NFL 2022 Uke 11

Svar
SalSomer

NFL 2022 Uke 11

Legg inn av SalSomer »

Uke 11 - Rookienes innmarsj!

NFL er litt annerledes enn de andre ligaene når det kommer til kravene til en spiller for å komme seg inn i ligaen. Der man kan gå rett fra high school til både basketligaen NBA og baseballigaen MLB, så må man være noen år innom college før man i det hele tatt har lov til å spille i NFL. Bortsett fra, så klart, hvis man er trener. Da kan man gå rett fra å trene i high school til å trene i NFL med stor suksess! Colts-trener Jeff Saturday var det stooooore samtaleemnet forrige uke, da han altså tok over Colts til tross for at han hadde null trenererfaring på college- eller proff-nivå. Saturday og Colts ble latterliggjort hele uken, før de altså gikk ut på banen og vant da helgen kom. Og etter den slags umiddelbar suksess for en trener-rookie tenkte jeg at det var på tide å kanskje gjøre seg opp et lite regnskap for hvordan det går med spiller-rookiene. Det har gått 10 uker, hvilke lag har truffet med sine rookies? Hvilke lag har ikke gjort det? Hvem blir årets offensive rookie? Defensive? Hvem er en bust og hvem er på vei til Canton når karrieren er over? La oss ta en titt!

Forøvrig kommer Ravens, Bengals, Patriots og Jets tilbake fra bye denne uken, mens Jaguars, Dolphins, Seahawks og Buccaneers tar sin bye. Vi får altså tilbake den nåværende favoritten til å vinne årets defensive rookie, Sauce Gardner fra Jets, mens vi mister den nåværende favoritten til å vinne årets offensive rookie, Kenneth Walker III fra Seahawks.

Fredag, kl. 02.15
Uken begynner med TNF i Green Bay, der Packers spiller mot Titans. Og når vi skal snakke rookies så er det vel greit å begynne med Packers, for der var det en rookie som virkelig meldte seg på i samtalen i forrige uke. Med tre touchdowns - de tre første i karrieren - ble Christian Watson bare den 25. receiveren i historien til å score tre touchdowns i en kamp i rookie-sesongen. Han var også med på å snu en veldig vond trend Packers har vært inne i i noen uker, og etter mange år med irritasjon over manglende investering i WR-posisjonen begynner folk i Wisconsin nå å spørre seg om Watson er svaret de har lett etter på den posisjonen. Men det har vært en sesong som må sies å ha vært skuffende for Packers på alle måter, og da også når det gjelder rookies. De hadde et par førsterundevalg, men DE Devonte Wyatt har ikke klart å gjøre seg så bemerkelsesverdig ennå, mens LB Quay Walker også har vært anonym utenom et par forced fumbles. Men i forrige uke var altså Watson et lyspunkt, i tillegg til at femterundevalget Kingsley Enagbare måtte inn som starting outside linebacker etter at Rashan Garys korsbånd røk, og hans spill var også ganske lovende. Kan Packers endelig begynne å få litt produksjon ut av rookiene sine i andre halvdel av sesongen? I så fall kan kanskje sesongen reddes allikevel. Det er magisk hva en seier kan gjøre for litt optimisme!
Titans på sin side kom ut av forrige ukes med en seier, etter at de gikk tilbake til veteranen Ryan Tannehill på QB og lot rookien Malik Willis få sitte og lære litt mer. Willis vil forhåpentligvis bruke resten av sesongen på å lære fra sidelinjen. Men når mye av fokuset har vært på deres rookie-QB har det tatt litt av oppmerksomheten vekk fra deres DB Roger McCreary, som har hatt en riktig så god rookie-sesong. McCreary har spilt nesten samtlige defensive snaps for Titans denne sesongen, og han har vært en viktig del av å gjøre Titans til et sterkt forsvar. I tillegg til å ha et godt forsvar har Titans også et godt special teams i år, og det er mye takket være kombinasjonen av deres rookie UDFA punter Ryan Stonehouse, som leder ligaen i yards per punt, og fjerderundevalget Hassan Haskins, som har vært viktig og god i punt coverage. Offensivt kan vi også nevne Nicholas Petit-Frere, som starter på right tackle og som har vist tidvis lovende spill, og dermed ser vi at det er mye positivt å finne blant ungdommen i Tennessee.

Søndag, kl. 19.00
Det er åtte kamper i tidligvinduet denne søndagen, og vi starter i Atlanta, der Falcons spiller mot Bears. Det var mange forventninger til Falcons’ rookie-WR Drake London før årets sesong startet, men for å være ærlig så har han egentlig skuffet litt sett opp mot hypen. Om det er Marcus Mariota som sliter med å få pasningsangrepet i gang eller om det er gameplanen som ødelegger er uvisst, men Falcons har blitt et run first-lag, og dermed blir London mer en bisetning i dette angrepet frem til de går til et mer pasningsorientert fokus. I stedet er det altså femterundevalget på running back, Tyler Allgeier, som kanskje er den som fortjener mest oppmerksomhet. Allgeier har hatt en sesong som har gått litt under radaren på de fleste, sånn siden han er andrevalget i en RB-komité på et dårlig lag i Atlanta, men han har virkelig tatt vare på de sjansene han har fått og etterhvert vist at han kan være en nøkkelspiller for fremtiden. Og med fremtidens QB på benken i form av rookien Desmond Ridder kan det være at vi aner konturene av et fremtidig Falcons-lag der Ridder, London og Allgeier er de tre sentrale navnene.
Bears hadde ikke noe førsterundevalg i fjorårets draft, og dermed var det ingen unge superstjerner å hype opp i Chicago. Men i andre runde av draften fant de en safety som kan gi Bears-laget håp for fremtiden. Den store og fysiske box safetyen Jaquan Brisker har vært en sentral del av Bears-forsvaret gjennom hele sesongen, og han har vokst i rollen og blitt en bedre og bedre løpsforsvarer for hver uke som har gått. Når vi i tillegg vet at det følger med en del historiske og sentimentale forventninger ved det å være strong safety i nettopp Bears så må vi kunne si at det er oppløftende å se hvordan karrieren har startet for Brisker.

Neste kamp ut er Colts mot Eagles i Indianapolis. Colts er ubeseiret med Jeff Saturday som trener, mens Eagles ikke har vunnet en kamp siden Saturday tok over i Indy, så dette bør jo bli enveiskjøring. Men hvis Colts skal slå Eagles, så blir det nok uten særlig rookie-hjelp, for akkurat der er det ikke mye å rope hurra for i Indy. Colts trade bort valget sitt de tre første gangene de skulle gjøre et valg i årets draft, og da de endelig gjorde et valg var det for WR Alec Pierce, som har vært decentish, men ikke særlig mye mer i år. Colts latet til å tro at de hadde funnet en juvel sent i tredje runde i form av safetyen Nick Cross, men han har nesten ikke sett banen etter at han var skuffende som starter i årets to første kamper. Det er rett og slett ikke et lag med særlig mye rookie-bidrag, det her.
Eagles har ikke akkurat mye i form av rookies i år, de heller, med kun fem spillere som ble tatt i draften. Av dem var det kun Jordan Davis som var spennende, men han er jo nå på skadelisten etter at ankelen røk tidligere i måneden. Dermed, hvis man skal strekke seg til å snakke om Eagles-rookies må man snakke om deres fullstendig uvesentlige retruner Britain Covey, og det er det egentlig ingen vits i å sankke om, så vi hopper galant videre til neste lag.

Neste lag blir da Patriots og Jets, som møtes i New England. Og dermed får vi også møtet mellom to av de beste rookie-DBene i årets sesong. Sauce Gardner kom inn i ligaen med enorme forventninger og masse hype, og han har virkelig klart å leve opp til forventningene. Gardner har vært en shutdown cornerback som gir Jets-fansen flashbacks til Darrelle Revis’ storhetstid. Han ser ut som det soleklart logiske valget for årets defensive rookie og har vært en vesentlig del av å igjen gjøre Jets til et godt lag. Men alt han gjør er altså ting som egentlig var ventet av ham. For Patriots-DBen Jack Jones, derimot, var det nesten ingen forventninger før årets sesong. Nickelbacken Jones kom inn i ligaen som et fjerderundevalg med lite hype, men han har virkelig levert og blitt en viktig del av Patriots-forsvaret, samtidig som han altså har vært med på å erstatte savnet etter ingen ringere enn JC Jackson. Og joda, Jones har ikke levert på et like ekstremt nivå som Gardner i år, men hvis vi skal måle hvor godt spillerne har gjort det sett opp mot forventningene er det få som kan måle seg med Jones i år. Jones er fortsatt en liten outsider for å skulle karre til seg tittelen som årets defensive rookie, det er det ingen som hadde trodd da han ble draftet. Forøvrig er en fordel som Gardner også har over Jackson i dette oppgjøret at Gardner ikke behøver å dekke Garrett Wilson. Rookie-receiveren til Jets har vært et meget godt tilskudd for laget og en stor del av deres suksess så langt i sesongen. Så får vi se hva han kan gjøre mot et staut Belichick-forsvar.

Vi går videre til Texans mot Commanders i Houston. Og når vi snakker folk som har overgått forventningene kommer vi så klart ikke utenom Texans’ RB Dameon Pierce. Pierce kom inn i ligaen som et fjerderundevalg, man han klarte i løpet av preseason å spille seg til starterrollen i laget og han har tatt sjansen Texans ga ham og løpt av gårde med den. I en nitrist Texans-sesong er Pierce et lyspunktet, og kanskje en spiller det kan gå an å bygge rundt for fremtiden. Texans har ellers en svær stall av mer eller mindre middelmådige rookies i årets lag, og det er kanskje med det sagt en grunn til at det har gått som det har gått med dem. En rookie som vi dog må nevne som en vi gjerne skulle ha sett, men som vi ikke får se før tidligst neste år, er WR John Metchie III. Metchie ble diagnosert med blodkreft før sesongen begynte og spiller ikke i år, men alle i NFL håper så klart at vi får se Metchie på banen neste år.
Commanders hadde en dramatisk preseason for en annen rookie, nemlig deres rookie-RB Brian Robinson Jr, som ble skutt i august. Robinson hadde en imponerende rask rekonvalesensperiode etter skyteepisoden, og da han endelig kom seg ut på banen så han også god og lovende ut. Dessverre har Robinsons gode spill blitt litt overskygget av at han nylig ble brukt som en brikk i Dan Snyders forsøk på å sno seg unna problemer, da Snyder trakk frem Robinsons traumatiske skyteepisode som en unnskyldning for hvorfor statsadvokaten ikke burde snoke i Snyders saker. Heldigvis ble dette ganske greit latterliggjort av NFL-fans flest, men det tjente som en god påminnelse om at når man spiller for Commanders, uansett hvor lovandes en rookie man er, så spiller man fortsatt inntil videre for en kjip og slu fyr som Snyder.

Og apropos kontroversielle eiere, neste kamp ut er i New Orleans, der vi ser Saints (hvis eier Gayle Benson har brukt sine politiske connections for å forsøke å holde seksuelle overgrep i den katolske kirken skjult) mot Rams (hvis eier Stan Kroenke er persona non grata i hele St. Louis). Men ja, vi er her for å snakke om rookies. Kjipe eiere får bli et tema som kan noteres for når man sliter med å komme opp med en idé for en annen uke. Det var en særskilt sterk WR-klasse i årets draft, og Saints var et av lagene som ønsket å styrke receiver-gruppen sin da de hentet inn OSUs Chris Olave. Det må vel være lov å si at det har vært en suksess. Touchdownsene har kanskje uteblitt, men Olave har samlet opp dugelig med yards og er godt på vei mot å toppe 1000 yards og vel så det som rookie. Det eneste som virkelig er leit med Olave i Saints er at det ser ut som at vi kanskje aldri får se hvordan han vil fungere i tospann med en frisk Michael Thomas, som jo har vært plaget med skader i tre år nå og som begynner å se mer og mer ut som at han aldri når tilbake til toppen igjen. Der har du i hvert fall en receiver-duo som kunne skremt de fleste NFL-forsvar om de hadde fått lov til å spille samme, men i stedet har Saints med Olave en lovende brikke for fremtiden i et lag som vi jo har konkludert med at må bruke denne sesongen på å se fremover.
Når det gjelder Rams er det særdeles lite å skrive hjem om. Laget hadde ingen valg i draften før den tredje runden, da de tok OG Logan Bruss, som har stått over hele sesongen med en korsbåndskade han fikk i preseason. Den eneste spilleren som har hatt noen slags form for impact å snakke om utenfor special teams er cornerbacken Derion Kendrick, som ble tatt i sjette runde og som måtte fylle inn i noen uker da Troy Hill og David Long var skadet. Med både Hill og Long tilbake er Kendrick dog igjen tilbake til å være en backup og lite annet, og dermed er det ingenting å snakke om hva gjelder Rams-rookies. UDFA WRen Lance McCutcheon så så vidt banen i forrige uke med tre snaps, og med Cooper Kupp på IR får han kanskje litt flere sjanser denne uken, men det er tvilsomt at han vil ha noen særlige store bidrag.

Vi drar videre til Buffalo, der Bills og Browns skal møtes. Et aspekt av rookie-tilværelsen som det ofte ikke snakkes om så mye er den store forandringen det kan være i det å skulle spille for et lag langt langt borte fra der du kommer fra. Ta Bills’ førsterundevalg i år, CB Kaiir Elam, for eksempel. Elam er fra Palm Springs i Florida og spilte på universitetet for Florida, men nå spiller han altså i Buffalo og på søndag skal han etter sigende oppleve et sted mellom en halvmeter og en meter snø. Det er en liten overgang. Nå skal det sies at det er usikkert om Elam i det hele tatt rekker kampen, etter at han måtte stå over i forrige uke med en ankelskade, men det jobbes visst med å få ham klar. Det skal være sikkert at han trengs, for Bills har slitt i år med en secondary der spillere faller inn og ut hele tiden grunnet skader.
Når det gjelder Browns hadde de ikke så mye å snakke om hva gjelder spennende rookies etter årets draft. De fant nemlig ut at i stedet for å risikere å bruke et førsterundevalg på en spiller som kanskje kunne være en tvilsom fyr med store karakterissues, så tradet de bort både et første- og et andrerundevalg for å få en garantert tvilsom fyr med store karakterissues i Deshaun Watson. Men selv uten valg i første og andre runde har Browns klart å finne et par greie spillere i den tredje runden i form av WR David Bell og CB Martin Emerson. Bell har hatt begrensede snaps gjennom hele sesongen, men når han har vært på banen har han klart å skape noe med de mulighetene han har fått. Emerson fikk muligheten til å starte for Browns da Denzel Ward måtte ut med skade tidligere i år, og han gjorde tingene sine godt nok til at han fortsatt er en viktig brikke i Browns’ secondary-rotasjon. Dermed har Browns et par greie unge spillere som det hadde vært morsomt å kunne heie på, hadde det ikke vært for at laget deres fortsatt er fullstendig nedsølet av valget deres om å hente inn en viss tvilsom fyr med store karakterissues.

Vi drar videre til Maryland, for kampen mellom Ravens og Panthers. Ravens hadde en gang i sin tid en imponerende rekke med 16 sesonger på rad der minst én UDFA nådde 53-mann-rosteren hvert år, men covid-sesongen i 2020 med begrensede muligheter til å vise seg frem i preseason tok knekken på den rekka. Ravens har dog startet opp en ny streak og i år var linebacker Josh Ross UDFAen som kom seg inn på rosteren ved sesongstart. Dessverre for Ross og Ravens ble sesongen hans bare to kamper lang før en fotskade sendte ham på skadelisten, med håp om å komme tilbake igjen neste sesong. Men Ravens-rookies er mer enn bare UDFAer også, de har også funnet gull blant gråsteinene i draften i år, i form av fjerderundevalget TE Isaiah Likely fra Sun Belt-skolen Coastal Carolina. Med skadeproblemer på Mark Andrews i år har Likely hatt en større og viktigere påvirkning på sesongen enn først planlagt, og han har gjort sine ting bra. Tight end har lenge vært en viktig brikke i John Harbaughs Ravens, og ut fra spillet å dømme så langt er det sannsynlig at Likely kan være den som fortsetter arven etter spillere som Andrews og Dennis Pitta før ham. Og til slutt må vi så klart nevne de to førsterundevalgene til Ravens også. Vi har safetyen Kyle Hamilton, som har sklidd rett inn i Ravens-secondaryen med stor suksess og fortsetter med det den sterke tadisjonen for godt forsvar i det laget, og vi har centeren Tyler Linderbaum, som har vært en klippe på linja og gitt Lamar Jackson mange gode pockets å jobbe med. Hamilton var et litt polariserende valg før årets draft, der han hadde mange fans grunnet hans fysiske og atletiske profil, men også mange kritikere etter at hans resultater i combine-aktivitetene var skuffende. Så langt ser det ut som at det er fansen, og ikke kritikerne, som har hatt rett. Så får vi se om Hamilton kan fortsette å bygge på en god rookie-sesong. Linderbaum ser ut som en veteran på den offensive linjen allerede i sin første sesong, og runder dermed av det som må sies å være en veldig god rookie-klasse for Ravens.
Panthers har hatt en svak sesong med mye frem og tilbake på QB-plassen mellom PJ Walker og Baker Mayfield. En vi ikke har hatt muligheten til å se spille quarterback, dog, er Matt Corral, som skadet seg i årets preseason. Og dermed er den eneste rookien det er verdt å si så mye om deres sjettevalg i årets draft, Ikem Ekwonu på left tackle. Det må vel være lov å si at Ekwonu ikke har hatt helt den starten man kunne håpe på, gitt når han ble tatt i draften. Han har hatt en røff start på karrieren, med noen lyspunkt, men også en del trøbbel. Men det som virkelig står frem er hans tendens til å måtte spille litt på utsiden av det som er lov for å klare å overleve. Med ti flagg kastet mot seg er Ekwonu den mest flaggede spilleren i ligaen i år, det er ikke en kjempeartig stat å ha for en ung tackle.

Vi drar videre fra Ekwonu til laget som effektivt unngikk Ekwonu i årets draft. Siste kamp i tidligvinduet er nemlig Giants mot Lions i New York. Giants hadde jo valg nummer 5 og 7, altså på hver sin side av Ekwonu. Med de valgene tok de DE Kayvon Thibodeaux og OT Evan Neal. Det fysiske monsteret Thibodeaux fikk en litt skjev start på karrieren med en skade i preseason som holdt ham ute av Giants’ første kamper i år, men etter at han kom tilbake på banen har han vært en viktig faktor i et godt Giants-forsvar. Han ser riktignok ikke så bra ut på det tradisjonelle stat-sheetet, med kun én sack så langt i karrieren, men han samler opp pressures og hurries på løpende bånd og med litt mer trening og kanskje litt mer flaks vil disse pressurne etterhvert omgjøres til sacks. Hva gjelder Evan Neal har hans rookie-sesong gått litt i motsatt retning av Thibodeaux. Han slet en del og ga opp litt for mange sacks i starten av sesongen, før en skade har holdt ham ute av de siste kampene. Men nå ser det ut til at Neal er på vei tilbake og klar til å starte igjen, mens Thibodeaux er tilbake på skadelisten og usikker før neste kamp .Hvis Giants skulle velge ville de nok helst hatt Thibodeaux frisk, for det er han som har vært best av de to rookiene så langt, men aller helst bør begge komme seg utpå banen og fortsette å utvikle seg.
Da Giants tok Thibodeaux som nummer fem i årets draft var han den tredje edge-forsvareren som ble tatt, ettersom det gikk edge-spillere på både nummer 1 og 2 også. Og siden Giants nå spiller mot Lions er det jo det Nummer 2-valget, Lions’ Aidan Hutchinson, som er interessant her. Mens Thibodeaux har slitt med å produsere sacks har Hutchinson hatt en riktig så god produksjon, og med 6 sacks så langt leder han i den kategorien blant alle rookies. Hutchinson er med det også det ene lyspunktet på et heller begredelig forsvar. Mens forsvaret har slitt har det vært litt opp og ned med angrepet, dog mer opp enn ned, og dermed har Lions noe de kan bygge videre på i kommende sesonger offensivt. En offensiv brikke vi ikke har fått sett i år, dog, og som mange Lions-fans gleder seg til å se, er WR Jameson WIlliams. Williams ble tatt som nummer 12 i årets draft, men han har ikke spilt i år grunnet korsbåndskaden han pådro seg i det nasjonale college-mesterskapet. Ryktene vil ha det til at han muligens kan begynne å trene med laget denne uken, og at Lions ser på uken etter thanksgiving (altså om to uker) som en potensiell første kamp for Williams. Nå ser det veldig ut som at sesongen er over for Lions uansett, så de trenger kanskje ikke rushe ham tilbake, men samtidig er det nok veldig interessant med tanke på fremtiden for laget å se hva de har i unge Williams. Men det får altså bli om noen uker.

Søndag, kl. 22.05
Det er tre kamper i mellomvinduet, og først ut er et divisjonsoppgjør mellom Broncos og Raiders i Denver. Broncos brukte et førsterundevalg på en rookie QB i form av Russell Wilson i år, og det er vel trygt å si at dette er en spiller som trenger mye coaching før han er klar til å spille på dette nivået. Eller, vent, Wilson er jo ikke en rookie, han er bare en garvet veteran som spiller som en hjelpeløs rookie. Lett å ta feil. Uansett, på grunn av Wilson hadde ikke Broncos noe førsterundevalg i år, men i den andre runden fant de en edge-forsvarer i Nik Bonitto som har vært et viktig tilskudd så langt, og som åpenbart er fremtiden videre i Denver etter at de valgte å sende Bradley Chubb av gårde. Offensivt er Greg Dulcich et navn å bite seg merke i. Tight enden fra UCLA fikk en kjip start på karrieren, da en skade tvang ham til å gå glipp av de første fem kampene i årets sesong, men nå er han i gang og han har vist at han kan være nettopp den raske, men store tight enden som alle lag ønsker å ha for tiden.
Raiders er også et lag som stort sett tradet bort tidlige valg, og derfor ikke har det meste av spennende navn å snakke om når det kommer til rookies. Den defensive linjemannen Neil Farrell Jr. har begynt å se banen litt mer de siste ukene og han har hatt noen impact-spill som en roterende brikke, men andre rookies som Zamir White og Matthew Butler er stort sett gjemt på bunnen av dybdekartet. De eneste to rookiene som er verdt å snakke noe særlig om er de to offensivel injemennene Thayer Munford og Dylan Parham. Men begge to har kun vært OK, og begge to er offensive linjemenn, så det er vel litt begrenset hvor mye oppmerksomhet de klarer å trekke til seg. Munford befinner seg i den litt rare situasjonen at han er en roternde offensiv linjemann, som kommer inn og ut på right tackle og også iblant går inn som en eligible tight end. Det er ikke så ofte man ser rotasjoner på den offensive linjen, men det viser jo at Munford har noe Raiders liker, men at de ikke helt stoler på ham som en permanent right tackle riktig ennå. Uansett er det jo god lærdom for Munford, og hvis han ikke klarer å vinne en starting-rolle så er det uvurderlig verdi for ham å få erfaring for en fremtid som en slags swing tackle.

Søndag, kl. 22.25
Vikings mot Cowboys i Minnesota er fort blitt en av de store oppgjørene i årets NFC. Men hva kan vi forvente fra rookiene her? For Vikings er det ikke så mye å skrive hjem om. Safetyen Lewis Cine fikk tre kamper før en skade avsluttet sesongen hans, og nå gjør han seg visst populær blant lagkameratene ved å vedde om college-kamper med dem (og vinne), så han har langt mer suksess av banen enn på banen for tiden. Guarden Ed Ingram har hatt en litt ujevn start på karrieren. Han har tidvis hatt godt spill og vist en del lovende takter, men han har også hatt et par virkelig røffe kamper, som mot Cardinals da han ga opp en haug med pressures of sacks. Nå eksisterer det jo ingen stats for linjemenn, men hvis vi skal ta PFF for god fisk (og det behøver vi vanligvis ikke å gjøre, altså), så er han den linjemannne som har gitt opp flest sacks i ligaen i år. Det er litt uheldig. Stort sett er ikke Vikings et lag bygget opp rundt rookies, dog.
For Cowboys’ nye offensive linjemann, Tyler Smith, har det vært en bratt læringskurve i NFL. Han spilte left tackle i college og ble hentet inn til laget med tanke på at han skulle være en left tackle for fremtiden, samtidig som han skulle kjempe om å spille left guard denne sesongen. Dermed gikk han inn i preseason med utelukkende snaps på left guard i et forsøk på å vinne starterrollen der. Så, like før sesongstart, ble Cowboys’ left tackle Tyron Smith skadet, og Tyler måtte dermed plutselig være starting left tackle etter å ha kun hatt snaps som left guard gjennom hele preseason. Det er ikke en optimal måte å starte en sesong for noen spiller, og i hvert fall ikke for en rookie. Men Tyler har gjort sine ting godt og vært et stødig punkt på den viktigste ikke-QB-posisjonen i fotball. Så blir det spennende å se hva som skjer neste år, når Tyron Smith kommer tilbake og Cowboys har to ganger Ty Smith, en ung og en gammel, som skal kjempe om left tackle-posisjonen.

Siste kamp ut i mellomvinduet er klassikeren Steelers mot Bengals i Pittsburgh. Steelers gjore et par spennende offensive picks da de picket QB Kenny Pickett og WR George Pickens i de to første rundene av årets draft. Av disse to er det vel Pickens som kan sies å ha fått mest positiv omtale så langt. Spesielt hans akrobatiske sirkus-catch har gitt Steelers-fansen tro på at de har fått enda en stabil wide receiver inn i laget, en posisjon de tross alt har hatt mye suksess med i senere år. Da er det kanskje litt vanskeligere å se for seg at Kenny Pickett er den neste Ben Roethlisberger, for starten på karrieren for Pickett har vært tung. Noen lyspunkt har det så klart vært, men Pickett, hvis navn altså høres ut som at det er “Can he pick it?”, har også kastet urovekkende mange picks. Hva gjelder andre rookies er det ikke så veldig mye å si her. Det kan så klart nevnes som en kuroisitet at Steelers’ sjetterundevalg TE Connor Heyward faktisk er listet opp på dybdekartet som både tight end og fullback. Dette betyr at Steelers teknisk sett har to fullbacks som begge har en bror som spiller på samme lag (Derek + TJ Watt og Connor + Cameron Heyward). I en liga der fullbacker er en utdøende rase er dette en veldig rar tilfeldighet.
For Bengals blir dette en kamp der det ser ut som at de må klare seg uten førsterundevalget Dax Hill i secondaryen, da han fortsatt sliter med en skade. Til gjengjeld har de nylig fått andrerundevalget Cam Taylor-Britt tilbake fra skade, og dermed er det en rookie ut, en rookie inn i Bengals-secondaryen. Det er dog for tidlig til å si for mye om Taylor-Britt, men en det kan snakkes om er deres rookie-guard Cordell Volson. Volson er, som guards flest, ikke en fyr som fikk så alt for mye oppmerksomhet på vei inn i ligaen, men han begynner å tvinge seg inn i folks bevissthet nå. Som et fjerderundevalg fra FCS-skolen NDSU har nemlig Volson vært en liten åpenbaring på Bengals-linja, og han har etter hvert som sesongen har gått vært sentral i å gi Bengals-QB Joe Burrow bedre tid i pocketen enn han har opplevd før. Men nå står Volson og resten av linja overfor en tung oppgave, da de møter et Steelers lag som sacket Burrow hele syv ganger i Uke 1. Kan han rette opp i inntrykket fra NFL-debuten, og vise at han har vokst i løpet av de siste ti ukene?

Mandag, kl. 02.20
SNF denne uken er Chargers mot Chiefs i Los Angeles. Og apropos offensive linjemenn og det å holde quarterbacken oppreist, så har Chargers-QB Justin Herbert sin beste sesong noensinne når det kommer til å unngå sacks i år. Og mye av det er takket være et par rookie-valg i Zion Johnson og Jamaree Salyer. Johnson ble hentet inn i den første runden for å spille guard, og han har gjort det med stort hell. Salyer kom inn i ligaen med meget gode stats fra høyeste college-nivå på universitetet i Gerogia, men var allikevel bare et sjetterundevalg og startet sesongen som backup i Chargers. Men skader har tvunget Salyer inn på left tackle-posisjonen i LA, og der har han gjort ting like bra som da han var i Georgia. Dermed er det jo greit å spørre seg selv - hva var det som gjorde at Salyer falt sånn i draften? Svaret er vel så enkelt som at han er litt for liten til å være den ideelle tackle-typen i NFL, og at han dermed var antatt å måtte bytte over til å spille guard i ligaen. Men etter nå å ha dominert som tackle i college og så hatt en meget god start på posisjonen i NFL må det kanskje være lov å si at dersom du er god nok, da er du stor nok. Ellers kommer vi så klart ikke unna Chargers-rookies uten å nevne Cameron Dicker, eller Dicker the Kicker, om du vil. Dicker har hoppet rundt mellom fire forskjellige lag så langt i hans unge karriere, noe kickere jo ofte gjør, men kanskje har han funnet et slags permanent hjem i Los Angeles etter å ha åpnet ting bra for Chargers. Samtidig skal det sies at han jo også gjorde ting bra i Eagles, uten at det hjalp ham til å bli værende der, og han er nå den første kickeren i historien til å vinne en special teams player of the week for to forskjellige lag i rookie-sesongen sin. Så får vi se om det blir enda et lag å sparke for i år, eller om han er en Charger fremover nå.
Chiefs på sin side valgte å fokusere på forsvaret med de to førsterundevalgene de hadde i årets draft. På cornerback hentet de inn Trent McDuffie, mens på edge skaffet de seg George Karlaftis. McDuffie har dessverre slitt med skader denne sesongen, men han er tilbake på banen nå og det han har vist i sin lille tid på banen har vært riktig så bra. McDuffie ser ut som en corner som kanskje til og med kunne blandet seg inn i rookie of the year-samtalen hvis han hadde fått litt flere kamper i år. Hva gjelder Karlaftis har han også vært en viktig brikke i et Chiefs-forsvar som har vokst kraftig i løpet av sesongen. Karlaftis er enda en av disse pass rusherne som har slitt med å få sacks, men som har produsert rikelig med pressures. Karlaftis, som en gang i sin tid var keeper på Hellas sitt juniorlandslag i vannpolo, har også tatt med seg en viktig egenskap fra sin gamle sport, da han har slått ned hele fem pasninger ved line of scrimmage i år. Ingen annen spiller har flere i NFL i år. McDuffie og Karlaftis leder dermed en rookie-gruppe som defensive begynner å se riktig så lovende ut for Chiefs. For her har vi også sett store bidrag fra spillere som Leo Chenal, Jaylen Watson og Bryan Cook. Offensivt har mye så klart handlet om Isiah Pacheco, sjetterundevalget som har spilt seg til toppen av depth chartet i Chiefs’ RB-rom og som kanskje kan gi Chiefs det lille elementet de har manglet i løpespillet de siste årene. Men det mange (eller i hvert fall Mirage) lurer på er jo hvordan det kommer til å gå videre med Chiefs-WRen Skyy Moore. Det har ikke vært en kjempeoppløftende start på karrieren, men med et Chiefs-WR-rom som plutselig ser litt tynt ut - med Juju Smith-Schuster ute med skade og både Marquez Valdes-Scantling og Mecole Hardman syke i starten av uka - så er det kanskje tid for å se litt mer Moore denne uken. Og hvis de tre er borte, og han fortsatt ikke ser banen? Ja, da kan kanksje varsellampene begynne å blinke litt.

Tirsdag, kl. 02.15
Vi avslutter uken i Ciudad de México, der Cardinals og 49ers har flydd sørover for å gjøre opp seg imellom. Dette blir også årets siste internasjonale kamp for NFL, i en sesong der vi altså har sett vellykkede opplegg både i London og München. For Cardinals har det ikke vært så mye spennende å sankke om, rookie-messig, men det er så klart verdt å merke seg Trey McBride fremover. Andrerundevalget McBride får nemlig nå en langt større rolle som tight end etter at Zach Ertz gikk ned med skade og er ferdig for sesongen. Ertz har vært en veldig viktig brikke i Kyler Murrays Cardinals-angrep, og McBride får dermed store sko å fylle. Kan han vise seg frem som den rette mannen til å gjøre dette allerede her, i en tung kamp mot et godt forsvar på et tradisjonelt litt ustødig underlag i Mexico? Vi får se.
For 49ers er det ikke så veldig mye å snakke om rookie-messig heller. Laget hadde ikke noe førsterundevalg i år, og deres andrerundevalg Spencer Burford har ikke vært kjempeoverbevisende. Han startet sesongen som lagets right guard, men etter bare tre kamper ble han satt i rotering med Daniel Brunskill. 49ers er ikke helt fornøyde med hva de har fått fra rookien Burford, men de ønsker å se ham utvikle seg videre. I et løpsorientert lag som 49ers har Burford slitt litt med løpsblokkeringen, og det er generelt ikke en bra ting. Alt annet av bidrag for 49ers-rookies i år har vært uvesentlig utenfor special teams.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Amerikansk Sport»