Alternativer til partipolitisk system?

[Noen]

Det parlamentariske parti-politiske systemet er en "ny" oppfinnelse fra 1860-tallet.

Hvis vi tar utgangspunkt i at dette systemet ikke er bra nok - hva er da alternativene, og kan disse være verdt å vurdere?

Forslag:
1. Montesquieu-monarki: Kongen selv utnevner statsråder og embetsmenn; reell tredeling av makten
2. Tradisjonelt monarki: Kongen kan utøve tilfeldig makt, uavhengig av lover og regler
3. Juche-kommunisme (Nord-Korea)
4. High tech-kommunisme (Kina)
5. Muslimsk teokrati (jfr. Taliban)
6. Protestantisk enevelde ("alle er like under Gud")
7. Pavestyre

[BornOnThe4thOfJuly]

Det parlamentariske parti-politiske systemet er en "ny" oppfinnelse fra 1860-tallet.

Hvis vi tar utgangspunkt i at dette systemet ikke er bra nok - hva er da alternativene, og kan disse være verdt å vurdere?

Forslag:
1. Montesquieu-monarki: Kongen selv utnevner statsråder og embetsmenn; reell tredeling av makten
2. Tradisjonelt monarki: Kongen kan utøve tilfeldig makt, uavhengig av lover og regler
3. Juche-kommunisme (Nord-Korea)
4. High tech-kommunisme (Kina)
5. Muslimsk teokrati (jfr. Taliban)
6. Protestantisk enevelde ("alle er like under Gud")
7. Pavestyre

Det mest åpenbare er å gå for en tredeling av makten, men der dette avgjøres ved valg, slik man gjør i USA der presidenten har betydelig utøvende makt og kongressen kun har lovgivende og bevilgende makt. Også domstolene som den tredje statsmakt.

Parlamentarisk system forutsetter at den utøvende makten har støtte, eller i så fall ikke flertall imot seg, i parlamentet. En amerikansk president vil, fortsatt ha utøvende makt selv om både senatet og representantenes hus var imot presidenten. Så der har du alternativet ditt.

Nå synes jeg egentlig det fungerer ganske bra det parlamentariske systemet da.

[newsflash]

Det parlamentariske parti-politiske systemet er en "ny" oppfinnelse fra 1860-tallet.

Hvis vi tar utgangspunkt i at dette systemet ikke er bra nok - hva er da alternativene, og kan disse være verdt å vurdere?

Forslag:
1. Montesquieu-monarki: Kongen selv utnevner statsråder og embetsmenn; reell tredeling av makten
2. Tradisjonelt monarki: Kongen kan utøve tilfeldig makt, uavhengig av lover og regler
3. Juche-kommunisme (Nord-Korea)
4. High tech-kommunisme (Kina)
5. Muslimsk teokrati (jfr. Taliban)
6. Protestantisk enevelde ("alle er like under Gud")
7. Pavestyre

Det parlamentariske systemet har helt klart sine svakheter, men er allikevel fantastiske mye bedre enn de systemene du lister opp her

En bør ikke avvikle det parlamentariske systemet, men videreutvikle det. Og da tenker jeg på å gi befolkningen mer makt igjennom direktedemokrati og folkeavstemninger. Sveits er et forbilde i denne sammenhengen.

[Zorbeltuss]

Zorbeltuss som enevoldshersker høres ut som et godt alternativ

[Rainmaker]

En bør ikke avvikle det parlamentariske systemet, men videreutvikle det. Og da tenker jeg på å gi befolkningen mer makt igjennom direktedemokrati og folkeavstemninger. Sveits er et forbilde i denne sammenhengen.

Med tanke på hvor lite innsatt "folk flest" er i politikk er nok ikke løsningen å gi dem enda mer innflytelse på politiske valg.

Når folk går å stemmer ved kommune- og stortingsvalg uten å engang ha lest partiprogrammer, så tviler jeg på at de er villige til å gjøre nok "hjemmelekse" til å sette seg inn i saker i et "direktedemokrati".

Jeg tipper de som er for "direktedemokrati" er de samme som lar seg kjøpe av "slagord" og politisk reklame.

[BornOnThe4thOfJuly]

Jeg tipper de som er for "direktedemokrati" er de samme som lar seg kjøpe av "slagord" og politisk reklame.

Jeg tror forelskelsen i "direktedemokrati" handler om at man ser muligheten til å få igjennom sine saker som i dag er saker man ikke har noen mulighet til å få gjennomslag for. Litt som de som forelsker seg i folkeavstemninger. De har egentlig en tapt sak og har lite eller ingenting å tape på å se om det er mulig å få det igjennom med en avstemning blant folket.

Problemet er at slike avstemninger kan man tape. Kanskje det er saker der sitt syn i dag er den gjeldende politikken og du risikerer å tape på direktedemokrati.

Hvordan vil for eksempel en ulveavstemning være på landsbasis. Jo bøndene vil miste all den begrensning på ulv som er der i dag. Skal vi også ha direktedemokrati om bøndene skal få subsidier så kan det godt hende at det ender dårlig for bøndene.

Som vi har sett så er det de mest ytterliggående standpunktene som mobiliserer i slike avstemninger og som skaper mer splid blant befolkningen. Den store massen i midten ender fort med å ikek orke å engasjerer seg og dermed vil små mindretall kunne gi flertall i selve avstemningene.

Og ingen som går inn for "direktedemokrati" tenker tanken på at noe en selv tar for gitt muligens blir nedstemt i avstemningene.

[Everenga]

Hvis problemet er fragmentering og en etterhvert uhåndterlig masse av partier representert på tinget så er jo det enkleste å gjøre om på valgsystemet. F.eks til enkeltmannskretser som i England og USA. De to landene har imidlertid vist ganske godt de siste årene hva som kan gå skikkelig galt der ved at partiene kapres av karismatiske sosekopper som drar tem til ytterkantene og gjør at den gemene hop står igjen uten noe parti og dermed må enten stemme med klype for nesa, stemme på et parti som ikke har sjans til å komme inn eller bare drite i å stemme.

I tillegg er det jo et demokratisk problem at man kan f.eks. i Storbritannia bli valgt inn fra enkeltmannskrets uten å være i nærheten av majoritet i sin krets, man trenger bare flest stemmer slik at en situasjon der f.eks. de konservative får 30 % Liberaldemokratene og Labour begge får 28% og andre (UKIP, Greens, Raving Monster Loony Party osv ) får 14% så vil de konservative få 100% av mandatene i kretsen siden et bare er en, og 70% av stemmene er bortkastet.

[Gårdsdattra]

Det parlamentariske parti-politiske systemet er en "ny" oppfinnelse fra 1860-tallet.

Hvis vi tar utgangspunkt i at dette systemet ikke er bra nok - hva er da alternativene, og kan disse være verdt å vurdere?

Forslag:
1. Montesquieu-monarki: Kongen selv utnevner statsråder og embetsmenn; reell tredeling av makten
2. Tradisjonelt monarki: Kongen kan utøve tilfeldig makt, uavhengig av lover og regler
3. Juche-kommunisme (Nord-Korea)
4. High tech-kommunisme (Kina)
5. Muslimsk teokrati (jfr. Taliban)
6. Protestantisk enevelde ("alle er like under Gud")
7. Pavestyre

Utgangspunktet ditt er feil. Det var i 1884 at parlamentarismen ble innført og da ble først Venstre ved Johan Sverdrup stiftet, så partiet Høyre. I attensekstiårene hadde vi fortsatt embetsmannsstyre. Dette er ikke pirk, men viktig viten for hvordan samfunnet var på den tiden.
Så har de ulike partier sitt utspring fra disse to partier, Arbeiderpartiet har sitt utspring fra Venstre, i dag helt utrolig. SF var en fraksjon av Ap som etter hvert ble til Sv.
Uansett, så mener jeg at den fragmentering av politiske partier vi ser i dag er en hinder for enkelte partiers vekst. Men ok, jeg ser fordelen for landet at høyreekstreme og radikale kristne er fragmentert i ulike partier, les sekter. Det betyr at disse holdes langt under sperregrensen. Men så er usikkerheten der når disse velgerne lærer seg å lese og derfor skjønner hva de er med på å fragmentere mot. Men jeg tviler.

[MRSA]

Det parlamentariske parti-politiske systemet er en "ny" oppfinnelse fra 1860-tallet.

Hvis vi tar utgangspunkt i at dette systemet ikke er bra nok - hva er da alternativene, og kan disse være verdt å vurdere?

Forslag:
1. Montesquieu-monarki: Kongen selv utnevner statsråder og embetsmenn; reell tredeling av makten
2. Tradisjonelt monarki: Kongen kan utøve tilfeldig makt, uavhengig av lover og regler
3. Juche-kommunisme (Nord-Korea)
4. High tech-kommunisme (Kina)
5. Muslimsk teokrati (jfr. Taliban)
6. Protestantisk enevelde ("alle er like under Gud")
7. Pavestyre

Utgangspunktet ditt er feil. Det var i 1884 at parlamentarismen ble innført og da ble først Venstre ved Johan Sverdrup stiftet, så partiet Høyre. I attensekstiårene hadde vi fortsatt embetsmannsstyre. Dette er ikke pirk, men viktig viten for hvordan samfunnet var på den tiden.
Så har de ulike partier sitt utspring fra disse to partier, Arbeiderpartiet har sitt utspring fra Venstre, i dag helt utrolig. SF var en fraksjon av Ap som etter hvert ble til Sv.
Uansett, så mener jeg at den fragmentering av politiske partier vi ser i dag er en hinder for enkelte partiers vekst. Men ok, jeg ser fordelen for landet at høyreekstreme og radikale kristne er fragmentert i ulike partier, les sekter. Det betyr at disse holdes langt under sperregrensen. Men så er usikkerheten der når disse velgerne lærer seg å lese og derfor skjønner hva de er med på å fragmentere mot. Men jeg tviler.

AP har ikkje hatt noko utspring frå Venstre. AP vart starta av Arbeidarbevegelsen i 1887, første arbeidarforening vart starta i 1848.

[Gårdsdattra]

Det parlamentariske parti-politiske systemet er en "ny" oppfinnelse fra 1860-tallet.

Hvis vi tar utgangspunkt i at dette systemet ikke er bra nok - hva er da alternativene, og kan disse være verdt å vurdere?

Forslag:
1. Montesquieu-monarki: Kongen selv utnevner statsråder og embetsmenn; reell tredeling av makten
2. Tradisjonelt monarki: Kongen kan utøve tilfeldig makt, uavhengig av lover og regler
3. Juche-kommunisme (Nord-Korea)
4. High tech-kommunisme (Kina)
5. Muslimsk teokrati (jfr. Taliban)
6. Protestantisk enevelde ("alle er like under Gud")
7. Pavestyre

Utgangspunktet ditt er feil. Det var i 1884 at parlamentarismen ble innført og da ble først Venstre ved Johan Sverdrup stiftet, så partiet Høyre. I attensekstiårene hadde vi fortsatt embetsmannsstyre. Dette er ikke pirk, men viktig viten for hvordan samfunnet var på den tiden.
Så har de ulike partier sitt utspring fra disse to partier, Arbeiderpartiet har sitt utspring fra Venstre, i dag helt utrolig. SF var en fraksjon av Ap som etter hvert ble til Sv.
Uansett, så mener jeg at den fragmentering av politiske partier vi ser i dag er en hinder for enkelte partiers vekst. Men ok, jeg ser fordelen for landet at høyreekstreme og radikale kristne er fragmentert i ulike partier, les sekter. Det betyr at disse holdes langt under sperregrensen. Men så er usikkerheten der når disse velgerne lærer seg å lese og derfor skjønner hva de er med på å fragmentere mot. Men jeg tviler.

AP har ikkje hatt noko utspring frå Venstre. AP vart starta av Arbeidarbevegelsen i 1887, første arbeidarforening vart starta i 1848.

Arbeiderpartiet er som du sier ett resultat av arbeiderbevegelsen, men Arbeiderpartiet er likevel et politisk utspring fra Venstre. Arbeiderbevegelsen var forløperen til LO og Arbeiderpartiet kom som et partipolitisk svar på Arbeiderbevegelsen. Vi hadde kun to parti da parlamentarismen ble innført.

[MRSA]

Utgangspunktet ditt er feil. Det var i 1884 at parlamentarismen ble innført og da ble først Venstre ved Johan Sverdrup stiftet, så partiet Høyre. I attensekstiårene hadde vi fortsatt embetsmannsstyre. Dette er ikke pirk, men viktig viten for hvordan samfunnet var på den tiden.
Så har de ulike partier sitt utspring fra disse to partier, Arbeiderpartiet har sitt utspring fra Venstre, i dag helt utrolig. SF var en fraksjon av Ap som etter hvert ble til Sv.
Uansett, så mener jeg at den fragmentering av politiske partier vi ser i dag er en hinder for enkelte partiers vekst. Men ok, jeg ser fordelen for landet at høyreekstreme og radikale kristne er fragmentert i ulike partier, les sekter. Det betyr at disse holdes langt under sperregrensen. Men så er usikkerheten der når disse velgerne lærer seg å lese og derfor skjønner hva de er med på å fragmentere mot. Men jeg tviler.

AP har ikkje hatt noko utspring frå Venstre. AP vart starta av Arbeidarbevegelsen i 1887, første arbeidarforening vart starta i 1848.

Arbeiderpartiet er som du sier ett resultat av arbeiderbevegelsen, men Arbeiderpartiet er likevel et politisk utspring fra Venstre. Arbeiderbevegelsen var forløperen til LO og Arbeiderpartiet kom som et partipolitisk svar på Arbeiderbevegelsen. Vi hadde kun to parti da parlamentarismen ble innført.

Då synes eg du skal fortelje kven frå Venstre som var med på å stifte Arbeidarpartiet. Og korleis nokon frå Venstre samarbeide med Arbeidarbevegelsen.

[Zorbeltuss]

Jeg vil tro at Venstre og Høyre på slutten av 1800-tallet er ganske fjernt fra hva de to partiene er nå, et bittelite googlesøk indikerer at medlemmer i venstre støttet arbeiderbevegelsen "Samhold" som var en av initiativtakerne til å stifte AP, men ikke no konkret om det var medlemmer fra venstre som meldte overgang.

[MRSA]

Jeg vil tro at Venstre og Høyre på slutten av 1800-tallet er ganske fjernt fra hva de to partiene er nå, et bittelite googlesøk indikerer at medlemmer i venstre støttet arbeiderbevegelsen "Samhold" som var en av initiativtakerne til å stifte AP, men ikke no konkret om det var medlemmer fra venstre som meldte overgang.

At Venstre på den tida støtte arbeidarbevegelsen som starta AP stemme, men å sei at AP hadde utspring frå Venstre vil vere å overdrive.