 i 1987-utgaven av Copa América, der de, altså Chile, hadde nådd helt til finalen, bare for å tape mot Uruguay i en annen match som er historisk kjent for sin brutalitet (tre chilenske utvisninger). Den kampen bør ha skapt revansjelyst hos brasilianerne, som aldri hadde tapt en VM-kvalifiseringsmatch på det tidspunktet, og, naturligvis som en konsekvens, aldri mistet et verdensmesterskap. Det hadde vært ordkrig i media opp mot matchen i Santiago, og Chile hadde nok gått relativt høyt ut, da gjerne via trener Aravena, som blant annet mente at Brasil som oftest ble favorisert av dommerne. Díaz fra Colombia, dommeren, virket dermed også å være et mål for uttalelsene. I etterkant av skandalematchen var det enkelte i den brasilianske leiren som påstå at "Ormeño var synlig dopet" (ruset), for han hadde allerede markert seg før overfallet på Branco. Så vidt jeg vet, ble det vel aldri avslørt noe som kunne bekrefte disse påstandene fra brasiliansk hold (jeg tror til og med de kom fra sjefstrener Sebastião Lazaroni).

'El Maracanazo' er uansett oppgjøret som til evig tid vil bli stående som antakelig den største skampletten i chilensk fotballhistorie. Den hadde sågar forgreininger inn i forbundskorridorene, der fotballpresident Sergio Stoppel, en kjent Pinochet-venn, til slutt også ble straffet for sin deltakelse.

FIFA fastsatte til slutt resultatet til 2-0, hvilket altså betydde at Brasil, slik det lå an til på det tidspunktet da Rojas startet kontroversene, endte øverst i kvalgruppa og tok seg til VM.

mashadar

Legg inn av mashadar »

mikemodano skrev: lør jul 02, 2022 11:36 am Da hadde det første møtet de to imellom vært langt mer brutalt. I Santiago hadde spillere allerede røket i tottene idet de marsjerte ut på banen før avspillingen av nasjonalhymnene, og før det var gått to minutter hadde Romário angrepet den chilenske høyrebacken Alejandro Hisis og pådratt seg rødt kort. Her fulgte snart den chilenske midtbanemannen Raúl Ormeño etter, da han etter ti minutters spill forsøkte å kappe Branco i to gjennom ei tackling som er så brutal at den burde vært underlagt sensur hos Youtube.
Fyrverkeri-skandalen er jo velkjent, men jeg var ikke klar over at det omvendte oppgjøret også var en skandalekamp av dimensjoner. Av nysgjerrighet fant jeg kampen på YouTube (hvor den ligger bortimot i sin helhet). Som du nevner rådet kaos allerede før kampstart. Rett før avspark er det tilløp til håndgemeng mellom Romario og noen av de chilenske spillerne. Deretter blir avspark utsatt med flere minutter fordi dommer borte hos noen bak det ene målet som det virker som han vil ha vekk.

Så går det et par minutter av kampen før den nevnte skrekktaklingen fra Ormena settes inn på Branco. Et klarere direkte rødt kort kan jeg ikke huske å ha sett, men dommeren presterer altså å dra frem det gule. Det er under det påfølgende stoppet i spillet at episoden med Romario oppstår. Selve hendelsen skjer utenfor kamera, vi ser kun en chilensk spiller liggende mens rasende lagkamerater flokker seg rundt Romario, og dommeren drar så opp det røde kortet. Ormena får også sitt velfortjente røde kort noen minutter senere for en ettersleng på Valdo.

Det hele minner jo litt om slaget i Santiago mellom Chile og Italia i 1962.

Vel vel, jeg bidrar til ytterligere avsporing fra VM 1982 som denne tråden egentlig handler om, men interessant er det uansett.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

mashadar skrev: søn jul 03, 2022 12:35 am Så går det et par minutter av kampen før den nevnte skrekktaklingen fra Ormena settes inn på Branco. Et klarere direkte rødt kort kan jeg ikke huske å ha sett, men dommeren presterer altså å dra frem det gule. Det er under det påfølgende stoppet i spillet at episoden med Romario oppstår. Selve hendelsen skjer utenfor kamera, vi ser kun en chilensk spiller liggende mens rasende lagkamerater flokker seg rundt Romario, og dommeren drar så opp det røde kortet. Ormena får også sitt velfortjente røde kort noen minutter senere for en ettersleng på Valdo.
Ja, visst. Jeg var dessverre upresis i min gjengivelse over. Jeg hadde det for meg at Ormeño først satte inn skrekktacklingen noe senere, men det var jo, som du sier, kun forløpt et par minutter. Branco forsøkte sågar å spille videre, men måtte straks av for behandling på sidelinja. Det skulle gå et timinutt før erstatteren Jorginho kom inn, noe som gjorde at den allsidige Mazinho vekslet over fra høyre til venstre back, mens Jorginho da åpenbart kom inn i sin yndlingsposisjon. Denne skildrer oppgjøret greit, men nå ligger jo, som du sier, videomaterialet fra matchen ute i sin helhet, så da kan man like gjerne gjøre seg opp sin egen mening som å lese andres.
mashadar skrev: søn jul 03, 2022 12:35 am Det hele minner jo litt om slaget i Santiago mellom Chile og Italia i 1962.

Vel vel, jeg bidrar til ytterligere avsporing fra VM 1982 som denne tråden egentlig handler om, men interessant er det uansett.
Relevante avsporinger fungerer kun som nyttige digresjoner, så dette skal du absolutt ikke klandre deg selv for. Sammenlikningen med det som skjedde nettopp i Santiago i '62 er ganske på sin plass i dette tilfellet.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Kl 17.15 i ettermiddag, i anledning 40-årsjubileumet for turneringen: Den første semifinalen mellom Polen og Italia. Den utvilsomt minst "kjente" av de to semifinalene, der de to nasjonene som tok seg videre fra det første puljespillets gruppe 1 møttes for andre gang i turneringen. Begge måtte de greie seg uten hver sin store profil, og verst hadde nok siste kamp i det andre gruppespillet fart med polakkene, som var nødt til å stille til start uten Zbigniew Boniek etter hans gule kort i det målløse oppgjøret mot Sovjetunionen (er det noen som vet hva han fikk gult for? Jeg så nettopp igjennom sluttminuttene fra den matchen, og ifølge loggene står han med gulkortnedtegnelse i det 88.minutt. Man ser imidlertid ingen påtale mot Boniek i disse sekvensene, mens to sovjetere i form av Borovskij og Baltatsja begge gis sine respektive gule i samme tidsrom). Italienerne, som altså hadde slått Brasil 3-2 i sin "kvartfinale", måtte klare seg uten forsvarsklippen Claudio Gentile, og inn fra start i hans sted kom 18-åringen Giuseppe Bergomi. Dette var Bergomis første start på landslagsnivå i hans tredje landskamp, etter at han hadde debutert for Azzurri i en treningskamp i Leipzig i april (tap 1-0 for DDR).

Med avspark klokken 21.00: Den andre semifinalen.

jakral

Legg inn av jakral »

FIFA kom med en dokumentar om Brasils VM-lag '82 nylig. Futebol Arte

Her går man litt på dybden når det gjelder formasjon og roller i laget. Mange av spillerne kommer med sine betraktninger. Voa canarinho, voa!

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: man nov 07, 2022 7:13 pm Voa canarinho, voa!
Jeg så den her om dagen, men var ikke klar over at den var sluppet såpass nylig. Helt klart en fin dokumentar om et emne og ikke minst et lag som fascinerte "en hel verden".

Jeg tror Sócrates var inne på noe i sin epilog der han hintet om at det at de tapte kanskje også har bidratt til å forsterke myten om nettopp denne Brasil-utgaven. Når man ser Italia-kampen igjen i sin helhet, merker man seg at noen av nøkkelspillerne (for ikke å si noen av de absolutte nøkkelspillerne) enten sviktet eller ikke evnet å stå fram da det gjaldt som mest. Zico var spesielt svak i den andreomgangen. Toninho Cerezo, som BBC-kommentator John Motson hadde fått høre direkte fra Argentina-stjerna Osvaldo Ardiles at kanskje var den aller beste av brassestjernene, var involvert i alle tre baklengsmålene, og selv om han hevet seg spillemessig i den andre omgangen, hadde han gjort nok skade på det tidspunktet. Falcão og Júnior, og på tampen også Éder, var etter mitt syn de beste brasilianerne i det oppgjøret. Júnior, opprinnelig midtbanespiller, var jo plassert på venstrebacken i det laget, men tedde seg som en sentral midtbanespiller utover i matchen. Også høyreback Leandro var frisk. Sócrates ble nok litt for statisk ute på høyresiden, før han ble flyttet opp som spiss da Santana plukket av Serginho i den andre omgangen.

Videre er det enkelt å være enig med 'o Doutor' i at Italia spilte en aldeles praktfull kamp. Selv om det var dét brasillaget som fikk meg interessert i fotball, så har jeg nok i ettertiden lært meg å sette enda større pris på den Azzurri-utgaven.

Landsem

Legg inn av Landsem »



Treningskamp England-Brasil fra 1981 Gjensyn med Zico-Socrates-Eder mfl

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Fotball - Retro»