Fordi som i alle disse diskusjonene, så er det en skala man opererer på. For å gi et eksempel:tbb skrev: ↑ons nov 09, 2022 7:50 pmHvorfor det egentlig? Intensjonen til disse eierne vil høyst trolig være det samme enten man eier 10, 20, 50 eller 100 %. Og Liverpool blir verktøyet deres. Hvor tenker du grensen går?
Og som jeg har skrevet tidligere i andre case, Liverpool er ikke eierne. Samme hva som er eierandel. Liverpool er stadion, supporterne, byen, historien og en hel haug med immaterielle verdier som en eier aldri vil kunne besudle. Dette er kanskje den viktigste grunnen til at jeg ikke forstår eller tror at alle som i dag skal brenne drakter, kutte av lemmene med YNWA og Justice-tatoveringer og kutte alle bånd. Kynikeren i meg er fristet til å si at det bærer litt preg av posering. Men enda viktigere, det er vel ikke en særlig god løsning? Ei heller gjennomtenkt?
Jeg skjønner godt at man kan bli litt oppgitt og slenge ut en slik påstand. Men stikker ikke forholdet til klubben dypere enn at aksjonærregisteroppgaven skal diktere følelsene overfor klubben? Det gir for meg null mening. Relasjonen til klubben knytter seg til gamle barndomshelter, minner, by, (heunder folk, puber, spisesteder, hotell) og mye, mye mer. Vil det ikke føles som om man svikter klubben når den virkelig trenger det som mest dersom man i en slik situasjon «kutter alle bånd»?
Dersom klubben blir kjøpt og benyttet til sportsvasking er den mer enn noe annet et offer. Oppgaven da må være å bidra til at man ikke lar den bli benyttet til å sportsvaske. At man ikke lar seg forlede av storkjøp eller investering i infrastruktur, men minner om at dette gjøres nettopp for å kjøpe supporternes gunst.
Jeg har også respekt for at dette ville vært en krevende balanse, og sånn sett har jeg litt forståelse for at enkelte like greit setter strek. Hva ville man feks tenkt om Jurgen Klopp dersom han aksepterte å jobbe for slike eiere? Hva med en ny trener?
Et annet poeng er at man har en hel haug med supportere som er så enkle og lite opplyste at man rett og slett ikke har «ressurser» til å sette seg inn i denne type spørsmål. Skal disse plasseres i gapestokk og latterliggjøres? Det er vel kanskje ikke helt i ånden til hverken sporten eller Liverpool?
Tilbake i 2012 eller noe i den duren så var det en kar her (SimoneInzaghi) som jeg diskuterte en del med. Han var først og fremst Lazio og Calcio-interessert, og det var helt uproblematisk, men han sympatiserte også med Man City fra barndommen av (fra før de ble oppkjøpt). Når pengene kom var han med på lasset og koste seg med dette. Han utfordret meg på hva som var forskjellen på innsprøytningene Abu Dhabi gjorde i Man City som jeg argumenterte for at var enormt konkurransevridende og direkte juks og de investeringene Aurelio De Laurentiis gjorde i Napoli som også gjorde at Napoli kunne konkurrere i langt større grad enn f.eks Genoa som er en klubb av komparativ størrelse. Da landet jeg på at det er en forskjell på å klippe håret og kutte av seg hodet. Jeg klarer ikke å sette en grense på hvor mye penger det er ok å investere i et fotballag før det blir juks. Jeg kan ikke si at £250M er ok, men £260M er juks for eksempel. Men det er en forskjell der.
Dette er en diskusjon som går på hva som er ok i fotballen, og hva som ikke er ok. Vi diskuterte ikke menneskerettighetsbrudd og hvor pengene kom fra. Det er naturligvis det viktigste, men også her mener jeg diskusjonen ikke er svart/hvitt
Det er ingen tvil om at penger fra regimer som aktivt kutter hodet av meningsmotstandere er blodpenger. Det er ikke noe å diskutere. Men hvor går grensa? Jeg misunner (egentlig ikke) de som klarer å se dette i svart/hvitt uten å ha betenkeligheter eller synes ting er vanskelig. Hva om f.eks Paddy Power investerte penger i Liverpool? Gamblingselskaper er noen kyniske drittsekker som aktivt sikter seg inn på spilleavhengige og selv om de ikke går inn for å ødelegge livene deres, så gjør de det med fullt overlegg via kampanjer for å få de til å spille vekk alle pengene sine. Eller hva med payday-loan selskaper? Hva om det kommer en filantrop fra India som har hjulpet millioner av mennesker ut av fattigdom men også har gjort seg rik på gruvedrift ved å tvangsforflytte mennesker og ødelagt drikkevannet i store regioner? Hva om Nestle kjøper 10% av klubben? Eller Heckler & Koch?
Det samme går på eierandel. Det er ønskelig å unngå møkkasponsorer, det er ønskelig at Liverpools navn og rykte ikke besudles av Qatar Airways eller Wagner Group (gitte eksempler), men en sponsor vil aldri ha samme innflytelse som en eier. En investor med 3% av aksjene er ikke det samme som en eier med 100%. Det er en skala, og i noen tilfeller er det veldig lett å si "dette er feil" og "dette er ok", men jeg klarer ikke å si hvor linjen går.
Så er jeg på samme linje som deg når det kommer til hva jeg personlig gjør om klubben blir kjøpt opp av en eier jeg ikke kan støtte, selv om det er er en minoritetseier. Liverpool er klubben, byen og menneskene der. Jeg kan aldri gå på Anfield om klubben blir eid av en russisk oligark. Jeg kutter nok ikke alle bånd, da blir det å endre engasjementet til motstand og prøve å gjøre det lille og 'patetiske' man kan gjøre for å støtte klubben og få den vekk fra "feil eiere".
Jeg forstår veldig godt de som kutter alle bånd. Det finnes masse fotball man kan engasjere seg i som ikke er besudlet og møkkete. Jeg forstår også de som følger i stillhet og fortsatt jubler over Man City-mål når de kommer uten å skamme seg. Har mindre sympati for de som tar eierne i forsvar og lar seg bruke til å "whataboute" og angripe alle andre klubber fordi klubben får kritikk for å være eid av et regime som bruker klubben til å endre sitt renome.
Der er jeg, og de som syntes det er jævlig enkelt og rett fram hva som er riktig kurs når klubben blir kjøpt opp av kjipe interesser tror jeg ikke har tenkt seg så veldig godt om.
