Tar man ting ut av sammenhengen vil begrep som krigshissing være uten innhold. Maner man til kamp for sin overlevese kan man godt kalle det krigshissing, men i positiv forstand. Churchill eller Kong Haakon var eksempler på hvor viktig krigshissing var for moral og for mulig fremtidig seier. Og så kan man helt sikkert diskutere ordbruk og retorikk. Presidenten i Ukraina virker på meg som en lignede stor leder, han går foran og maner folket til kamp for sin frihet.Centrist skrev: ↑tor mar 23, 2023 9:07 amJeg er enig i at begrepet krigshissere, eller krigshissing er et dårlig og lite presist begrep. I baktankene kan man ha hva som vil føre til en eskalering av konflikten, både internt i Ukraina, men også mellom Vesten og Russland.PapaSmurf skrev: ↑ons mar 22, 2023 11:28 pm Hva gjelder krigshissere så syns jeg det er en dårlig benevnelse. At mange inkludert meg er hissige og ønsker den russiske hæren alt annet enn godt er ikke til å stikke under en stol. Men krigshissere er jo de som vil ha krig. De som nører oppunder og vil ønsker konflikt. Det stemmer dårlig. Det er heller det motsatte av det jeg og mange står for. Vi vil ha en rask slutt på krigen med det resultat at Russland taper. Så kan du få lov til å være uenig i metodene andre ønsker for å oppnå dette, men krigshissende er det altså ikke.
Hvilke metoder du støtter utøver Norges linje per nå, har jeg ikke kjennskap til så dette uttales på generelt grunnlag. Hvis man velger å involvere stadig mer militært materiell, så kan dette føre til en eskalering. Allikevel har man ikke sett sterke grunnlag for dette. Derimot vil en involvering av norske soldater sannsynligvis medføre en tydelig eskalering.
Det er forøvrig godt mulig en slik løsning kan føre til at Ukraina (herunder Vesten) vinner krigen fortere, men det vet man ikke med aldeles sikkerhet. Uavhengig er det tale om en avveining, noe også andre land er helt tydelig på, selv om f.eks. Raymond Johansen ikke tror noe slikt eksisterer.
Han er i mine øyne den riksdekkende politikeren med mest bind for øyene nå, og kan nærmest kategoriseres krigshisser. Ikke fordi han vil ha krig, men fordi hans synspunkter vil medføre en betydelig eskalering i konflikten og dessuten ødelegge ett relativt godt og demokratisk debattklima i Norge.
Forøvrig bemerkes det at krigshissing-begrepet må også sees i perspektiv. NATO-Summiten 2008 har blitt argumentert for å bli oppfattet som krigshissende for Russland, mens for Ukraina var det utelukkende tale om en ren sikkerhetspolitisk vurdering.
Bakteppert og konteksten for denne krigen er østeuropas ønske om lengst mulig avstand fra Sovjetregimet. Et brutalt regime der Russland, med rette, kan kalles den store stygge ulven. Det andre biten i puslespillet er dagens Russland som (fortsatt) vil ha Lebensraum og krever en buffersone mot det demokratiske Europa. Frie demokratiske stater, som grenser til Russland) og som velger allianser mot vest er uakseptabelt for Russland. (les den siste setningen en gang til for de som er "nøytrale" i denne krigen)
Denne krigen handler om overlevelse av disse statene, som i ettervirkingene av Sovjet fortsatt er skjøre demokratier. Ukraina, Georgia, Moldova og trolig etter hvert de baltiske stater. Polen er også et torn i øyet for Kreml. (og trolig flere land i Asia?)
Oppfordring til å forsvare seg med alle midler er ikke krigshissing i negativ forstand, det er selvforsvar. Også for oss i Norge. At flest mulig land er frie demokratier har stor betydning for oss.
Eskaleringen av krigen kan bli nødvendig. Og vil det bli nødvendig å sende norske soldater til fronten, så mener jeg det må sendes norske soldater til fronten. Må mine barn i krigen, så må de i krigen og kjempe for det som er rett!
Men, viktig å ikke glemme at det er folket og lederskapet i Ukraina som selv må bestemme hvos mye de vil ofre.