Språk, grammatikk og NRK (m. fl.)

[Jolla]

Vår språkfølelse, vår språklige logikk, sier oss at "mer" er større enn det dette "mer" sammenlignes med. Vi vet at åtte er mer enn seks og vi vet at ti er mer enn åtte. Da tenker vi, egentlig ganske naturlig, at åtte kuldegrader er mer enn seks kuldegrader og at ti kuldegrader er mer enn åtte kuldegrader.

Jepp, og det var jo slik drakkar brukte det.

Personlig så prøver jeg å unngå å bruke mengde for å forklare temperatur, og når jeg bruker det så er jeg sjeldent konsekvent. Et par eksempler på hvordan jeg kan komme på å bruke mengdebegrep når det kommer til minusgrader:

Meg: Hva er temperaturen?
Anon: minus 1.
Meg: Å? Det føltes som om det var mer (høyere/varmere).

Anon: Nå er det minus 20 grader ute.
Meg: Og i natt skal det bli enda mer (lavere/kaldere).

Eventuelt så kunne jeg svart "Det var da mye (veldig lavt / veldig kaldt)".

[return_of_drakkar]

Hvis du hovedsaklig bryr deg om absoluttverdiene, synes du at -20 grader er mer enn +18 grader?

For min del så er verdien -20 størst og samtidig lavest av disse to, mens +18 er minst men høyest. "Mer" som i mengde av tall blir vanskelig å definere.

Det kommer an på.
Absoluttverdier i det jeg nevnte betyr at bare tenker på et tall, en verdi uten fortegn hvor å plusse på gir høyere tall uansett det egentlige fortegnet på tallet.
I ditt eksempel kan man jo tenke seg i forhold til 0 (selv om det blir litt rart i det praktiske).

Man kan tenke seg at man ser på en utvikling fra et tidspunkt til et annet og har mange observasjoner.
Noen har økning og noen har nedgang.
Absoluttverdi brukes da gjerne for å raskt kunne se differanse uavhengig av opp eller ned.
Da er slik +3 og -3 det samme, og slik fortsetter det med å sammenlikne f.eks +5 og -6 hvor da sistnevnte har større diff.

Så skal vi her og nå ikke blande inn prosentendring og annet...i endringsfilofsofien...

[Karatel]

Vår språkfølelse, vår språklige logikk, sier oss at "mer" er større enn det dette "mer" sammenlignes med. Vi vet at åtte er mer enn seks og vi vet at ti er mer enn åtte. Da tenker vi, egentlig ganske naturlig, at åtte kuldegrader er mer enn seks kuldegrader og at ti kuldegrader er mer enn åtte kuldegrader.

Jepp, og det var jo slik drakkar brukte det.

Personlig så prøver jeg å unngå å bruke mengde for å forklare temperatur, og når jeg bruker det så er jeg sjeldent konsekvent. Et par eksempler på hvordan jeg kan komme på å bruke mengdebegrep når det kommer til minusgrader:

Meg: Hva er temperaturen?
Anon: minus 1.
Meg: Å? Det føltes som om det var mer (høyere/varmere).

Anon: Nå er det minus 20 grader ute.
Meg: Og i natt skal det bli enda mer (lavere/kaldere).

Eventuelt så kunne jeg svart "Det var da mye (veldig lavt / veldig kaldt)".

Jeg regnet jo med at drakkar mente kaldere enn seks grader, og det er nok slik de aller fleste vil oppfatte ham. Men som språknerd synes jeg det er veldig interessant med slike språklige analogier og å se hvordan språket utvikler seg og hvordan det tar veier som ikke allid er like logiske.

Jeg kunne nok ha sagt "mer enn seks kuldegrader", men jeg prøver å tenke meg om og ikke si det, jeg sier heller " enda lavere enn seks kuldegrader".

Hvis noen sier "dobbelt så lite", "dobbelt så lett", "dobbelt så kort", "dobbelt så lav", forstår jeg jo straks hva de mener, men jeg ser jo at her har språket sporet helt av og havnet langt ute på vidda. Men hvem vet, hvis mange nok snakker slik lenge nok, vil det til slutt bli helt normalt språk som ingen ser noe rart i. Da vil det ikke lenger være noen som vet eller husker hva "dobbelt" betyr. Vi sier jo "tredobbelt", selv om det er aldri så feil.

"I disse mesterskapstider henvender folk seg til Språkrådet og spør om det er riktig å si at Norge vinner for eksempel tredobbelt, når norske utøvere tar de tre første plassene.

Noen mener dette er ulogisk. De mener at når dobbelt betyr 'to ganger så mye', skulle vel vinne tredobbelt bety 'ta de seks første plassene' (tre ganger to ganger så mye).

Men slik er det ikke. Det er helt riktig å si at en med de tre første plassene vinner tredobbelt, med de fire første plassene fir(e)dobbelt, med de fem første femdobbelt osv. Her går språket på tvers av matematikken, og faktisk språkbruk seirer over skarpsindig logisk argumentasjon. Systemet er slik, ordene i dagligspråket betyr det de betyr, ikke det de kunne eller burde bety."

https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hv ... lt-norsk-/

Logikk og matematikk må bare vike for vår bruk av ord i praksis. Slik er det bare.

[Karatel]

Hva er galt her?

"Serien viser hvordan han antagelig forseglet sin skjebne ved å stå for det han hadde gjort og fortsatt sverge troskap til nasjonalsosialismen."

https://vink.aftenposten.no/artikkel/69 ... -dodsdomte

[BlackEagle]

Hva er galt her?

"Serien viser hvordan han antagelig forseglet sin skjebne ved å stå for det han hadde gjort og fortsatt sverge troskap til nasjonalsosialismen."

https://vink.aftenposten.no/artikkel/69 ... -dodsdomte

Auuu...

Og det er flere artigheter som sniker seg inn - ikke alle har fått med seg at det heter stereotyp (adjektiv) og stereotypi (substantiv). I stedet har man funnet opp et nytt, fint og flott liksom-adjektiv: STEREOTYPISK - og som om ikke det var nok har man jamen skrudd sammen det opprinnelige adjektivet og fått substantivet STEREOTYPE i stedet...

HVOR I HULESTE LÆRER - ELLER "LÆRER" - FOLK NORSK FOR TIDA??? På skolen kan det jo umulig være!

Mvh

BE
arg, illsint og mulig stereotyp - men en stereotype er han i hvert fall ikke!

[Karatel]

Hva er galt her?

"Serien viser hvordan han antagelig forseglet sin skjebne ved å stå for det han hadde gjort og fortsatt sverge troskap til nasjonalsosialismen."

https://vink.aftenposten.no/artikkel/69 ... -dodsdomte

Auuu...

Og det er flere artigheter som sniker seg inn - ikke alle har fått med seg at det heter stereotyp (adjektiv) og stereotypi (substantiv). I stedet har man funnet opp et nytt, fint og flott liksom-adjektiv: STEREOTYPISK - og som om ikke det var nok har man jamen skrudd sammen det opprinnelige adjektivet og fått substantivet STEREOTYPE i stedet...

HVOR I HULESTE LÆRER - ELLER "LÆRER" - FOLK NORSK FOR TIDA??? På skolen kan det jo umulig være!

Mvh

BE
arg, illsint og mulig stereotyp - men en stereotype er han i hvert fall ikke!

Det er dette " forseglet sin skjebne " jeg reagerer på.

[BlackEagle]

Hva er galt her?

"Serien viser hvordan han antagelig forseglet sin skjebne ved å stå for det han hadde gjort og fortsatt sverge troskap til nasjonalsosialismen."

https://vink.aftenposten.no/artikkel/69 ... -dodsdomte

Auuu...

Og det er flere artigheter som sniker seg inn - ikke alle har fått med seg at det heter stereotyp (adjektiv) og stereotypi (substantiv). I stedet har man funnet opp et nytt, fint og flott liksom-adjektiv: STEREOTYPISK - og som om ikke det var nok har man jamen skrudd sammen det opprinnelige adjektivet og fått substantivet STEREOTYPE i stedet...

HVOR I HULESTE LÆRER - ELLER "LÆRER" - FOLK NORSK FOR TIDA??? På skolen kan det jo umulig være!

Mvh

BE
arg, illsint og mulig stereotyp - men en stereotype er han i hvert fall ikke!

Det er dette " forseglet sin skjebne " jeg reagerer på.

Ja da - ta med BE i stedet for FOR

[Karatel]

Auuu...

Og det er flere artigheter som sniker seg inn - ikke alle har fått med seg at det heter stereotyp (adjektiv) og stereotypi (substantiv). I stedet har man funnet opp et nytt, fint og flott liksom-adjektiv: STEREOTYPISK - og som om ikke det var nok har man jamen skrudd sammen det opprinnelige adjektivet og fått substantivet STEREOTYPE i stedet...

HVOR I HULESTE LÆRER - ELLER "LÆRER" - FOLK NORSK FOR TIDA??? På skolen kan det jo umulig være!

Mvh

BE
arg, illsint og mulig stereotyp - men en stereotype er han i hvert fall ikke!

Det er dette " forseglet sin skjebne " jeg reagerer på.

Ja da - ta med BE i stedet for FOR

Nå forstår jeg ikke hva du mener, dette med stereotyp og stereotypi finner jeg ikke i artikkelen om De siste dødsdømte. Har du sett på noe annet?

[BlackEagle]

artikkelen om De siste dødsdømte.

???

Mvh

BE

[Karatel]

artikkelen om De siste dødsdømte.

???

Mvh

BE

Når jeg åpner denne lenken, får jeg opp en artikkel om NRKs serie De siste dødsdømte.

https://vink.aftenposten.no/artikkel/69 ... -dodsdomte

Det er derfra jeg siterer:

"Serien viser hvordan han antagelig forseglet sin skjebne ved å stå for det han hadde gjort og fortsatt sverge troskap til nasjonalsosialismen."

Får du opp noe annet?

[BlackEagle]

artikkelen om De siste dødsdømte.

???

Mvh

BE

Når jeg åpner denne lenken, får jeg opp en artikkel om NRKs serie De siste dødsdømte.

https://vink.aftenposten.no/artikkel/69 ... -dodsdomte

Det er derfra jeg siterer:

"Serien viser hvordan han antagelig forseglet sin skjebne ved å stå for det han hadde gjort og fortsatt sverge troskap til nasjonalsosialismen."

Får du opp noe annet?

Ha'kke lest det, men det heter selvsagt BEseglet. Det kan man så eventuelt skrive på en lapp, legge lappen i en konvolutt og forsegle konvlutten.

Mvh

BE

[Karatel]

Når jeg åpner denne lenken, får jeg opp en artikkel om NRKs serie De siste dødsdømte.

https://vink.aftenposten.no/artikkel/69 ... -dodsdomte

Det er derfra jeg siterer:

"Serien viser hvordan han antagelig forseglet sin skjebne ved å stå for det han hadde gjort og fortsatt sverge troskap til nasjonalsosialismen."

Får du opp noe annet?

Ha'kke lest det, men det heter selvsagt BEseglet. Det kan man så eventuelt skrive på en lapp, legge lappen i en konvolutt og forsegle konvlutten.

Mvh

BE

Og da må mottakeren av konvolutten bare innfinne seg med at han har fått sitt språk korrigert.

[BlackEagle]

Ha'kke lest det, men det heter selvsagt BEseglet. Det kan man så eventuelt skrive på en lapp, legge lappen i en konvolutt og forsegle konvlutten.

Mvh

BE

Og da må mottakeren av konvolutten bare innfinne seg med at han har fått sitt språk korrigert.

Certainly!

Mvh

BE

[BlackEagle]

's tut mir leit - men jeg er nødt til å få ut dette før huet mitt går i spinn:

Opptil flere (og det kan godt være de fleste) av TV2s og NRKs utenriksreportere (utenriks i særdeleshet) har lagt seg til noe som framstår som noen sabla uvaner, uvett eller noe slags motegreier. I og med at jeg er født i Norge, bor i Norge og ha bodd her i hele mitt liv - regner jeg med at de fleste som har noenlunde fast jobb har gjennomført barneskole, og trolig også ungdomsskole.

Men hvor i huleste har de gjemt vettet sitt????????????????????

Det er helt unødvendig .- og svært forstyrrende - når noen av arten smetter inn "da-da-da-da-da", "i-i-i-i", "som-som-som-som" eller "men-men-men-men" åtteogførti ganger i et innslag som varer to minutter. Har de ikke forberedt seg, slik at de er nervøse og ikke husker helt hva hver setning begynte med? Er de redde for å bli avbrutt av seerne?

Og det skal IKKE være komma og pustepause etter "men" - men FORAN!!!!!!!!!!!!!!

Og disse latterlige pustepausene på helt gale steder - er dét ei motegreie???????????????

Er det plent umulig å snakke sammenhengende uten pauser på gale steder? Eks.: "... det var mer på" (pustepause) ... "flere av disse" (pustepause) ... "sakenesomsomsomsom nå skal" (pustepause) ...

DET HØRES JO HELT UBEHJELPELIG UT! Og - for the record - jeg har altså absolutt ingen, null og zilch utdannelse ut over ungdomsskolen (og det er høyst usikkert om jeg er spesielt smart, også) - men til og med jeg har jo lært og kan praktisere grammatikkregler! DUSTEHUER!

Av ren medfølelse skal jeg unnlate å nevne navn - men det er mange av disse suppegjøkene!

Mvh

BE
sinna - og lei seg for at disse menneskene blir ansatt til tross for at de har alvorlige formidlingsproblemer

[HB4596]

Og det skal IKKE være komma og pustepause etter "men" - men FORAN!!!!!!!!!!!!!!

Mvh

BE
sinna - og lei seg for at disse menneskene blir ansatt til tross for at de har alvorlige formidlingsproblemer

men, men, men,.... er det noe å bli sint over'a?

mvh

HB som, ler så flesket rister.

[BlackEagle]

Og ikke bare det - men disse menneskene holder jo ikke engang styr på "da" og "når"! Og de smetter inn komme ETTER infinitivsmerket "å"! Eksempel: "...skal bli interessant å ..." - komma og pustepause - "... høre."

Slikt kvalifiserer til gjensitting!

Mvh

BE

[HB4596]

Og ikke bare det - men disse menneskene holder jo ikke engang styr på "da" og "når"! Og de smetter inn komme ETTER infinitivsmerket "å"! Eksempel: "...skal bli interessant å ..." - komma og pustepause - "... høre."

Slikt kvalifiserer til gjensitting!

Mvh

BE

Det verste jeg vet er folk som ikke vet forskjellen på "og" å "å"

mVH

hB

[Bjoro33]

Og ikke bare det - men disse menneskene holder jo ikke engang styr på "da" og "når"! Og de smetter inn komme ETTER infinitivsmerket "å"! Eksempel: "...skal bli interessant å ..." - komma og pustepause - "... høre."

Slikt kvalifiserer til gjensitting!

Mvh

BE

Det verste jeg vet er folk som ikke vet forskjellen på "og" å "å"

mVH

hB

Du kjenner historien om skiltmakeren og og?

Han hadde fått oppdraget med å lage skilt for slakteren. Enkelt: kjøtt og pølser

Skiltet ble levert, men slakteren klaget.
Han ville ha større avstand mellom kjøtt og og, og og og pølser.


I tale vil da mange si : mellom kjøtt å og, å og å pølser.

Altfor få vet at å er infinitivsmerket, skal kun brukes forran et verb i infinitivs form.
Å lese, å jogge, å snakke osv. Ett unntak: hvis det skal binde sammen to verb i infinitivs form.
Han var glad i å lese og synge.

[HB4596]

Og ikke bare det - men disse menneskene holder jo ikke engang styr på "da" og "når"! Og de smetter inn komme ETTER infinitivsmerket "å"! Eksempel: "...skal bli interessant å ..." - komma og pustepause - "... høre."

Slikt kvalifiserer til gjensitting!

Mvh

BE

Det verste jeg vet er folk som ikke vet forskjellen på "og" å "å"

mVH

hB

Du kjenner historien om skiltmakeren og og?

Han hadde fått oppdraget med å lage skilt for slakteren. Enkelt: kjøtt og pølser

Skiltet ble levert, men slakteren klaget.
Han ville ha større avstand mellom kjøtt og og, og og og pølser.


I tale vil da mange si : mellom kjøtt å og, å og å pølser.

Altfor få vet at å er infinitivsmerket, skal kun brukes forran et verb i infinitivs form.
Å lese, å jogge, å snakke osv. Ett unntak: hvis det skal binde sammen to verb i infinitivs form.
Han var glad i å lese og synge.

Pølsemaker, pølsemaker, hvor har du gjort av deg. Fin historie.
For å være mer korrekt så må jeg bruke to å'er.
Jeg gikk på skolen for å lære å lese.
Man kan sikkert bytte ut den ene å'en, men da får setningen en annen betydning.

mvh

HB

[Bjoro33]

Det verste jeg vet er folk som ikke vet forskjellen på "og" å "å"

mVH

hB

Du kjenner historien om skiltmakeren og og?

Han hadde fått oppdraget med å lage skilt for slakteren. Enkelt: kjøtt og pølser

Skiltet ble levert, men slakteren klaget.
Han ville ha større avstand mellom kjøtt og og, og og og pølser.


I tale vil da mange si : mellom kjøtt å og, å og å pølser.

Altfor få vet at å er infinitivsmerket, skal kun brukes forran et verb i infinitivs form.
Å lese, å jogge, å snakke osv. Ett unntak: hvis det skal binde sammen to verb i infinitivs form.
Han var glad i å lese og synge.

Pølsemaker, pølsemaker, hvor har du gjort av deg. Fin historie.
For å være mer korrekt så må jeg bruke to å'er.
Jeg gikk på skolen for å lære å lese.
Man kan sikkert bytte ut den ene å'en, men da får setningen en annen betydning.

mvh

HB

Ser den. Det er enda et unntak. Takker

[BlackEagle]

Når jeg åpner denne lenken, får jeg opp en artikkel om NRKs serie De siste dødsdømte.

https://vink.aftenposten.no/artikkel/69 ... -dodsdomte

Det er derfra jeg siterer:

"Serien viser hvordan han antagelig forseglet sin skjebne ved å stå for det han hadde gjort og fortsatt sverge troskap til nasjonalsosialismen."

Får du opp noe annet?

Nei, det er det jeg mener. FORsegle og BEsegle betyr jo ikke det samme.

Nå hørte jeg forresten på Dagsrevyen nå noen - presumptivt velutdannet (advokat Nordhus? Kanskje; husker ikke) - som uttalte seg om noe nitidIG, som også er et artig (pinlig...) påfunn. Fra korrekturavdelingen.no:

"Nitidig er ikke noe norsk ord. Nitid betyr 'nøyaktig, omhyggelig, fin, elegant, sirlig'"

Mvh

BE
som sikkert ikke slutter å ergre seg med dette

[Karatel]

Nå hørte jeg forresten på Dagsrevyen nå noen - presumptivt velutdannet (advokat Nordhus? Kanskje; husker ikke) - som uttalte seg om noe nitidIG, som også er et artig (pinlig...) påfunn. Fra korrekturavdelingen.no:

"Nitidig er ikke noe norsk ord. Nitid betyr 'nøyaktig, omhyggelig, fin, elegant, sirlig'"

Mvh

BE
som sikkert ikke slutter å ergre seg med dette

Et ord som er norsk, dvs, egentlig er det latin, men vi regner det som norsk, er "runde".

Men hva er meningen her?

"– Her snakker vi om tusenvis på tusenvis av artilleri-runder som har blitt løsnet mellom begge sider. I mange tilfeller er det snakk om flere tusen artilleri-runder på en dag, sa tjenestemannen, ifølge Insider."

artilleri-runder?

Er det trekkvogner som drar kanonene i en sirkelformet eller oval runde etter runde på bakken? Hva er hensikten med det? Hvordan får man da tid til å skyte med kanonene?

[Foucault]

VG har i dag en sak om bakterien mycoplasma pneumonia. Jeg siterer:

«Ifølge FHI er barn og unge i aldersgruppen 3–15 år er mest utsatt, og bakterien er en av de vanligste årsaker til pneumoni i denne aldersgruppen.
– De er mest utsatt for å få sykdom fordi de ikke har møtt bakterien tidligere, sier Paulsen.
Mindre barn blir sjelden syke».

https://www.vg.no/nyheter/i/BWPdJv/bakt ... r-godt-med

Blir kortvokste barn oftere syke enn andre barn?

[Karatel]

VG har i dag en sak om bakterien mycoplasma pneumonia. Jeg siterer:

«Ifølge FHI er barn og unge i aldersgruppen 3–15 år er mest utsatt, og bakterien er en av de vanligste årsaker til pneumoni i denne aldersgruppen.
– De er mest utsatt for å få sykdom fordi de ikke har møtt bakterien tidligere, sier Paulsen.
Mindre barn blir sjelden syke».

https://www.vg.no/nyheter/i/BWPdJv/bakt ... r-godt-med

Blir kortvokste barn oftere syke enn andre barn?

Brukt om barn er "liten" og "små" og den tilhørende komparativ "mindre" tvetydelige, de kan bety både ung av år og liten av vekst. Når vi hører og sier "små barn", "et lite barn", tenker vi vel på alderen, ikke på høyden?

Ordet "barn" er også tvetydig, det brukes både om mindreårige og om voksne. En femtiåring er fortsatt sine foreldres barn.

[Foucault]

VG har i dag en sak om bakterien mycoplasma pneumonia. Jeg siterer:

«Ifølge FHI er barn og unge i aldersgruppen 3–15 år er mest utsatt, og bakterien er en av de vanligste årsaker til pneumoni i denne aldersgruppen.
– De er mest utsatt for å få sykdom fordi de ikke har møtt bakterien tidligere, sier Paulsen.
Mindre barn blir sjelden syke».

https://www.vg.no/nyheter/i/BWPdJv/bakt ... r-godt-med

Blir kortvokste barn oftere syke enn andre barn?

Brukt om barn er "liten" og "små" og den tilhørende komparativ "mindre" tvetydelige, de kan bety både ung av år og liten av vekst. Når vi hører og sier "små barn", "et lite barn", tenker vi vel på alderen, ikke på høyden?

Ordet "barn" er også tvetydig, det brukes både om mindreårige og om voksne. En femtiåring er fortsatt sine foreldres barn.

Jeg reagerte på setningen «mindre barn blir sjelden syke». Det burde selvsagt vært skrevet «yngre barn blir sjelden syke», fordi det ikke har med deres fysiske størrelse å gjøre.

Alle forstår hva som menes, men det bør vel kunne forventes bedre i selveste VG…?

[BlackEagle]

VG har i dag en sak om bakterien mycoplasma pneumonia. Jeg siterer:

«Ifølge FHI er barn og unge i aldersgruppen 3–15 år er mest utsatt, og bakterien er en av de vanligste årsaker til pneumoni i denne aldersgruppen.
– De er mest utsatt for å få sykdom fordi de ikke har møtt bakterien tidligere, sier Paulsen.
Mindre barn blir sjelden syke».

https://www.vg.no/nyheter/i/BWPdJv/bakt ... r-godt-med

Blir kortvokste barn oftere syke enn andre barn?

Brukt om barn er "liten" og "små" og den tilhørende komparativ "mindre" tvetydelige, de kan bety både ung av år og liten av vekst. Når vi hører og sier "små barn", "et lite barn", tenker vi vel på alderen, ikke på høyden?

Ordet "barn" er også tvetydig, det brukes både om mindreårige og om voksne. En femtiåring er fortsatt sine foreldres barn.

Jeg reagerte på setningen «mindre barn blir sjelden syke». Det burde selvsagt vært skrevet «yngre barn blir sjelden syke», fordi det ikke har med deres fysiske størrelse å gjøre.

Alle forstår hva som menes, men det bør vel kunne forventes bedre i selveste VG…?

Manglende begrepsforståelse er i våre dager blitt en folkesykdom.

Mvh

BE

[Karatel]

VG har i dag en sak om bakterien mycoplasma pneumonia. Jeg siterer:

«Ifølge FHI er barn og unge i aldersgruppen 3–15 år er mest utsatt, og bakterien er en av de vanligste årsaker til pneumoni i denne aldersgruppen.
– De er mest utsatt for å få sykdom fordi de ikke har møtt bakterien tidligere, sier Paulsen.
Mindre barn blir sjelden syke».

https://www.vg.no/nyheter/i/BWPdJv/bakt ... r-godt-med

Blir kortvokste barn oftere syke enn andre barn?

Brukt om barn er "liten" og "små" og den tilhørende komparativ "mindre" tvetydelige, de kan bety både ung av år og liten av vekst. Når vi hører og sier "små barn", "et lite barn", tenker vi vel på alderen, ikke på høyden?

Ordet "barn" er også tvetydig, det brukes både om mindreårige og om voksne. En femtiåring er fortsatt sine foreldres barn.

Jeg reagerte på setningen «mindre barn blir sjelden syke». Det burde selvsagt vært skrevet «yngre barn blir sjelden syke», fordi det ikke har med deres fysiske størrelse å gjøre.

Alle forstår hva som menes, men det bør vel kunne forventes bedre i selveste VG…?

Jeg reagerte ikke på det, så alle har nok sin egen språkfølelse.

[Foucault]

Brukt om barn er "liten" og "små" og den tilhørende komparativ "mindre" tvetydelige, de kan bety både ung av år og liten av vekst. Når vi hører og sier "små barn", "et lite barn", tenker vi vel på alderen, ikke på høyden?

Ordet "barn" er også tvetydig, det brukes både om mindreårige og om voksne. En femtiåring er fortsatt sine foreldres barn.

Jeg reagerte på setningen «mindre barn blir sjelden syke». Det burde selvsagt vært skrevet «yngre barn blir sjelden syke», fordi det ikke har med deres fysiske størrelse å gjøre.

Alle forstår hva som menes, men det bør vel kunne forventes bedre i selveste VG…?

Jeg reagerte ikke på det, så alle har nok sin egen språkfølelse.

Ja, dette er nok veldig individuelt.

I dine eksempler; «små barn» og «et lite barn» er jeg helt enig i at det er naturlig å tenke alder.
I sitatet fra VG, siktes det imidlertid spesifikt til barn under tre år (som en motsats til eldre barn) og jeg synes derfor at det skurrer med formuleringen «mindre barn».

1. -Barn og unge i aldersgruppen 3-15 år er mer utsatt enn mindre barn.

2. -Barn og unge i aldersgruppen 3-15 år er mer utsatt enn yngre barn.

Synes du eksempel 1 og eksempel 2 holder lik kvalitet, språkmessig?

Ikke ta kveruleringen min som kritikk av ditt syn på saken, det er godt mulig at min reaksjon er helt grunnløs, grammatisk sett. Nå fikk jeg ihvertfall forklart bedre hvordan jeg tenkte.
Dette er uansett en ikke-sak som jeg muligens postet i feil tråd.

[BlackEagle]

Dette er uansett en ikke-sak som jeg muligens postet i feil tråd.

Bare tråden er rød, går det enda an.

Mvh

BE

[Karatel]

Du kverulerer alldeles ikke, jeg tar ikke saklige innvendinger mot mine meninger som kverulering og som kritikk av meg som person.

Jeg vet ikke hva jeg skal mene om disse to eksemplene dine, men "yngre barn" lyder noe tungvint og uvant i mine ører. Det er ikke dermed sagt at det er feil. Vi sier jo "mindreårige", ikke "yngreårige".

Jeg lar spørsmålet stå åpent.