Hunden min snakker.

Svar
Arne Magnus Aasen
Innlegg: 304
Sted: Bergen
Has thanked: 69 times
Been thanked: 39 times

Hunden min snakker.

Legg inn av Arne Magnus Aasen »

Jeg kjøpte en Irsk setter, hannhund, av Anne Mette Eskil fra kull 185860 med fødselsdato 22.06.2018. Hans far er Happy Luuke og hans mor er Dubliner Issey Miyake.
Nå har det seg slik at deres sønn, Shanostøa von Sirius, kalt Shano til vanlig, omsider har lært seg å snakke norsk, eller rettere sagt, godt norsk; altså kav Bergensk med er særdeles skarrende rrrr. Det jeg nå skal fortelle kan høres utrolig ut, men dere har mitt ord som bergenser på at det er dødsens sanning.
Shano og jeg skulle gå kveldstur og som vanlig ble han stående foran speilet i gangen mens jeg kledde meg. Jeg la merke til at han speilet seg mer enn han pleide denne kvelden og i de brune øynene øynet jeg et vemod. Jeg satte meg ned foran ham og så ham dypt inn i de bedårende øynene hans og sa: "Du, hva er i veien?"
"Jeg savner mamma."
"Ja vel," sa jeg bare, men tenkte: "Å, er vi der igjen." Bare noen måneder i forveien hadde vi hatt en lang samtale om samme emnet. Den gangen hadde han klart å lire ut av meg sannheten om hans opphav. Jeg måtte innrømme at vi hadde adoptert ham etter at han hadde satt meg til veggs med å påstå at vi ikke akkurat lignet på hverandre. Jeg grep ham med begge hendene over kjeften, strøk ham mildt over panneluggen og sa: "Gi det litt tid, Shano, så går savnet over av seg selv." Men da det vemodige blikket ikke ville gå bort og han i tillegg fikk et drag av mismot og jeg ante at tårene lå på lur, fortsatte jeg: "Du, vet du hva i gjør. Jeg kontakter matmoren din på kennelen du bodde i de første seks ukene. Så spør jeg om hun kan sende meg på Facebook et bilde av mammaen din. Så kan du ha det hengende over sengen på rommet ditt. Hva sier du?"
"Av pappa også?"
"Jeg kan spørre matmor, men ikke vent deg for mye av det, for den skjørtejegeren var kanskje bare innom kennelen for en snarvisitt."
"Hva er en skjørtejeger."
"Det finner du ut av når du blir litt eldre. Husk. Du er bare en ungdom nå."
"Ok," logret han seg ut utgangsdøren mens den lyserøde tungen hang ivrig ut av kjeften på ham.

Jeg må nesten fortelle om vår siste samtale, Shano (min nydelige irske setter) og meg. Som jeg fortalte dere sist så har Shano lært seg norsk. Han snakker som den vaskekte bergenser han er.
Hin dagen kom han bort til meg mens jeg satt i godstolen og skrev på min nyeste bok. Han så meg direkte inn i øynene med sine brune og varme øyne.
"Pappa, jeg har kommet til en konklusjon når det gjelder mine tanker om dyr og mennesker." Han tok en pause, som for å gi meg litt tid til å svelge det som nå skulle komme. "Vi, firbeinte, er faktisk klokere enn dere tobeinte." Han så på meg med et blikk som skulle fortelle meg at han mente alvor.
"Jasså," svarte jeg med løftede øyebryn. "Og det bygger du på?"
"Hør. Husker du at vi satt sammen og så på friidrett i fjor sommer?"
"Jada, det var gøy. Jeg husker at du hadde en forkjærlig for hekkeløp."
"Stemmer, og det er nettopp der jeg kunne trekke konklusjonen om at vi er klokere. Du skjønner. Da jeg så at de tobeinte løp skrevende over hekkene, da lo jeg inni meg. Inni meg fordi jeg ikke ville sette deg i forlegenhet. Hvis vi tobeinte skulle løpe om kapp med tobeinte i et hekkeløp, så ville jo vi firbeinte, ja til og med disse små hundene som er så populær for tiden, hva er det nå de kaller dem; titjuana, eller noe i den retningen, til og med disse ville hamlet opp med de tobeinte i et hekkeløp, og det sier ikke så rent lite. Vi er altså mye bedre rustet enn dere hvis det skulle bli nødvendig å komme seg vekk fra en farlig situasjon. Vel, det var ikke det poenget jeg ville fram til når jeg påstår at vi er klokere enn dere." Han tok en pause som for å understreke at det som nå kom var viktig. "Nei, det latterlige er jo at dere hopper over hekken, og det tar tid å skreve over hekken og i tillegg så går dere ofte på trynet når dere ikke kommer over, mens vi firbeinte bare løper under den." Han lo med en kjeft så åpen at jeg kunne skimte bak den lyserøde tungen at han hadde spist restene av gryteretten vi hadde i går. "Hvis ikke det betyr at vi er smartere enn dere, så vet ikke jeg." Så snudde han og gikk småhumrende bort til lekekassen sin, fant et griseøre og la seg ned og tygget med et hemmelighetsfullt smil om truten.
Jeg må nesten fortelle litt i fortsettelsen av min søndagsprat med Shano. Etter vår første samtale gikk vi på vår andre (av fire turer for dagen) og jeg la merke til at han var full av tanker, for han brydde seg ikke så mye om nabohundene som til vanlig. Da vi kom hjem satte han seg ved godstolen min og lette etter blikket mitt mens jeg skrev.
"Kan du legge fra deg PC-en et lite øyeblikk, pappa, jeg var ikke helt ferdig med deg."
Jeg gransket øynene hans og fant et besynderlig blikk. Ikke ondskapsfullt, men heller en blanding av fryd og noe som lignet på; "nå skal jeg fortelle deg noe du har godt av å høre."
Jeg la fra meg pc-en og satte meg godt til rette og gjorde meg klar. "Spytt ut," sa jeg.
"Jeg vil spørre deg om noe jeg aldri har turt før fordi jeg har vært redd for å såre deg, men siden vi i sted var inne på dette med tobeinte og firbeinte, så vil jeg spørre deg om du kan legge deg ned på gulvet på alle fire."
Jeg stusset litt, for etter blikket å dømme så kunne det hende at han kunne gå for langt. "OK," svarte jeg, "men ikke noe tull." Jeg la meg på alle fire på gulvet og så spørrende på ham.
"Skal vi kappe bort til lekekassen min?"
Lekekassen står bare fire-fem meter unna i stuen, så jeg tenkte at det kunne vel sees på som en lek på gulvet. "Greit," sa jeg," jeg teller til tre, så løper vi. En, to og tre." Jeg begynte å krabbe som en soldat under piggtrådøvelse mot lekekassen, men til min store forbauselse vant jeg. Da jeg snudde meg mot ham stod han fremdeles på startstreken. Jeg ante at et voldsomt latterutbrudd var i emning, men at han prøvde å holde seg, men så kom det omtrent som når et spedbarn holder pusten før det eksploderer i gråt. Så klarte han ikke å holde seg lenger. Latterutbruddet var så enormt at han bare måtte søke dekning i tilfelle jeg skulle ta det ille opp, for jeg følte meg noe dum der jeg hadde prøvd å krabbe mot lekekassen. Han løp inn på rommet sitt og smelte døren igjen, men latteren hans hørtes veldig godt på tross av den lukkede døren. Den varte og varte. Ja, den lyder i skrivende stund. (SUKK)

These users thanked the author Arne Magnus Aasen for the post (total 2):
LjotBrezjnev



Brukeravatar
Ljot
Innlegg: 783
Has thanked: 201 times
Been thanked: 949 times

Legg inn av Ljot »

Som fuglehundeier gjennom en mannsalder kan jeg bekrefte at settere er gode samtalepartnere. Spesielt de irske.
Bilde
These users thanked the author Ljot for the post (total 3):
AleArne Magnus AasenMadBum



Brukeravatar
SirJames
Innlegg: 25602
Sted: Gran Canaria
Has thanked: 798 times
Been thanked: 885 times

Legg inn av SirJames »

Har Shano egen mobil?

Tenkte jeg skulle ta en prat med ham. Ufint av ham å spise opp gryteretten, så jeg vil lære ham litt basic folkeskikk.
These users thanked the author SirJames for the post:
Arne Magnus Aasen



Brukeravatar
TheRealArt_Verified
Innlegg: 6904
Has thanked: 200 times
Been thanked: 207 times

Legg inn av TheRealArt_Verified »

Arne, kjenner du Svein Bjarte?



Brukeravatar
Ale
Innlegg: 48963
Has thanked: 2400 times
Been thanked: 1539 times

Legg inn av Ale »

Man kan se mye på halen.



Arne Magnus Aasen
Innlegg: 304
Sted: Bergen
Has thanked: 69 times
Been thanked: 39 times

Legg inn av Arne Magnus Aasen »

TheRealArt_Verified skrev: ons nov 09, 2022 4:23 pm Arne, kjenner du Svein Bjarte?


Kan ikke si det sånn i farten, kunstnervenn.



Arne Magnus Aasen
Innlegg: 304
Sted: Bergen
Has thanked: 69 times
Been thanked: 39 times

Legg inn av Arne Magnus Aasen »

Ale skrev: ons nov 09, 2022 4:28 pm Man kan se mye på halen.

Shano snakker nesten like mye med halen som med bergensdialekt.



Arne Magnus Aasen
Innlegg: 304
Sted: Bergen
Has thanked: 69 times
Been thanked: 39 times

Legg inn av Arne Magnus Aasen »

Min datterdatter fant et bilde av seg selv og Shano i sitt fotoarkiv som var det eneste bildet Shano klarerte når det gjaldt å publisere foto av ham i Facebook. Han sa: "Jeg er så glad i min niese, Celina, så jeg tenkte at hun kunne representere menneskerasen som jeg har lært å elske så høyt." Proklameringen hans er det mest bombastiske han så langt han har kommet med. Jeg tenker at det ikke blir den siste, for filosofen Shano har i det siste kommet opp med noen perler av utsagn som noen ganger grenser til det religiøse.
Jeg har litt problemer der for Shano skal hele tiden ha et ord med i laget. Vi har gått gjennom en rekke foto, men den der karen blir aldri fornøyd. Vet dere hva han presterte å si da jeg begynte å bli utålmodig og var så uheldig å komme med en utidig kommentar om at det fikk da være måte på innbilskhet. Han så bebreidende på meg med sine store, brune øyne: "Er du klar over at et bilde av meg vil bli stående i Facebook historien til evig tid?
Shano og jeg satt opp til langt på natt etter at bildene fra hans foreldre ble vist på Facebook. Han var så stolt og glad. Da jeg satt ved kontorpulten og skrev ut fotografiene satt han pent ved siden av meg og så på. Rett som det var reiste han seg og la potene sine på pulten og studerte ivrig bildene. Med poten pekte han på bildet av faren, så fòr han ut i speilet i gangen og jeg kommer aldri til å glemme den stolte gangen og det selvsikre smilet han kom tilbake med. Han sa: "Han er som snytt ut av nesen på meg." Jeg klarte å skjulet smilet mitt, for aldri kunne jeg tenke på å sette ham i forlegenhet ved å fortelle ham at det var omvendt. Så jeg sa bare: "Ja, dere har samme øyne, samme kjeft og den samme kule sveisen i pannen." Han svarte med et langtrukket sukk. Etterpå ble vi sittende sammen i sofaen mens jeg rammet dem inn, for heldigvis hadde jeg noen rammer liggende fra sist gang vi dekorerte veggen over sengen med foto av Shano.


At møtet med bildene av sine foreldre har satt sine spor i Shano sitt skjønne hode har jeg lagt merke til i de siste tjuefire timene. Han er blitt så stille. Som den pensjonisten jeg er går jeg fire turer med ham for dagen, lange turer rundt om i nabolaget hvor vi blant annet har et friområde som kalles Kyrkjetangen hvor jeg kan slippe ham løs, eller jeg tar turen til et av de mange fjellene vi bergensere er velsignet med. Men det var den tankefulle karen jeg skulle fortelle om nå. Til vanlig er han ivrig til å snakke om alle de naboene som bor her på Bønes. Det er et nabolag hvor de firbeinte er godt representert. Det er store, aggressive hannhunder med og disse blir han aldri fortrolig med og det er de lille gneldrebikkjene som han bare har en overlegen holdning til, men de fleste har han et godt forhold til. Han har det med å fortelle om sladderen som går i mellom disse nabohundene. Noen klager på eieren som går for lite på tur, noen sier at de blir tuktet for hardt (og det er spesielt en av dem, en stor, hvit puddel, som ikke gjør noe annet enn å klage på eieren.) Her har Shano den samme bitre anklagen mot eieren hver gang vi kommer hjem etter å ha møtt den. "Jeg blir så forbanna på den der fylliken med den der fordømte preusser disiplinen sin." Nåvel, det var Shano og hans ikke tilstedeværelse jeg skulle fortelle om. I går kveld tok jeg motet til meg og spurte ham om han var trist. "Ikke akkurat trist," svarte han mens han lå i sengen sin og så på bildene av sin mor, Issey, og sin far, Happy Luuke. "Heller glad trist. Jeg savner dem og jeg kan ikke forstå hvorfor de adopterte meg bort." Akkurat det spørsmålet hadde jeg forberedt meg på i lang tid, så jeg var snar til å si: "Shano gullet mitt, det var jo du som ville ut i verden, og matmorenen din, Anne Mette, klarte å overtale din mor til å slippe deg løs, for du var ganske så bestemt på det. Du pleide å sitte ved gjerdet i skogholtet der du bodde i din tidlige barndom og bare se og se ut i verden, og du gav ikke matmor fred med din bønn om å slippe utenfor gjerdet. Din mor hevdet at hun hadde sett en fridoms søken i øynene fra det øyeblikket du ble født, og hun kunne ikke holde deg tilbake. Skjønner du?" Det var en lettet og glad Shano som bare så meg dypt inn i øynene før jeg bredte på ham teppet. Da jeg slukket lyset til rommet hans hørte jeg et langtrukket lettelsens sukk.
These users thanked the author Arne Magnus Aasen for the post:
Ljot



Brukeravatar
kytec
FD Supporter
Innlegg: 13130
Has thanked: 467 times
Been thanked: 606 times

Legg inn av kytec »

1214 ord, wow bare WOW!
These users thanked the author kytec for the post:
Arne Magnus Aasen



Brukeravatar
SirJames
Innlegg: 25602
Sted: Gran Canaria
Has thanked: 798 times
Been thanked: 885 times

Legg inn av SirJames »

Ligger an til at Shano blir FD's offisielle maskot
These users thanked the author SirJames for the post:
Arne Magnus Aasen



Brukeravatar
Justice 97
Innlegg: 50990
Sted: Coffeshop - Amsterdam
Has thanked: 4 times
Been thanked: 999 times

Legg inn av Justice 97 »

SirJames skrev: tor nov 10, 2022 12:59 pm Ligger an til at Shano blir FD's offisielle maskot
Overtar for SK? :lol:



Brukeravatar
SirJames
Innlegg: 25602
Sted: Gran Canaria
Has thanked: 798 times
Been thanked: 885 times

Legg inn av SirJames »

Justice 97 skrev: tor nov 10, 2022 1:01 pm
SirJames skrev: tor nov 10, 2022 12:59 pm Ligger an til at Shano blir FD's offisielle maskot
Overtar for SK? :lol:
SK er jo ikke maskot, men mer som en hoffnarr :lol:



Brukeravatar
Justice 97
Innlegg: 50990
Sted: Coffeshop - Amsterdam
Has thanked: 4 times
Been thanked: 999 times

Legg inn av Justice 97 »

SirJames skrev: tor nov 10, 2022 1:02 pm
Justice 97 skrev: tor nov 10, 2022 1:01 pm
SirJames skrev: tor nov 10, 2022 12:59 pm Ligger an til at Shano blir FD's offisielle maskot
Overtar for SK? :lol:
SK er jo ikke maskot, men mer som en hoffnarr :lol:
True dat.



Arne Magnus Aasen
Innlegg: 304
Sted: Bergen
Has thanked: 69 times
Been thanked: 39 times

Legg inn av Arne Magnus Aasen »

Min datterdatter fant et bilde av seg selv og Shano i sitt fotoarkiv som var det eneste bildet Shano klarerte når det gjaldt å publisere foto av ham i Facebook. Han sa: "Jeg er så glad i min niese, Celina, så jeg tenkte at hun kunne representere menneskerasen som jeg har lært å elske så høyt." Proklameringen hans er det mest bombastiske han så langt han har kommet med. Jeg tenker at det ikke blir den siste, for filosofen Shano har i det siste kommet opp med noen perler av utsagn som noen ganger grenser til det religiøse.
Jeg har litt problemer der for Shano skal hele tiden ha et ord med i laget. Vi har gått gjennom en rekke foto, men den der karen blir aldri fornøyd. Vet dere hva han presterte å si da jeg begynte å bli utålmodig og var så uheldig å komme med en utidig kommentar om at det fikk da være måte på innbilskhet. Han så bebreidende på meg med sine store, brune øyne: "Er du klar over at et bilde av meg vil bli stående i Facebook historien til evig tid?
Shano og jeg satt opp til langt på natt etter at bildene fra hans foreldre ble vist på Facebook. Han var så stolt og glad. Da jeg satt ved kontorpulten og skrev ut fotografiene satt han pent ved siden av meg og så på. Rett som det var reiste han seg og la potene sine på pulten og studerte ivrig bildene. Med poten pekte han på bildet av faren, så fòr han ut i speilet i gangen og jeg kommer aldri til å glemme den stolte gangen og det selvsikre smilet han kom tilbake med. Han sa: "Han er som snytt ut av nesen på meg." Jeg klarte å skjulet smilet mitt, for aldri kunne jeg tenke på å sette ham i forlegenhet ved å fortelle ham at det var omvendt. Så jeg sa bare: "Ja, dere har samme øyne, samme kjeft og den samme kule sveisen i pannen." Han svarte med et langtrukket sukk. Etterpå ble vi sittende sammen i sofaen mens jeg rammet dem inn, for heldigvis hadde jeg noen rammer liggende fra sist gang vi dekorerte veggen over sengen med foto av Shano.



Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Dyr»