Fødselsdagstråden

Svar
Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Re: Fødselsdagstråden

Legg inn av mikemodano »

62 år i dag, Gary Lineker. Slik husker vi ham:

Bilde

Med blant annet ti scoringer fordelt over to verdensmesterskap, der han ble toppscorer i Mexico '86 med seks, er det liten tvil om at han etterlot et solid avtrykk også internasjonalt. I tillegg gjorde han det skapelig i løpet av den tiden han fikk i Barcelona, hvor han på tre sesonger fant nettmaskene 52 ganger på 137 kamper. Briter/irer var jo stort sett kjent for å floppe når de reiste vekk fra De britiske øyer.

Spesielt mange klubbtitler ble det ikke på ham, men cupvinnercuptriumfen med katalanerne i '89 henger nok høyt. Her ble det 2-0 i finalen mot Sampdoria, spilt i Bern. FA-cuptittel med Tottenham i '91 fikk han også med seg. I dag utmerker han seg antakelig mest gjennom å være sånn tålelig aktiv på Twitter.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

I dag fyller den italienske frelseren fra de magiske nettene 58:

Bilde

Italia '90-redaksjonen gratulerer som hjerteligst.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

I dag har turen kommet til en lett aldrende herremann fra Minsk, Belarus:

Bilde

Andrej Zygmantovitsj! I dag er den elegante stopperen/midtbanespilleren 60 år. Han spilte for den gamle storklubben Dinamo Minsk i et tiår, og debuterte for det sovjetiske landslaget i en treningskamp mot Vest-Tyskland i Hannover i mars '84, 21 år gammel. Det underlige med det oppgjøret er at ti av elleve startere for SSSR var landslagsdebutanter. Blant dem var lagkameraten Sergej Alejnikov fra Minsk, og andre kjente navn som debuterte for Sovjetunionen den kvelden var målvakta Vjatsjeslav Tsjanov, som den gang representerte Torpedo Moskva, ikke å forveksles med broder Viktor som lenge sto for Dynamo Kyiv, og selveste Gennadyj Lytovtsjenko. I den andre omgangen den gang skulle også Oleg Protasov få sin landslagsdebut. Dette uerfarne landslaget, ledet av Eduard Malofejev, tapte 2-1 på Niedersachsenstadion, der BRD-scoringer fra Rudi Völler og Andy Brehme sørget for å snu matchen i vertskapets favør. Lytovtsjenko hadde gitt SSSR 1-0 allerede fem minutter ut i debuten sin.

Zygmantovitsj spilte tre ganger i løpet av kvalifiseringen for Mexico '86, men ble aldri plukket ut i troppen til selve mesterskapet. Senere fikk han med seg to kamper i kvaliken for Italia '90, og endelig ble han også valgt inn i en sluttspilltropp. I '90-VM spilte Zygmantovitsj samfulle 90 minutter i sovjeternes to siste gruppespillkamper, og 4-0-gevinsten mot (gruppevinner) Kamerun ble hans siste før nasjonens fall. Han skulle siden representere Belarus ved ni anledninger, hvorav åtte kom i kvaliken for EM i '96.

En rank, bevegelig og posisjonssterk spiller, og nok også litt undervurdert ute i Europa, siden han ofte havnet rett utenfor sovjetelleveren i en tid hvor Dynamo Kyiv-dominansen var såpass heftig. Jeg hadde nok et litt avgrenset syn på Zygmantovitsj før jeg endelig fikk studert ham i flere landskamper i perioden '88-'90, og roen med ball selv i trange posisjoner, elegansen, var nok det man først og fremst la merke til ved ham. Han gjorde nytte både som libero og defensivt på midten. Jeg hever glasset med kvas og sender en "ура!" til mannen med Belarus' flotteste mustasj.

Leeds_ModernTalking

Legg inn av Leeds_ModernTalking »

I dag har en av mine absolutt største barndomshelter Lee Chapman bursdag.
Syns ikke det er lenge siden han banket inn mål for Leeds på 90-tallet og i dag fyller han 63.
Du verden som tiden flyr, Lee!

En spiller med en litt ustabil karriere. Lee tjente mange klubber, men det var vel bare i Stoke, Sheffield Wednesday og mitt kjære Leeds at han kan kalles for en suksess. Chapman var også velkjent for sin glimrende hodestyrke.

Startet karrieren i Stoke, hvor han ble beskrevet som et vidunderbarn. Scoret 34 mål på 99 ligakamper før turen gikk videre til Arsenal i 1982. Ble en fiasko på Highbury i halvannet år der og etter et halvt år i Sunderland ble han kjøpt inn av Howard Wilkinson til Sheffield Wednesday før sesongstart i 1984. På Hillsborough viste han hva han var god for og leverte virkelig varene i fire sesonger. Hadde deretter mislykkede opphold i franske Niort og Nottingham før han ble gjenforent med sin tidligere manager fra Wednesday, Howard Wilkinson i januar 1990. I tillegg til manager Wilkinson ble han også gjenforent med noen gamle lagkamerater fra Sheffield Wednesday. John Pearson, Imre Varadi, Mel Sterland, Glynn Snodin og Carl Shutt.

På Elland Road fant han tilbake til glansperioden på 80-tallet. Debuterte med scoring mot Blackburn på Ewood Park. Scoret også i kampen som sikret Leeds opprykk mot Bournemouth på Dean Court. Fortsettelsen etter opprykket ble knallbra og Lee var en av Wilkos absolutt viktigste spillere som sikret Leeds ligagull i 1992. Sesongen etter begynte det derimot å gå nedover og da fikk man merke at Leeds hadde litt for mye "gamlinger" på laget. Men gjengen som åpenbart var fryktelig lei seg fordi Leeds vant ligagull i 1992 og at gullet ikke gikk til de unevnelige fikk nå ønsket sitt oppfylt da...

Sommeren 1993 ble Chapman ikke uventet solgt og resten av karrieren hans ble den reneste parodi. La opp i 1996 etter en liten periode i norske Strømsgodset.

Happy birthday, Lee! Du vil aldri bli glemt av Leedssupporterne for den herlige jobben du gjorde på Elland Road!
Regner med at Wednesdayfolka også husker deg med positivt fortegn selv om populariteten der i gården sikkert gikk litt ned da du gikk til Leeds...


Lezah

Legg inn av Lezah »

Leeds_ModernTalking skrev: man des 05, 2022 12:27 am En spiller med en litt ustabil karriere. Lee tjente mange klubber, men det var vel bare i Stoke, Sheffield Wednesday og mitt kjære Leeds at han kan kalles for en suksess. Chapman var også velkjent for sin glimrende hodestyrke.
Fin tråd, en spiller man husker.

Jeg vil booste opp "suksess-raten" hans med å legge til Forest. vant ligacupen der og kom på en hederlig tredjeplass.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

@Leeds_ModernTalking: Fin post. Og ja, Lee Chapman er en spiller vår generasjon vanskelig kan unngå å ha et forhold til, enten den ene eller den andre veien. Visst var han et solid aktivum på Hillsborough i flere sesonger, og de var et deilig, friskt pust da de kom opp i førstedivisjon, Wednesday, midt på 80-tallet. Han leverte scoringer også jevnt og trutt i Nottingham, men det er nok ikke vanskelig å si seg enig i at han tross alt endte opp som en klart større suksess i Leeds, der vel også mye av spillet var lagt opp rundt hans store fysiske fortrinn. Han var en deilig old-school tanksenter, Chapman. Om man har sett Peter Withe i det Aston Villa-laget som herjet både nasjonalt og internasjonalt rundt slutten av 70- og starten av 80-tallet, så synes jeg man ser igjen en del av det samme i Chapman. Ikke at midtstoppere i tradisjonell engelsk fotball var smågutter eller pyser, men uansett hvor robust man var må det ha vært noe av et mareritt å møte typer som Withe og Chapman, og for så vidt også Billy Whitehurst, som jeg så vidt sneiet innom i en annen tråd her i løpet av helgen. Uansett om disse midtspissene ikke alltid scoret, så var de såpass vanskelige å håndtere at de i alle fall sørget for å skaffe rom for medspillere. Tider!

Lezah

Legg inn av Lezah »

mikemodano skrev: man des 05, 2022 10:29 am Han leverte scoringer også jevnt og trutt i Nottingham, men det er nok ikke vanskelig å si seg enig i at han tross alt endte opp som en klart større suksess i Leeds, der vel også mye av spillet var lagt opp rundt hans store fysiske fortrinn.
Bare for å redegjøre for min post her; det gjaldt bare begrepet "suksess". At han var en langt større suksess andre steder (særlig Leeds) er jo utvilsomt. Men han var jo markant mer utslagsgivende i Forest enn f.eks Chamois Niortais :D

Leeds_ModernTalking

Legg inn av Leeds_ModernTalking »

Lezah skrev: man des 05, 2022 9:02 am
Leeds_ModernTalking skrev: man des 05, 2022 12:27 am En spiller med en litt ustabil karriere. Lee tjente mange klubber, men det var vel bare i Stoke, Sheffield Wednesday og mitt kjære Leeds at han kan kalles for en suksess. Chapman var også velkjent for sin glimrende hodestyrke.
Fin tråd, en spiller man husker.

Jeg vil booste opp "suksess-raten" hans med å legge til Forest. vant ligacupen der og kom på en hederlig tredjeplass.
Sant nok. Lagmessig var jo ikke Forest-oppholdet hans en fiasko.

Men nå scoret han vel bare 15 ganger på nærmere 50 kamper for Skogvokterne, og ble sågar solgt til en klubb ett nivå under.
Så individuelt sett må oppholdet hans på City Ground sies å være mislykket.

Til mitt forsvar skal det sies at jeg ikke hadde blitt "ordentlig" fotballinteressert før etter han hadde gått til Leeds ;)

Lezah

Legg inn av Lezah »

Leeds_ModernTalking skrev: man des 05, 2022 1:54 pm
Men nå scoret han vel bare 15 ganger på nærmere 50 kamper for Skogvokterne, og ble sågar solgt til en klubb ett nivå under.
Så individuelt sett må oppholdet hans på City Ground sies å være mislykket.

Til mitt forsvar skal det sies at jeg ikke hadde blitt "ordentlig" fotballinteressert før etter han hadde gått til Leeds ;)
Tja, totalt 27 på 71 kamper, inkludert 19 i den sesongen han var med på å vinne ligacupen syns jeg bør kvalifisere til i all fall 1 god sesong. Men det er seff langt unna det han drev med hos dere.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

En europamester fyller 60 i dag:

Bilde

1988 var et usedvanlig godt år for den solide forsvareren van Aerle, som vant både cuptittel, seriemesterskap, serievinnercupen og EM i løpet av noen hektiske mai- og juniuker. Han var ikke den som gjorde mest ut av seg i en årgang som utvilsomt var mest kjent for Milan-trioen, men det var folk som van Aerle med flere som gjorde det mulig for de offensive artistene å utfolde seg.

Hup, Berry!

Lezah

Legg inn av Lezah »

Ganske mange gode fotballspillere fylle år i dag; Lizarazu, Djalminha, Ze Roberto f.eks.

Men tankene går jo til Dagfinn Enerly. Som sikkrt mange her så jeg kampen som endte karrieren hans på tv, og det er et av de øyeblikkene man virkelig vil men ikke kan glemme. Virket alltid som en sympatisk fyr på banen. Etterpå har han, og kona, vært enormt...jeg vet ikke hva rette ordet er, men de er tøffere enn meg. Inspirerende", kanskje? Gratulerer med dagen til Dagfinn!

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

En rimelig habil brasiliansk stopper fyller år i dag: Ricardo Gomes, kaptein under Italia '90. Født i '64, så det skulle gjøre ham 58 år gammel.

Bilde

Brassene spilte jo 5-3-2 i Italia, og Gomes var den ene av to stoppere framfor libero Mauro Galvão. Mozer og Ricardo Rocha var den andre; de fikk to kamper hver seg. Gomes skulle egentlig bidra også i '94, men var nødt til å trekke seg før turneringsstart grunnet skade, noe som gjorde at Dunga fikk kapteinsansvaret den gang.

Feliz aniversário, senhor Gomes. Um grande zagueiro.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

I dag fyller han 70:

Bilde

Tre strake bundesligatitler fra '75 til '77, og i den siste av disse tre sesongene spilte han også finale (og scoret) i serievinnercupen, da Borussia Mönchengladbach tapte 3-1 for Liverpool i Roma.

Simonsen regnes som en av de største danske spillerne i (relativt) moderne tid, selv om valget med å reise fra Barcelona til Charlton i 82/83 til evig tid vil bli stående igjen som noe av ei gåte.

På landslagsnivå huskes han ofte for straffesparket som senket England på Wembley i '83, da danskene greide å kvale inn til EM året etter. I selve mesterskapet skulle han dessverre bli avspist med åpningsomgangen i første kamp, den mot vertsnasjonen Frankrike, der Danmark tapte 1-0. Han pådro seg et brudd i foten. Simonsen ble også valgt ut i troppen for å representere nasjonen i deres første VM-sluttspill noensinne, men i Mexico '86 var han allerede et stykke unna å være noe førstevalg, og han stoppet på én opptreden som innbytter.

Sist sett på Axelborg Bodega i sentrum av København med en sneip i munnviken, et halvfullt Tuborg-glass foran seg, og full av røverhistorier. Til lykke, Allan!

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

En ordentlig godbit i dag:

Bilde

Verdensmester Francesco Graziani blir 70. Her avfotografert sammen med den ikke helt uefne polske forsvareren Władysław Żmuda, uvisst om det er fra åpningsmøtet deres eller fra semifinalen. Holdt som oftest til ute på venstreflanken under Spania-VM i '82, men som vi har lest her på delforumet tidligere: Han var muligens mer kjent som midtspiss på klubbnivå.

Buon compleanno, 'Ciccio'!

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

I dag, februar den første, er det mange storheter å feire. Blant jubilantene finner man folk som Walter Schachner, Luther Blissett, Manuel Amoros (!), Rob Lee, John Bosman, Herolind Shala, Sir Stanley Matthews, Kevin Kilbane OG, ifølge en del kanskje ikke minst, Gabriel Batistuta. Har DU husket å handle sitronkake til kaffen for å minnes dem alle? Min er allerede fortært.

Til tross for denne hurven old ballers, så gikk min hilsen i dag først og fremst, og med potet i halsen, ned til våre kjære naboer i Sjælland, Zealand på engelsk, som alle som én sitter ved Axelborg Bodega med "en lille" en og synger 'Vi er røde, vi er hvide' for, hold deg fast: Søren Lerby!

Bilde

Født i København 1.februar 1958, hvilket betyr at den gamle midtbanesentralen i dag fyller 65 år. Glemt er miseren i București i november '89, der Lerby plutselig ble brakt tilbake til landsholdet etter nesten halvannet år borte (hadde vel lagt opp etter EM året før), og hvor danskene tapte 3-1 mot Rumænien, som altså fikk avancere til verdensmesterskabet i Italien på deres bekostning. Da hadde danskene imidlertid gjort langt større furore tidligere i tiåret, hvor de satte solide spor etter seg, med Lerby i sin midte, både under EM i '84 (semifinale, tap for Spania etter straffekonk) og i VM i '86 (stortap for Spania etter den velkjente Jesper Olsen-blunderen). Like til hadde de altså kvalificeret seg til EM i Vest-Tyskland i '88, men på det tidspunktet var det klart at et generasjonsskifte begynte å tvinge seg fram. Lerby ble i så måte ingen større kontinuitetsbærer mellom generasjoner, siden han kun fikk det ene, litt merkelige, bidraget til det gryende "nye" landslaget på tampen av Italia '90-kvaliken, men i sin prime var han stabil som få der han med sitt fremste visuelle varemerke, de nedrullede strømpene, lå litt dypt enten sentralt eller litt lett venstreorientert på midten, og både strødde pasninger og løp arrig etter motstandere.

Totalt 67 landskampe. Tillykke med fødselsdagen, Søren Lerby!

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

I går fulgte Lerbys gamle landslagskompis Lars Olsen, danskenes libero etter legenden Morten Olsen, etter med sin 62-årsdag. I dag:

Bilde

Det er lett å tenke seg at denne fyren er ei forhenværende popstjerne gone vekkelsespredikant dersom en kun vurderer ut fra bildet, men vi snakker altså tidenes første utlending som toppscorer i vesttysk øversteliga. 60 år i dag, se'. Tippær det årnær sæ' med litt jangling på vollane og en matbetta på 'Mormors café'. Hæppi børsdej 'a, Jørn!

Everenga

Legg inn av Everenga »

mikemodano skrev: ons feb 01, 2023 1:37 pm I dag, februar den første, er det mange storheter å feire. Blant jubilantene finner man folk som Walter Schachner, Luther Blissett, Manuel Amoros (!), Rob Lee, John Bosman, Herolind Shala, Sir Stanley Matthews, Kevin Kilbane OG, ifølge en del kanskje ikke minst, Gabriel Batistuta. Har DU husket å handle sitronkake til kaffen for å minnes dem alle? Min er allerede fortært.
Det er garantert første gang Herolind Shala har blitt nevnt i samme åndedrag som Stanley Matthews. :D

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

@Everenga: Du kan så si. Og det er muligens også siste gang. Det var et fiffig knippe spillere som alle feiret dag 1.februar, og det var flere kjenninger enn den gjengen jeg uthevet også. Et sted var jeg imidlertid nødt til å sette grensa.

I dag: Oleh Protasov! Han var en skapelig angriper i sin absolutte prime, men fikk kanskje aldri det helt store landslagsgjennombruddet? I '86 var han rangert et lite stykke nede på den interne lista, der Belanov var overlegent førstevalg, med Zavarov i en slags dyp rolle rett bak. Protasov ble avspist med en time i den relativt betydningsløse siste gruppespillkampen mot Canada. Under EM i '88 var ikke Belanov lenger like god, selv om han var mye involvert også da. Der hadde Lobanovskij funnet rom for dem alle tre. Protasov scoret både i 1-1-kampen mot Irland og i 2-0-seieren mot Italia i semifinalen. To år senere var jo moroa over for sovjeterne omtrent før alvoret startet. Protasov startet samtlige tre gruppespillkamper, og scoret også det første målet i den avsluttende 4-0-gevinsten mot allerede avansementklare Kamerun.

På klubbnivå hadde han først ankommet Kyiv før 1987-sesongen, slik at han altså aldri hadde opplevd bragden i Lyon, der Dynamo året i forveien jo hadde sikret seg cupvinnercuptittelen etter finaleseieren mot Atlético Madrid. Han hadde ikke fått spilletid i de to semifinaletapene i påfølgende sesongs serievinnercup, og var enten ikke klar enda (fortsatt hos Dnipro), eller ikke spilleberettiget. Etter Italia '90 fikk han, i en alder av 26, lov til å reise utenlands, men oppholdet i Olympiakos sammenfalt omtrent med AEK Atens storhetsperiode, der de tok tre strake titler i '92, '93 og '94. Fire sesonger i Hellas ga null seriegull. Like fullt avrundet Protasov karrieren på klubbnivå med scoring sånn cirka i annenhver kamp han spilte.

Bilde

Havnet han dermed litt mellom to stoler? For all del: EM-finale i '88 var solide saker, og det var vel her Oleh Protasov sto på toppen av sin karriere. Gratulerer med 59 i dag.

jakral

Legg inn av jakral »

mikemodano skrev: lør feb 04, 2023 8:57 am
I dag: Oleh Protasov! Han var en skapelig angriper i sin absolutte prime, men fikk kanskje aldri det helt store landslagsgjennombruddet? I '86 var han rangert et lite stykke nede på den interne lista, der Belanov var overlegent førstevalg, med Zavarov i en slags dyp rolle rett bak. Protasov ble avspist med en time i den relativt betydningsløse siste gruppespillkampen mot Canada.
Herlig spiller. Merkelig dette med Protasov i Mexico-VM. Han var jo veldig involvert i VM-kvaliken 1984/85 under Eduard Malofejev (som fikk sparken like før VM) og scoret fem ganger der inkludert et vanvittig skudd som fikk et feststemt Idrætsparken til å bli stille et øyeblikk. Protasov storspilte jo i Dnipro på den tiden, men var dermed ikke en del av Lobanovskijs indre krets fra Dynamo Kyiv og fikk kanskje betale for det i laguttaket. Enten dét eller kanskje slet han med noen småskader under mesterskapet.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: lør feb 04, 2023 10:22 am Protasov storspilte jo i Dnipro på den tiden, men var dermed ikke en del av Lobanovskijs indre krets fra Dynamo Kyiv og fikk kanskje betale for det i laguttaket. Enten dét eller kanskje slet han med noen småskader under mesterskapet.
Jeg tør ikke si sikkert hvorfor han spilte en såpass marginal rolle i Mexico, men du er nok inne på noe når du nevner at han der enda ikke var en del av Dynamo Kyiv-kollektivet. Og Belanov skulle jo avslutte året som overlegen 'ballon d'or'-triumfator. Ham valgte man ikke vekk i '86, og hattricket mot belgierne alene forsvarte en slik påstand.

Videre er jeg naturligvis enig i at Protasov var en nydelig spiller: rask, bevegelig, sterke avslutteregenskaper. Scoringen i København var kan hende ikke helt typisk for ham, for perler var nok ikke det han først og fremst serverte, selv om det fint er mulig å finne flere Protasov-mål fra utenfor 16. Disse stadige påminnelsene om de 'fire stød i bamsen' tjener imidlertid ikke til noe godt, jakral, så vi lar den ballen ligge?

Ps. Jeg registrerer at det også er fødselsdag i dag for den chilenske angriperen Mauricio Pinilla (39 år). Et annet stolt øyeblikk i mikemodanos tilskuerkarriere kom da han var til stede på Estadio Nacional i Santiago en septemberkveld i 2003 for å se Chile-Peru i den søramerikanske VM-kvaliken. 'Pinigol' hadde en del spalteplass i chilensk sportsmedia i forkant av møtet med erkerivalen, og sannelig tro ikke tenåringen til med åpningsmålet i det som til slutt ble 2-1-gevinst for vertskapet foran oss 55 000 eller så på tribunene. Enorm opplevelse for en enkel sjel fra søndre Vestfold. Så Mauricio: Dagen i dag tilhører så men også deg.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

58 i dag: nattklubbenes Maradona.

Bilde

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Det er neppe noen som husker denne karen, men dersom noen likevel, mot formodning, skulle ha en vag anelse, får de samtidig med på kjøpet beskjeden om at karen i dag runder 54.

Bilde

Ikke at jeg heller har noen større kjennskap til vedkommende, men la oss for ordens skyld hefte på et 'tillykke med dagen, Brian', i tilfelle det skulle være navnet hans.

netrebske
Innlegg: 4258

Legg inn av netrebske »

Fremragende spiller, selv om han aldri helt nådde brorens nivå.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

@netrebske: Vanskelig å si seg uenig i det, all den tid storebror tross alt ofte nevnes som Nordens beste spiller gjennom tidene. Den yngre av de to var kanskje noe mer ekspresjonistisk i spillestilen der han ofte holdt hus ute mot venstreflanken, mens Michael var en mer klassisk "10". I 1989, da Brian i en alder av 20 fikk sitt virkelige landslagsgjennombrudd, var danskene et av kontinentets sterkeste lag, med lillebror som kanskje en mer imponerende spiller enn storebror, men noen deltakelse i Italia '90 ble det likevel ikke takket være 1-3 en novemberkveld i București. Gad vite hvordan Danmark ville ha gjort det i den turneringen i rumenernes sted.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Jeg antar at kanskje ikke overvettes mange har inngående kjennskap til Ari Hjelm? Hørt om ham har nok imidlertid flere. Og det rekker, det. I dag er den finske landslagslegenden 61 år gammel.

Bilde

Bildet er hentet fra VM-kvalikmatchen mot Nederland hjemme i Helsingfors siste maidag i '89, et oppgjør finnene tapte takket være ei surt sein vinnerscoring fra hodet til Wim Kieft. Nå skal jeg ikke stille spørsmålet om hvordan Italia '90 kunne ha forløpt dersom finnene hadde tatt seg dit, for det var naturligvis aldri noen reell fare for det. Likevel var det den gang et lag ikke blott uten personligheter under trener Jukka Vakkila. Hjelm, med tilnavnet 'Zico', var definitivt blant karakterene. Han hadde kommet seg ned til Vest-Tyskland, der han spilte andre bundesligafotball for Stuttgarter Kickers. Som en spiller i skjæringspunktet mellom offensiv midt og defensiv angriper holdt Hjelm ofte hus litt ut mot venstre. Han var i besittelse av en ikke helt ueffen venstrefot. Spesielt rask var han nok ikke, men det han manglet i akselerasjon og toppfart tok han igjen via et skarpt fotballhode. Hjelm var utstyrt med en viss målteft, og som kallenavnet røper var han heller ikke fremmed for å prikke nota direkte fra frispark i skuddsektor. 20 scoringer på totalt 100 landskamper er en ok statistikk for en finsk landslagsspiller i årene 1983-1996. Faktisk er han rangert som nummer fem på lista over finner med flest internasjonale opptredner. Om han aldri drev det til det helt store ute på kontinentet, der andre nivå i Vest-Tyskland liksom ble hans playground (ok, så var Kickers faktisk oppe i Bundesliga i debutsesongen hans), så er han til gjengjeld en desto større legende hjemme i Tampere, der det var FC Ilves som fikk nyte godt av ferdighetene hans over flere perioder i rundt 11-12 år.

Jeg tviler på at man gjør altfor mye feil dersom en skulle befinne seg på kaffebar i Tampere, hever koppen i vilkårlig retning, og avsier et 'kippis, Ari Zico Hjelm, jalkapallolegenda!'

Om noen skulle tvile på Hjelms nasjonalitet, så føler jeg meg dessuten nokså overbevist om at de aller fleste ville ha krysset av for 'finsk' (og ikke 'brasiliansk') basert på en visuell vurdering via denne bakgrunnen:

Bilde

Er Ari Hjelm selve urfinnen?

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Davie Cooper holdt i mer enn et tiår hus ute på Rangers' venstreflanke, der han ofte gjorde livet surt for motstandernes høyrebacker. I dag ville han ha fylt 67 år om det ikke var for det faktum at han døde av hjernehinneblødning i en alder av 39, mens han enda var registrert som spiller hos Clydebank, klubben han slo igjennom for før han endte opp på Ibrox.

Bilde

Cooper i ikke helt ukjent positur en gang på 80-tallet.

Han fikk med seg de første tre årene av Graeme Souness' Rangers-revolusjon, en periode som for vingas del inneholdt to ligamesterskap og to ligacuptitler. Han hadde ett seriemesterskap fra '78, og vant i tillegg den skotske FA-cupen tre ganger i '78, '79 og '81. Faktisk skulle han også vinne denne turneringen etter overgangen til Motherwell, der han spilte i fire sesonger. Av ligacuptriumfer bidro han til totalt sju stk som 'Ger.

Noen større landslagskarriere ble det aldri for Davie Cooper, som endte med 22 opptredner for Skottland, deriblant et overraskende comeback i siste kamp i VM-kvaliken for Italia '90, der Skottland med 1-1 hjemme mot Norge sikret deltakelse. Den viktigste landslagsscoringen hans kom utvilsomt i skottenes playoffmatch hjemme mot Australia sent i '85, der de sikret seg VM-deltakelse for Mexico '86 gjennom å vinne 2-0 i det som var det andre oppgjøret i et dobbeltmøte.

I 2006 ble han innlemmet i skotsk fotballs 'Hall of fame', og i hjembyen Hamilton står en statue av ham. Motherwells Fir Park har en tribuneseksjon oppkalt etter ham, og den legendariske Rangers-manageren Walter Smith kom med følgende utsagn om Cooper etter vingas bortgang: "God gave Davie Cooper a talent. He would not be disappointed with how it was used."

Ikke at jeg er noen glødende lojalist på noen som helst måte, men det har "alltid" vært Rangers for meg i Skottland, og slik sett har Davie Cooper vært del av en tillært fotball-ABC. I dag gjøres det nok stor stas på ham oppe i himmelriket, og det er ham vel unt.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

I dag er dagen forbeholdt Østerrikes største målgjører gjennom tidene: 'Toni' Polster. Herzliche Glückwünsche zum Geburtstag, Anton. 59 år fyller karen som debuterte på A-landslaget noen måneder etter 1982-VM. Østerrike hadde åpnet kvaliken til EM i '84 med to komfortable hjemmeseire mot henholdsvis Albania (5-0) og Nord-Irland (2-0) på høsten '82, og de utvidet rekka til tre gjennom å gruse Tyrkia 4-0 i den unge Austria Wien-spissens første opptreden med flagget på brystet 17.november. Åsted: Gerhard-Hanappi-Stadion, rivalen Rapids hjemmearena. Ti minutter tok det tenåringen å heade hjem sitt første av det som totalt skulle bli 44 landslagsscoringer fordelt utover 95 kamper og 18 år. Østerrike hadde sikret seg en smakstart på kvaliken til europamesterskapet i Frankrike, og verre skulle det heller ikke bli da Nord-Irland slo Vest-Tyskland 1-0 i gruppas neste match. Slik så kvaliktabellen for pulje 6 ut da julegåsa skulle fortæres i '82:

1. Østerrike 3 3 0 0 11-0 6
2. Nord-Irland 3 1 1 1 1-2 3
3. Tyrkia 2 1 0 1 1-4 2
4. Albania 3 0 1 2 0-6 1
5. Vest-Tyskland 1 0 0 1 0-1 0

Likevel oppsto det neppe noen panikk hos den vesttyske landslagsledelsen. Dette var en åtte kamper lang serie, og østerrikerne hadde kun gjort hva som egentlig hadde vært forventet av dem. Det var imidlertid ikke til å komme fra at BRDs tap i Belfast vært en solid strek i regningen for turneringsmaskineriet til Jupp Derwall. Tross alt skulle kun gruppevinneren få delta i EM.

Det ble intet EM på Østerrike i 1984. De vant én kamp til den kvaliken (2-1 i Albania). Polsters 1-0-scoring mot Tyrkia forble hans eneste i landets forsøk på å nå Frankrike-EM (det må også føyes til at det dessuten forble hans eneste deltakelse i den kvalifiseringsturneringen). Som målgjører i kvalifiseringsspill skulle det fortsatt gå noe tid før Anton Polster gjorde seg gjeldende. Da østerrikerne feilet i å nå Mexico '86, så hadde Austria Wien-frontmannen gjort ett fattig mål (i nok en 4-0-hjemmeseier, denne gangen mot Kypros), nå fordelt utover fem opptredner. Også europamesterskapet i Vest-Tyskland i 1988 foregikk uten østerriksk deltakelse. Denne gang stilte Polster opp i samtlige seks kvalikoppgjør, og han tegnet seg for tre mål. Han var blitt nasjonens viktigste angrepsvåpen, etter at majoriteten fra den siste generasjon med store østerrikere hadde takket av, eller var i ferd med å så gjøre. Walter Schachner holdt det stadig gående i Serie A, men preget av tidens tann var han ikke lenger den habile målgjøreren internasjonalt som han én gang hadde vært.

Videre til det jeg frekt og freidig velger å kalle mitt fagfelt: Italia '90-kvalifiseringen. Her hadde østerrikerne et lønnlig håp om å nå ei internasjonal turnering igjen for første gang siden VM i '82, og det skulle da til slutt også lykkes, selv om alt hang på siste oppgjør, det hjemme i Wien mot et Øst-Tyskland som absolutt så lovende ut, men som dessverre manglet stabilitet nok til å utgjøre den store trusselen. Polster hadde gjort to mål på de første sju kvalikmatchene (han hadde riktignok ikke deltatt i 2-1-seieren hjemme mot Island, så antallet innsatser for hans del var slik sett seks), men skulle virkelig komme til sin rett denne kvelden. DDR ble sagt å være litt mentalt fraværende på Praterstadion den kvelden, naturlig preget av de siste døgns hendelser i hjemlandet som de var. 9.november hadde Muren slått sprekker, og dato for møtet i Østerrike var 15. Det endte 3-0. Polster puttet samtlige for vertskapet, som imidlertid måtte rette en takk til målvakt Klaus Lindenberger for strafferedningen fra det østtyske midtbanetalentet Rico Steinmann på stillingen 2-0. Polster ble stående igjen som Østerrikes, og kvalikgruppas, toppscorer med fem mål.

En liten måned før alvoret i Italia skulle ta til, avviklet Østerrike sin siste oppvarmingsmatch. På Praterstadion var regjerende verdensmester Argentina opponent, og det endte 1-1. Ingen av de to på bildet under scoret (Manfred Zsak for Østerrike og Jorge Burruchaga for Argentina gjorde det), og landslagssjef Josef Hickersberger, tidligere landslagsspiller, var nok enda litt i villrede rundt hvorvidt han skulle benytte Polster i spann med hjemlig series store målscorer Gerhard Rodax, eller om han skulle pare den nåværende Spania-proffen med sin gamle Austria Wien-kollega Andreas Ogris. Etter at både Herbert Prohaska og Heribert Weber, sistnevnte under kontroversielle omstendigheter, nå var uaktuelle for VM-spill, var Toni Polster Østerrikes landslagskaptein.

Bilde

Historien videre kjenner vi. Østerrike feilet ganske greit i Italia, og Polster forble målløs. EM hadde aldri vært deres greie, og selv under tidligere storhetstid hadde landet aldri deltatt i noen europamesterskap. Neste internasjonale deltakelse skulle være verdensmesterskapet i Frankrike i '98. På veien dit gjorde spissen sju mål på østerrikernes ti kamper, og sluttrekka 8-1-1 var solid nok. I selve mesterskapet maktet spissen endelig, på et tidspunkt hvor han hadde gjort unna fem sesonger i tysk Bundesliga med 1.FC Köln, men idet han var på vei til Borussia Mönchengladbach, å bokføre sitt første turneringsmål. Det kom da han på overtid i første match utliknet til 1-1 mot Kamerun. Siden skulle det bli 1-1 også mot puljemotstander fra '82-turneringen Chile, før Italia nok en gang ble østerriksk nemesis gjennom å vinne 2-1 i tredje og siste gruppespillkamp. Med det var Østerrike ute, og Anton Polster, 34 år gammel, ferdigspilt i internasjonale turneringer.

Oppsummering: Stor karriere på både klubb- og landslagsnivå. Han stanset imidlertid på tre serietitler, som alle ble vunnet med Austria i Wien, og hvor den siste kom i '86. Polster må kunne betegnes som noe av en klassisk tanksenter, og det var venstrefoten hans vi minnes som den største måltrusselen, selv om han for all den også var effen i hodespillet.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Trist nok forbinder man ofte Patrick Battiston med denne hendelsen:

Bilde

Det bør ikke glemmes at han var en ypperlig forsvarsspiller. Totalt ble det 56 landskamper, og den store milepælen i landslagskarrieren hans var åpenbart EM-gullet på hjemmebane i '84. Der spilte Battiston samtlige minutter i Frankrikes alle fem kamper, og han fikk en grei oppreisning etter å ha blitt slaktet av den vesttyske 'keeperen i Spania to år tidligere. I '86 ble det bronsemedaljer i VM.

På klubbnivå opplevde spilleren som var kapabel til å bekle så å si samtlige poster i ei backrekke å vinne den franske serien fem ganger med tre forskjellige klubber: Saint-Étienne i '81 (med lagkompiser som Gérard Janvion og Michel Platini), så tre ganger på fire sesonger med Bordeaux midt på 80-tallet, før han like gjerne også tok med seg en tittel i Monaco i '88.

Joyeux anniversaire, Patrick - 66 år i dag. Slik foretrekker iallfall jeg å se ham (til venstre for Platini, der de begge feirer scoring mot Portugal i semifinalen i '84):

Bilde

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

I dag ville han ha vært 56.

Bilde

Hvil i fred, Andrés.

Lezah

Legg inn av Lezah »

Paul Merson (55) og Carsten Ramelow (49) fyller i dag.

Tilfeldig? Neppe.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Fotball - Retro»