Serievinnercupen 1985/86

Svar
jakral

Re: Serievinnercupen 1985/86

Legg inn av jakral »

Lezah skrev: tor apr 07, 2022 10:33 am Siden dette gjelder det herrens år 1986 også, så tenkte jeg å knytte noen bånd til nåtiden:
VG skriver:
"Igor Belanov ble toppscorer i fotball-VM 1986 for Ukraina og vant cupvinnercupen med Dynamo Kyiv samme år. Etter den utrolige sesongen ble Belanov premiert med Gullballen som første ukrainer gjennom tidene".

Det finnes ting å pirke på i den teksten!

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Igor Belanov tåler avgjort å nevnes i denne tråden, til tross for at det var cupvinnercupen han bidro i for Dynamo Kyiv i 85/86. Jeg ble tilsendt dette bildet av en bekjent i Lviv i går, og det er både rørende og litt grotesk å se de gamle sovjetstjernene (vi har jo tidligere sett Volodymyr Bezsonov poserende slik på datteren Annas instagramkonto) slik. Man vil jo aller helst huske dem for hva de bidro med på fotballbanen. Når det gjelder Belanov, så mottok jeg en kommentar på at "fyren har mer hår nå enn hva han hadde i '86", og det er jo en ikke helt gal observasjon.

Det har vært smått med framdrift på dette feltet for min del den siste uka, men jeg lover å grave meg videre i løpet av den ovale helgen som venter. Jeg vil neppe ha all verden å slå i bordet med av nytt når det gjelder islendinger mot skotter, så jeg limer først som sist inn de nakne fakta. Møte 1 fant altså sted i Akranes, en by om lag fem mil nord for hovedstaden langs den islandske vestkysten. I dag huser den rundt 7500, og jeg har vondt for å tro at det bodde særlig mange flere der den gang i '85. I lys av et slikt innvånertall er ikke et publikumsframmøte på 1871 verst.

ÍA var under sportslig ledelse av 36-åringen Hörður Helgason, og han var den av de to managerne som kunne strekke armene i været etter scoring i løpet av de første 45 på det som angivelig skal ha vært Laugardalsvöllur i Reykjavík. Når man gjør et videosøk av tilgjengelig materiale, dukker Július Ingólfssons scoring til høyre for Jim Leighton opp som eneste treff, og selv om kameraets fokus ikke beveger seg vekk fra området rundt det målet Leighton vokter i løpet av de ni sekundene vi er tildelt, så er det vel fair å mistenke at opplysningene stemmer, og at dette nok uten særlig tvil er Laugardalsvöllur, basert på gjenkjennelsesfaktor. 1-0 til pause ble til 1-3 på sluttavla. Etter hvilen gjorde Eric Black, John Hewitt og Billy Stark hvert sitt mål for Dons, alle i løpet av en periode på sju minutter, og Aberdeens utgangspunkt foran returmatchen hjemme på Pittodrie virket å være lite mer enn en teknikalitet. Mens Aberdeen-laget langt ifra er fritt for velkjente innslag, er det nok lenger mellom aha-faktorene hos vertskapet. Slik stilte de:

ÍA: Birkir Kristinsson - Jón Áskelsson, Ólafur Þórðarson, Guðjón Þórðarson, Sveinbjörn Hákonarson, Július Ingólfsson, Hörður Jóhannesson, Sigurður Lárusson, Árni Sveinsson, Karl Þórðarson, Heimir Guðmundsson

Her finner vi altså intet mindre enn tre bla' Þórðarson, hvorav tøffingen Ólafur, som vi snart skulle stifte bekjentskap med her i Norge som spiller for både Brann og Lyn, for oss nok er den mest kjente. Jeg har ikke umiddelbart funnet noen familielink mellom disse tre, men Þórðarson-navnet er jo ikke helt uvanlig på Island. Guðjón har vi uansett siden blitt kjent med i løpet av trener- og managergjerningen hans (han var innom Start tidlig på 2000-tallet, og har også tjenestegjort i flere engelske klubber), mens 30-åringen Karl hadde returnert fra fransk fotball, der han hadde spilt for Laval på øverste nivå i tre sesonger. Slett ikke verst for en islending på første halvdel av 80-tallet. Ólafur vil vi huske som midtbanehardhaus fra epoken hans i Norge, mens landslaget helst benyttet ham ute på høyresiden som en form for vingback i 3-5-2 under vesttyske Sigfried Held mot slutten av 80-tallet. Målvakta her, Birkir Kristinsson, var kun 21 år, og også ham skulle vi få møte på øverste nivå i Norge når han tilbrakte et par år i Bergen midt på 90-tallet. Han hadde blant annet den lett tvilsomme ære av å stå i mål da Brann fikk 0-10 på Lerkendal i '96. Formasjonsmessig er islendingene for meg totalt uvisse.

Aberdeen: Jim Leighton - Stewart McKimmie, Willie Miller (k), Alex McLeish, Tommy McQueen - Stevie Gray, Neale Cooper, Billy Stark (Brian Mitchell), Jim Bett - John Hewitt, Eric Black (Paul Wright)

Stopperparet er uten tvil det mest ikoniske her, selv om målvakt Leighton absolutt hørte til det ypperste sjiktet i Storbritannia på sin post. Mens jeg ikke har filla av snøring på hvem som bar kapteinsbindet for islendingene, så ser man via scoringssnutten at Miller (som ventet) hadde dette ansvaret hos skottene. Midtbanesammensetningen deres er jeg også usikker på, men skal en ikke instinktivt anta at de fleste britiske lag kjørte reinspikka 4-4-2 på denne tiden? Cooper vil ha vært den mest defensivt orienterte sentralt på midten, mens jeg ser for meg den vesle, lekne Bett i en slags playmakerrolle, mens målsterke Stark ikke var fremmed for 'djupledslöpningar'.

To uker seinere fant returoppgjøret sted på den skotske østkysten, og Pittodrie skal ha hatt et besøkstall på snaut 15 000. 3-1 borte ble til 4-1 hjemme, og Aberdeens avansement var neppe på noe tidspunkt reelt truet. Det sto imidlertid 1-1 til pause i Skottland. Neil Simpson, midtbanemotor, hadde scoret tidlig for vertene, og Hörður Jóhannesson utliknet etter halvtimen. I løpet av de siste 45 gjorde Aberdeen enda tre mål, signert Hewitt, Gray og en 20-årig innbytter ved navn Willie Falconer (som de av oss med litt over snittet interesse for engelsk seriefotball etter hvert skulle lære oss å kjenne). De to elleverne var rimelig identiske, der kun Dons' sideback McQueen og offensive midtbanemenn Stark og Bett manglet fra dysten på Island. Den Brian Mitchell som var kommet inn for McQueen vil man etter hvert huske som høyreback i Bradford:

Aberdeen: Jim Leighton - Brian Mitchell (Ian Angus), Willie Miller, Alex McLeish, Stewart McKimmie - Stevie Gray, Neale Cooper, Neil Simpson, Paul Wright (Willie Falconer) - John Hewitt, Eric Black

ÍA: Birkir Kristinsson - Jón Áskelsson, Ólafur Þórðarson, Guðjón Þórðarson, Sveinbjörn Hákonarson, Július Ingólfsson, Hörður Jóhannesson, Sigurður Lárusson, Árni Sveinsson, Karl Þórðarson, Heimir Guðmundsson

La oss også så vidt få med at det var henholdsvis drammenseren Thorbjørn Aass og iren John Kinsella som sto for dommerprestasjonene på henholdsvis Island og i Skottland, og da sammenfatter vi med Aberdeen-avansement etter sammenlagtscoren 7-2.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

jakral skrev: tor apr 07, 2022 1:11 pm
Lezah skrev: tor apr 07, 2022 10:33 am Siden dette gjelder det herrens år 1986 også, så tenkte jeg å knytte noen bånd til nåtiden:
VG skriver:
"Igor Belanov ble toppscorer i fotball-VM 1986 for Ukraina og vant cupvinnercupen med Dynamo Kyiv samme år. Etter den utrolige sesongen ble Belanov premiert med Gullballen som første ukrainer gjennom tidene".

Det finnes ting å pirke på i den teksten!
Ja, både Lineker og Blokhin har vel litt de skulle ha sagt her. Blokhin har vel riktignok en litt blandingsbakgrunn, men en må nå uansett kalle han ukrainsk selv om han har veldig tette bånd til Russland, både etnisk og politisk.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Foreløpig dokumentert:

Zenit Leningrad - Vålerenga 4-0 (2-0, 2-0)
Rabat Ajax - Omonia Nicosia 0-10 (0-5, 0-5)
Honvéd Budapest - Shamrock Rovers 5-1 (2-0, 3-1)
Íþróttabandalag Akraness (ÍA) - Aberdeen 2-7 (1-3, 1-4)

Da gjenstår altså elleve frekke partier fra den første runden, og selv om videotilgangen er så som så, så får vi i stedet forsøke å kompensere med det vesle vi er i stand til å utvinne. Jeg har så vidt begynt å vende snuta mot Lahti, for den velkjente vintersportbyen er som kjent åsted for Kuusysis mellomværende med de jugoslaviske mesterne fra Sarajevo. Når man tenker Finland mot Jugoslavia, er det ikke helt unaturlig å ta utgangspunkt i den berømmelige treningslandskampen i Kuopio på høsten i '89 (2-2), men her må vi tross alt holde hestene tilbake noe, siden vi opererer i et landskap fire år forut i tid. For å spørre i god Fridiskusjon.no-ånd: "Hva kan Ismo Lius&co. få til her?"

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Ismo Lius, altså - 19 år var Kuusysi-angriperen da laget banet seg vei gjennom de to første rundene av serievinnercupen. Keijo "Velho" Voutilainen ('velho' her reflekterer ikke tilbake til alderen som i det portugisiske ordet for 'gammel', men snarere til den finske betydningen av ordet: orakel), allsigeren av en trener, var den som fikk det finske stjerneskuddet opp og fram. Før høsten 1985 var på hell, hadde Lius tiltrukket seg beundrere fra flere europeiske klubber i kraft av sine fem mål på fire kamper. Kuusysi var noe av en komet på den finske fotballhimmelen, og hadde vunnet seriemesterskap i både '82 og i '84, og det var altså i kraft av sistnevnte prestasjon de representerte nasjonen i 85/86-utgaven av serievinnercupen.

I første runde var det de jugoslaviske mesterne FK (Fudbalski Klub) Sarajevo som ventet finnene. All Voutilainens ekspertise til tross, det var neppe mange som reelt trodde at underdogen kunne kline til mot representanten fra en så velrennomert fotballnasjon. Vel hadde Jugoslavia levert et skuffende 1984-EM, men den regjerende mesteren burde da greit kunne ta seg av finske halvproffer. Første møte endte altså 2-1 i favør av Kuusysi hjemme i Lahti, og det var kantspilleren Jari Hudd som hadde gitt dem ledelsen i det 10.minutt. Kort før pause sørget angriperen Muhidin Teskeredžić for å skaffe jugoslavene ei bortescoring de fleste nok regnet med ville være nok til å felle finnene, men like ut i den andre omgangen dunket Keijo Kousa inn 2-1. Boško Antić, Sarajevo-treneren, rådde kanskje ikke over det vi i dag anser for en overdrevent navngjeten tropp å være, men der fantes da i det minste folk som den staute midtstopperen Davor Jozić og angriperen Dragan Jakovljević, hvorav imidlertid kun førstnevnte enda hadde rukket å iføre seg landslagsdrakta.

Østtyske Klaus Peschel dømte, og om lag 2000 så kampen på Lahden (genitivsform av Lahti) stadion.

Kuusysi Lahti: Ismo Korhonen - Ilkka Remes, Kenny Mitchell, Jyrki Hännikäinen, Jari Rinne, Michael Carroll, Esa Pekonen (k), Hannu Jäntti, Jari Hudd, Ismo Lius, Keijo Kousa

Engelskmennene Mitchell og Carroll hadde bakgrunn fra henholdsvis Newcastle/Darlington og Chesterfield.

FK Sarajevo: Miloš Đurković - Ferid Radeljaš, Nihad Milak, Slaviša Vukičević, Mehmed Janjoš, Mirza Kapetanović, Davor Jozić, Senad Merdanović, Muhidin Teskeredžić, Predrag Pašić, Dragan Jakovljević

Blant disse var det den offensive midtbanemannen Pašić i tillegg til forsvareren Kapetanović og altså Jozić som til nå hadde rukket å aksle den jugoslaviske landslagsskjorta.

"Vær dristigere i duelleringen!", skal Voutilainen ha påpekt overfor sine undersåtter før returmøtet i Sarajevo. Vel, det er i alle fall hva min oversettelse fra en sit.rap. utarbeidet av Päivänlehti forteller meg. Det kan være at det finske trenerorakelet ønsket større grad av aggressivitet i spillet før oppgjøret i Jugoslavia. I motsatt leir vil nok Antić ha advart mot undervurdering, en trussel som ble ansett å være reell mot jugoslaviske avansementmuligheter. Og innen åpningskvarteret var omme, hadde en finsk tenåring allerede sørget for å nærmest spolere for Sarajevo. De rundt 9000 frammøtte ved Gradski stadion Koševo kunne neppe helt tro hva de var vitne til. Først støtte Lius inn ballen fra kloss hold etter at Carroll hadde kommet seg fri og fått skutt fra venstresiden inne i feltet, hvorpå Đurković hadde gitt retur, før han på klinisk vis ekspederte Kousas styrte heading inn i nettmaskene med høyrefoten. Med to bortemål og 4-1 å gå på, skulle det en solid finsk kollaps til for at de ikke, ganske sensasjonelt, avanserte til andre runde. Rett nok tente Slaviša Vukičević et lite håp for vertskapet etter drøye halvtimen, da han hamret hjem et straffespark bak røslige Korhonen (som for øvrig skulle ende som én av tre finner med gulkort i løpet av matchen). Uansett hva som måtte ha skjedd videre Koševo-bydelen av Sarajevo, så sto 1-2 seg kampen ut, og Kuusysi hadde avansert med smått imponerende 4-2 sammenlagt. Sjekk forresten Kousas heading forut for Lius' andre scoring via Youtube. Den er sterk. Begge disse angriperne skulle altså miste de to kvartfinaleoppgjørene mot Steaua, og jeg er neppe alene om å ha tenkt "hva om" i forhold til om de to hadde vært tilgjengelige. Dette skal vi uansett komme tilbake til senere i tråden. De to oppstillingene fra Sarajevo må også med:

FK Sarajevo: Miloš Đurković - Ferid Radeljaš, Nihad Milak, Slaviša Vukičević, Mehmed Janjoš, Mirza Kapetanović, Davor Jozić, Senad Merdanović (Zijad Švrakić 56'), Muhidin Teskeredžić (Vladimir Petković 71'), Predrag Pašić, Dragan Jakovljević

Her merker vi oss at en kar ved navn Vladimir Petković fikk slippe til de siste 19 minuttene. Han er identisk med sølvreven som ledet det sveitsiske landslaget i ei lita årrekke, og skal visstnok ikke ha registrert mer enn åtte seriekamper for Sarajevo (dersom vi skal stole på Wikipedia, og det skal vi jo ikke alltid blindt gjøre). Startelleveren er identisk med den som spilte i Finland.

Kuusysi Lahti: Ismo Korhonen - Ilkka Remes, Kenny Mitchell, Jyrki Hännikäinen, Petri Tiainen, Michael Carroll, Esa Pekonen, Hannu Jäntti, Jari Hudd, Ismo Lius (Seppo Nordman 70'), Keijo Kousa

Finnene hadde gjort kun den ene endringen, der Tiainen var inne for sidebacken Rinne.

Dommer her var greske Khristos (Kristus!) Kolokhitas.

jakral

Legg inn av jakral »

mikemodano skrev: man apr 11, 2022 11:38 am Østtyske Klaus Peschel dømte, og om lag 2000 så kampen på Lahden (genitivsform av Lahti) stadion.
Jeg lurer på om ikke Kuusysi byttet litt på å spille på et noe mindre anlegg et annet sted i byen også, Lahden Kisapuisto, men det var nok helst seriekamper der. Denne e-cupkampen ble spilt på det vi kjenner som langrennsarenaen, ja. IFK Göteborg byttet jo mellom gamla og nya Ullevi ofte i sin tid om det var var hjemlig seriespill eller e-cup (og gjør det vel egentlig ennå).

Jeg jobber forresten med Vejle-Steaua som neste kamp.

jakral

Legg inn av jakral »

18. september 1985:
Vejle 1 – 1 Steaua București
61 min: 1-0 Julian Barnett (Kurt Bakholt)
89 min: 1-1 Marin Radu (Adrian Bumbescu)

VEJLE: Alex Nielsen - John Sivebæk, Knud Sørensen, Gert Eg, John Laursen – Ole Møller-Nielsen (Jørgen Andersen 85), Peter Hansen, Kurt Bakholt (Henrik-Ravn Jensen 72) – Allan Simonsen, Julian Barnett, Brian Bertelsen.

STEAUA: Helmuth Duckadam – Ştefan Iovan, Adrian Bumbescu, Miodrag Belodedici, Ilie Bărbulescu – Mihail Majearu (Marin Radu 72), László Bölöni, Tudorel Stoica, Gavril Balint – Marius Lăcătus, Victor Pițurcă.

Tilskuere: ca. 5 000
Dommer: Werner Föckler (Vest-Tyskland)

Vejle mønstret et lag med to markante landslagsprofiler; høyrebacken John Sivebæk og stjernen Allan Simonsen der fremme. Ellers var dette et mannskap bestående av trofaste slitere fra hjemlig dansk fodbold uten særlig internasjonal erfaring. Veteransweeperen Knud Sørensen fikk et par privatlandskamper for mange år siden, men hadde aldri spilt for noen annen klubb enn Vejle. 33-åringen er nå inne i sin siste sesong for klubben. Makkeren i forsvaret heter Gert Eg og har heller aldri spilt for en annen klubb siden debuten i 1973. Et annet navn som skiller seg ut er Ole Møller-Nielsen (f.1965). Om det er slektskap med senere EM-gulltrener Richard (f.1937) har jeg ikke klart å finne ut.

I motsetning til norske klubber så hadde danske ofte tatt seg videre fra første runde i den gjeveste e-cupen, og optimismen i Vejle var ganske stor foran kampene mot Steaua, som selv aldri hadde avansert en runde.

Steaua stilte med noe mer internasjonal rutine enn Vejle, og den største stjernen var midtbanegeneralen László Bölöni med 80 landskamper. En frontfigur i rumensk fotball som styrte midtbanen da Romania spilte 1-1 mot England i VM-kval på Wembley en uke tidligere. Flere andre stod på terskelen til startplasser på landslaget, som den elegante forsvareren Miodrag Belodedici, men klubbens øvrige nøkkelspillere er på dette tidspunkt noe ubeskrevne for det brede lag av fotballelskere på kontinentet. Spissen Victor Pițurcă er en typisk ’late bloomer’ som har blitt en notorisk målscorer sent i karrieren, men som ikke får sjansen ofte på landslaget.

UEFAs nye retningslinjer for å arrangere internasjonale fotballkamper etter pøblenes herjinger de siste årene, gjorde at også små stadionanlegg med åpne svinger som Vejles måtte rustes opp før kamp. Høye gjerder rundt banen og hundepatruljer virker litt mye på det sydjyske bondelandet med rundt 5 000 på tribunene og veldig få rumenere, men slik er nå fotballens virkelighet post-Heysel.

Det var danskene som tok tak i kampen fra start, mens rumenerne virket mer passive og tilfredse med å holde uavgjort borte. Den største målsjansen i omgangen hadde Vejle i en sekvens med to skudd i rammeverket på to sekunder. Først skjøt Brian Bertelsen i tverrliggeren og på returen banket Ole Møller-Nielsen ballen i stolpen, men ingen scoringer til pause.

Dommerens bekledning skapte en del problemer i første omgang. Hans helsvarte drakt liknet forsvinnende mye på rumenernes dype mørkeblå, og uten en dommertrøye med en annen farge tilgjengelig, byttet han i pausen til en hvit lokalklubbs trøye med nummer tre på ryggen i stedet. Man tager hvad man haver.

Det var Julian Barnett som åpnet scoringsballet i Vejle etter drøye timen spilt. Engelskmannen jaget en tilfeldig ball i bakrommet og avsluttet kontant forbi Duckadam. Barnett jobbet med Brian Clough i Nottingham i ungdomsårene, men fikk først sjansen som proff i Burnley og havnet siden i dansk fotball via Nakskov, før han var med å skyte Vejle til seriegull i 1984.

Helt på tampen av kampen utliknet Steaua litt mot spillets gang. Et hjørnespark ble slått langt ut i feltet der Adrian Bumbescu headet inn foran mål og innbytteren Marin Radu kriget inn 1-1 fra kloss hold. Bittert for Vejle som etter spill og sjanser burde tatt med seg en klar ledelse til returen i Romania.


2. oktober 1985
Steaua București 4 – 1 Vejle
8 min: 1-0 Victor Pițurcă (Tudorel Stoica)
34 min: 2-0 László Bölöni (Victor Pițurcă)
37 min: 2-1 Allan Simonsen (Julian Barnett)
51 min: 3-1 Gavril Balint
74 min: 4-1 Tudorel Stoica (Marius Lăcătus)

STEAUA: Helmuth Duckadam – Ştefan Iovan, Adrian Bumbescu, Miodrag Belodedici, Ilie Bărbulescu – Mihail Majearu (Lucian Bălan 71), László Bölöni, Tudorel Stoica, Gavril Balint – Marius Lăcătus (Marin Radu 80), Victor Pițurcă.

VEJLE: Alex Nielsen – John Sivebæk, Knud Sørensen, Gert Eg, John Laursen – Ole Møller-Nielsen (Jørgen Andersen 76), Peter Hansen, Kurt Bakholt – Allan Simonsen, Julian Barnett, Brian Bertelsen (Henrik Ravn-Jensen 65).

Tilskuere: ca. 30 000
Dommer: Rosario Lo Bello (Italia)

Vejle-trener Poul Erik Bech mønstret en uendret startellever fra første kamp. Kollegaen hos motstanderlaget, Emerich Jenei, likeså. Derfor var det fascinerende å se hvor ulik denne kampen ble i forhold til første oppgjør. Steaua på hjemmebane er noe helt annet. Den offensive innstillingen til kampen og flotte scoringer etter kombinasjonsspill, viste at det bor mye i dette rumenske laget.

Det første målet kom etter åtte minutter. Mihail Majearu stjal ballen fra John Sivebæk og fosset ned venstrekanten, fant sin kaptein Tudorel Stoica i midten, som med et frekt hælspark frigjorde Victor Pițurcă og 1-0. Danskene slurvet generelt mye med pasningene i denne kampen og kom aldri opp i nivået fra første oppgjør. Steauas mål nummer to sørget László Bölöni for etter flott veggspill med Pițurcă. Majearu kunne lagt på til tre - også etter flott veggspill med Pițurcă - men stolpen stod i veien denne gangen.

Åtte minutter før pause tennes et håp for danskene. Allan Simonsen ligger sidelengs i lufta og dunker inn reduseringen i etterkant av en hjørnesparkvariant. Dette er Simonsens førtitredje og siste e-cupmål i karrieren, noe som på denne tiden brakte ham opp på femteplass på adelskalenderen bak Gerd Müller, Eusebio, Jupp Heynckes og Alfredo Di Stefano. ’Spurven fra Vejle’, kun 165cm på strømpelesten, er den eneste spilleren i historien som har scoret finalemål i alle de tre gamle e-cupturneringene. I SVC-sammenheng huskes kanonen i vinkelen for Borussia Mönchengladbach i den tapte finalen mot Liverpool i 1977.

Men bare seks minutter etter pause øker Steaua atter ledelsen. Vejle får ikke klarert og Gavril Balint lobber ballen elegant over keeper og i lengste kryss. Det fjerde kommer et kvarter før slutt. Nå er det helt kaos i Vejle-forsvaret, Steaua gjør som de vil og til slutt er det Marius Lăcătus som lekkert chipper ballen inn i målgården til Stoica som header utagbart i mål.

Det ble en overbevisende seier der kvalitetsforskjellen ble merkbart stor i andre omgang. Danskene hadde ikke ork til å henge med i svingene. Spesielt landslagsbacken Sivebæk fikk tyn i media etter sine opptredener ved et par av målene. Vejle-trener Poul Erik Bech var imponert og mente Steaua var et ”klassemandskab” og er spent på å følge dem videre i turneringen.

Vejle ut og Steaua videre 5-2 sammenlagt.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Her ble vi visst værende i București, og uten at jeg noensinne har vært i Romania, dessverre, så kan jeg ikke tenke meg at dét var det verste stedet å bli etterlatt høsten '85. Jeg har intet nytt å bringe til alters for denne serievinnercupsesongen foreløpig, men de siste dagene har jeg tatt meg den frihet å hoppe over til samme sesongs utgave av cupvinnercupen, og like til gjøvet direkte løs på turneringens siste kamp: Finalen i Lyon 2.mai 1986, den mellom Dynamo Kyiv og Atlético Madrid.

Luis Aragonés var inne i sin fjerde sesong som trener for Madrid-klubben, og her sto han stilt opp mot selveste Valerij Lobanovskyj. La Liga var ferdigspilt et par uker i forveien, og Atlético hadde endt på femteplass, 14 poeng etter byrival Real som vant tittelen (for første gang på seks år). I den sovjetiske serien, der man spilte etter kalenderår, lå Dynamo Kyiv på andreplass med tre seire og fire uavgjorte etter sju kamper. 2.mai 1986 var en fredag (!), og avspark på Stade de Gerland var satt til 20.15.

Mens spanjolene var ubeseirede etter sine åtte kamper tidligere i turneringen, hadde Dynamo Kyiv tapt borte for Utrecht i første runde, første kamp. Etter å ha vunnet returkampen 4-1, så satte de i tur og orden Universitatea Craiova, Rapid Wien og Dukla Praha utenfor. Atlético Madrid hadde slått ut Celtic, Bangor City, Røde Stjerne og Bayer Uerdingen.

I Lyon skulle ukrainerne dominere så å si totalt de første 45 minuttene. Madrid-laget greide aldri helt å håndtere Kyivs presspill, og dessuten havnet de bakpå i målprotokollen så tidlig som i det femte minutt, da Fillol bare slo en Belanov-avslutning rett ut i farlig område. Zavarov, en av kampens store profiler, headet enkelt hjem. Etter pause var det langt jevnere, om en ser vekk fra de første ti minuttene, der "et helt nytt Atlético-lag" hadde kommet ut på banen. I den perioden var det Kyiv-gjengen som hadde mer enn nok med å henge i tauene, selv om Atlético ikke greide å skape all verden foran Tsjanov. Etter hvert skulle det bølge fram og tilbake, men det var hele tiden SSSRs representant som skapte farligheter, selv om de slet med å presse forsøk fra 18 meter under tverrliggeren. Både Blokhin, Rats og Zavarov forsøkte, men feilet.

Tsjanov plukket et Landáburu-frispark oppunder tverrliggeren, hvilket var spanjolenes beste mulighet helt til de to sene Kyiv-scoringene som punkterte kampen kom fra henholdsvis Blokhin og innbytter Jevtusjenko. Gevinst var fullt fortjent, men marginen var nok litt i overkant. Det var mange slitne ukrainere utpå gresset de siste minuttene, og defensivt hadde de nok framstått litt rufsete etter at liberoen og klippen Baltatsja hadde gått av med skade sju-åtte minutter før pause. Skaden skulle sette ham utenfor det nært forestående VM-sluttspillet, og Lobanovskyj testet allerede i Lyon ut det sentralforsvaret som også skulle få tillit i Mexico, nemlig komboen Bezsonov/Kuznetsov. Førstnevnte hadde spilt på sin etter hvert sedvanlige høyrebackplass fram til Baltatsjas uhell inntraff. Han virket ikke helt komfortabel der inne sentralt, noe som forplantet seg gjennom laget. Også Zavarov var nødt til å gå av med skade, men innbytter Jevtusjenko var frisk, og var delaktig i Blokhins 2-0-scoring, samtidig som han kom før Fillol på ballen da han kunne trille 3-0 inn i tomt bur. Han sto også for en støyt på defensiv dødball, der Zavarov hadde vært langt mindre delaktig.

Atléti stilte i 4-3-3:

................................Ubaldo Fillol.............................................
Tomás Reñones - Miguel Ruiz (k) - Juan Carlos Arteche - Clemente Villaverde
...........Julio Prieto.......Jesús Landáburu........'Quique' Ramos..............
.........Mario Cabrera Molina - Jorge da Silva - Roberto Marina................

Landáburu var regissøren her, og det aller meste skulle gjennom ham før han ble tatt av etter timen, da 'Quique' Setién kom inn. Mens Landáburu nok hadde ligget litt dypt i sin sentrale rolle, var Setién en mer offensiv type, noe som førte til endringer i sammensetningen på midten, da Ramos gikk ned i dypet, med innbytteren og Prieto i indreløperroller. Prieto skulle også komme til en ok mulighet for scoring i løpet av den andre omgangen, men ble stanset av den svært så opplagte Tsjanov. En del plasskifter blant de tre fremste. Ellers hadde jeg ventet å se mer av Tomás fra høyrebackposisjonen, for det var Clemente som var den mer toneangivende av de to sideforsvarerne. I midten var Arteche en temmelig hardfør type, og Belanov var aldri særlig tilfreds med å skulle duellere mot ham. Fillol over middagshøyden, surely?

Dynamo Kyiv i tradisjonell 4-4-2-drakt:

....................................Viktor Tsjanov......................................
Volodymyr Bezsonov - Serhij Baltatsja - Oleh Kuznetsov - Anatolij Dem'janenko (k)
.....Ivan Jaremtsjuk - Pavlo Jakovenko - Oleksandr Zavarov - Vasil' Rats.....
........................Ihor Belanov - Oleh Blokhin.................................

Før spillere som Hennadij Lytovtsjenko og Oleh Protasov kom fra Dnipro til Kyiv, så var det Jaremtsjuk og gamle Blokhin som var faste innslag i elleveren. Defensivt var de krutt, i alle fall til Baltatsja skadet seg med det som nok så ganske ille ut. Han falt om idet han var i ferd med å transportere ballen utover. Noen diagnose har jeg dessverre ikke fått rede på. Andrij Bal' kom inn og tok over som høyreback, mens Bezsonov altså flyttet inn på liberoplass bak Kuznetsov. På midten var banens yngstemann, 21-åringen Jakovenko, et ordentlig beist, og han var spesielt stor de første 45, der Dynamo så til de grader var dominante. De sto i en slags diamant med sine fire midtbanespillere, og om Jakovenko var stor, så lå ikke Zavarov særlig tilbake for ham. Dette var Oleksandr i hans absolutte prime. Dro seg forbi motstandere på åleglatt vis, og kunne fort hatt både ett og to mål til. Belanov slet nok litt med fysisk tøffe stoppere, mens Blokhin var mer bevegelig, og unngikk de verste duellene med Ruiz og Arteche. Han burde også ha vært på scoringslista allerede før han endelig gjorde 2-0. 33-åringen kom til flere brukbare muligheter for avslutning fra distanse, uten å greie å presse forsøkene sine ned. Bakerst var Tsjanov en gigant, og særlig årvåken var han i feltarbeidet. Et par ganger sto han imidlertid for solide prestasjoner også på strek, som på Landáburus frispark fra 25 meter.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

mikemodano skrev: ons des 07, 2022 3:36 pm Noen diagnose har jeg dessverre ikke fått rede på.
Ifølge hovedpersonen selv, så var det en 'torn left achilles' som inntraff mot slutten av den første omgangen i Lyon, og som skulle bli skjebnesvanger både for Baltatsja selv og muligens også for Sovjetunionens VM-innsats i Mexico. Ikke å undres over at han var nødt til å være hjemmesitter den sommeren med en slik diagnose.

Det er uvisst når han var tilbake igjen for klubblaget, men neste landslagsoppdrag for den kommende englandsproffen var Norge hjemme på Krym 29.oktober samme år. Der fikk han med seg fem minutter som innbytter for kommende klubbkompis Hennadij Lytovtsjenko.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Fotball - Retro»