Det er ikke snakk om hva som er verre eller bedre modus (selv om drapsforsøk er verre enn voldtekt), men om det er et modus som passer inn i hva som skjedde på åstedet. Og da er det opplagt at det å nesten drepe noen er det sentrale i en drapssak, det er mange mennesker som begår seksuelle overgrep - men nesten ingen begår drap.
Og når det kommer til DNA-beviset så må jo forsvaret da ha noen fagfolk som går god for at det er en rimelig mulighet for at dna smitter over på den måten du argumenterer for. Og problemet er jo når man snakker om at kontakten er ukesvis før hendelsen så er det vanskelig å se for seg at politiet skulle ha tatt tiltalte sin DNA til åstedet. Man kan jo tenke seg til hvor mange personer som disse politifolkene har vært i kontakt i løpet av 6 uker, vi snakker mange hundre - likevel så er det kun et DNA-spor som ikke er hår og det er altså tilfeldigvis til en moduskandidat som har prøvd å drepe før, og som ikke har alibi. Jeg tror alle forstår hvor langsøkt dette er.