Tidenes beste/mest ikoniske albumcover

[sertono]

► Show Spoiler

Hun fikk sikkert haik ganske kjapt

Utvilsomt

[B.E.]

Denne plata er jævla bra

[Neptun]

Uriah Heep var flinke på platecover (og musikk) i den tidligste perioden. F.eks. dette

[B.E.]

Uriah Heep var flinke på platecover (og musikk) i den tidligste perioden. F.eks. dette

Uriah heep er ganske standard, dessverre...Ganske kjedelig...

[Neptun]

Uriah Heep var flinke på platecover (og musikk) i den tidligste perioden. F.eks. dette

Uriah heep er ganske standard, dessverre...Ganske kjedelig...

Hvor har du lest dette..
Dvs hvor mange år er du når du omtaler Heep som standard ... og ""kjedelige""?

[B.E.]

Uriah Heep var flinke på platecover (og musikk) i den tidligste perioden. F.eks. dette

Uriah heep er ganske standard, dessverre...Ganske kjedelig...

Hvor har du lest dette..
Dvs hvor mange år er du når du omtaler Heep som standard ... og ""kjedelige""?

Har aldri hørt før. Men det er en haug

[trønderen]

Det mest ikoniske albumcoveret for min del er Pink Floyds The Dark Side of the Moon. Men det er jo allerede nevnt. Samme er Nirvanas Nevermind. Men av de som ikke er nevnt tenker jeg først og fremst på disse:

[Number4]

Dvs hvor mange år er du når du omtaler Heep som standard ... og ""kjedelige""?

Et av rockens bedre band tidlig på 70 tallet. Men "døde" litt da David Byron drakk seg ut av bandet, rockens vidunderlige stemme. Både UH og DP hadde noen få år på topp, men hvilke år det var. Rocken på sitt beste.

[Neptun]

Dvs hvor mange år er du når du omtaler Heep som standard ... og ""kjedelige""?

Et av rockens bedre band tidlig på 70 tallet. Men "døde" litt da David Byron drakk seg ut av bandet, rockens vidunderlige stemme. Både UH og DP hadde noen få år på topp, men hvilke år det var. Rocken på sitt beste.

Tragisk skjebne for Byron. Som du skriver en vidunderlig stemmeprakt på mannen.
Heep hadde noen fenomenale album i sin prime med Byron, men jeg syntes ikke John Lawton var ille heller. De tre albumene fra Lawton epoken setter jeg høyt.
Det var når Ken Hensley sluttet sammen med Lawton det ble definivt slutt for min del. Har ikke noe forhold til Uriah Heep etter dette.

[Number4]

Dvs hvor mange år er du når du omtaler Heep som standard ... og ""kjedelige""?

Et av rockens bedre band tidlig på 70 tallet. Men "døde" litt da David Byron drakk seg ut av bandet, rockens vidunderlige stemme. Både UH og DP hadde noen få år på topp, men hvilke år det var. Rocken på sitt beste.

Tragisk skjebne for Byron. Som du skriver en vidunderlig stemmeprakt på mannen.
Heep hadde noen fenomenale album i sin prime med Byron, men jeg syntes ikke John Lawton var ille heller. De tre albumene fra Lawton epoken setter jeg høyt.
Det var når Ken Hensley sluttet sammen med Lawton det ble definivt slutt for min del. Har ikke noe forhold til Uriah Heep etter dette.

Uriah Heep`s "yesterday".

[GiPazzini_85]

Dvs hvor mange år er du når du omtaler Heep som standard ... og ""kjedelige""?

Et av rockens bedre band tidlig på 70 tallet. Men "døde" litt da David Byron drakk seg ut av bandet, rockens vidunderlige stemme. Både UH og DP hadde noen få år på topp, men hvilke år det var. Rocken på sitt beste.

Enten så hadde den varianten av rock sin begrensning i seg selv, den var litt for typisk for sitt tiår til at den kunne overleve eller at bandmedlemmene rett og slett ikke klarte å utvikle seg og bandene på en fremoverrettet måte. En annen ting var at desse bandene nok også brente seg ut på å måtte gi ut album en gang hvert år. Det går nok bra i begynnelsen når man flyter på mye entusiasme og alt virker spennende, men etter hvert blir det fort idétørke. Og så er det jo ikke til å stikke under en stol at mange av bandene på 70-tallet bevegde seg innen en tematikk som var nokså platt og barnslig, enten det gjaldt damer og kjærlighet eller påtatt "mystisisme".

Fra og med midten av 70-tallet går det jo nedenom og hjem for Uriah Heep. Stort sett bare ræl etter "Sweet Freedom". Deep Purple prøver febrilsk å holde seg flytende og fornyer seg på en måte med Coverdale, men totalt sett holder det jo rett og slett ikke. Så får Deep Purple et stort kommersiell løft med "Perfect Strangers", men en må nå være dønn ærlig og si at det var noe regelrett drit som tilfeldigvis hadde radioappell.

Kommer fra en familie hvor både mor og onkel hørte mye på disse bandene, men begge ga vel egentlig opp begge bandenen en gang på 70-tallet.

[Big George]

Dvs hvor mange år er du når du omtaler Heep som standard ... og ""kjedelige""?

Et av rockens bedre band tidlig på 70 tallet. Men "døde" litt da David Byron drakk seg ut av bandet, rockens vidunderlige stemme. Både UH og DP hadde noen få år på topp, men hvilke år det var. Rocken på sitt beste.

Enten så hadde den varianten av rock sin begrensning i seg selv, den var litt for typisk for sitt tiår til at den kunne overleve eller at bandmedlemmene rett og slett ikke klarte å utvikle seg og bandene på en fremoverrettet måte. En annen ting var at desse bandene nok også brente seg ut på å måtte gi ut album en gang hvert år. Det går nok bra i begynnelsen når man flyter på mye entusiasme og alt virker spennende, men etter hvert blir det fort idétørke. Og så er det jo ikke til å stikke under en stol at mange av bandene på 70-tallet bevegde seg innen en tematikk som var nokså platt og barnslig, enten det gjaldt damer og kjærlighet eller påtatt "mystisisme".

Fra og med midten av 70-tallet går det jo nedenom og hjem for Uriah Heep. Stort sett bare ræl etter "Sweet Freedom". Deep Purple prøver febrilsk å holde seg flytende og fornyer seg på en måte med Coverdale, men totalt sett holder det jo rett og slett ikke. Så får Deep Purple et stort kommersiell løft med "Perfect Strangers", men en må nå være dønn ærlig og si at det var noe regelrett drit som tilfeldigvis hadde radioappell.

Kommer fra en familie hvor både mor og onkel hørte mye på disse bandene, men begge ga vel egentlig opp begge bandenen en gang på 70-tallet.

Tungrock har den mest lojale fansen. De stiller alltid på konserter og kjøper alt innen samme sjanger.

[GiPazzini_85]

Et av rockens bedre band tidlig på 70 tallet. Men "døde" litt da David Byron drakk seg ut av bandet, rockens vidunderlige stemme. Både UH og DP hadde noen få år på topp, men hvilke år det var. Rocken på sitt beste.

Enten så hadde den varianten av rock sin begrensning i seg selv, den var litt for typisk for sitt tiår til at den kunne overleve eller at bandmedlemmene rett og slett ikke klarte å utvikle seg og bandene på en fremoverrettet måte. En annen ting var at desse bandene nok også brente seg ut på å måtte gi ut album en gang hvert år. Det går nok bra i begynnelsen når man flyter på mye entusiasme og alt virker spennende, men etter hvert blir det fort idétørke. Og så er det jo ikke til å stikke under en stol at mange av bandene på 70-tallet bevegde seg innen en tematikk som var nokså platt og barnslig, enten det gjaldt damer og kjærlighet eller påtatt "mystisisme".

Fra og med midten av 70-tallet går det jo nedenom og hjem for Uriah Heep. Stort sett bare ræl etter "Sweet Freedom". Deep Purple prøver febrilsk å holde seg flytende og fornyer seg på en måte med Coverdale, men totalt sett holder det jo rett og slett ikke. Så får Deep Purple et stort kommersiell løft med "Perfect Strangers", men en må nå være dønn ærlig og si at det var noe regelrett drit som tilfeldigvis hadde radioappell.

Kommer fra en familie hvor både mor og onkel hørte mye på disse bandene, men begge ga vel egentlig opp begge bandenen en gang på 70-tallet.

Tungrock har den mest lojale fansen. De stiller alltid på konserter og kjøper alt innen samme sjanger.

Tungrock er veldig mange forskjellige ting. Her var det to fokus på to spesifikke band som var typiske for 70-tallet.

[Big George]

Enten så hadde den varianten av rock sin begrensning i seg selv, den var litt for typisk for sitt tiår til at den kunne overleve eller at bandmedlemmene rett og slett ikke klarte å utvikle seg og bandene på en fremoverrettet måte. En annen ting var at desse bandene nok også brente seg ut på å måtte gi ut album en gang hvert år. Det går nok bra i begynnelsen når man flyter på mye entusiasme og alt virker spennende, men etter hvert blir det fort idétørke. Og så er det jo ikke til å stikke under en stol at mange av bandene på 70-tallet bevegde seg innen en tematikk som var nokså platt og barnslig, enten det gjaldt damer og kjærlighet eller påtatt "mystisisme".

Fra og med midten av 70-tallet går det jo nedenom og hjem for Uriah Heep. Stort sett bare ræl etter "Sweet Freedom". Deep Purple prøver febrilsk å holde seg flytende og fornyer seg på en måte med Coverdale, men totalt sett holder det jo rett og slett ikke. Så får Deep Purple et stort kommersiell løft med "Perfect Strangers", men en må nå være dønn ærlig og si at det var noe regelrett drit som tilfeldigvis hadde radioappell.

Kommer fra en familie hvor både mor og onkel hørte mye på disse bandene, men begge ga vel egentlig opp begge bandenen en gang på 70-tallet.

Tungrock har den mest lojale fansen. De stiller alltid på konserter og kjøper alt innen samme sjanger.

Tungrock er veldig mange forskjellige ting. Her var det to fokus på to spesifikke band som var typiske for 70-tallet.

Jeg kjenner en drøss heavy-fans og klesstil og hårfrisyre definerer sjangeren rimelig bra.
Likte du Deep Purple og Black Sabbath liker du Metallica, Iron Maiden og ACDC

[GiPazzini_85]

Tungrock har den mest lojale fansen. De stiller alltid på konserter og kjøper alt innen samme sjanger.

Tungrock er veldig mange forskjellige ting. Her var det to fokus på to spesifikke band som var typiske for 70-tallet.
Jeg kjenner en drøss heavy-fans og klesstil og hårfrisyre definerer sjangeren rimelig bra.
Likte du Deep Purple og Black Sabbath liker du Metallica, Iron Maiden og ACDC

Her oser det forutinntathet eller begrenset omgangskrets.

[Big George]

Tungrock er veldig mange forskjellige ting. Her var det to fokus på to spesifikke band som var typiske for 70-tallet.
Jeg kjenner en drøss heavy-fans og klesstil og hårfrisyre definerer sjangeren rimelig bra.
Likte du Deep Purple og Black Sabbath liker du Metallica, Iron Maiden og ACDC

Her oser det forutinntathet eller begrenset omgangskrets.

Sånn er det når man ikke har argumenter
Liker noen låter i sjangeren. Coverdale i Deep Purple og Whitesnake
Men liker egentlig best Moderne RNB, Soul,Funk og Rap.

[B.E.]

Her oser det forutinntathet eller begrenset omgangskrets.

Sånn er det når man ikke har argumenter
Liker noen låter i sjangeren. Coverdale i Deep Purple og Whitesnake
Men liker egentlig best Moderne RNB, Soul,Funk og Rap.

Smaken er som baken.

Altså ikke delt, men som et rævhål



Men du likte Panic av The Smiths. Det er rock.

Burn down the disco
Hang the DJ

[FjodorDVD]

Nå skulle jeg egentlig jobbe, men drømte meg bort i denne tråden her. Mine opplagte førstevalg er jo nevnt allerede. Så da gikk jeg videre til å finne en norsk kandidat. Og der stoppet det. Har noen en norsk kandidat?

[B.E.]

Nå skulle jeg egentlig jobbe, men drømte meg bort i denne tråden her. Mine opplagte førstevalg er jo nevnt allerede. Så da gikk jeg videre til å finne en norsk kandidat. Og der stoppet det. Har noen en norsk kandidat?

Absolutt. Piker, vin og 3 Busserulls

[FjodorDVD]

Altså, for å legge inn noe her som tidenes beste som skal stå seg mot Dark side of the moon eller Abbey road går jo ikke. Men et album som har fått venner til å ta opp plata og le og praten går en stund rundt den etterpå , da legger jeg den ut.

Leonard Cohen`s "Death of a ladies man"



Men det tragikomiske og nostalgiske coveret til tross er plata mi bare spilt en gang. Og det er ikke uten grunn.

[B.E.]

Albumet av Piker, vin og 3 Busserulls ble slettet?

Følte noen stakkarslige humørløse hårsåre seg krenket på en eller annen måte?

Var det Ottar, mon tro? Eller var det staten som ikke likte øl, vin og HB? Eller kanskje religiøse fanatikere?

Albumet lå syv uker på VG-lista i 1985.

[Frank.N.Steen]

Får slenge inn et par til:

[FjodorDVD]

Et bibliotek har et lytterom med en kollasj platecovere som tapet på en vegg. Fra avstand slår det meg at mange er kjente til tross en begrenset kunnskap. Kunsten er like mektig som Skrik og Mona Lisa. Har man sett de glemmer man det ikke, selv om det bare er et platecover. Det har gitt meg ideen til en quiz. Legg 16 av dine plater på gulver. Ta et bilde og publiser. Svarer man på slikt på strak arm tro? Andre enn Frank.N.Steen?

Har lyst til å prøve, men får ikke til å få bilde fra mobilen til FD. Noen som vet hvordan?

Ett album å anbefale til Pink Floyd fans er dette:

Ikke det beste ikoniske cover, men gull inni.

[Frank.N.Steen]

Et bibliotek har et lytterom med en kollasj platecovere som tapet på en vegg. Fra avstand slår det meg at mange er kjente til tross en begrenset kunnskap. Kunsten er like mektig som Skrik og Mona Lisa. Har man sett de glemmer man det ikke, selv om det bare er et platecover. Det har gitt meg ideen til en quiz. Legg 16 av dine plater på gulver. Ta et bilde og publiser. Svarer man på slikt på strak arm tro? Andre enn Frank.N.Steen?

Har lyst til å prøve, men får ikke til å få bilde fra mobilen til FD. Noen som vet hvordan?

Skulle gjerne bidratt, men da må jeg nok først ta ei real husvask/støvsuging av gulv før man slenger favorittene på bakken. Klart, kan jo alltids benytte seg av et teppe/håndkle som underlag, men nei, kunne vært ei interessant lek/utfordring.

Angående ikoniske albumcover, kunne ikke unngå å legge merke til Bad Religion avataren din, og angrer litt på at man ikke plukka det opp tidligere i høst, for lå til knappe 50 lappen i CD format, men når en så det i det fjerne, var en allerede rimelig utslitt etter noen timer med leting og plukking i tusenvis på film, bøker og skiver, og bar rimelig tungt på 4-5 handleposer med underholdning.

[FjodorDVD]

Biblioteket mitt har en kolasj platecover som tapet på en vegg. Fra avstand kunne jeg lett kjenne mange av dem uten å ha plata hjemme. Egentlig bare sett den før hos venner eller i platebutikken. For moro skyld har jeg fotografert 16 av mine egne plater og sladdet litt for å se hvor mange du kjenner igjen. Og for øvelsens skyld også. Det er en utfordring å legge ut et eget bilde.

16platecover.jpg

[Frank.N.Steen]

Biblioteket mitt har en kolasj platecover som tapet på en vegg. Fra avstand kunne jeg lett kjenne mange av dem uten å ha plata hjemme. Egentlig bare sett den før hos venner eller i platebutikken. For moro skyld har jeg fotografert 16 av mine egne plater og sladdet litt for å se hvor mange du kjenner igjen. Og for øvelsens skyld også. Det er en utfordring å legge ut et eget bilde.



16platecover.jpg

Kunne nok vært ei fin Bilde lek på musikkforumet, og kjenner til flere, selv om tittelen kanskje ikke alltids er like enkel å finne igjen.
Basert på de albumene/coverne du postet, er disse de man selv kjente greit igjen:Dire Straits - Brothers in Arms, Michael Jackson - Thriller, Eric Clapton Slowhand, Pink Floyd - Wish You Where Here, Bruce Springsteen - Born in the U.S.A. og Bon Jovi - Slippery When Wet.

3-4 andre man er ganske sikker på artist, men tittelen derimot, den skurrer nok litt.

Janis Joplin, Leonard Cohen, Neil Young og muligens Motorhead, er de man er litt usikker på, resten er nok helt ukjent for meg.

[FjodorDVD]

Biblioteket mitt har en kolasj platecover som tapet på en vegg. Fra avstand kunne jeg lett kjenne mange av dem uten å ha plata hjemme. Egentlig bare sett den før hos venner eller i platebutikken. For moro skyld har jeg fotografert 16 av mine egne plater og sladdet litt for å se hvor mange du kjenner igjen. Og for øvelsens skyld også. Det er en utfordring å legge ut et eget bilde.



16platecover.jpg

Kunne nok vært ei fin Bilde lek på musikkforumet, og kjenner til flere, selv om tittelen kanskje ikke alltids er like enkel å finne igjen.
Basert på de albumene/coverne du postet, er disse de man selv kjente greit igjen:Dire Straits - Brothers in Arms, Michael Jackson - Thriller, Eric Clapton Slowhand, Pink Floyd - Wish You Where Here, Bruce Springsteen - Born in the U.S.A. og Bon Jovi - Slippery When Wet.

3-4 andre man er ganske sikker på artist, men tittelen derimot, den skurrer nok litt.

Janis Joplin, Leonard Cohen, Neil Young og muligens Motorhead, er de man er litt usikker på, resten er nok helt ukjent for meg.

Godt gjort. De som mangler er Terje Tysland med Send me hjæm, Boney M, Razanmanaz med Nazareth. Ikke Motorhead men filmmusikken fra spaghettiwestern. Den gule på C2 har du helt sikkert. Tenk litt til. Eric Burdon hadde du kjent igjen med bedre oppløsning. Pearl - JJ har Lill Lindfors ved siden av. Da gjenstår D3 som er Cheap Thrills av bandet til JJ. Big brother and the holding company. Ingen slår deg på modern-art!

[GiPazzini_85]

Nå skulle jeg egentlig jobbe, men drømte meg bort i denne tråden her. Mine opplagte førstevalg er jo nevnt allerede. Så da gikk jeg videre til å finne en norsk kandidat. Og der stoppet det. Har noen en norsk kandidat?

Rett og slett et helt genialt platecover til tross for sin enkelhet.

[TrondLFC]

Mayhem - The Dawn of the Black Hearts.

Tviler på at det er lov å vise den her inne så folk får guggle selv.

[TrondLFC]

Kan legge ved et lite, vel. Ser ikke at det skulle bryte noen forumregler.

Begynner å bli litt pinglete på mine eldre dager..