joplina skrev: ↑man nov 28, 2022 4:12 pmSkjønner jo at det ikke finnes noe enkelt svar men er allikevel interessert i hva andre mener om å tilgi og hvilke forutsetninger som må være tilstede for at vi ønsker eller er villige til å tilgi noen som har gjort oss urett - og ikke minst hva vi forventer av en person som tilgir oss/erklærer oss tilgitt...hva forventer vi da?FjodorDVD skrev: ↑man nov 28, 2022 10:46 am Da jeg har mest realfaglig bakgrunn er det naturlig å sette tilgivelse inn i en formel. For eksempel er kan vi si at "forbrytelse - tilgivelse = straff". Snur vi om på det får vi at tilgivelse = forbrytelse - straff.
Øye for øye retningen har lite tilgivelse og blinder oss. Tilgivelse redder gangsynet. Alene er ikke formelen til stående i verken jus eller moralfilosofi. Vi er ikke computere, men mennesker som føler. Det gir en stor ukjent variabel på begge sider likhetstegnet. Den variabelen diskuteres ofte. Om komikere driter seg ut i fylla og tilsynelatende slipper straff er det ikke to strek under svaret enda. Antonsen sko er nok vonde å gå med, og vil være det en god stund framover uansett. Den store ukjente variabelen som spiller oss et puss begge veier. Noen ganger liker jeg den. Noen ganger synes jeg den går for langt. Men den er der og sørger for rettferdighet til slutt.
- At alt er glemt/orden er opprettet, at vi blir vist tillit og at den som har tilgitt oss inkluderer oss i hva det skulle være (hvis det er noen vi kjenner/bekjente/kollegaer/venner/familie/livspartnere)
Er det kanskje slik at vi har egne krav og forutsetninger for å gi vår tilgivelse til en annen person men ganske andre forventninger til hvordan en person som tilgir oss i etterkant skal forholde seg til oss med sin tiilgivelse. Jeg tenker ikke spesielt "stort" og er ikke "i det store bildet der rettferdigheten seirer til slutt". Jeg er i det lille bildet...jeg tenker ikke på kjendiser vi ikke kjenner personlig som har skjemt seg ut, politikere som har sviktet eller store produktkjeder som flagger ut og hvilke trasige følger det får for mange.
Jeg tenker mer på en nabo som plager oss, en venninne som setter ut stygge rykter som rammer oss, en venn som åpenlyst flørter med partneren vår, et søsken som lopper vår eldre mor og far for penger og er en belastning for dem og tvinger oss til å plukke opp skjervene, støtte , hjelpe og oppmuntre, en kollega som sladrer og insinuerer ting om oss slik at arbeidsforholdet surner og flere andre kollegaer vender oss ryggen.
- La oss si at alle disse "ser lyset" , angrer fryktelig og kommer til oss og beklager og ber om tilgivelse,
Det er omtrent "der" jeg befinner meg med mine spørsmål. Hvis de gir mening
Nettopp det siste du skriver her gir mening, for det er da det er på sin plass å gi tilgivelse, når noen angrer og ber om nåde. Å tilgi en som ikke angrer er ikke en tilgivelse for synderen, men en tilgivelse for seg selv som tror at å ikke tilgi er en synd. Disse har misforstått Jesus når han sier at alt kan det gis tilgivelse for, bare ikke spott mot Den hellige ånd. Misforståelsen ligger i at disse tror at alt MÅ tilgis enten det blir bedt om nåde eller ikke. DET er feil.