SKAPERENS INNERSTE VESEN.

[Arne Magnus Aasen]

Observasjoner og beregninger har vist at universet oppsto for omtrent 13,8 milliarder år siden.
Dagens biologiske mangfold på jorda er resultatet av en evolusjonsprosess som har vart i nesten fire milliarder år og det antas at utviklingen av homo sapiens har vart i de siste 200 000 år.

Det begynte med en celle som siden har utviklet seg til et svimlende utall av celler. Bare menneskehjernen antas å inneholde nærmere 200 milliarder celler og kroppen i sin helhet nærmere 30 000 000 000 000 celler.

Det ovenstående er mitt utgangspunkt for en teori hvor jeg vil hevde at hele universet gjennomgår en lignende evolusjonsprosess hvor skaperkraften i begynnelsen ene og alene er preget av rendyrket egoisme som til syvende og sist er gudgitt å ende i rendyrket altruisme.
Innbakt i denne universelle evolusjonsprosessen finnes et filter som filtrerer ut kraften i egoismen og ettersom tiden går fyller altruismen tomrommet som egoismen etterlater seg. Når livet har utviklet en intelligens som er i stand til å forlate planeten den har utviklet seg på, er i stand til sette kurs for andre planeter i universet hvor livet i en lignende evolusjonsprosess finnes, og kan koloniseres, da trer på nytt den innbakte filtreringsprosessen inn, og denne gang måler filteret hvor stor altruismen er i forhold til egoismen. Hvis egoismen er større enn altruismen, så forårsaker det intelligente livet sin egen utryddelse. Hvis altruismen er større enn egoismen, så fortsetter det intelligente livet sin vekst i universet.

På dette viset holdes universet rent for ondskap.

Universet og jordens evolusjonsprosess.
(Del 2.)

Hvis det ovenstående medfører riktighet er det virkelig grunn til og JUBLE, for det tyder på at universet er skapt av en skaperkraft som er en kjærlighetsskapning. Om vitenskapen i dag kan vise til begynnelsen av universets skapelse for nærmere 14 milliarder år siden, så er det ikke mulig å se noen ende på universet. Det kan bety en uendelighet med uendelig godhet.

Egoisme versus altruisme.

Begrepet etisk egoisme brukes om den oppfatningen at en handling er moralsk riktig hvis den er i en persons egeninteresse.

Med andre ord; kan man ut fra det konkludere at Skaperen av universet har handlet moralsk riktig ved å bygge universets liv fra en celle til en uendelighet med celler som vokser ene og alene ved egoistiske handlinger for å overleve og kunne reprodusere seg? For hvordan skulle Skaperen ellers kunne skape et univers hvis ikke egoismen var drivkraften i alle fall i begynnelsen av skapelsen av liv? Men behøver det å bety at egoismen gjennomsyrer livet?

Da kommer vi til begrepet etisk altruisme, som er en teori innen normativ etikk, som sier at en person bør handle altruistisk.

Om egoisme er den største drivkraften til livets reproduksjon i universet, så behøver ikke det å bety at egoismen gjennomsyrer livet, for det vil i så fall bety en ond skaperkraft. Men ettersom vi kan slå fast at kjærligheten er en bestående del av livet (også som en drivkraft i reproduksjonen av livet), så kan vi også slå fast at skaperkraften er god og at det endelige resultatet er godt.

Jeg er hellig overbevist om at Skaperen i skapelsen har skapt et filter som siler ut egoismen ettersom livet utvikler seg og at altruismen skal være hovedingrediensen i skaperverket.

Når livet har utviklet en intelligens som er i stand til å forlate planeten den har utviklet seg på, er i stand til sette kursen for andre planeter i universet hvor livet i en lignende evolusjonsprosess finnes, og kan koloniseres, da trer på nytt den innbakte filtreringsprosessen inn, og denne gang måler filteret hvor stor altruismen er i forhold til egoismen. Hvis egoismen er større enn altruismen, så forårsaker det intelligente livet sin egen utryddelse. Hvis altruismen er større enn egoismen, så fortsetter det intelligente livet sin vekst i universet.

På dette viset holdes universet rent for ondskap.

Universet og jordens evolusjonsprosess.
(Del 3.)

Jeg er hellig overbevist om at Skaperen har innbakt i skapelsen av livet et filter som filtrerer ut egoismen til fordel for altruismen i løpet av livets utvikling i universet og således også menneskets utvikling på jorden. Hvis egoismen forblir større enn altruismen, så forårsaker det intelligente livet sin egen utryddelse. Hvis altruismen forblir større enn egoismen, så fortsetter det intelligente livet sin vekst i universet.

På dette viset holdes universet rent for ondskap og det blir lettere å forstå bibelens tale om evig liv og evig fortapelse.

Da blir spørsmålet: Hvor står menneskeheten i dag? Er vi i ferd med å bli filtrert bort fra et evig liv i Skaperens univers og i ferd med å ende i en evig fortapelse, hvor fortapelse ikke er synonymt med helvete, men tapt til evig tid? Og hvis menneskeheten av i dag blir filtrert bort, gjelder det da alle sammen eller vil noen av oss bli frelst fra fortapelse?

Nå er det mye som tyder på at vi er på full fart til selvutslettelse. Med to verdenskriger på litt over hundre år og med krigen i Ukraina som et arnested for en tredje verdenskrig, og med en dommedagsklokke som tikker mot slutten, så er det ikke vanskelig å forutse at vi står på stupet. Egoismen har vunnet kappløpet mot altruismen, filteret har trådt i kraft og vi går mot selvutslettelse.

Jeg er hellig overbevist om at noen skal bli frelst fra denne selvutslettende fortapelsen, men det kreves en oppofrelse som verden til nå ikke har sett maken til. Den som vil bli frelst må leve opp til et bud, et bud som sier at du skal elske din neste høyere enn deg selv. Klarer du det, blir du løftet inn i universet som er uendelig i utstrekning og med en uendelig godhet, skapt av en kjærlighetsskaper som bare vil deg uendelig godt.

[Arne Magnus Aasen]

I mors livmor var det to babyer. Den ene spurte den andre: "Tror du på livet etter fødsel? "Den andre svarte: "Hvorfor, selvfølgelig. Noe må det være etter levering. Kanskje vi er her for å forberede oss på hva vi skal bli senere. «
"Tullprat," sa den første. "Det er ikke noe liv etter fødsel. Hva slags liv ville det vært? «
Den andre sa: "Jeg vet ikke, men det blir mer lys enn her. Kanskje vi skal gå med beina og spise fra munnen. Kanskje vi får andre sanser som vi ikke kan forstå nå. «
Den første svarte: "Det er absurd. Det er umulig å gå. Og spise med munnen?
Latterlig! Navlestrengen leverer næring og alt vi trenger. Men navlestrengen er så kort. Livet etter levering skal logisk utelukkes. «
Den andre insisterte: "Vel, jeg tror det er noe, og kanskje det er annerledes enn det er her. Kanskje vi ikke trenger denne fysiske ledningen lenger. «
Den første svarte: "Tull. Og dessuten, hvis det finnes liv, hvorfor har ingen noensinne kommet tilbake derfra? Levering er livets slutt, og i etterleveringen er det ingenting annet enn mørke og stillhet og glemsel. Det tar oss ingen steder. «
"Vel, jeg vet ikke," sa det andre, "men vi kommer sikkert til å møte mor og hun vil ta vare på oss. «
Den første svarte "Mor? Tror du virkelig på mor? Det er lattermild. Hvis mor finnes, hvor er hun nå? «
Den andre sa: "Hun er overalt rundt oss. Vi er omringet av henne. Vi er av henne. Det er i henne vi lever. Uten henne ville ikke og kunne ikke denne verden eksistert. «
Sa den første: "Vel, jeg ser henne ikke, så det er bare logisk at hun ikke eksisterer. «
Til det andre svarte: "Noen ganger, når du er i stillhet og fokuserer og lytter, kan du oppfatte hennes tilstedeværelse, og du kan høre hennes kjærlige stemme, rope ned fra oven. «
Kanskje dette var en av de beste forklaringene på begrepet GUD.
– denne nydelige lignelsen er fra Your Sacred Self av Dr. Wayne Dyer

[BlackEagle]

begrepet GUD.

Du kan bare ta det med ro. Du er nok dessverre(?) ikke mer vellykket misjonær enn noen av de andre som har prøvd seg.

Mvh og den største medfølelse

BE