Episke spilløyeblikk

[Bongis]

Gikk over noen av mine gamle tråder på VGD, og tenkte å blåse nytt liv i denne.

Hvilke øyeblikk har fått deg til å måpe, grine, le høyt eller bare være stille i beundring? Det er selvsagt lov til å nevne flere øyeblikk!

[Justice 97]

[Bongis]

Mitt aller første minne som slo meg av banen, og førte til den interessen jeg har i dag er nok Zelda ocarina of time. Og spesielt som en liten guttunge klare å slå gannondorf. Helt nydelig!

[palimpsest]

Første gang jeg kom til Beauclair i Witcher 3. Hele spillet har for så vidt fått meg til å være stille i beundring flere ganger, men akkurat Beauclair er så annerledes fra resten at det gjorde særlig inntrykk. For så vidt også Bloody Baron-questlinen fra samme spill.

[MadBum]

[Bongis]

[Justice 97]

Mye bra her nå.

[Chromeback]

Til tross for at COD har blitt ett trist skue de siste årene, vil Modern Warfare II alltid holde en spesiell plass innen gaminghistorien når det kommer til historiefortelling.

No Russian er jo ett kapittel for seg selv, mens Shepards betrayal var prikken over i’en på ett lite kunststykke.

[Hedning]

Nå i det siste har det vært da jeg så utover Leyndell for første gang i Elden Ring. Finner ingen god video dessverre. Alle burde kjøpe spillet,og dra dit.

[MentalM]

Star Wars Knights of the Old Republic - Da man oppdaget hvem man faktisk er.

Subnautica - Sunbeam hendelsen, da man traff en Reaver for første gang... (og da man traff en Ghost Leviathan ved Crater Edge...)

[TylerDurdenNorway]

Bad Company 2 sin destruction physics i 2010. Ingen andre var vel i nærheten av noe slikt og selv nå i 2022 er det få spill som har noe slikt if any? Spilte det på PC online og det var epic og er fortsatt epic.

[Bongis]

Ingen øyeblikk, men hele bloody baron questline i witcher 3 er helt fantastisk.

Jeg spiller gjennom det nå, så det dukker nok opp nye ting her. Hele witcher 3 er et mesterverk!

[Frank.N.Steen]

For mye å velge blant, men av spilloppdrag og kuttscener/karakterer som alltids gjør at lattermusklene får god trim, er den herlige festglade gjengen i Love Fist, umulig å utelate:

De forsøkte å gjenskape litt av samme musikkstjerne og kommende konsertarena setting, med GTA Vice City Stories (2007), men hvor Phil Collins var med, i stedet for Love Fist. Slettes ikke gærent det heller, men humoren og replikkene, for ikke å snakke om låtene og tekstene til Love Fist var av en helt annen kvalitet.

Så har man jo alle de latterlige parodiene og reklame snuttene:

[Frank.N.Steen]

Episk er kanskje litt å ta i, men huskes godt når en som tenåring landa på action-eventyr-skrekk spill med ei sexy og barmfager heltinne, ala Lara Croft eller BloodRayne, der sistnevnte hadde ei spesiell "move", som gjorde at hele puppestellet disset godt fra seg, og en kunne zoome og få sett det i ulike vinkler. Tror det kom ut i 2001 eller 2002, og var kanskje ikke all verdens til imponerende, men sexy vampyrbabe der slakter zombie-nazier = mye underholdning utover de sene nettene.

Filmene derimot, de var grufulle.