Klimaprognose for 310 000 år

Svar
Grubles
Innlegg: 248

Klimaprognose for 310 000 år

Legg inn av Grubles »

Resultatene av følgende iskjerneprøve viser 4 sykluser med global oppvarming/avkjøling, hvilket gjør det mulig å stille opp en global temperaturprognose for de neste 310 000 år:

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Vos ... t_data.svg

Maksimumstemperatur:  Minimumstemperatur:   Avkjøling:   Oppvarming:
   411 000 år siden     333 000 år siden     78 000 år     10 000 år
   323 000 år siden     265 000 år siden     58 000 år     27 000 år
   238 000 år siden     138 000 år siden    100 000 år     10 000 år
   128 000 år siden      26 000 år siden    102 000 år     27 000 år
     1 000 år fra nå     86 000 år fra nå    85 000 år     10 000 år
    96 000 år fra nå    198 000 år fra nå   102 000 år     27 000 år
   225 000 år fra nå    310 000 år fra nå    85 000 år

Klimaprognosen viser oppvarming i vekselvis 10 000 og 27 000 år, samt avkjøling i henholdsvis 102 000 og 85 000 år, slik at hver syklus med oppvarming/avkjøling varer i 112 000 år. Den globale temperaturen varierer med ca. 10 grader Celsius i hver syklus. Mellom 2 nabovarmetopper finnes typisk 2 par små varmetopper med temperaturstigning på under 5 grader Celsius. Dagens globale temperatur forventes å begynne å synke om ca. 1 000 år, slik at den 85 000 år senere vil ha sunket med ca. 10 grader Celsius.

Årsaken til de globale syklusene med varighet på 112 000 år kan være geologisk, ettersom det ikke forventes noen store endringer i solinnstrålingen de neste 50 000 år. Påstanden støttes av at temperaturen i Jordens indre er nesten like høy som temperaturen på Solens overflate, som er ca. 30 000 ganger lenger unna.

Drivhuseffekten hvor kortbølget stråling fra Solen varmer opp Jorden, som igjen sender ut langbølget stråling som reflekteres mot Jorden av drivhusgasser, begrenses av at alle drivhusgasser er tyngre enn luft. Drivhusgassenes refleksjon av solinnstrålingen forhindrer at temperaturen på Jorden kommer opp i 130 grader Celsius, som på Månens dagside hvor sollyset ikke svekkes av noen atmosfære.

Mengden CO2 i Jordens atmosfære følger den globale temperaturen med et etterslep på et par hundre år, hvilket kan forklares ved at radioaktive geologiske prosesser i Jordens indre skaper trykk og varme, og slipper ut CO2 fra ca. 100 000 undersjøiske vulkaner og ca. 80 000 km med tektoniske plater langs Jordens midthavsrygger, hvorved økningen av havtemperaturene frigjør CO2 til Jordens atmosfære, ettersom kaldt vann absorberer mer CO2 enn varmt vann.

Hvis en reduksjon av CO2-innholdet i Jordens atmosfære reduserer den globale temperaturen, vil også havet avkjøles og absorbere mer CO2 fra atmosfæren, hvorved det reduserte CO2-innholdet i Jordens atmosfære vil redusere både den globale temperaturen og CO2-innholdet i Jordens atmosfære. Hvordan en slik mekanisme i så fall vil opphøre å virke før enten havet er fryst til, eller all CO2 i atmosfæren er absorbert av havet, er ikke vitenskapelig beskrevet.

Med tanke på at neste istid ifølge klimaprognosen kan være mindre enn 1 000 år unna, bør forsøkene på å redusere Jordens globale temperatur revurderes. Verdensrommets kulde formodes å være en større fiende for alt levende, enn Jordens livgivende varme.

Således bør det vurderes å slippe ut all menneskeskapt CO2 i Jordens atmosfære, både på bakgrunn av de grønne plantenes næringskjede, hvori også menneskene kan betraktes å inngå, og på bakgrunn av klimaprognosens påvisning av at neste istid er på vei, hvorved Oslo forventes å ligge under 1-2 km med is om mindre enn 86 000 år.

Grubles
Innlegg: 248

Legg inn av Grubles »

Settes minimumstemperaturen for 265 000 år siden i stedet til 264 000 år siden, vil det ifølge klimaprognosen innebære at neste istid er her straks, ettersom oppvarmingstiden på 27 000 år da vil gå ned til 26 000 år. Således blir 1 000 år fra nå det maksimale tidsrom før neste istid begynner, ettersom kortere oppvarmingstid ville ha betydd at neste istid allerede hadde begynt, og lengre oppvarmingstid ikke stemmer med iskjerneprøven – begge deler forutsatt klimaprognosens globale oppvarminger på vekselvis 10 000 og 27 000 år, samt globale avkjølinger på henholdsvis 102 000 og 85 000 år.

Ifølge klimaprognosens oppvarmings- og avkjølingssykluser på 112 000 år, forventes neste istid å begynne om 1 000 år fra nå. Klimaprognosen taler for seg selv.

Brukeravatar
HB4596
Innlegg: 667
Sted: Østlandet

Legg inn av HB4596 »

Grubles skrev: man mar 20, 2023 4:54 pm Årsaken til de globale syklusene med varighet på 112 000 år kan være geologisk, ettersom det ikke forventes noen store endringer i solinnstrålingen de neste 50 000 år.
Milankovic-sykluser er astronomiske sykluser som forårsaker en del variasjoner i klimaet.

mvh

HB.

Grubles
Innlegg: 248

Legg inn av Grubles »

Myten om at Solen og drivhuseffekten av CO2 i Jordens atmosfære er årsaken til Jordens globale oppvarming, later til å være seiglivet. Trolig utgjør Milanković-syklusene kun en liten prosentdel av Solens prosentdel av Jordens globale oppvarming, så liten at man faktisk kan velge å se bort ifra den, hvilket også er gjort.

Varmen fra Solen er ubetydelig i forhold til varmen som kreves for å varme opp Jordens masse og forhindre normaltemperaturen i Universet på ca. -270,3 grader Celsius. Soltilbedernes dager må snart være talte – solguden Ra kan ikke hamle opp med Moder Jord.

Mens Solen varmer opp de øvre lag av Jordens overflate, driver de radioaktive prosessene som skaper trykk og varme i Jordens indre trolig Jordens globale varmesykluser. Det finnes mange gode grunner til å formode dette: At temperaturen i Jordens indre øker med ca. 20 grader pr. km ned man kommer, at geologer mener at to tredeler av varmen i Jordens indre skyldes radioaktive prosesser, og at 99 % av Jordens masse holder over 1 000 grader Celsius, for å nevne noen.

Den eneste grunnen til at vi ikke synker ned i Jordens glødende indre, er faktisk at den varme massen i Jordens indre er tyngre enn overflateskorpen. Videre er det tvilsomt om Solen alene kunne varme opp en frossen «Snowball Earth», ettersom snø og is ville reflektere solstrålene ut i verdensrommet – vår eksistens skyldes jordvarmen.

Når ca. 100 000 undersjøiske vulkaner, hvorav de færreste er kartlagt, samt ca. 80 000 km med tektoniske plater langs Jordens midthavsrygger, varmer opp havet, og temperaturen i Jordens indre er ca. 5 000 grader Celsius, bør vi egentlig være glade for at Jordens overflatetemperatur bare øker med ca. 10 grader Celsius på vekselvis 10 000 og 27 000 år ifølge klimatabellen, som også indikerer at Jordens globale oppvarmings/avkjølingssykluser varer i ca. 112 000 år, og at neste istid er forventet om ca. 1 000 år fra nå.

Ettersom man kanskje forventer en konklusjon på hva man bør foreta seg, er svaret å ta vare på naturen og hjelpe til med å relokalisere arter ved behov, og husk at dyrene stoler på at vi vet hva vi gjør. Å redusere CO2-innholdet i Jordens atmosfære frarådes, da dette kun vil skape uro, splittelse og dyp mistillit til politikerne.

Brukeravatar
HB4596
Innlegg: 667
Sted: Østlandet

Legg inn av HB4596 »

1. Jordens indre varme skyldes minst tre ting. Jeg har ikke satt meg inn i hva som gir/har gitt mest varme. Den ene er kollisjoner mellom mindre planeter i starten av solsystemets opprinnelse, den varmen er allerede avgitt og kan ikke gi mer til oss der vi kommer i fra med livet i behold. Den neste er som du sier radioaktivitet. Den siste grunnen er svært undervurdert, og det er faktisk tidevannskrefter. Både Sol og Måne bremser rotasjonen og utøver tidevannskrefter på vår planet. Vanligvis er det lettest å se tre meter i havforskjeller avhengig hvor man befinner seg, men jeg minnes å huske 1/2 - 1 meter der jordskorpen begever seg opp og ned. Dette lager varme. Tar vi en titt på Jupiter måne IO så ser vi tydelig hva gravitasjonskrefter fører til av indre varme. Månen Europa er også tydelig utsatt for disse kreftene, dog i mindre grad.

2. Klimamessig kjører vi for tiden "ut" og "inn" i istider i en større og lengre istid. Vi lever midt i en istid der Milanković-syklusen har den største betydningen for "ut" og "inn". Hva den store istiden skyldes kan være så mangt. Solen er nok ikke så stabil som mange tror, det har vært detektert mange mindre avvik, med de større avvikene har vi aldri kunnet måle. Sannsynligvis er det en av årsakene, men det er også flere. Det har vært mye fokus på sammensetningen med CO2, N, O2 og H2O men jeg har ikke sett forskning på tykkelsen av den, hvilket har svært stor betydning. Tykkere atmosfære lager varmere klima. Som du er inne på, vulkanutbrudd prøves det å tie om. Ingen klimaforskere vil vedkjenne seg det faktum at vulkaner kan lage endringer. For den gruppen mennesker er det kun CO2 som kan endre et klima. Solen har absultt størst effekt på klima, det levnes ingen tvil om det. Fjern solen, og jorden frosser igjen i løpet av ei uke. I motsetning til microbølgene til klimapanelet så penetrerer solstrålene havoverflaten og når mange hundre meter ned. For å gjøre det ytterlig kompliser så vet vi at kosmisk stråling endrer skydekket. Vi har bare målt denne strålingen en kort tid, men allikevel sees det på sydekket med minst 4 prosent poeng.

mvh

HB

Grubles
Innlegg: 248

Legg inn av Grubles »

Jordaksens presesjon innebærer at punktet på himmelen hvor jordens akse peker, sakte roterer rundt i en sirkel: Fra Jordaksen peker på Polarstjernen som i dag, og til den peker lengst vekk fra Polarstjernen, går det ca. 10 000 år, hvilket tilsvarer klimatabellens første oppvarmingssyklus. Jordaksens presesjon grunnet Solens tiltrekning av Jordens ekvatorialplan innebærer en full omdreining på ca. 26 000 år, som er ganske nær klimatabellens andre oppvarmingssyklus på ca. 27 000 år.

Jordens elliptiske bane rundt solen gjennomgår også en presesjon – ellipsen endrer gradvis retning, og fullfører en full rotasjon i løpet av ca. 112.000 år, hvilket tilsvarer hver av klimatabellens oppvarmings/avkjølingssykluser på 112 000 år.

Jordens globale oppvarminger kan altså forklares av Jordaksens presesjonsendringer og Jordbanens elliptiske presesjon, hvorved Solens tyngdekraft kan formodes å ha innvirkning på Jordens globale oppvarmingssykluser. Fra før er det kjent at Jordens geografiske nordpol endres over tid. Spørsmålene fremover blir hvilke vekselvirkninger som inntreffer samtidig, og hva som er årsak og virkning.

perchri
Innlegg: 659

Legg inn av perchri »

Grubles skrev: man mar 20, 2023 4:54 pm Resultatene av følgende iskjerneprøve viser 4 sykluser med global oppvarming/avkjøling, hvilket gjør det mulig å stille opp en global temperaturprognose for de neste 310 000 år:

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Vos ... t_data.svg

Maksimumstemperatur:  Minimumstemperatur:   Avkjøling:   Oppvarming:
   411 000 år siden     333 000 år siden     78 000 år     10 000 år
   323 000 år siden     265 000 år siden     58 000 år     27 000 år
   238 000 år siden     138 000 år siden    100 000 år     10 000 år
   128 000 år siden      26 000 år siden    102 000 år     27 000 år
     1 000 år fra nå     86 000 år fra nå    85 000 år     10 000 år
    96 000 år fra nå    198 000 år fra nå   102 000 år     27 000 år
   225 000 år fra nå    310 000 år fra nå    85 000 år

Klimaprognosen viser oppvarming i vekselvis 10 000 og 27 000 år, samt avkjøling i henholdsvis 102 000 og 85 000 år, slik at hver syklus med oppvarming/avkjøling varer i 112 000 år. Den globale temperaturen varierer med ca. 10 grader Celsius i hver syklus. Mellom 2 nabovarmetopper finnes typisk 2 par små varmetopper med temperaturstigning på under 5 grader Celsius. Dagens globale temperatur forventes å begynne å synke om ca. 1 000 år, slik at den 85 000 år senere vil ha sunket med ca. 10 grader Celsius.

Årsaken til de globale syklusene med varighet på 112 000 år kan være geologisk, ettersom det ikke forventes noen store endringer i solinnstrålingen de neste 50 000 år. Påstanden støttes av at temperaturen i Jordens indre er nesten like høy som temperaturen på Solens overflate, som er ca. 30 000 ganger lenger unna.

Drivhuseffekten hvor kortbølget stråling fra Solen varmer opp Jorden, som igjen sender ut langbølget stråling som reflekteres mot Jorden av drivhusgasser, begrenses av at alle drivhusgasser er tyngre enn luft. Drivhusgassenes refleksjon av solinnstrålingen forhindrer at temperaturen på Jorden kommer opp i 130 grader Celsius, som på Månens dagside hvor sollyset ikke svekkes av noen atmosfære.

Mengden CO2 i Jordens atmosfære følger den globale temperaturen med et etterslep på et par hundre år, hvilket kan forklares ved at radioaktive geologiske prosesser i Jordens indre skaper trykk og varme, og slipper ut CO2 fra ca. 100 000 undersjøiske vulkaner og ca. 80 000 km med tektoniske plater langs Jordens midthavsrygger, hvorved økningen av havtemperaturene frigjør CO2 til Jordens atmosfære, ettersom kaldt vann absorberer mer CO2 enn varmt vann.

Hvis en reduksjon av CO2-innholdet i Jordens atmosfære reduserer den globale temperaturen, vil også havet avkjøles og absorbere mer CO2 fra atmosfæren, hvorved det reduserte CO2-innholdet i Jordens atmosfære vil redusere både den globale temperaturen og CO2-innholdet i Jordens atmosfære. Hvordan en slik mekanisme i så fall vil opphøre å virke før enten havet er fryst til, eller all CO2 i atmosfæren er absorbert av havet, er ikke vitenskapelig beskrevet.

Med tanke på at neste istid ifølge klimaprognosen kan være mindre enn 1 000 år unna, bør forsøkene på å redusere Jordens globale temperatur revurderes. Verdensrommets kulde formodes å være en større fiende for alt levende, enn Jordens livgivende varme.

Således bør det vurderes å slippe ut all menneskeskapt CO2 i Jordens atmosfære, både på bakgrunn av de grønne plantenes næringskjede, hvori også menneskene kan betraktes å inngå, og på bakgrunn av klimaprognosens påvisning av at neste istid er på vei, hvorved Oslo forventes å ligge under 1-2 km med is om mindre enn 86 000 år.
Om 86000år...intet problem.....da er i allefall ikke vi her. Værre med de omkalfatreringene kloden kommer med hvert 20-30 års sykluser. Der får vi nok noe og styre med framover..

Grubles
Innlegg: 248

Legg inn av Grubles »

perchri skrev: lør jul 01, 2023 9:18 pm
Om 86000år...intet problem.....da er i allefall ikke vi her. Værre med de omkalfatreringene kloden kommer med hvert 20-30 års sykluser. Der får vi nok noe og styre med framover..
Det klimavitenskapen (som er en gren av meteorologien) har gjort, er å bagatellisere «grafen» over iskjerneprøven, og nærmest sett bort ifra ett av de få bevisene på at Jordens globale temperatur har økt med ca. 10 grader Celsius 4 ganger de seneste 333 000 år, nemlig for 333 000 år siden med varighet på 10 000 år, for 265 000 år siden med varighet på 27 000 år, for 138 000 år siden med varighet på 10 000 år, samt for 26 000 år siden med beregnet varighet på 27 000 år.

Betraktes Jordens sykluser med global oppvarming/avkjøling, startet dagens globale oppvarming for 26 000 år siden og beregnes å vare i ytterligere 1 000 år til, hvorved den beregnede globale avkjølingen vil være fullført 85 000 år senere, hvoretter neste beregnede globale oppvarming/avkjøling på 112 000 år vil starte om 86 000 år fra nå, om 198 000 år fra nå, om 310 000 år fra nå, etc.

Mener man at Jorden har sykluser med global oppvarming/avkjøling noenlunde lik dem iskjerneprøven viser, men at tallene er usikre, har menneskene et stort problem, ettersom regjeringene i Vesten, bevisst eller ubevisst, forsøker å «rette ut kurvene», hvilket lett vil kunne koste halvparten av pengene i Vesten i uminnelige tider.

Så når neste beregnede globale avkjøling starter om 1 000 år, vil regjeringene i Vesten etter en tid sannsynligvis forsøke å reversere prosessen, altså varme opp Jorden, for å unngå de negative skadevirkningene. Hva de måtte finne på, er for oss i dag relativt uvedkommende, men det må være lov å peke på at Vesten i dag styres av politikere som, ifølge ovenstående, totalt unødvendig vil halvere levestandarden til menneskene i Vesten i tusenvis av år fremover.

Alternativet er selvfølgelig at menneskeskapt CO2 har varmet opp Jorden, men at vi snart har alt under kontroll, og at neste globale nedkjøling nok er utsatt med 50 000 år, så da kan vi bare glemme vitenskapen og lære oss CO2-fanatismetankegangen, det går vanligvis bra, helt til det plutselig blir total katastrofe.

Kanskje Kina og Russland slår seg sammen og deler Vesten mellom seg, som de håpløse menneskene de var som trodde at de kunne styre temperaturen på Jorden uten å bli totalt ruinert, og dermed også fortjener å bli fratatt retten til ytterligere eksperimenter. Kineserne og russerne vil ventelig se på oss som fanatikere og vanskelige å kontrollere, hvorved restriktive tiltak og arbeidsleire vil kunne være passende. Og alt dette på grunn av det såkalte «grønne skiftet», som man en gang i tiden kanskje vil få vite var CO2-fanatikeres dunkle tale i fri utfoldelse, mennesker som for det meste var helt uten peiling på geologi, og tilsynelatende ute av stand til å lære av sine feil. Fortsatt har Vesten inntil 1 000 år på seg til å lære, men for hvert år som går, svinner håpet for menneskene. Man kan nesten like gjerne starte en atomkrig nå, for når folk i Vesten har fått nok av dagens CO2-fanatismestyring, kan det bli et helvete uansett.

Uansett scenario, gir forsøkene på å «rette ut kurvene» (eller å se bort ifra kurvene), kombinert med forsøkene på å redusere menneskeskapte CO2-utslipp til Jordens atmosfære, sannsynligvis det dyreste og dårligste resultatet. Egentlig kan det likestilles med et forsøk på å drepe de grønne plantene, ettersom det er virkningen, eller et forsøk på korrupsjon, ettersom det krever mange penger, eller politisk populisme – stryk det som ikke passer.

Og dette var de gode nyhetene, de dårlige er at mye av livet på Jorden vil stå på randen av utryddelse i løpet av de neste 85 000 år, særlig dersom dagens CO2-politikk mot formodning skulle virke, noe den sannsynligvis ikke vil gjøre, mange betrakter den da også som ren CO2-fanatisme: Innstrålingen fra Solen synker trolig proporsjonalt med mengden CO2 i atmosfæren, havet ville ha kokt dersom CO2 varmet opp Jorden, og vi ville hatt en «Snowball Earth» dersom radioaktive geologiske prosesser ikke hadde gitt oss 2/3 av varmen i Jordens indre, som trolig også står for Jordens globale oppvarminger.

Jordbanens presedens, altså den elliptiske Jordbanens rotasjon om Solen, slynger trolig Jorden ut i globale sykluser på 112 000 år, hvor trykket og varmen siver ut gjennom ca. 100 000 undersjøiske vulkaner og starter den globale oppvarmingen ved å varme opp havet. Selvsagt er Solens overflate omtrent like varm som Jordens indre, men ca. 30 000 ganger lenger unna, og Solvarmen må bevege seg gjennom tomt rom, mens Jordvarmen nærmest blir ledet ut i våre helårlige, frostfrie kjellere.

I dag kan det se det ut til at de fleste mennesker tror at Solen står for den globale oppvarmingen, de fleste kjenner ikke Jordens globale sykluser, de tror menneskeskapt CO2 har skylden for dagens globale oppvarming, de kjenner ikke til de radioaktive prosessene som skaper trykk og varme i Jordens indre, og generelt ser dagens mennesker ut til å satse mer på overtalelse enn på kunnskap, som mange tror de får direkte fra CO2-tenketanken i FNs klimapanel, men denne forbindelsen kan dog ved nærmere ettersyn vise seg å være enveis pengebasert ved et sugerør operert inn ved innsettelsen.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Miljø og Klima»