Kampen om atomkraft

[fargerik]

Et skritt i riktig retning ville i hvertfall være å slutte å bruke "fotballbane" som målestokk.
Til og med denne Rose- dama korrigerte det. Det er snakk om størrelse som et fotballstadion.
https://www.dreamstime.com/aerial-view- ... e103727570

Antar man da snakker i størrelsesorden stadionen til mitt lokale 6.div-lag? Eller en fullskala stadion med løpebaner?
Nei, slutt med den fordummende amerikaniseringen - bruk ordentlige mål på areal!

Enig i det. Det er Sunniva Rose i "Norsk Kjernekraft AS" som sier det er på størrelse med et fotballstadion.
Helt høl i hue, jeg er dønn enig.
Det er svada, propaganda, skapt for å få de dummeste av de dumme til å tro at det er på størrelse med fotballbanen i Tranvik med fire plaststoler på langsiden som tribune.

[Pernille]

For øvrig er fotballbaner et dårlig mål på areal. Bruk kvadratmeter, mål eller kvadratkilometer for F***!

Ok, jeg må innrømmme at jeg aldri har vært på en fotballbane/stdion så jeg vet egentlig ikke hvor stor den er eller hva man legger i begrepet.

Men heretter skal jeg benytte riktige mål (som forøvrig er 170m*280m for en Mohn-reaktor).

[fargerik]

For øvrig er fotballbaner et dårlig mål på areal. Bruk kvadratmeter, mål eller kvadratkilometer for F***!

Ok, jeg må innrømmme at jeg aldri har vært på en fotballbane/stdion så jeg vet egentlig ikke hvor stor den er eller hva man legger i begrepet.

Men heretter skal jeg benytte riktige mål!

Husk å linke inn fakta her når du vet riktige mål, da. Ring Sunniva eller Trond, så får du nok svaret.

[Pernille]

For øvrig er fotballbaner et dårlig mål på areal. Bruk kvadratmeter, mål eller kvadratkilometer for F***!

Ok, jeg må innrømmme at jeg aldri har vært på en fotballbane/stdion så jeg vet egentlig ikke hvor stor den er eller hva man legger i begrepet.

Men heretter skal jeg benytte riktige mål!

Husk å linke inn fakta her når du vet riktige mål, da. Ring Sunniva eller Trond, så får du nok svaret.

Se over.

[fargerik]

Ok, jeg må innrømmme at jeg aldri har vært på en fotballbane/stdion så jeg vet egentlig ikke hvor stor den er eller hva man legger i begrepet.

Men heretter skal jeg benytte riktige mål!

Husk å linke inn fakta her når du vet riktige mål, da. Ring Sunniva eller Trond, så får du nok svaret.

Se over.

En fotballbane (internasjonale mål) er 110X75 meter.
Bare for å legge den død for alltid.

[anbessa]

Det er svada, propaganda, skapt for å få de dummeste av de dumme til å tro at det er på størrelse med fotballbanen i Tranvik med fire plaststoler på langsiden som tribune.

Det er knappe 50 mål. Som en halvstor industribedrift man finner på hvilket som helst tettsted med andre ord.

[Trondhjem]

Energikommisjonen vil at Norge skal bygge ut 5-10 TWh med solkraft innen 2030. Arealmessig tilsvarer det mellom 5,000 og 10,000 fotballbaner, eller 37-74 kvadratkilometer, omtrent en tiendedel av hele Oslo kommune. Da ser vi bort fra at Norge er et land hvor det omtrent er førstesidestoff hvis sola skinner mer enn tre dager på rad.

En Mohn-reaktor, som opptar litt over en fotballbane, vil produsere ca. 2.5 TWh. Så 2-4 Mohn-reaktorer vil dekke akkurat det samme behovet. På samme areal som 4-5 fotballbaner.

Dette er informasjon jeg ikke tror trenger inn hos de som ikke bryr seg om å ta vare på miljøet. For her skal mest mulig natur og flest mulig økosystem forringes i jakten på "det grønne skiftet".

For øvrig er fotballbaner et dårlig mål på areal. Bruk kvadratmeter, mål eller kvadratkilometer for F***!

Når det gjelder solceller har vi masse tilgjengelig areal ved å ta i bruk tak på eksisterende bygninger, kle inn parkeringsplasser med solcelletak, osv. En annen velegnet løsning er å lage flytende solcelleparker i fjorder, innsjøer etc. På samme vis kan man lage mye vindkraft ved å plassere vindturbiner blant industrubygg, langs motorveier, langs jorder etc. Argumentet om at fornybar energi trenger stort areal er langt på vei et vikarierende argument. Det behøver slett ikke være det problemer mange fremstiller det som.

Dessuten "glemmer" atomkrafttilhengerne å ta med i arealberegningen at en storstilt satsing på atomkraft kommer til å produsere store mengder gruveavfall fra uranutvinningen som må deponeres et sted. Dette gruveavfallet er dessuten radioaktivt og amerikanske myndigheter oppfordrer folk til å holde seg unna deponier/gruveområder. https://www.epa.gov/radtown/radioactive ... nd-milling

I tillegg kommer enorme mengder stein fra utsprengingen av dypgeologiske deponier som trengs for å lagre avfallet og radioaktive bygningsmaterialer fra utrangerte atomkraftverk.

Det er slett ikke så rosenrødt som at et atomkraftverk gir ren og utslippsfri energi fra et anlegg på størrelse med en stor bygning.

[anbessa]

Når det gjelder solceller har vi masse tilgjengelig areal ved å ta i bruk tak på eksisterende bygninger, kle inn parkeringsplasser med solcelletak, osv. En annen velegnet løsning er å lage flytende solcelleparker i fjorder, innsjøer etc. På samme vis kan man lage mye vindkraft ved å plassere vindturbiner blant industrubygg, langs motorveier, langs jorder etc. Argumentet om at fornybar energi trenger stort areal er langt på vei et vikarierende argument. Det behøver slett ikke være det problemer mange fremstiller det som.

Her er jeg helt på linje med deg! Fornybar energi bør bygges i tilknytting til eksisterende infrastruktur - ikke gå på bekostning av natur. Solceller på tak er helt klart en del av fremtiden. Har faktisk vurdert det selv, tror jeg kunne kommet svært langt mot å være selvforsynt med strøm slik.
Vindkraft er jeg også positiv til så lenge deg bygges langs veier/dyrket mark etc. Forundrer meg litt at det ikke planlegges mer slikt - skulle tro det var enklere å få gjennomført?

Samtidig savner jeg litt ENØK-tankegangen. Dette var et kjempestort tema den gang jeg gikk på barneskolen (som skremmende nok er over 20 år siden), men nå til dags er det knapt nok nevnt annet enn i bisetninger. Fokuset bør dreies bort fra "evig vekst" og over til "ikke bruk mer enn du trenger". Uansett hva slags kraft man går for MÅ forbruket ned om kloden skal takle 10mrd mennesker.

[Trondhjem]

Samtidig savner jeg litt ENØK-tankegangen. Dette var et kjempestort tema den gang jeg gikk på barneskolen (som skremmende nok er over 20 år siden), men nå til dags er det knapt nok nevnt annet enn i bisetninger. Fokuset bør dreies bort fra "evig vekst" og over til "ikke bruk mer enn du trenger". Uansett hva slags kraft man går for MÅ forbruket ned om kloden skal takle 10mrd mennesker.

ENØK har vært forunderlig lite i fokus. Det er den raskeste og billigste måten å skaffe "ny" kraft på. Heldigvis ser det ut til at dette endres. EU har ENØK som stor del av sin energiplan og energikommisjonen her i Norge anbefaler å skaffe 1/3 av det økte kraftbehovet innen 2040 med energieffektiviseringstiltak. Etter mitt skjønn er ENØK og oppgradering av vannkraften en selvsagt del av det grønne skiftet som bør prioriteres. Men dette kan dessverre ikke bli nok.

Vi må i tillegg bygge ut mye kraftproduksjonskapasitet skal det være håp om å kunne løse klimaproblemet. Noen vil kanskje bli overrasket, men jeg ønsker at noe av dettte dekkes av tradisjonell varmekraftverk med karbonfangst og lagring for å skaffe den nødvendige grunnlasten i nettet. Ved å bruke en andel biomasse (ved) i brennstoffet blir dette en karbonnegativ energiforsyning. Dessuten får man tatt i bruk de fossile reservene på denne måten. Variabel fornybar kraft, hydrogen/ammonniakk vil også bli en (stor) del av kraftmiksen.

[Xpoolman]

Ring Sunniva så får du nok svaret.

Kanskje hun ER Sunniva

[Starstruck]

Det er feil. Det ene kjernekraftverket som Finland har bygd er ikke av den typen man nå skal bygge fremover. De er mindre og modulbasert. 10 år er vel realistisk. Sammenlignet med havvind er det sannsynligvis raskere.

Som sagt: det er ikke Norge som bygger disse selv. Man bestiller dem fra leverandører som moduler. Så blir det et samarbeide mellom lokale myndigheter og leverandøren for å sette de opp.

Flere kommuner har meldt sin interesse allerede, motstanden er ikke så stor som noen synes å tro.

https://www.nettavisen.no/politikk/kjer ... -95-874125

Kjernekraftens store problem i Norge er topppolitikerene som har solgt seg til vindkraftindustrien. Det blir en tøff oppgave å få disse til å endre mening, men hvis opinionen snur (slik det ser ut til nå) er det håp.

Ja, det er klart folk vil ha et kjernekraftverk utenfor stuedøra! Vakre er de også

https://www.google.com/search?q=kjernek ... lt8WaNsv1M

Nå er det ikke den typen kjernekraft det er snakk om. De det er snakk om ser slik ut:

https://www.rolls-royce.com/innovation/ ... ors.aspx#/

Ikke misforstå meg, jeg tror også kjernekraft er den eneste løsningen på verdens energiutfordringer dersom det også skal være ren energi.

Jeg har bare null tro på at noen norske kommuner (eller deres innbyggere) vil være positive når vi ser hvor mye støy selv en håndfull vindmøller skaper.

Dog, Staten har jo kjøpt Meråker Bruk, de kan gjemme det bort i skogen der.

[ingenkanvite]

Det er beregnet at et deponi for atomavfall vil koste 12,8 milliarder (statlig rapport fra 2016). Statnett stjal 12,6 milliarder fra det norske folk første halvår i 2022, med overskudd etter skatt på 5 milliarder. Så de "enorme" kostnadene ved å lagre atomavfall er en stor bløff. Det norske folk er blitt tynt for det mangedobbelte etter at politikerne bestemte at det skulle betales blodpriser for strøm.

[fargerik]

Det er beregnet at et deponi for atomavfall vil koste 12,8 milliarder (statlig rapport fra 2016). Statnett stjal 12,6 milliarder fra det norske folk første halvår i 2022, med overskudd etter skatt på 5 milliarder. Så de "enorme" kostnadene ved å lagre atomavfall er en stor bløff. Det norske folk er blitt tynt for det mangedobbelte etter at politikerne bestemte at det skulle betales blodpriser for strøm.

Og det er før kostnadsoverskridelsene.
Empiri bør si oss alle at med 100% kostnadsoverskridelser (Meget forsiktig anslag) vil prisen bli 25,2 milliarder.

[Zorbeltuss]

Jeg ser ikke noen store problemer med at private kan få drive kjernekraftverk i Norge på kommersiell basis, er bare å sette rimelige miljø- og trygghetskrav det. Det jeg tviler på er at noen er interessert i å bygge slikt uten minst like mye subsidier som vindkraft skal ha før det lønner seg.

[Pernille]

Jeg ser ikke noen store problemer med at private kan få drive kjernekraftverk i Norge på kommersiell basis, er bare å sette rimelige miljø- og trygghetskrav det. Det jeg tviler på er at noen er interessert i å bygge slikt uten minst like mye subsidier som vindkraft skal ha før det lønner seg.

Målet til Norsk Kjernekraft er å starte med kjernekraft uten offentlige subsidier og måten de har tenkt å gjøre det på er nettopp å satse på prefabrikerte "turnkey"-kraftverk fra eksterne leverandører (GE/Hitatchi i dette tilfellet) som da ikke krever like store kapitalkostnader som de store in-situ-løsningene til nå.

En annen ting de heller ikke trenger er nesten 20 kvadratkilometer med landjord hver for å levere strøm.

[oddvar_kjempebra]

Jeg ser ikke noen store problemer med at private kan få drive kjernekraftverk i Norge på kommersiell basis, er bare å sette rimelige miljø- og trygghetskrav det. Det jeg tviler på er at noen er interessert i å bygge slikt uten minst like mye subsidier som vindkraft skal ha før det lønner seg.

Det kan du slutte å tvile på. Norske Kjernekraft er interessert i å drive et slikt krfatverk uten subsider. De sier at første kraftverk vil gå i pluss ved 60 øre kWt. Da vil det være et påslag på et par øre som skal settes av til utgifter ved langtidslagring av avfall. Og de sier at det så vil bli billigere for hvert nye kraftverk de setter opp pga av stordriftsfordeler.

De er altså villige til å ta all økonomisk risiko og forholde seg til de sikkerhetskrav som finnes.

[fargerik]

Jeg ser ikke noen store problemer med at private kan få drive kjernekraftverk i Norge på kommersiell basis, er bare å sette rimelige miljø- og trygghetskrav det. Det jeg tviler på er at noen er interessert i å bygge slikt uten minst like mye subsidier som vindkraft skal ha før det lønner seg.

Det kan du slutte å tvile på. Norske Kjernekraft er interessert i å drive et slikt krfatverk uten subsider. De sier at første kraftverk vil gå i pluss ved 60 øre kWt. Da vil det være et påslag på et par øre som skal settes av til utgifter ved langtidslagring av avfall. Og de sier at det så vil bli billigere for hvert nye kraftverk de setter opp pga av stordriftsfordeler.

De er altså villige til å ta all økonomisk risiko og forholde seg til de sikkerhetskrav som finnes.

Julenissen lover mer, og lover mye bedre.

[Trondhjem]

Jeg ser ikke noen store problemer med at private kan få drive kjernekraftverk i Norge på kommersiell basis, er bare å sette rimelige miljø- og trygghetskrav det. Det jeg tviler på er at noen er interessert i å bygge slikt uten minst like mye subsidier som vindkraft skal ha før det lønner seg.

Det kan du slutte å tvile på. Norske Kjernekraft er interessert i å drive et slikt krfatverk uten subsider. De sier at første kraftverk vil gå i pluss ved 60 øre kWt. Da vil det være et påslag på et par øre som skal settes av til utgifter ved langtidslagring av avfall. Og de sier at det så vil bli billigere for hvert nye kraftverk de setter opp pga av stordriftsfordeler.

De er altså villige til å ta all økonomisk risiko og forholde seg til de sikkerhetskrav som finnes.

De forsikringene har ingen troverdighet før Mohn og de andre investorene oppretter et garantifond som kan dekke opprydningen og avhendingen av anlegget. Uten et slikt garantifond vil fellesskapet ved staten og skattebetalerne bli sittende igjen med ansvaret og regningen for å rydde opp dersom selskapet går konkurs. Noe jeg tror er høyst sannsynlig.

Jeg husker gasskraftdebatten på 1990-tallet. Den har store likheter med dagens atomkraftdebatt. Det var nesten ikke måte på hvor genialt og samfunnsøkonomisk riktig det var å få etablert gasskraft i Norge. Enhver som prøvde å komme til med motargumenter om at fornybar kraft er billigere og bedre ble nærmest idiotforkart og latterliggjort. Fasiten ble at ingen av de tre gasskraftverkene som ble satt opp kom noen gang i ordinær kommersiell drift. De ble alle tre gedigne feilinvesteringer. I stedet har vi fått rundt 20 TWh med vind og småskala vannkraft inn på nettet.

Jeg sitter med en følelse av at om atomkrafttilhengerne vinner frem vil historien gjenta seg. Det er teknologisk sett veldig mye enklere å lage strøm med en vindturbin enn med en fisjonsreaktor. Dessuten er vinden gratis. Potensialet for å bygge og drifte vindkraft (spesielt i Norge hvor vi har så gode vindforhold) biliig er så stort og lovende at det kommer til å slå bena under markedet til atomkraften. Jeg tror at skal atomkraften ha livets rett i Norge må Rødt få sin vilje om å oppheve strømmarkedet og gjøre strømleveranser til et statlig forvalteransvar slik det var før 1991 og politisk vedta at det skal være en andel atomkraft i strømmiksen. Markedet kommer til å velge fornybar kraft.

[Zorbeltuss]

Jeg ser ikke noen store problemer med at private kan få drive kjernekraftverk i Norge på kommersiell basis, er bare å sette rimelige miljø- og trygghetskrav det. Det jeg tviler på er at noen er interessert i å bygge slikt uten minst like mye subsidier som vindkraft skal ha før det lønner seg.

Det kan du slutte å tvile på. Norske Kjernekraft er interessert i å drive et slikt krfatverk uten subsider. De sier at første kraftverk vil gå i pluss ved 60 øre kWt. Da vil det være et påslag på et par øre som skal settes av til utgifter ved langtidslagring av avfall. Og de sier at det så vil bli billigere for hvert nye kraftverk de setter opp pga av stordriftsfordeler.

De er altså villige til å ta all økonomisk risiko og forholde seg til de sikkerhetskrav som finnes.

To minutter på google fant fram en tabell fra statistisk sentralbyrå som antyder at det "normalprisen" på strøm i Norge er på 30 øre, men det kan hende det er landsdekkende, neppe i Nord-Norge en vil bygge slikt.

Landvind trenger 40 øre ifølge litt mer google, og de skal ha subsidier for å sette igang. Virker som litt utopi at kjernekraft som krever vesentlig større utlegg for å få komme i drift skal sette igang uten garantier for at prisen de får holder seg over 60 øre.

[fargerik]

Jeg ser ikke noen store problemer med at private kan få drive kjernekraftverk i Norge på kommersiell basis, er bare å sette rimelige miljø- og trygghetskrav det. Det jeg tviler på er at noen er interessert i å bygge slikt uten minst like mye subsidier som vindkraft skal ha før det lønner seg.

Det kan du slutte å tvile på. Norske Kjernekraft er interessert i å drive et slikt krfatverk uten subsider. De sier at første kraftverk vil gå i pluss ved 60 øre kWt. Da vil det være et påslag på et par øre som skal settes av til utgifter ved langtidslagring av avfall. Og de sier at det så vil bli billigere for hvert nye kraftverk de setter opp pga av stordriftsfordeler.

De er altså villige til å ta all økonomisk risiko og forholde seg til de sikkerhetskrav som finnes.

To minutter på google fant fram en tabell fra statistisk sentralbyrå som antyder at det "normalprisen" på strøm i Norge er på 30 øre, men det kan hende det er landsdekkende, neppe i Nord-Norge en vil bygge slikt.

Landvind trenger 40 øre ifølge litt mer google, og de skal ha subsidier for å sette igang. Virker som litt utopi at kjernekraft som krever vesentlig større utlegg for å få komme i drift skal sette igang uten garantier for at prisen de får holder seg over 60 øre.

Vi har jo "Flyr-metoden", da.
1 : start et aksjeselskap og invester en drøss penger.
2 : Fremsnakk aksjeselskapet og driv opp aksjekursen
3 : Selg aksjene med fortjeneste før selskapet går konkurs.

[oddvar_kjempebra]

Jeg ser ikke noen store problemer med at private kan få drive kjernekraftverk i Norge på kommersiell basis, er bare å sette rimelige miljø- og trygghetskrav det. Det jeg tviler på er at noen er interessert i å bygge slikt uten minst like mye subsidier som vindkraft skal ha før det lønner seg.

Det kan du slutte å tvile på. Norske Kjernekraft er interessert i å drive et slikt krfatverk uten subsider. De sier at første kraftverk vil gå i pluss ved 60 øre kWt. Da vil det være et påslag på et par øre som skal settes av til utgifter ved langtidslagring av avfall. Og de sier at det så vil bli billigere for hvert nye kraftverk de setter opp pga av stordriftsfordeler.

De er altså villige til å ta all økonomisk risiko og forholde seg til de sikkerhetskrav som finnes.

To minutter på google fant fram en tabell fra statistisk sentralbyrå som antyder at det "normalprisen" på strøm i Norge er på 30 øre, men det kan hende det er landsdekkende, neppe i Nord-Norge en vil bygge slikt.

Landvind trenger 40 øre ifølge litt mer google, og de skal ha subsidier for å sette igang. Virker som litt utopi at kjernekraft som krever vesentlig større utlegg for å få komme i drift skal sette igang uten garantier for at prisen de får holder seg over 60 øre.

Jeg skal ikke vurdere sannsynligheten av det, men faktum er at Norsk Kjernekraft sier at de vil ta alle utgiftene selv og at de tror at 60 øre som break-even er realistisk. Og det er jo bare på første kjernekraftverk. De kan nok ta tap på den hvis de tror ugiftene vil synke på de neste.

Forøvrig tror jeg at den tiden vi kan regne med så lave strømpriser som vi har hatt er forbi. Hvis kjernekraftverkene kan levere på 60 øre tror jeg de vil bidra med å senke prisene i markedet.

[Trondhjem]

Jeg skal ikke vurdere sannsynligheten av det, men faktum er at Norsk Kjernekraft sier at de vil ta alle utgiftene selv og at de tror at 60 øre som break-even er realistisk. Og det er jo bare på første kjernekraftverk. De kan nok ta tap på den hvis de tror ugiftene vil synke på de neste.

Forøvrig tror jeg at den tiden vi kan regne med så lave strømpriser som vi har hatt er forbi. Hvis kjernekraftverkene kan levere på 60 øre tror jeg de vil bidra med å senke prisene i markedet.

Ifølge NVE sine nyeste anslag vil en vindmølle på land i Norge, i dag koste 20 øre å bygge per kWh med strøm den kommer til å produsere. I tillegg vil det koste 10 øre å drifte vindmøllen per kWt med strøm den produserer disse 25 årene. Til sammen altså 30 øre per kilowattime. Om noen år kan den koste 20 øre.

https://forskning.no/finans/na-er-vindk ... ge/2081656

[oddvar_kjempebra]

Jeg skal ikke vurdere sannsynligheten av det, men faktum er at Norsk Kjernekraft sier at de vil ta alle utgiftene selv og at de tror at 60 øre som break-even er realistisk. Og det er jo bare på første kjernekraftverk. De kan nok ta tap på den hvis de tror ugiftene vil synke på de neste.

Forøvrig tror jeg at den tiden vi kan regne med så lave strømpriser som vi har hatt er forbi. Hvis kjernekraftverkene kan levere på 60 øre tror jeg de vil bidra med å senke prisene i markedet.

Ifølge NVE sine nyeste anslag vil en vindmølle på land i Norge, i dag koste 20 øre å bygge per kWh med strøm den kommer til å produsere. I tillegg vil det koste 10 øre å drifte vindmøllen per kWt med strøm den produserer disse 25 årene. Til sammen altså 30 øre per kilowattime.

https://forskning.no/finans/na-er-vindk ... ge/2081656

Problemet er at vindkraftverk ikke produserer strøm når man trenger det. I tillegg til de enorme områdene den okkuperer.

[Zorbeltuss]

Da vannkraft er 98% av norsk strømproduksjon så er det egentlig uproblematisk at vind er variabelt, mye større problem i f eks Tyskland hvor det er kull de må fyre på med når det er vindstille og overskyet, for oss er bare å sku av og på kranene på vannkraftverket etter behov, dog blir dette mer utfordrende jo mer utveksling en har til kontinentet som vil ta vekk mye av denne fordelen. Naturinngrep er selvfølgelig en annen side av saken, men samtidig så er det enn så lenge ikke mulig å produsere strøm uten konsekvenser for miljø og/eller klima uten at kostnadene blir for voldsomme eller skalaen for liten. Vannkraft demmer opp elver og fosser. Vindkraft krever veier inn i naturområder. Kjernekraft krever behandling av radioaktivt materiale. Fossilt brensel slipper ut CO2.

[KongOlav2]

Da vannkraft er 98% av norsk strømproduksjon

Vi er vel nede i ca. 90 % etter de siste årenes vindkraftutbygging.

[Zorbeltuss]

Skal fremdeles være mer enn nok til å kunne ha langt mer vind inn i miksen (men det tar ikke hensyn til utenlandskabler).

[Trondhjem]

Da vannkraft er 98% av norsk strømproduksjon

Vi er vel nede i ca. 90 % etter de siste årenes vindkraftutbygging.

Det er uansett et teknisk sett enkelt løsbart problem at vindkraften er uforutsigbar. Den kan kobles sammen med energilagre, her kan nevnes batterier, pumpekraftverk, pneumatiske kraftverk, den kan lage supervarme saltsmelter, svinghjul og mange, mange andre muligheter jeg har sett foreslått. Hvilke av disse som vil "slå an" gjenstår å se, men at det blir et vanlig syn å se energilagre for elektrisk kraft rundt omkring i samfunnet er nesten garantert.

Den variable fornybare kraften kan integreres med varmekraftverk. Vindkraften/solkraften kan f.eks. brukes til å supervarme en saltsmelte som ved behov varmeveksles mot en dampturbin for å generere elektrisk kraft. Dette er helt analogt med et atomkraftverk virker, men i stedet for å bruke fisjonsenergi til å varme saltet gjøres det elektrisk når det blåser/sola skinner. Dette er en enkere og langt mer attraktiv løsning enn den som denne tråden handler om. Ved å dimensjonere et slikt anlegg kan det levere strøm 24/7 vel så stabilt og sikkert som det et atomkraftverk kan.

Slik kan jeg ramse opp den ene energilagrings og kraftverksteknologien etter den andre. Mulighetene er mange.

Et annet vesentlig, men ofte oversett, poeng er at dagens energipolitikk med å samkjøre strømnettene over landegrenser og regioner gjør det mulig å laste inn langt mer variabel fornybar kraft enn om hvert land skulle sørge for seg selv. Og til den som tror det vil få strømprisene til å fyke i været bør merke seg at i perioder med gunstige vindforhold synker strømprisen på kontinentet ned mot null kroner. Ved å bygge ut mer fornybarkapsitet og spre den utover hele regionen vil man øke "grunnlasten" av nesten gratis strøm inn på nettet fordi det er aldri vindstille over alt.

Jeg er overbevist om at morgendagens samfunn blir et fornybarsamfunn.

[Pernille]

Det er uansett et teknisk sett enkelt løsbart problem at vindkraften er uforutsigbar. Den kan kobles sammen med energilagre, her kan nevnes batterier, pumpekraftverk, pneumatiske kraftverk, den kan lage supervarme saltsmelter, svinghjul og mange, mange andre muligheter jeg har sett foreslått. Hvilke av disse som vil "slå an" gjenstår å se, men at det blir et vanlig syn å se energilagre for elektrisk kraft rundt omkring i samfunnet er nesten garantert.

Dette er som å høre politikere og grønne lobbyister anno 2015. Fast forward 8 år og Europa står midt i en energikrise uten moderne sidestykke og hvor forbrukere og industrien må betale skyhøye priser for å få den energien de har behov for.

Hvis dette virkelig var så enkelt og trivielt som vindkraftlobbyen vil ha det til så burde det ha vært på plass for lenge siden, men av en eller annen grunn er det alltid noen hindringer i veien som de liksom aldri klarer å få på plass. Sånn apropos til de som tror/håper at grønn energi "er en enkel og rask løsning på energi- og klimaspørsmålet".

[Trondhjem]

Dette er som å høre politikere og grønne lobbyister anno 2015. Fast forward 8 år og Europa står midt i en energikrise uten moderne sidestykke og hvor forbrukere og industrien må betale skyhøye priser for å få den energien de har behov for.

Hvis dette virkelig var så enkelt og trivielt som vindkraftlobbyen vil ha det til så burde det ha vært på plass for lenge siden,

Det hadde det også vært om politiske myndigheter ikke hadde latt seg påvirke så mye av oljelobbyens talsmenn. Energikrisen i EU er skapt av at det ble satset alt for mye på at naturgass skulle dekke behovet.

Det er først nå at hovedkilden til naturgass (Russland) har gjort seg uaktuell at arbeidet med å etablere enn sikker og stødig energiforsyning basert på fornybar energi er igangsatt for alvor.

[Zorbeltuss]

Mye av skylda må legges på at spesielt Tyskland avviklet sin kjernekraft, men nå er ikke atomreaktorer noe du kan slå av og på så lett, så en ville fremdeles hatt utfordringen med at tilfanget fra vind og sol er meget variabelt. Det er jo derfor en i festtaler har snakket opp "det grønne batteriet" som norsk vannkraft kan være, men ignorert den biten med at resultatet er samme strømpris i Norge som i Tyskland istedenfor de ganske så lave prisene vi stort sett har hatt før en la så mange kabler.

Kunne satt krav til at Tyskerne måtte betale oss mellomlegget slik at vi får samme strømpriser som vi ellers ville ha hatt og de får sitt grønne batteri, men det ville de neppe godta før kablene ble lagt, og det skjer vel ikke når kablene er her.

Utfordringen med kjernekraft i Norge til 60 øre timen er at det er jo nærmest et folkekrav om å gå tilbake til den tiden hvor prisen var sånn ca. 30.