NFL 2022 Uke 12

Svar
Brukeravatar
SalSomer
Innlegg: 46
Has thanked: 0
Been thanked: 75 times

NFL 2022 Uke 12

Legg inn av SalSomer »

Uke 12 - Happy Thankgsiving?

Vi er komme til thanksgiving, og det som er en uke med tradisjonelt veldig mye fotball på TV. Det blir, som det har vært de siste årene, tre kamper på torsdag, med to av dem i decent sendetid også for oss nordmenn. Så blir det også en full runde med kamper denne helgen, ettersom ingen lag har bye week i Uke 12. Jaguars, Dolphins, Seahawks og Buccaneers kommer tilbake fra bye, men ingen forlater oss. Dermed er hele NFL-familien samlet til thanksgiving-fest!

Nå er jo det med å samle familien til thanksgiving et rimelig obskurt fenomen her til lands, men hvis vi skal følge hva stereotypiene sier så er jo dette en tid for å høre på onkler og tanter legge ut i det vide og brede om ulike kontroversielle politiske temaer mens man egentlig bare ønsker å dytte i sitt litt mat og slappe av. Og når det kommer til kontroversielle politiske temaer har vi mye å ta av for tiden, også i sportsverdenen, der det for tiden foregår et mildt sagt kontroversielt mesterskap i den andre fotballen, et mesterskap det er umulig å gå glipp av også innenfor NFL-boblen, siden det reklameres for det konstant på Fox og NBC. Noe av problemet i den andre fotballen ligger jo i at folka på toppen virker som de har mistet all kontakt med bakken og at de er villige til å gjøre omtrent hva det skulle være for å tjene litt ekstra penger, men om vi skal være ærlige så står det jo ikke så veldig mye bedre til i vanlig fotball heller, med en del tvilsom business-practices både fra NCAA og fra de mange NFL-eierne. Så fordi det er thanksgiving og tiden for å legge ut om kontroversielle temaer (og fordi jeg som jeg hintet til i forrige uke begynner å gå tom for gode tema-ideer), la oss bruke denne uketråden på å se nærmere på de ulike NFL-eierne. Det er disse som er i fokus når Lombardi-trofeet overleveres på slutten av sesongen, men det er også disse som er i fokus når det går dritt med laget i løpet av sesongen, og de ender gjerne opp med å få mye av både kritikk og oppmerksomhet. Men hvem har de mest kontroversielle eierne? Hvem har relativt respektable eiere? Hvem skulle helst sett at eierne ble jaget på dør, og hvem er fornøyde med det de får fra eierne sine? Vi tar en titt!

Det bør også nevnes at denne ukens tråd kanskje ikke er blant de lystigste. NFL-eiere er, som milliardærer flest, kontrovers-magneter. Siden de også ofte ikke er så veldig synlige utenom når de gjør kontroversielle ting er det ofte de negative inntrykkene vi blir sittende igjen med. I tillegg er de også alle meget, meget mektige mennesker, og mektige mennesker har ofte en mulighet til å gjøre kjipe ting og så få lov til å fortsette å gjøre kjipe ting, nettopp fordi de er så mektige. Det blir dermed en del negativitet i denne ukens tråd. Så får vi heller kjøre et lystigere tema neste uke. Forslag er alltid velkomne!

Torsdag, kl. 18.30
Thanksgiving-uken begynner, som alltid, i Detroit, der Lions spiller mot Bills. Grunnen til at det alltid spilles thanksgiving-fotball i Detroit er forøvrig deres gamle eier, George Richards, som i 1934 kjøpte laget Portsmouth Spartens, flyttet dem til Detroit, og overtalte NBC til å sende en radiooverføring av en Lions-kamp på thanksgiving. Radiooverføringen ble en stor suksess, og en viktig NFL-tradisjon ble født, takket være en fremadrettet eier med god medieteft. Lions skulle bytte eiere mange ganger etter Richards, dog, før de i 1961 endte opp i Ford-familiens eie. Først ble laget kjøpt av William Clay Ford, Henry Fords barnebarn, mens laget nå ledes av Williams datter Sheila på vegne av Williams enke Martha. Sheila Ford Hamp har ikke vært hoved-eier av Lions så veldig lenge, og har dermed ikke rukket å bygge seg opp et så veldig negativt rykte i Detroit ennå. Som en del av Ford-familien, som ikke akkurat har hatt mye suksess som Lions-eiere og som bare har sett laget vinne én enslig sluttspillkamp i de over 60 årene de har eid laget, så har hun dog ikke så mye goodwill fra fansen. Den pågående konflikten med fan-yndlingen Calvin Johnson der Lions-eierskapet insisterer på at han skal betale tilbake deler av lønnen etter at han valgte å legge opp har også gjort Ford-familien upopulær. Da Sheila skulle ha en slags seremoni for Johnson i fjor endte hun opp med å bli buet av fansen på Ford Field. Det er nok lettere å være en populær eier når det går bra med laget på banen, og er det en ting det sjelden går med Lions, så er det bra.
Bills har også relativt nye eiere, etter at ekteparet Terrence og Kim Pegula kjøpte laget i 2014 fra Bills-grunnleggeren Ralph Wilsons dødsbo. Noen år tidligere kjøpte Pegulaene også opp det lokale hockey-laget, Buffalo Sabres, og dermed har de etablert seg som hovedaktørene innenfor proffidrett i Buffalo. Det har vel vært et litt tveegget sverd, kan vi si. Mens Bills opplever noen av sine beste år med Pegula som eiere, har Sabres vært elendige i lang tid. Dermed blir situasjonen i Buffalo litt snål, der fans kan gå på hockeykamp en dag og irritere seg over de ubrukelige eierne, og så på fotballkamp dagen etter og lovprise de samme folka. Stort sett har Pegulas eierskap vært positivt for Bills og Buffalo, dog, og det at de gikk inn og kjøpte laget i en tid der det gikk mange rykter om at andre potensielle oppkjøpere (blant dem ingen ringere enn Donald Trump) ville flytte laget ut av byen gjør dem jo til en form for redningsmenn for Buffalo. Nå har de også bundet Bills til byen for de neste tre tiårene etter at de tidligere i år fikk på plass en avtale for en ny stadion i Buffalo - stort sett betalt av lokale skattebetalere, så klart.
Skal vi gjøre denne uken til en slags populæritetskonkurranse blir det nok dog en seier til Bills her. Buffalos trøbbel med Pegula-familien handler mer om hockey enn om fotball, og det er tross alt fotball denne tråden handler om. Og på fotballbanen, der har aldri Ford-familien klart å ha noen suksess.

Torsdag, kl. 22.30
Vi fortsetter som alltid i Dallas, der Cowboys er vertskap for Giants. Og apropos kontroversielle eiere, møt Jerry Jones. Han er en Hall of Famer som har vunnet tre Super Bowls som eier, han er kanskje den mektigste av alle NFL-eierne, og han er mildt sagt kontroversiell. Det er litt vanskelig å vite hvor man skal begynne når det kommer til Jones. Man kan nevne den første gangen han forsøkte å kjøpe et fotballag. I 1966 ville han kjøpe opp San Diego Chargers med penger han hadde fått låne av den mektige fagforeningslederen og mafia-samarbeideren Jimmy Hoffa. Hva det hadde fått å si for gamblingresultater fremover er vanskelig å si, men heldigvis ombestemte Jones seg. I stedet gikk Jones inn i olje-bransjen, før han i 1989 igjen tok opp drømmen om å eie et fotballag. Denne gangen kjøpte han Dallas Cowboys og begynte å forme laget i sitt eget bilde. Jones sparket legenden Tom Landry, den eneste treneren Cowboys noen gang hadde hatt, og erstattet ham med Jones’ gamle venn fra universitetet, Jimmy Johnson. Like etter sparket han Cowboys-GMen Tex Schramm og innsatte seg selv som GM, en posisjon han har hatt i nå over 30 år. Jones og Johnson bygde raskt et mesterskapslag i Dallas, men så surnet forholdet de to imellom og Johnson fikk sparken etter bare fem sesonger og to Lombardi-trofeer. Cowboys vant et trofé til, noe Jones bruker som et bevis på at suksessen deres var mer hans egen enn Johnsons, men etter innføringen av lønnstaket i NFL har det vært langt magrere år for Cowboys. For fansen som gjerne ser på Cowboys som det største laget i verden er det vanskelig å se at laget fortsetter å tape, samtidig som trenere de har et nostalgisk forhold til som Tom Landry og Jimmy Johnson ikke blir æret som de bør. At Landry fikk sparken stikker fortsatt dypt hos mange, og at Johnson ennå ikke er i Cowboys’ Ring of Honor er et diskusjonspunkt som til stadighet kommer tilbake. At Jones samtidig har et veldig flashy image der alt skal handle om hvor stor og fantastisk han er er også vanskelig for mange å akseptere.
Men litt tvilsomme mafia-koblinger på 60-tallet og en kjip behandling av klubblegender er en ting, noe som er langt vanskeligere å akseptere - men som samtidig ikke diskuteres like ofte - er de faktiske lovbruddene som Jones linkes til. Tidligere i år måtte Cowboys inngå et rettslig oppgjør på 2,4 milioner dollar med tidligere cheerleadere etter at det kom frem at disse hadde blitt filmet i omkledningsrommet deres av en ansatt hos Cowboys. Jones skal ha visst om dette og holdt det under lokk i seks år. For åtte år siden ble Jones også saksøkt av en kvinne han skulle ha antastet på et hotellrom, men denne saken ble avvist av retten. Når man i tillegg vet at Jones ofte skal ha brukt Cowboys-cheerleadere nesten som en privat eskorte-tjeneste i møte med andre businessmenn maler det et bilde av en mann med et fælt forhold til kvinner og til misbruk av makt.
Til tross for alle skandalene er dog fortsatt Jerry Jones kanskje den mektigste mannen i NFL, og noe av grunnen til det er vel det at han har vært en enormt viktig inntektskilde for ligaen. En ting er at han eier det mest populære og mest verdifulle laget, en annen ting er at Jones er mannen som var ansvarlig for TV-avtalen på 90-tallet som tok NFL fra å være “en av Amerikas største ligaer” til “Amerikas definitivt største liga”, og et globalt ikon. I en verden der penger ser ut til å være det eneste som teller gjør det at det er lett for de andre eierne å overse Jones’ mange problematiske og mørke sider.
Noen som ikke klarte å overse hverandres problematiske sider, dog, var eierne av Giants. Giants har vært eid av Mara-familien helt siden laget ble grunnlagt av Tim Mara i 1925. Det gikk veldig bra for Mara-familien og Giants, helt frem til eierskapet endte opp med å bli delt 50/50 mellom Tims sønn Wellington og hans barnebarn Timothy. Som delte eiere bygget de to opp et meget negativt rivaliserende forhold til hverandre, som ble så sterkt at de måtte sette opp skillevegger der eierne skulle sitte på stadion slik at de ikke behøvde å se hverandre. Da laget i 1978 trengte en ny General Manager klarte ikke Wellilngton og Timothy å bli enige, og laget stod uten en GM i to måneder før ligaens commissioner Pete Rozelle måtte peke ut en kompromiss-kandidat for dem. Denne familiefeiden løste seg dog aldri, men ingen av sidene hadde råd til å kjøpe laget fra den andre, og dermed ble de nødt til å fortsette å krangle helt til Timothy til slutt valgte å selve sin halvpart til Preston Robert Tisch i 1991. Dermed har Giants i nå tretti år vært delt 50/50 mellom Mara- og Tisch-familien, i det som på mange måter minner litt om hvordan føydale middelalderstater endte opp med å dele seg opp etter at konger døde og arvingene gikk til krig mot hverandre.
Spør du mange Giants-fans kunne de dog kanskje tenke seg at Mara-familien solgte seg helt ut av laget, for under den nåværende Maraen, John Mara, som tok over sin families halvdel av laget i 2005, har det ikke gått så bra med laget. Eller, det vil si, de har vunnet to Super Bowls, men utenom akkurat det har ting gått dårlig og Mara ses gjerne på som en fyr som kanskje er litt for i overkant lojal mot gamle helter. Da er det kanskje litt bedre med Tisch-familien. Steve Tisch, som også tok over i 2005, er en relativt populær mann. Som en vellykket filimprodusent er han i den unike posisjonen at han er den eneste mannen i verden som har vunnet både en Super Bowl-ring og en Oscar, og som NFL-eier ble han lagt merke til da han gikk til krig for spillernes rett til å knele under nasjonalsangen, noe som i hvert fall er relativt populært i liberale New York. Stort sett klarer Mara/Tisch-eierskapet å holde sin sti ren, dog, men fansen skulle nok gjerne sett at de også kunne fått et litt bedre lag ut på banen.
Mangel på gode lag til tross, i denne kampen vinner Giants på knockout. Akkurat når det kommer til en sammenlikning av eiere er det omtrent like vanskelig for Cowboys å vinne som, vel, når det kommer til en sammenliking av sluttspillresutlater de siste femogtyve årene.

Fredag, kl. 02:20
Den siste thanksgiving-kampen går denne gangen i Minnesota, der Vikings spiller mot Patriots. Vikings har vært eid av eiendomsmagnaten med det underlige navnet Zygi Wilf siden 2005, og som eiendomsmagnater flest har ikke Wilf helt klart å holde sin sti ren. For ca. ti år siden ble Wilf funnet skyldig i å svindle partnere i eiendomsbransjen for flerfoldige millioner ved å rett og slett holde to forskjellige regnskap. Dette førte til at han etter en anke måtte betale tilbake partneren sin 32 millioner dollar. Men det var altså en ting som skjedde utenfor NFL-sirkuset. Omtrent samtidig med Wilfs svindel-trøbbel skapte han også en mediestorm for håndteringen av tre forskjellige Vikings-ansatte. En av dem var Chris Kluwe, punteren han sparket i 2012 etter at Kluwe gikk ut og var meget uttalt i sin støtte til homofilt ekteskap. Den andre var Mike Priefer, special teams-treneren som hadde jobbet med Kluwe og uttalt at det beste hadde vært å samle alle homofile på en øy og slippe en atombombe. Han fikk beholde jobben. Den tredje var Adrian Peterson, running backen som ble funnet skyldig i å slå sin egen sønn med en slags pisk og som Wilf gjorde nesten alt han kunne for å klare å unngå å måtte suspendere. En punter med kontroversielle liberale synspunkter ble for mye for Wilf, men en barnevoldelig Hall of Fame-running back ville han beholde. Det ga en kraftig skrape i lakken for omdømmet. Det hjalp ikke heller at midt oppi denne perioden var det veldig mye usikkerhet rundt Vikings fremtid i Minnesota, deres stadion-løsning og en potensiell flytting til Los Angeles. Lenge var det mange sterke stemmer for at Wilf måtte selge hele laget, men de siste årene har noe av stormen dødd ned, spesielt etter at laget fikk en ny stadion og ble værende i Minnesota.
Patriots var også en gang i sin tid på vei til å flytte, men dette ble da stoppet i 1994 da en lokal businessmann ved navn Bob Kraft kjøpte laget nettopp for å beholde det i Massachusetts. Det neste Kraft gjorde var å bygge opp et av de største dynastiene vi har sett i amerikansk idrett, og for det vil han for alltid være en av de mest populære lag-eierne … innenfor Boston. Utenfor Boston er Kraft en rimelig kontroversiell type. En ting er hans innblanding i spygate-skandalen, der Patriots i 2007 ble fersket i å filme sine motstandere for å få informasjon de ikke skulle ha, en sak som ble relevant igjen i fjor da Kraft ble anklaget for å ha forsøkt å hindre den amerikanske kongressen i å etterforske saken. En annen meget omtalt sak er den fra 2019, da Kraft skal ha kjøpt tjenester fra en sexarbeider på et massasjestudio. Saken ble etterhvert henlagt, men Krafts omdømme fikk seg et slag. Også lokalt har Kraft fått en del negativ oppmerksomhet for måten han håndterte avgangen til Tom Brady på. På slutten av Brady-eraen i New England vokste det frem en slags maktkamp mellom Kraft, Brady og hovedtrener Bill Belichick der de slik media fremstilte det knivdes over hvem som fortjente mest ære for lagets suksess. Kraft kom ikke nødvendigvis så godt ut av den kampen.
Stort sett, dog, er det vanskelig å kåre en vinner (eller taper) her. Wilf og Kraft har begge sine skjær i sjøen. Wilfs virker litt verre, men Krafts posisjon som eier av kanskje det mest forhatte laget de siste tyve årene gjør at han har mange fans av andre lag som ikke liker ham. Men hvis vi skal se på posisjonen deres innenfor laget så blir det vel ganske enkelt å si at Kraft nok er en mer populær mann i Patriots enn det Wilf er i Vikings.

Søndag, kl. 19.00
Vi er kommet til tidligvinduet på søndag, og vi har syv kamper å velge mellom. Først ut er Dolphins mot Texans i Miami. Eiendomsmagnaten Stephen Ross har eid Dolphins siden 2009, og dermed ledet laget gjennom heller magre år. Han har dog klart å holde sin sti stort sett ganske ren, og til og med også klart å bli en slags fan-favoritt på den andre siden av landet ettersom han raskt ble stemmen i NFL som talte for at lag ikke skulle flytte på seg, noe fansen i San Diego satte stor pris på. Ross kunne altså kanskje kommet godt ut av dette, men dessverre for ham har han hatt en ganske sentral rolle i den nyeste NFL-skandalen. Ross’ tidligere hovedtrener Brian Flores hevder nemlig at Ross skal ha tilbudt ham hundre tusen dollar for hver kamp han klarte å tape i 2019, og at Ross skal ha satt opp laget for å feile slik at han kunne skaffe seg et så høyt draftvalg som mulig. I tillegg har en etterforskning kommet frem til at Ross skal ha forsøkt å lure til seg Tom Brady og Sean Payton mens disse fortsatt hadde en kontrakt med henholdsvis New England og New Orleans, noe som er imot ligaens tampering-regler. Planen til Ross skal altså ha vært å bruke Flores til å tape kamper, samle seg opp høye draftvalg, og så hente inn Brady og Payton for å bygge opp et mesterskapslag. Resultatet er i stedet at han hverken fikk Brady eller Payton og at Dolphins er blitt fradømt førsterundevalget deres til neste år. Ross måtte også betale en bot, holde seg unna Dolphins’ fasiliteter frem til midten av oktober, og unngå deltakelse i alle NFLs komiteer frem til 2023. Det var en av de strengere straffene en NFL-eier er blitt idømt.
Texans på sin side er eid av Janice McNair, enken til Bob McNair, og styrt av sønnen Cal. McNair-familien har eid Texans siden laget startet i 2002, og de har ikke akkurat klart å holde seg unna kontroverser. Bob McNairs kommentarer om at spillernes protester under nasjonalsangen var som “inmates running the asylum” - at de innsatte styrte sinnsykehuset - falt mange tungt for brystet. Etter Bobs bortgang har mye i Houston handlet om Cals avgjørelse i den merkelige ansettelsen av Jack Easterby som GM. Easterby hadde ingen fotballfaglig bakgrunn eller ekspertise, men var altså en slags religiøs bønne-leder i Patriots før han kom til Texans. I Texans var Easterby ansvarlig for mange veldig upopulære avgjørelser som gjorde laget til et av de svakeste i ligaen, før han i år endelig ble avskjediget. Easterbys avgang er det ikke mange som gråter over, men hvorfor McNair-familien valgte å ansette ham er det mange som spør seg om. Kanskje har McNair forsøkt seg på noe liknende som Ross, å tanke for høye draftvalg for å bygge opp et sterkt lag senere? Uansett er det mange fans som er misfornøyde, og det er etterhvert ikek blitt uvanlig å se Texans-fans med t-skjorter og skilt som oppfordrer McNair-familien til å selge laget.
To eiere med litt uheldige tanke-avgjørelser her, altså. En som er blitt dømt for det, og en man bare kan mistenke. Allikevel er vel konklusjonen at McNair-familien er såpass upopulær nå at dette blir en seier til Dolphins.

Vi drar videre til Tennessee, der Titans spiller mot Bengals. Og apropos eiere som er upopulære i Houston har vi altså kommet til Adams-familien, som deler på å eie laget etter at Bud Adams gikk bort. Bud Adams er mannen som grunnla Houston Oilers og som også en dag valgte å flytte laget til Tennessee og kalle dem Titans. For det vil han alltid være en særdeles kontroversiell figur i Houston, der mange ser ham som en forræder som tok bort laget deres. Utenfor Houston, dog, huskes han stort sett som en populær og flink lageier, og som en av de viktigere eierne når det kommer til å bedre statusen for afroamerikanere i ligaen. Han var også en av de sentrale figurene da AFL etablerte seg som et seriøst alternativ til NFL på 60-tallet (noe som førte til sammenslåingen av de to ligaene i 1970 og opprettelsen av conference-systemet med AFC og NFC). Han blir kanskje husket som en skurk i Houston, men utenfor Houston er han en rimelig populær type. Tja, kanskje bortsett fra blant enkelte fans i Buffalo, som fortsatt husker den dagen i 2009 da han stod på tribunen og viste fingeren til fansen etter en Titans-seier over Bills. For resten av ligaen fikk det han dog til å se mer folkelig ut.
Bengals har også vært i én families eie gjennom hele sin eksistens. Først var det legenden Paul Brown som grunnla laget, og siden 1991 har de vært eid av Pauls sønn Mike. Mike er også den eneste andre eieren i ligaen - ved siden av Jerry Jones - som fungerer som eier og GM samtidig. Brown har stort sett holdt sin sti ren utenfor NFL, men han er ikke uten kontroverser inennfor selve NFL, spesielt for hans rolle som GM. I tiden der Brown har eid Bengals har laget stort sett vært håpløst dårlig, så dårlig at kallenavnet “Bungles” nesten har blitt et offisielt navn. Og Brown har måtte tåle sin del av kritikk for dette, spesielt for hans bunnløse lojalitet til hovedtrenere og mangel på lojalitet til omtrent alle andre. Bengals har gått gjennom mange svake sesonger uten at treneren har fått sparken, men han er ikke villig til å satse på noen andre. Han skal være rimelig gjerrig hver gang laget ser etter nye free agents, han nekter å ansette flere speidere enn det absolutte minimum, og han har implementert en kontroversiell regel der spillere er nødt til å betale bøter hvis de uttrykker seg negativt om laget. Og oppi det hele har ikke laget blitt noe bedre, før i fjor, da. Og seire hjelper så klart alltid på inntrykket, men for Brown skal det nok en god del flere seire til før han har klart å komme seg på godsiden til alle i Cincinnati.
Sånn sett blir det en klar seier til Amy Adams-Strunk og resten av Adams-familien her. De har kanskje et frynsete rykte i Houston, men ikke i deres nåværende hjemby Nashville. Brown, på sin side, har mange kritikere i sitt eget hjem.

Fra to familier med lange bånd som NFL-eiere drar vi til to veldig ferske NFL-eiere, når vi skal følge Panthers mot Broncos i Carolina. Hadde denne tråden blitt skrevet for fire år siden hadde det vært mye man kunne skrevet om problemene i Panthers, mens tidligere eier Jerry Richardson ble tvunget til å selge laget grunnet avsløringer om seksuell trakassering og rasistisk språkbruk. Men så kom altså David Tepper på banen, med en offensiv og positiv innstilling om å bygge et storlag i Carolina, og samtidig et jordnært og vennlig image som en vanlig-middelklasse-fyr-som-tilfeldigvis-er-milliardær-schtick. Det var ingen flashye privatfly a la Jerry Jones å spore i Tepper. Og hadde vi bare kunnet stoppe der hadde nok Tepper fort vært en av de mest populære eierne i ligaen, men dessverre er det slik at det ikke er nok å ha en positiv innstilling hvis man ikke også kan klare å levere et positivt produkt. Under Teppers ledelse har dessverre Panthers vært et dårlig fotballag, ikke bare på fotballbanen, men også av. En ting er at laget stort sett taper kamper, men i sommer kom også nyheten om at byggingen av et nytt treningsanlegg hadde stoppet opp og det Tepper-eide selskapet som bygde anlegget hadde gått konkurs. For en måned siden ble stedet hvor anlegget skulle ligge lagt ut for salg, og ni dager senere måtte Tepper sparke hovedtreneren Matt Rhule i det som vel var en av de mest stakkarslige retrettene for en NFL-eier noensinne. Med tap både i business og i fotball er det et spørsmål hvor lenge Tepper orker å holde på med Panthers.
For Broncos er det for tidlig å si noe om hvordan den nye eieren egentlig gjør det, ettersom Rob Walton tok over laget i sommer. Så langt har det ikke akkurat gått strålende, dog, med kanskje spesielt ansettelsen av hovedtrener Nathaniel Hackett som et foreløpig lavpunkt. Det er dog klart at Walton, verdens 18. rikeste mann og den rikeste eieren i NFL (så langt …), har de økonomiske musklene til å prøve å få til noe med Broncos, så vi får bare vente og se. Når det kommer til kontroverser utenfor banen, dog, kunne man vel skrevet en hel bok om Waltons lille bigeskjeft, Wal-Mart, og deres håndtering av arbeiderne i deres butikker. Vi snakker probelmatiske arbeidsforhold, fagforeningsmotstand, lave lønninger, misbruk av ansatte og alt det man forventer fra en amerikansk mega-bedrift. Det er ikke akkurat pent.
I kampen mellom to eiere med begrenset tid og lite suksess på banen blir det dog en seier til Tepper og Panthers her. Wal-Mart er tross alt et symbol på mye av det som er galt med Amerika for tiden, og Rob Walton er på ingen måte en mann fri for kontroverser.

Vi drar videre til Jets og Bears i New York. Mange NFL-eiere, på lik linje med omtrent alle milliardærer, liker å støtte ulike amerikanske politikere, men få eiere er så politisk aktive som Jets-eieren med det seksuelt ladede navnet Woody Johnson. Johnson eier Jets sammen med sin bror Christopher, men han har vært den mest fremtredende eieren mesteparten av tiden, bortsett fra da han tjente som Amerikas ambassadør til Storbritannia under Trump-administrasjonen, en post som så definitivt ikke er uten sine kontroverser. Som en Trump-republikaner har Johnson måtte svare for en del ting, men den største kontroversen kom vel for to år siden da han ble etterforsket av ligaen for hans påståtte kommentarer om at svarte fedre ikke blir hos familiene sine, samt hans kvinnefiendtlige oppførsel i møte med kvinnelige diplomater. I nyere tid har Johnson dog klart å pynte på ryktet sitt, i hvert fall hos den store majoriteten av folk. Johnson har en ukrainsk kone og har derfor vært veldig aktiv i sin støtte til Ukraina i krigen deres. Jets spilte også derfor tidligere i sesongen med et ukrainsk flagg på hjelmen. Men så klart, er du en konspirasjonsteoretiker er nok ikke Johnsons støtte til Ukraina noe særlig populært. Ei heller det at han tjente sine penger som arving til det farmakøytiske selskapet Johnson & Johnson. At noen er upopulære blant Putin-elskende vaksineskeptikere kan dog ikke sies å være et negativt trekk.
Bears på sin side er eid av Virginia Halas McCaskey, datteren til George Halas som fikk eierskap i laget i den aller første NFL-sesongen i 1920, og kanskje den største legenden i NFL-historien. Hvis vi kan se på NFL-eiere som en slags form for adelighet, så er Halas-familien farlig nære å ha den samme rollen som den britiske kongefamilien - populær og mektig, men med en litt mørk skyggeside. George Halas er som sagt en enorm legende, men en ting som ofte unnlates å nevnes om ham er hans rolle i å segregere ligaen i 1934. Det er som oftest Washington-eieren George Preston Marshall som nevnes som pådriveren for segregeringen av NFL, men Halas var også delaktig, og Bears var både tidlig ute med å kvitte seg med svarte spillere og sent ut med å bringe dem tilbake. Hele historien om Halas og segregeringen hadde også kanskje fått ligge i fred, hadde det ikke vært for at Bears for noen år siden bestemte seg for å spille i throwback-uniformer fra 1936 og media dermed begynte å se litt nærmere på hva som egentlig skjedde i laget rundt den tiden. Datteren McCaskey tok altså over ved Georges bortgang i 1983 og hun har stort sett holdt seg unna kontroverser, men hun har også vært ganske hands-off som eier og ikke helt klart å bygge de store lagene etter suksessen Bears hadde på 80-tallet.
I en kamp mellom Johnson og Halas er det dog en klar seier for Halas og Bears. Segregeringshistorien til Halas er stygg, men den har aldri blitt hengende ved familien, og Johnson har definitivt hatt sine kontroverser, han også.

Vi skal videre til det som uten tvil blir det mest ensidige oppgjøret denne uken når det kommer til eiere, nemlig kampen mellom Commanders og Falcons i DC. Det var ikke rent lite å skrive om Jerry Jones’ skyggesider, men han er allikevel ikke den mest forhatte eieren i ligaen, for den tittelen tilhører definitivt én mann og én mann alene - Dan Snyder. Siden Snyder tok over Commanders i 1999 har laget vært gjennom en eviglang jammerdal, der omtrent alle blir utnyttet. Den en gang så lojale fanbasen er blitt drevet bort av en policy om å levere et dårlig og dryt produkt både av og på banen, mens de som jobber i Commanders har opplevd en arbeidskultur som etter sigende ikke ligner på noe annet. Snyder har skapt en fiendtlig og ekkel atmosfære, der utnyttelse av lagets cheerleadere og kvinnelige ansatte nesten har vært et kriterie for å få lov til å jobbe der. Nå har han også klart å tirre på seg alle andre eiere, og det ser mer og mer ut som at han kommer til å bli tvunget til å selge Commanders - hvis ikke han blir arrestert for skattesvindel først, da. Snyder har vært og er en skandale som det er vanskelig å beskrive med ord. Det kunne nok vært skrevet en bok om alt det han har gjort, men det meste er jo kjente saker for de som har fulgt Snyder og NFL en stund allerede. Så i stedet for å gå gjennom alt, la oss bare nevne en av de mindre kjente eksemplene på hvor kjip Snyder er, med en historie fra utenfor fotballen. Snyder ønsket nemlig tilbake i 2004 en bedre utsikt over Potomac-elva fra hjemmet sitt, men denne utsikten var blokkert av urskog mellom huset og elva. Snyder gjorde da det enhver mann uten skrupler gjør, og pløyde ned trærne uten noen form for konsekvensutredning. Saken falt ikke helt i smak hos den amerikanske nasjonalparktjenesten, som begynte å etterforske Snyder, hvorpå Snyder så klart brukte det han hadde av forbindelser for å forpurre etterforskningen. Sluttresultatet var at Snyder klarte å få etterforskeren til å miste jobben, mens mannen som hjalp Snyder endte opp som direktør for nasjonalparkene i det som var en gjennomført korrupt prosess. Men etter to tiår med å forpurre og forsure alt rundt seg kan det se ut som at Snyders dårlige karma endelig slår tilbake på ham, og snart er han kanskje ikke bare uten et lag, men også uten frihet i en god stund fremover. Det største problemet til Snyder, dog, og det som vel gjør at han faller under Jerry Jones når vi snakker om kontroversielle eiere, er at der Jones har en slags merkelig karisma - han er en kjeltring, men en ganske artig kjeltring - så er Snyder en sånn fyr som bare fremstår som en selvsentrert drittsekk på alle mulige måter. Han er typen som antakeligvis også vennene egentlig syns er en ganske kjip fyr, og det sammen med at han veldig tydelig er en kjip fyr gjør han til den minst likandes NFL-eieren.
Snyders motstykke i denne kampen er altså Arthur Blank, som kjøpte Falcons i 2002. Blank er kanskje den mest populære eieren i hele ligaen. Han har klart å unngå de store kontroversene, samtidig som han har dyrket frem et veldig folkelig og ålreit image der han fremstår som at han er oppriktig veldig glad i spillerne sine. Bilder av Blank som dytter Mike Vick i en rullestol rundt på banen eller Blank som danser sammen med spillerne i feiringen av NFC-mesterskapet i 2017 har hjulpet på med dette imaget (selv om både Vick og Falcons tur til Super Bowl i senere tid har blitt forbundet med negative minner hos Falcons-fans).
Falcons har kanskje ikke alltid hatt så mye suksess under Blank, men hans oppførsel av banen har gjort at han har klart å fremstå som en veldig likandes kar. Det ville vært nok til å vinne over de aller fleste, men over Snyder er dette så ensidig som det får blitt. Hvis kampen skal gjenspeile forholdet mellom eierne må Falcons score på hver drive, mens de holder Commanders til negative yards offensivt.

Neste par ut er Browns og Bucccaneers i Cleveland. Browns har vært gjennom flere eiere etter at laget kom tilbake i ligaen for nesten 25 år siden, men de siste ti årene har laget vært eid av ekteparet Jimmy og Dee Haslam. Det kan ikke akkurat sies å være en suksess. Laget har stort sett tapt, og Haslam har gjort en del problematiske og upopulære trekk, med det som vel en gang i sin tid var et slags bunnpunkt for Browns da Jimmy etter sigende valgte å drafte Johnny Manziel fordi en hjemløs mann han gikk forbi på gata ba ham om å gjøre det. Men å bruke høyst ukvalifiserte speidere i draftprosessen er nå en ting, det som er verre er så klart Haslamenes avgjørelse om å hente inn Deshaun Watson som QB i år mens han stod midt oppi en av de verste overgrepsskandalene NFL har sett. Det har vært vanskelig for mange å akseptere, også blant Browns-fans som har sett seg om etter nye lag å heie på. Når man aktivt driver bort fans så må man vel kunne sies å ha feilet som eier.
Eierne av Buccaneers er vel kanskje den mest kjente eiergruppen i NFL sett med internasjonale øyne (i hvert fall for en stund fremover). Buccaneers er nemlig eid av Glazer-familien, som har vært mildt sagt kontroversiell i europeisk fotball for deres oppkjøp og eierskap av Manchester United. Alt ved det oppkjøpet - som det å påføre klubben stor gjeld, oppstarten av et nytt fan-drevet lag, planene rundt en europeisk superliga og det at United under Glazer-familien har mistet grepet sitt som det sterkeste laget i England - har gjort familien til en av de mest forhatte i Nord-England. Men vi snakker ikke om Nord-England her, og i Tampa er folk egentlig relativt OK med Glazer-familien. Buccaneers har kanskje ikke vært et kjempegodt lag i Glazer-familiens eie, men de har vunnet to Super Bowls, hatt to gode perioder og generelt vært langt bedre enn det de var før Glazer tok over i 1995.
Her blir det altså en seier til Buccaneers og Glazer-familien. Ja, det høres kanskje rart ut sett med europeiske øyne, men i NFL er det mange lageiere som er langt mer kontroversielle enn Glazerne.

Sist i tidligvinduet er vi kommet til Jaguars og Ravens i Jacksonville. Akkurat som med Glazer-familien, er Jaguars-eieren Shahid Khan et relativt kjent navn i Europa, ettersom han også er eier av Fulham. Khan er også selve symbolet på den amerikanske drømmen, ettersom han er en innvandrer fra en beskjeden bakgrunn i Pakistan som flyttet til Amerika som 16-åring, jobbet seg opp innenfor bilindustrien og ble mangemilliardær. Han har også vært en rimelig viktig brikke i Amerikas internasjonale ekspansjon, da Khan med eierskap i et idrettslag både i NFL og i London tidlig begynte å jobbe for at kamper skulle spilles i London. Og selv om Khan er fyren som altså er ansvarlig for at Jaguars har én færre hjemmekamp enn alle andre hvert år, er han også fyren som var ansvarlig for de berømte oppgraderingene til Jaguars’ hjemmebane, med svømmebasseng og party-tribuner - riktignok i stor grad betalt for med skattebetalernes midler. Stort sett har Khan klart å holde seg unna kontroverser i Jacksonville, da, sånn rent bortsett fra at produktet på banen sjelden har vært særlig bra. Da er situasjonen hans - akkurat som med Glazer-familien - verre i Storbritannia. Der ble han nemlig for noen år siden involvert i en ganske stor skandale da han ble anklaget for korrupsjon i hans forsøk på å kjøpe selveste Wembley Stadion. Til slutt endte Khan opp med å trekke budet, men saken var ikke helt heldig for ham.
Hva gjelder Ravens har laget nå vært eid av Steve Biscotti i nesten 20 år, etter at han kjøpte opp laget fra Art Modell. Hvis vi skal snakke kontroversielle eiere er kanskje Modell i en klasse for seg selv, i hvert fall hvis man spør folk i Cleveland der han nærmest var som folkefiende nummer 1 å regne, men hva gjelder den nåværende eieren Biscotti er det ikke så mye negativitet å spore noen steder. Ravens har i lang tid vært en mønsterklubb under Biscottis ledelse, dog for å være ærlig har han hatt en ganske enkel jobb, Da Biscotti kjøpte laget var Ozzie Newsome allerede GM, et par år senere ansatte han John Harbaugh som hovedtrener. Med Newsome og Harbaugh til å styre skuta frem til Newsome gikk av i 2018 har Biscotti hatt to av de beste hodene i fotball på laget, og han har selv stort sett kunne sittet i bakgrunnen uten å måtte gjøre så mye. Dermed har han også klart å holde seg unna problemer, bortsett fra den ene gangen en av spillerne hans tok en famøs tur med en heis. Ray Rice-sagaen, der Rice gikk inn i en heis og banket opp kjæresten sin på groveste vis, er en svær ripe i lakken for Biscotti. Biscottis avgjørelse om å holde Rice i laget helt frem til media fikk tilgang på videoen som han selv angivelig skulle ha sett lenge før var en avgjørelse mange har kritisert. Hans uttalelse i et lagmøte til spillerne om at de må lære av Rice-hendelsen at de må være forsiktige med hva de gjør så ingen forsøker å ødelegge for dem, ikke det at de må lære å ikke være voldelige, fikk mye kritikk. Det gikk så langt at mange ønsket at Biscotti skulle selge laget, men han kom seg gjennom det og i dag er Rice stort sett en ting som ligger i fortiden for de fleste.
To eiere som ikke er så alt for kontroversielle, altså. Biscottis håndtering av Rice-saken var ikke pen, og ingen vet helt hva som skjedde da Khan forsøkte å kjøpe Wembley, men ellers har det ikke vært så mye å sette fingrene på (utenom et par søksmål for dårlige arbeidsforhold i businessene disse mennene eier, men det later til å være litt som en Lamborghini - altså bare en ting omtrent alle milliardærer må ha). Biscottis lag har dog hatt langt mer suksess enn Khans, og dermed er han stort sett mer populær blant sine egne fans, så derfor går denne kampen til Biscotti og Ravens.

Søndag, kl. 22.05
Det er fire kamper i mellomvinduet. Vi drar først til Seattle, der Seahawks spiller mot Raiders. Seahawks ble eid av Microsoft-grunnleggeren Paul Allen fra 1997 frem til hans død i 2018, og har siden det blitt eid av Pauls søster Jody Allen. Jody Allen er kanskje den NFL-eieren med den mest eksotiske kontroversen, da hun skal ha vært involvert i smuglingen av flere kilo med sjiraff- og pingvinbein inn i Amerika. Etter sigende skal disse ha blitt smuglet inn for at en venn av Allen skulle lage smykker ut av dem. Folk har så klart forskjellige hobbyer, men å lage smykker av ulovlige rester av utrydningstruede dyr er snålt. En ting som dog ikke er Allens hobby er tydeligvis fotball, da hun etter sigende skal ha null interesse i Seahawks og forsøkt å selge laget helt siden hun arvet det, uten hell. De som kanskje syns det er greit hvis Allen selger Seahawks er lagets sikkerhetsvakter, da en annen skandale hun har vært involvert i har vært hennes gjentatte seksuelle tilnærminger til sikkerhetsvaktene hun har ansatt. Angivelig skal hun ha truet med å sparke de som avviser henne, og også utstyrt vaktene med svært tette badebukser å gå i.
Apropos svært tette badebukser - se for deg Mark Davis i en sånn skin-tight svømmedrakt. Det er kanskje ikke særlig relevant, men bildet dukket opp i hodet mitt og nå er det forhåpentligvis i hodet ditt. Raiders-eier Mark Davis er ikke en særlig pen mann, og det er fryktelig rart at han ikke går til en dyrere frisør, men vi kan vel ikke akkurat laste ham for utseendet. Davis er også en av de fattigste eierne i NFL, med en estimert personlig verdi på bare en halv milliard dollar, men igjen er vel ikke det noe vi kan shame ham for. Det skaper så klart et problem for laget han eier når han ansetter trenere på store kontrakter og så ikke har råd til å sparke dem i ettertid når det viser seg at de trenerne kanskje ikke helt holder mål. Og deri ligger noe av problemet for Davis, at han har gjort en del trekk som ikke har funket og stort sett ledet et lag som ikke har vært særlig bra. Davis-navnet pleide jo å være noe helt spesielt i NFL, med deres kompromissløse, karismatiske og også kontroversielle eier Al Davis, faren til Mark. Al kranglet med alt og alle, inkludert byen Oakland og selve ligaen NFL, og skapte med det et image og en kultur i Raiders som en motpol til alt annet. De var det kule laget for de som var en del av Amerikas motkultur og de nøt rollen som NFLs outcasts. Og på 70- og 80-tallet gikk det også fryktelig bra på banen, og alt var egentlig bra i Raider-land. Men så begynte ting å butte imot, Al begynte å gjøre dårligere og dårligere valg og Raiders begynte å tape mer og mer mens helsen skrantet. Til slutt måtte altså Mark ta over og ting har fortsatt å gå dårlig. Der Al Davis hadde noe helt spesielt med seg, selv da helsen var på vei ned, er Mark Davis en litt blek kopi av sin far og sjef for et lag som ikke skremmer noen. Det blir liksom ikke helt det samme.
I et møte mellom Mark Davis og Jody Allen må dog seiern gå til Davis og Raiders. Suksessen har kanskje ikke vært der på banen de siste 20-årene, men Davis-navnet er legendarisk i fotballsammenheng og verdt å respektere, til tross for alle kontroversene. Jody Allen er en litt ekkel og grisete gammel dame med lite respekt for utrydningstruede dyr, som etter sigende helst ikke vil ha noe med fotball å gjøre i det store og hele.

Vi holder oss i vest, der Cardinals møter Chargers i Arizona. Cardinals er det eldste laget i NFL, og de har vært i Bidwill-familiens eie siden 1933, da Charles Bidwill, en advokat fra Chicago med koblinger til Al Capone, kjøpte laget. I disse dager må prospektive eier gjennom en lengre periode med undersøkelser før de kan bli godkjent av de andre NFL-eierne som et nytt medlem i klubben, men da Bidwill kjøpte Cardinals var det etter sigende på en fest på en luksusyacht med høyt alkoholkonsum (fortsatt i forbudstiden), der en av de andre gjestene, legen David Jones, klagde på at han tapte penger på å eie Cardinals og Bidwill flekket opp to tusen dollar der og da for å kjøpe laget. Dermed ble Cardinals eiendelen til en mafia-advokat som eide en stall og drev med hesteveddeløp på si. Det ville antakeligvis ikke gått så bra for han å skulle forsøke å kjøpe laget i dag. Uansett, i dag eies laget altså av Charles’ barnebarn Michael Bidwill, og Michael har stort sett klart å holde seg unna de store kontroversene, bortsett fra på et plan - politikken. Arizona er jo en såkalt battleground state, og dermed er alt som har med politikk å gjøre noe som får ekstra mye nasjonal oppmerksomhet. Det som dog har fått særskilt oppmerksomhet, og som har gjort at mange har kalt Bidwill for en hykler, er hans håndtering av laget kontra spillernes muligheter til å ytre seg. I forbindelse med Colin Kaepernick-saken var nemlig Bidwill meget tydelig på at han forventet at spillerne ikke skulle ytre seg om kontroversielle emner, men da Bidwills gamle klassekamerat Brett Kavanaugh skulle bli godkjent som høyesterettsdommer valgte Bidwill å bruke Cardinals’ nettside og sosiale media til å uttrykke sin støtte for Kavanaugh. Det var altså én regel for politiske ytringer for Bidwill, og en annen regel for politiske ytringer for spillerne som jobbet for ham. I særdeles polariserte Arizona falt dette mange folk veldig tungt for brystet.
Chargers på sin side har vært eid av Spanos-familien siden Alex Spanos kjøpte laget i 1984. I dag er det Alex’ sønn Dean som er familiens ansikt utad, men hvor lenge det varer er ukjent. Det foregår nemlig en slags maktkamp internt i Spanos-familien, der Deans søster Dea Spanos (ja, det er ikke en skrivefeil, de heter Dean og Dea) har saksøkt Dean (og deres bror Michael) for å få kontroll over laget. I følge Dea oppfører Dean og Michael seg kvinnefiendtlig og som om menn er de eneste som skal få lov til å ha noe å si i styringen av laget, og hun mener at de blokkerer henne og søsteren Alexis fra å ha innflytelse på Chargers, noe som går imot hva som stod i farens testamente. Jeg har aldri sett HBO-serien Succession, men jeg får inntrykk av at det er mye her som er likt. Videre skal forøvrig Dean ha brukt 60 millioner dollar fra Chargers på å kjøpe et privatfly som kun Dean og Michael får lov til å bruke, samt 105 millioner dollar på å betale ned egen gjeld. Til slutt skal Dean også angivelig ha brukt sin innflytelse på å forsøke å ødelegge forholdet mellom Dea Spanos og presten i kirken hun går til.
Det er en lang rekke med sterke anklager Dea kommer med, men problemet hennes er at hun er litt alene om å fremsette disse anklagene. Til og med søsteren Alexis er på Deans side i saken, og mener at Dea kommer med løgn. Så klart, Dea har nok støtte fra ganske mange fans i San Diego, som la Dean for hat etter at han flyttet laget til Los Angeles, men om hun kan vinne støtte i retten gjenstår å se.
I et møte mellom en eier som begår politisk hykling på høyt nivå og en eier-familie der forholdet ser ut til å være fullstendig skakkjørt må vi vel gi seieren til Bidwill og Cardinals her. Selv hvis det skulle vise seg at alle anklagene mot Dean og Michael er usanne, så betyr jo det bare at Dea - som jo også er en Chargers-eier - er en person som kan komme med ganske stygge anklager mot familie for å få det som hun vil. Det er ikke særlig pent, rett og slett.

Søndag, kl. 22.25
Vi drar videre til San Francisco, der vi ser 49ers og Saints spille mot hverandre. Eierskapet til 49ers er en historie for seg selv. Laget var stort sett en vits i NFL, frem til det ble kjøpt opp av Ed DeBartolo Sr. og gitt som en gave til sønnen Ed Debartolo Jr. i 1977. Ed Jr. ansatte så Bill Walsh som hovedtrener, draftet Joe Montana som quarterback, og bygget opp et av de største og mest vellykkede dynastiene NFL noensinne har sett. Han ble også sett på som en folkehelt, som den lojale og vennlige eieren som alltid støttet spillerne sine og som oppriktig fremstod som at han brydde seg om både laget, folkene i det og sporten. Han er en Hall of Famer og han kunne vært den mest populære eieren i ligaen i dag, hadde det ikke vært for et stort feilsteg. DeBartolo betalte 400 000 dollar til guvernøren i Louisiana for å få retten til å drive et elvebåt-kasino i staten. Denne korrupsjonssaken førte til en skandale som var så stor at i 2000 ble han suspendert fra å drive 49ers i et år. Ed overførte kontrollen over laget til søsteren Denise DeBartolo, og trakk seg så ut av fotballen. Da suspensjonen var over valgte han å ikke komme tilbake. I dag drives laget av Denise og hennes sønn Jed York. De har ikke klart å få den samme folkeheltstatusen, og spesielt Jed har fått et rykte på seg som en virkelighetsfjern rikmannssønn. Spesielt for et tiår siden stormet det rundt Jed, da det foregikk en maktkamp mellom ham og den kontroversielle, men karismatiske, treneren Jim Harbaugh. Til slutt valgte Jed å sparke Harbaugh, noe mange fans mislikte sterkt. 49ers gikk også gjennom en litt svak periode etter Harbaughs avgang, og Jed fikk gjennomgå i media. Det har dog kanskje bedret seg litt de siste årene etter at Kyle Shanahan igjen har gjort 49ers til et godt lag, men stort sett har det vært vanskelig for Jed York å bli kvitt imaget som en bortskjemt rikmannssønn og generelt lite likandes type.
Saints på sin side er eid av Gayle Benson, enken etter Tom Benson som eide laget fra 1985 frem til sin død i 2018. Tom Benson er et polariserende navn for Saints-fans. Han bygget opp et lag som nådde toppen og vant en Super Bowl på et av de vanskeligste tidspunktene i byen New Orleans’ historie, men han gjorde det med et lag han var veldig, veldig nære å flytte til San Antonio. Benson vurderte nemlig flere ganger å flytte laget ut av New Orleans, og da han fikk muligheten til å prøve seg i San Antonio etter at orkanen Katrina gjorde New Orleans til et katastrofeområde var han veldig lite interessert i å avslå spekulasjoner om at han kom til å flytte laget da media spurte ham om dette. For en by som hadde gått gjennom mange tunge tider var dette et ganske stort slag i trynet. Dessverre, eller heldigvis, for Benson valgte NFL å tre inn og stoppe alle muligheter for å flytte laget, men mye av skaden i forholdet til byen var allerede skjedd.
Men flytting av lag er en ting, det som er langt verre er hva Gayle gjorde etter at hun tok over Saints. Gayle Benson er en overbevist katolikk, og hun skal ha brukt ressursene til Saints, samt sin egen politiske innflytelse, til å hjelpe den katolske kirken i Louisiana til å glatte over og skjule historier om seksuelle overgrep. I det som har vært en av de største globale skandalene i vår levetid valgte Benson definitivt feil side.
Dermed blir det en grei seier for 49ers her. Jed Yorks største feil er vel at han er en lite likandes og bortskjemt liten unge - og at han ikke er like populær som onkelen Ed Jr. Det er så klart kjipt, det, men det kommer liksom ikke i nærheten av det å bruke økonomiske og politiske midler for å skjule overgrep mot barn.

Vi drar videre til staten Missouri, der Chiefs spiller mot Rams. Chiefs har i løpet av hele lagets eksistens vært eid av én familie, Hunt-familien. Hunt-familien fikk sin rikdom gjennom H.L. Hunt, en texansk oljemilliardær som en gang var verdens rikeste mann. Man kunne nesten skrevet en hel avhandling om H.L. Hunt alene. Uten at familien var klar over det var han en bigamist. Han gikk hen og fikk sin eldste sønn lobotomert. Han hadde angivelig koblinger til flere ytterliggående hvit makt-organisasjoner. Og så var han selve inspirasjonen for J.R. Ewing, skurken i TV-serien Dallas. Men han var ikke en NFL-eier, det var det sønn nummer fem og barn nummer ti av totalt femten (det er lett å produsere mange barn når man gifter seg flere ganger), Lamar Hunt, som var. Lamar var fyren som hadde en drøm om å eie et fotballag og endte opp med å starte en hel fotballiga som til slutt endret hele medielandskapet i fotballverdenen og forandret NFL til å bli det den er i dag. Han var også mannen som kom opp med navnet Super Bowl, og direkte ansvarlig for opprettelsen av ti av dagens NFL-lag. Når det kommer til påvirkningen på fotball er det lite å si om Lamar Hunt, han var en pioner som var essensiell for utviklingen av sporten. Som businessmann, dog, hadde han sine probelmatiske sider. Spesielt én historie skiller seg ut, nemlig den om da Lamar sammen med brødrene William og Nelson forsøkte å kjøpe opp alt sølvet i verden. Tanken til Hunt-brødrene var å skaffe seg et sølvmonopol ved å kjøpe opp alt sølvet og drive opp prisene, og på et tidspunkt eide de en tredjedel av alt sølv på det globale markedet. Dette skapte en boble der sølvprisene raskt steg, men også store kontroverser ettersom flere større sølvhandlere begynte å kritisere Hunt-brødrene. Til slutt kollapset hele sølvmarkedet og Hunt-brødrene ble sittende igjen med en stor gjeld. Deres forsøk på å manipulere sølvverdien endte med at de tapte ca. en milliard dollar. Det er en svimlende stor sum penger å tape på én dag, men for Hunt-familien, som i dag er verdsatt til rundt femten milliarder dollar, gikk det allikevel bra. Å forsøke å manipulere markedet er dog en ting med Hunt-familien. For noen år siden ble Lamars sønn og den nåværende Chiefs-eieren Clark Hunt saksøkt for hans forsøk på å bruke sine forbindelser med guvernøren i New Mexico for å ulovlig investere 300 millioner dollar i staten.
Hva gjelder Rams, så noterer vi oss at dette oppgjøret som nevnt går i “staten Missouri”, men at Rams ikke lenger er å finnes i staten Missouri, etter at Missouri-fødte Stan Kroenke kjøpte opp majoriteten av laget i 2010 og så begynte prosessen med å flytte laget fra St. Louis i Missouri til Los Angeles i California. Og for det vil han for alltid være en skurk blant fansen i St. Louis. Kroenke er mannen som tok laget som hørte til hjemstedet hans og flyttet det ut til et sted der han kunne tjene mer penger på dem, etter at han hadde lovet å gjøre alt det han kunne for å holde laget i St. Louis. Det hele førte til et mye omtalt søksmål, der Kroenke til slutt sammen med NFL måtte betale 790 millioner dollar til byen St. Louis. Kroenke er ellers også en av disse som er et kjent navn for de som følger europeiske sporter, da han i mange år har vært en populær skyteskive for fans av klubben Arsenal i London. Påstanden der er at Kroenke ikke har investert nok penger i laget, og dermed vært ansvarlig for at Arsenal har gått fra å være blant de to beste lagene i Premier League til å være et lag som må kjempe om en plass i Europa. Nå går det riktignok bedre med dem i år, men Kroenke er fortsatt ikke en populær mann blant de røde i London.
Dermed blir dette et møte mellom to businessmenn som begge har gjort mye rart for å tjene penger, og begge har gjort ting som ikke har vært særlig moralsk positivt. Vi gir dog seieren til Chiefs og Hunt her, da det er noe ekstra utilgivelig ved det å flytte et lag vekk fra det stedet man selv er fra. Så klart, hadde Hunt-familiens overhode H.L. Hunt vært en del av beregningen her måtte vi nok vurdert ting annerledes, men det er jo det som er så greit med å være milliardær - pengene dine kommer stort sett alltid fra arv, og ingen bryr seg så veldig om hvordan foreldrene dine tjente pengene sine.

Mandag, kl. 02.20
Vi er kommet frem til SNF, der vi skal se Eagles mot Packers i Philadelphia. Eagles er eid av filmprodusenten Jeffrey Lurie, som kjøpte laget i 1994. Eagles var dog aldri Luries førstevalg. Massachusetts-fødte Lurie vokste opp som en stor fan av idrettslagene i Boston og forsøkte første å kjøpe opp New England Patriots, men da Patritos ble kjøpt opp av Bob Kraft valgte Lurie å by på Eagles som en slags trøstepremie. Under Lurie bygget Eagles seg opp til å bli et av de bedre lagene i ligaen. Han ansatte Andy Reid, som ledet laget gjennom en storhetsperiode og en Super Bowl-opptreden, men som aldri helt førte til en Lombardi. Så senere var Lurie ansvarlig for å ansette Doug Pederson, som tok Eagles til det forgjettede land for første gang. Nå, med Nick Sirianni som trener, ser Lurie ut til å muligens ta seg til enda en Super Bowl. Men kan de i så fall for en gangs skyld ikke møte Luries gamle favorittlag Patriots om de tar seg til sin Super Bowl Nr. 3? Lurie er ellers ikke en særlig kontroversiell mann, men man kan jo kanskje klandre ham for at han ikke gjorde en litt bedre jobb med å kjøpe opp Patriots. Det finnes vel et alternativt univers der Lurie kjøpte Patriots og Kraft endte opp med Eagles, hvorpå Bill Belichick og Tom Brady så klart også dro til Philadelphia og Eagles ble det laget alle endte opp med å hate, mens Patriots var underdogene som dominerte i AFC, men aldri helt nådde opp til toppen. Hadde det vært et bedre univers å leve i? Tja, nja, det hadde kanskje vært mye av det samme.
Hva gjelder Eagles’ motstandere Packers så har vi vel egentlig her med den verste eieren i ligaen å gjøre. Selv ikke Dan Snyder kan måle seg med antallet arrestasjoner for fyllekjøring, ran, drap og hva verre er som vi antakeligvis kan finne i Packers-eierskapet. Nå har jeg ikke helt tallene klare, men med over en halv million Packers-eiere sier det seg selv at det må være mange der som har drevet med mye lyssky aktivitet.
Dermed må vi vel gi denne seieren til Lurie på walkover. Det er nemlig litt vanskelig å si hvem som skal representere Packers-eieren i denne saken. Packers-presidenten Mark Murphy er mannen som oppfyller alle rollene som en NFL-eier skal oppfylle, men som et lønnet medlem av Packers-organisasjonen er han i en litt annen situasjon enn de mange milliardærene han omgås med ellers i ligaen.

Tirsdag, kl. 02.15
Vi avslutter uken med MNF, der Colts og Steelers møtes i Indianapolis. Colts eies av Jim Irsay, sønnen til Robert Irsay som kjøpte laget i 1972 og ledet det frem til sin død i 1997. Robert Irsay var, uten tvil, en kontroversiell type. Da han kjøpte Colts hadde laget nylig vunnet en Super Bowl og var generelt blant de bedre lagene i NFL, men Irsay startet en negativ kampanje der han kranglet med spillere, trenere og det meste av folk han kunne krangle med. Påstander om rasistisk diskriminering ble fremsatt av tidligere spillere, og Colts gikk raskt fra å være et storlag til å være et svakt lag. Med en situasjon som gradvis ble verre og verre valgte til slutt Irsay å gjøre det alle modige menn gjør, han pakket sammen alle sakene sine midt på natten og flyttet laget fra Baltimore til Indianapolis. For dette er han fortsatt og vil alltid være en særdeles upopulær mann i Baltimore. I 1997 gikk altså Robert bort, og Jim tok over laget. Omtrent samtidig returnerte Colts til god form, ettersom de draftet Peyton Manning og bygget opp et skikkelig superlag. Men selv om det kom suksess på banen gikk ikke alt så bra av banen for Jim. Han skal ha hatt store problemer med rusmisbruk, noe som kulminerte i en arrestering for fyllekjøring i 2014 og en status som en tørrlagt alkoholiker. I tiden etter dette har Jim brukt mye tid på å bygge opp et positivt image i NFL igjen, og han har uttalt seg villig i media om kampen mot alkoholisme, rusavhengighet og mentale problemer. Jim var også mannen som ledet an i angrepet fra NFL-eierne på Dan Snyder i forsøket på å få Snyder fjernet fra Washington, noe som vel er på høy tid. Irsay er dermed en litt polariserende skikkelse i NFL-kretser. Noen ser ham som en alkoholisert rikmann som forsøker å snike seg unna problemer, andre ser ham som en faktisk angrende synder som forsøker å gjøre ting bedre etter å ha rotet det til for seg selv.
Hva gjelder Steelers er laget nå eid av Art Rooney II, barnebarnet til Art Rooney, grunnleggeren av Steelers. Laget har altså vært i Rooney-familiens eie gjennom hele dets eksistens, og familien må vel sies å være en slags adelighet i NFL-kretser. Familien har også lenge vært kjent for dens kamp for å bedre situasjonen for afroamerikanere i samfunnet generelt, men også NFL spesielt. Det mest berømte utslaget av denne kampen er vel den kontroversielle Rooney-regelen, som sier at alle lag må intervjue minst én minoritetsperson når de skal ansette nye trenere. Intensjonen bak regelen har vært å gi flere minoritetspersoner intervjumuligheter, men mange kritikere mener at resultatet bare har vært at NFL-lag avholder useriøse intervjuer som kaster bort folks tid før de har funnet den kandidaten de virkelig ønsker. Det er også i nyere tid blitt veldig vanlig blant media å spekulere i om vedkommende kun er en “Rooney-kandidat” hver gang en minoritetsperson blir intervjuet for en stilling. Samtidig finnes det mange som støtter Rooney-regelen, og peker på at den har gitt flere minoritetspersoner en mulighet de ellers ikke ville fått, og ført til at det er blitt flere trenere som er minoriteter i en liga der de aller fleste spillerne er minoriteter.
I dette møtet må seiern gå til Rooney og Steelers. Man kan si hva man vil om Rooney-regelen, men intensjonen er positiv, og det er også gode muligheter for at den har hatt positive utslag. Irsay på sin side er en kontroversiell skikkelse, og i Maryland også regelrett forhatt. Da blir det en enkel seier for Rooney her.

Dermed har vi gått gjennom samtlige eiere i NFL. Det er mange kontroversielle skikkelser og stygge historier, men en del lyspunkter også. Og så er jo alle NFL-eierne mennesker, de også, og til syvende og sist har de nok alle - selv Dan Snyder - mange positive sider som kanskje ikke alltid kommer så lett frem fordi medias natur er å fokusere på det negative. Det ligger også og ulmer litt av en liten omveltning i NFLs eier-verden i tiden som kommer. Per nå er Denvers ferske eier Robson Walton ligaens rikeste, men om ryktene om at Jeff Bezos planlegger å kjøpe opp Commanders stemmer så vil Walton bli plassert på en ganske klar andreplass av Bezos. Hvordan NFL-eierne skal klare å håndtere et samarbeid med en mann som rett og slett stiller i en litt annen liga enn dem økonomisk kan bli meget interessant å følge med på.
These users thanked the author SalSomer for the post (total 3):
Mr.MeepGoingKronosFightingVikes



FightingVikes
Innlegg: 62
Has thanked: 21 times
Been thanked: 6 times

Legg inn av FightingVikes »

Nydelig!



Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Amerikansk Sport»