Den store åttitallstråden...del 2

Svar
Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Re: Den store åttitallstråden...del 2

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Cop (1988) av James B. Harris

"Innocence kills. Believe me, it kills! I see it every fucking day of my life!"

I over et tiår har ei rekke unge kvinner blitt systematisk fjernet, da gjennom fatale møter med et nærmest identisk dødelig utfall. Og der først nå, mange år senere, havner så rett i fanget til en pågående detektiv (James Woods), som skaffer seg stadig mindre venner, når han foreslår at de har med en stadig aktiv seriemorder å gjøre.

Gjensyn med denne småglemte 80-talls krim-thrilleren, der James Woods nok en gang leverer varene, da som ei småslesk med som alltids likandes type, og i likhet med Best Seller (1987), skulle en ønske han gjorde lang mer av lignende type filmroller, for passet han utmerket.

Handlingen, stemning og karakterene, føles litt ut som noe der hører mer hjemme i 90-talls krim-genren, da med ei slu og brutal seriemorder der alltids er et skritt foran, legger igjen blodige visittkort med skrift og sitat på speiler, vegger osv, som jo ble nærmest ei egen krim-klisje på midten av 90årene.

Man har jo også scener der muligens hinter mer om hva Charles Bronson gjorde i mer mørke krim-hevnerfilmer ala 10 to Midnight (1983), uten at en skal gå for mye inn på det, men liten tvil om at Cop er langt bedre utført og enkelte scener er gjennomført gufne, der det ikke stresses på eller ankommer jumpscare scener, selv om en kunne fort ha blitt frista til å slenge på noen av den slags.

En av favorittscenene, må være tidlig ut, etter at Woods kommer hjem fra ei helt "vanlig" arbeidsdag, og blir etter litt eventyrtid med sin datter, møtt av sin "kjære" hustru, og ja, fruen er selvsagt ikke så imponert. Men som Woods karakter forsøker å legge det frem, han ser ingen vits i å male verden om til ei dans på røde roser, der alle søte små jenter en dag vokser opp, og får sin kjekke og rike prins, for deretter leve lykkelig i alle dager.

Nei, uskyld dreper, det vet han alt om, for han snubler daglig over tidligere "prinsesser", som har møtt på en "drømmeprins" for meget, og ja, det er ikke noe pent syn.

Charles Durning dukker opp her også, liker fylliktrikset de kjører, så har man Raymond J. Barry, kanskje mest kjent (for en del) som den smugge drittsekksjefen til Robert Duvall i Falling Down (1993), samt flotte Lesley Ann Warren, der virket å være meget røyke sugen.

Alt i alt, ei tidvis stødig og velspilt film, der muligens drar seg på litt for lenge, kunne vært nedjustert med ei 10-15 minutter, men glad en fikk tak i ei tysk Blu-ray versjon, med bedre bilde og lyd, men er man fan av Woods eller 80-talls film, så er denne absolutt verdt å gi ei sjanse.

7/10

Elgen
Innlegg: 3304

Legg inn av Elgen »

Mange gode filmer som blir omtalt her, overraskende at Ebert ikke likte Die Hard.


Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Elgen skrev: tir jan 31, 2023 3:33 pm Mange gode filmer som blir omtalt her, overraskende at Ebert ikke likte Die Hard.
► Show Spoiler
Liker hvordan Dirty Harry 5 filmomtalen nærmest starter opp med to av klisjeene gutta tok for seg i en annen del, med stereotypisk asiatisk sidekick og en random dude som kaster seg gjennom et glassvindu.
Er nok mer glad i Sudden Impact (1983) enn The Dead Pool (1988), men særlig biljakten med den eksplosive mini-bilen var tøff, samt at Guns N Roses dukker vel også opp som seg selv, i en begravelsesscene tidlig ut.

Litt overrasket over at Siskel og Ebert synes den var best av oppfølgerne, da Magnum Force (1973) er nå overlegen mye av det som fulgte, men skjønner at de foretrakk den mer humoristiske tonen, og Force samt Sudden Impact er ganske mørke og sleazy, noe jeg tror duoen ikke var så veldig begeistra over, i grunn samme med de mange 80-talls action-thrillerne til Charles Bronson.

Heller ikke noe sjokk at Phantasm og skrekkfilmer får kjørt seg, men "tidenes verste" film? Wow, og ja, når Siskel går så hardt ut også mot førstefilmen, så åpenbart at han ikke er spesielt glad i den slags. Phantasm 2 led jo av at regissør Don Coscarelli ble fullstendig overkjørt av studio, som krevde større navn og gjorde at hovedrolleinnehaveren i førstefilmen, ble bytta ut, og inn kom også ei ung jente, selvsagt med noen overnaturlige talenter, der virket å være ei desperat melking av lignende final girls overnaturlige slashere, Nightmare On Elm Street osv, og ja, den fine og sjarmerende kjemien mellom gutta i 1979 var mer eller mindre borte vekk.

Synd, for Phantasm 2 har mye bra gående, men som med mange påkosta oppfølgere, fokuseres det for mye på større effekter, mer dreping og action, mens klisjeene blir tatt i bruk for mye. Positive er at Reggie Bannister og The Tall Man er tilbake, og særlig motorsagduellen er heftige saker.

Midnight Run (1988) er en klassiker, og fullt mulig min favoritt av buddy-cop actionkomedier fra 80 og tidlig 90-tallet.
Fantastisk kjemi mellom De Niro og Grodin, John Ashton er utrolig morsom, Yaphet Kotto ikke langt bakom, mens Dennis Farina er en herlig bad guy, og nei, fint å høre at duoen også fikk fullt utbytte av den.

Tror jeg får lete opp noen senere filmomtaler fra Siskel og Ebert, for ville likt å hørt meningene rundt Die Hard 2 og 3, men mye underholdende og bra filmer ble bragt opp, ikke umulig at Ebert over tid, kanskje revurderte Die Hard og med en litt mildere rating av actionklassikeren.

Elgen
Innlegg: 3304

Legg inn av Elgen »

Siskel & Ebert likte også Colors (1988) som meg, og de har også et lite segment om Sean Penn på slutten her


Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Elgen skrev: tor feb 02, 2023 4:35 pm Siskel & Ebert likte også Colors (1988) som meg, og de har også et lite segment om Sean Penn på slutten her
► Show Spoiler
Interessant angående Colors og med den stadige økningen av politibrutalitet/gjengkriminalitet, men at det ikke hadde blitt bragt opp mer innenfor større Hollywood filmer, om hva som egentlig foregår mer innad hos begge parter, fremfor kun å fremstille en side som den "rette" og den andre som "feil".

18 Again! ble jeg tipsa om i 80-talls filmtråden, senest i fjor, og synes den var faktisk ikke så fæl, ettersom den ble handlet inn på DVD ikke lenge etter man så ei Youtube utgave. Litt Vice Versa møter Big, men innehar nok humor, sjarm og likandes karakterer til at den bikka opp i pluss.

Above the Law ja, klassisk tidlig Seagal. Reaksjonen til den turbankledte eieren av lokalet han "ommøblerer" sier vel alt, og det er jo nettopp hvorfor disse fra tampen av åtti og tidlig nittitallet har holdt seg så godt, med tanke på underholdningsverdien. Og Warner og Seagal var jo tidlig ut ei vinnende formel, ettersom hver film han gjorde (frem til han skulle gjøre alt selv med On Deadly Ground i 1994) ble jo ei større suksess, og toppet seg med Under Siege (1992), eller Die Hard til sjøs.

Så nettopp ei Scott Adkins The Art of Action episode, hvor Seagal (fremsto overraskende "jordnær") stiller opp, og ingen tvil om at mye av hans stunt og sloss teknikk var nok utmerket match for det store lerretet. Men dessverre var det ikke kun hans filmroller som ble større, og ja, han var vel rett mann for rett tid, bringte med seg noe nytt og annerledes, i en periode hvor muskelbunter med svære våpen var fortsatt dominerende, og plutselig kom typer som Seagal og Van Damme inn og gjorde ting på sin måte.

Hyggelig å høre at Ebert også er enig (som en selv) i at Code of Silence (1985) er Chuck Norris beste film, også lagd av Andrew Davis, mannen bakom flere av de tidlige actionfilmene til Seagal.

Blir interessant å høre hva gutta mente om senere Seagal filmer, for tydelig at Siskel ikke var for imponert over "supermann" egoet til Steven, og ja, var det en ting som ikke ble noe mindre med årene, var det jo nettopp hans image som nærmest uslåelig superskapning.

Bad Dreams ja, huskes mest grunnet Richard Lynch som skurk, men i grunn ei forglemmelig Nightmare on Elm Street overnaturlig skrekk-slasher, der en har sett to ganger for mye, og fordi DVD utgaven man eier, har den i hop med den langt bedre Canadiske thrillerne Visiting Hours (1982), der Michael Ironside briljerer som skremmende seriemorder.

Bad Boys har jeg i to ulike DVD versjonen, kun sett den som en mistenker er forkortet i spilletid, så får vurdere neste gjensyn via den forlengende utgaven. Dette var vel i grunn ei nærmest remake av den britiske og kanskje enda mer gritty Scum (1977), mens The Falcon and the Snowman har jeg aldri sett, tross av at den ofte gikk som nattfilm på kabel tv.

At Close Range er det lite å si om, en fantastisk film og fullt mulig en av de man liker best med Sean Penn.

Regner med de omsider kom seg frem til filmene Penn regisserte, hvert fall noen av dem, som The Indian Runner (1991) og et par man har glemt navnet på.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
The Thing (1982) av John Carpenter

"Somebody in this camp ain't what he appears to be. Right now that may be one or two of us. By spring, it could be all of us."

Det skal vise seg å bli en litt annerledes start på dagen for den amerikanske besetningen på utpost 31 i Antarktika, når de vekkes av skudd og eksplosjoner fra et litt vel nærgående norsk helikopter. Og det som først virket som ei spesiell "spøk", blir brått snudd om til blodig alvor, når en av nordmennene stormer frem med et gevær og vilt utrykk. Dette medfører i at amerikanerne må ty til selvforsvar, og igjen på bakken ligger en død nordmann og et utbrent helikoptervrak. Uten viten om hva som har forårsaket en slik tilsynelatende sinnssvak reaksjon, velger så en liten gruppe med forskere å ta seg til den norske basen, for å finne ut mer av årsaken. Dessverre skal det helvete som møter dem der, kun være ei ørliten forsmak på hva dem selv snart har i vente.

Enda en stor 80-talls film, der ikke har vært besøkt på altfor lenge. John Carpenters The Thing må være blant de mest gufne og ekle skrekk-sci-fi filmene noensinne, og der kombinasjonen av stemning, paranoia, klaustrofobi, monstrøse skapninger, forferdelige lydeffekter, minneverdige karakterer og nei, alt har holdt seg så utrolig godt, og Rob Bottins fantastiske spesialeffekter pisser fullstendig på alt CGI har å komme med, de er like grufulle og ekle som fascinerende og unike, og så har filmen dette med at jo mer man ser den, jo mer oppdager en ting man kanskje tidligere ikke fikk med seg, og nei, The Thing er ikke bare en av tidenes beste remakes, men helt der oppe med Alien (1979), Aliens (1986), The Fly (1986) og Predator (1987) med tanke på å lage dønn solide monsterfilmer, der på ingen måte undervurderer seeren og makter å gripe tak i deg fra første stund av, og er vanskelig å glemme, selv etter mange gjensyn senere.

Filmen ble vel ingen stor suksess når den kom ut, og virket som mange avfeide den fullstendig, som søppel og dritt, mye fokus og negative sådan, på spesial effektene og at de var for brutale og ekle, men heldigvis er jo filmen så langt mer enn kun å lesse på med litervis av blod og gørr, for sjokkeffektens skyld. De mest gufne og minneverdige scenene er jo ofte det man ikke ser, men vet er der, og godt hjulpet på av utmerket timing, musikken til Ennio Morricone og Carpenters helt spesielle stil i å "ta tempen" på omgivelsene via kameraet sitt, og ikke minst desperasjonen og panikken som etter hvert sprer seg, når besetningen innser at det er ingen vei ut, og ingen å stole på, kanskje ikke dem selv.

Har ofte hørt folk kritisere filmen, fordi vi aldri får se den virkelige Tingen eller originale skikkelsen til dette fæle vesenet som lever av imitere andre skapninger, men tror det var lurt å unngå, for det ville bare blitt ei total nedtur om en endte opp med en liten grønn mann eller noe slik på slutten av filmen. Flere av de fæle ofrene til Tingen, særlig "mennesket" som blir funnet utenfor den norske leiren, er vanskelig å glemme når en først har sett det, og minner litt om hvordan Robert Patricks flytendemetallmonster i Terminator 2 (1991) også hadde ei lignende uttrykk, når det gikk i oppløsning helt mot slutten, og vi fikk aldri helt se den opprinnelige utgaven, men i stedet en slags "best of" av alle dens tidligere "verter" og all smerten den forårsaket.

Av humorbiten elsker jeg hvordan Kurt Russell hele tiden blander Norge og Sverige "Hey Sweden!" og ikke minst lydeffektene i enkelte scener, særlig når det trengs 3-4 mann for å overmanne Wilford Brimley av alle, og lyden av slagene til Russell er så over the top, at jeg kan ikke unngå å humre godt av alt sammen.
Senere har vi Blair (Brimley) sittende alene i et lite skur, ettersom han har nylig flippa ut, og han forsøker å overbevise sine kollegaer at "alt er bare helt bra", og ved siden av ham, er det ei nylig selvlagd hengeløkke, som dingler og nei, mye herlig humor utover, tross alt det blodige alvoret.

Hundescenen kjenner jeg, den går fortsatt inn på meg, og noe med synet av bikkjene som forsøker desperat å bite seg ut av inngjerdingen mens dette ukjente beistet er i ferd med å fortære sine firbeinte "venner", og lydene osv, så nei, definitivt en film utmerket på en sen søndagskveld, med 5-10 minus utenfor og fikk litt lyst til å gyve løs på originalen fra 50-tallet, selv om en har jo sett den en gang tidligere, men var vel et godt stykka unna den senere versjonen til Carpenter.

Alt i alt, ingen forandring i rating, et nær perfekt vintermareritt av ei film, mesterlige effekter, stemning og skuespill, fullt mulig den beste filmen John Carpenter noen gang lagde, og blir så med ei:

10/10

"SPOILER ALERT" Har man ikke sett filmen før, så lukk øya eller se vekk "SPOILER ALERT"

Elgen
Innlegg: 3304

Legg inn av Elgen »

Wise Guys (1986)

I rollene Danny DeVito, Joe Piscopo, Harvey Keitel bl.a Regi Brian De Palma

Prøvde meg på denne en kveld og det var meget skuffende greier. Komikk og mafia passer ikke så godt sammen for å si det slik, en scene er dog litt fornøyelig da Danny DeVito får i oppdrag å starte bilen til mafialederen for å sjekke ut om det er rigget til en bombe (!) De andre medlemmene står i vinduet og ser på samtidig som de vedder for eller i mot stakkars DeVito.

Keitel spiller en hotelleier og gjør det meget godt, men de to andre er bare irriterende og DeVito overspiller til de grader at det bare blir dumt synes jeg. 5/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Elgen skrev: man feb 06, 2023 1:50 pm Wise Guys (1986)

I rollene Danny DeVito, Joe Piscopo, Harvey Keitel bl.a Regi Brian De Palma

Prøvde meg på denne en kveld og det var meget skuffende greier. Komikk og mafia passer ikke så godt sammen for å si det slik, en scene er dog litt fornøyelig da Danny DeVito får i oppdrag å starte bilen til mafialederen for å sjekke ut om det er rigget til en bombe (!) De andre medlemmene står i vinduet og ser på samtidig som de vedder for eller i mot stakkars DeVito.

Keitel spiller en hotelleier og gjør det meget godt, men de to andre er bare irriterende og DeVito overspiller til de grader at det bare blir dumt synes jeg. 5/10
En sånn film som jeg ikke ble for imponert over første gangen, men gjorde seg litt bedre ved et senere besøk. Tror jeg landa på ei 6/10 forrige gang, og husker også nevnte bilbombe sekvens, og synes den går godt i hop med en senere 80-talls mafia-komedie i Married to the Mob (1988), med Michelle Pfeiffer.

Kom jo en del slike utover 90 og tidlig 00-tallet, der den med De Niro og Billy Crystal (hvert fall første av de to) var slettes ikke så fæl, mens Stallone forsøkte seg også, med den ikke fullt så imponerende floppen Avenging Angelo (2002), der var siste filmen til Anthony Quinn, men hvor mye av humoren var tidvis bare flau, men reddes nå av flotte Madeleine Stowe.

Brukeravatar
4pLaY
Sysop
Innlegg: 1459

Legg inn av 4pLaY »

Elgen skrev: man jan 16, 2023 10:28 pm Prøvde meg på denne i natt men falt ikke i smak i det hele tatt.
Road Games (1981)
https://www.imdb.com/title/tt0083000/?ref_=nv_sr_srsg_0

Tror jeg plukket den opp på en eller annen kult-liste, men tonen i filmen var fjern.
Jeg gir den en svak 3/10
Irriterer meg fortsatt at jeg ikke kommer på hvor jeg har Stacy Keach fra. Han virker veldig kjent men han har vel ikke mange kjente filmer på sin CV?
Så den selv ifjor.. ble skuffet, men ga den hele 4/10.

Ang Keach.. han har spilt i mye mindre bra, men du har han kanskje fra Class of 1999 eller Escape from L.A.?

Brukeravatar
4pLaY
Sysop
Innlegg: 1459

Legg inn av 4pLaY »

Frank.N.Steen skrev: fre jan 27, 2023 4:36 pm
Elgen skrev: fre jan 27, 2023 1:29 am Poster den her, kan være noen ukjente perler her, har ikke sett Masquerade (1988) f.eks.
► Show Spoiler
Ikke mange en har sett blant de titlene som blir bragt opp, vet jo at Rivers Edge er en man gjerne vil se en dag, mens Cop (1988) med James Woods kjøpte jeg nylig på ei flott tysk Blu-ray utgave, og har planer om å se igjen om ikke lenge, ettersom siste besøk var via ei halvveis ok Youtube video, for en tid tilbake.
Masquerade 1988 er en 5/10 film, helt ok men ikke noe mer.

Cop 1988 har jeg sett et par ganger, den er også en helt grei 5/10.. nesten 5.5, men det er mest fordi jeg liker Woods, uten han hadde jeg aldri sett den mer en 1 gang.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
From Beyond (1986) av Stuart Gordon

"He used to bring beautiful women here... eat fine meals, drink fine wine, listen to music... but it always ended with screaming."

Som den eneste overlevende fra et banebrytende eksperiment der gikk bokstavelig talt rett til helvete og lenger, så blir en sjokkskadet doktor Crawford Tillinghast (Jeffrey Combs) bedt om å returnere til åstedet, da mot sin egen vilje.
Hensikten går så ut på at ei mindre gruppe ledet av den fremadstormende doktor Katherine McMichaels (Barbara Crampton) i "trygge" omgivelser, skal forsøke å gjenskape eksperimentet, og samtidig finne ut hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre kvelden da doktor Pretorius (Ted Sorel) "mistet" hodet sitt.


Nok et etterlengtet gjensyn med ei meget uforglemmelig body-horror grøsser av Stuart Gordon og Brian Yuzna, der året før hadde levert kultklassikeren Re-Animator (1985), men der sistnevnte hadde ei langt mer oppløftende blanding av slapstick komikk og elleville karakterer som virket å vinne over publikum og kritikere, fremstår From Beyond tidlig ut, som ei langt mørkere og annerledes fortsettelse på duoens mange H.P. Lovecraft filmatiseringer.

Likevel, Ken Foree er det umulig å ikke bli sjarmert av, og fungerer som ei humoristisk motpart til sine langt mer fokuserte kolleger i Jeffrey Combs og Barbara Crampton. Ted Sorel gjør ei gjennomført ufyselig jobb som den sadistiske Dr. Pretorius, alt mens stakkars Bunny Summers (nabodama med puddelen), virker alltids å dukke opp uanmeldt, på feil sted, til feil tid også denne runden.

Forrige ukes grufulle besøk med de bedritne "fortsettelsene" av denne kultfilmen var ikke mye å juble over, og i stedet for å kaste bort mer tid tid på nyere og totalt ubrukelige møkkafilmene til Full Moon Features, var det like greit å sjekke opp noen av fra da når de faktisk leverte skrekkfilmer på meget høyt nivå, og denne fra 1986 holder fortsatt stand som en av de beste fra det tiåret, mener nå jeg da.

10/10

"Videoen inneholder spoilers"

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Lonesome Dove (1989) av Simon Wincer

To eldre Texas Rangers (Robert Duvall og Tommy Lee Jones), bestemmer seg for å legge ut på ei siste reise, der målet er å overleve de tusenvis av farefulle mil som ligger fremfor dem, til det endelige målet om Montanas rike og ubebodde områder. Men for å komme seg dit, må de i all hast sette sammen et solid mannskap med ulike og langt yngre personligheter, og samtidig forsøke å godta at fortidens glansdager, ikke alltids er på deres side lenger.

Ei meget fin og spennende miniserie, der har ligget i årevis i filmboden på vent, og fikk vel tidlig ut ei grei påminnelse om at denne må en vurdere å søke opp ei langt bedre Blu-ray versjon av, ettersom den gamle SME nordiske DVD utgaven kommer med meget av og på lyd "kvalitet", der plutselig minner om ekkolignende blikkbokslyd til ja, det går ut over de to første episodene spesielt. Heldigvis avtar dette, men tenker også på den storslagne musikken til Basil Poledouris, som fortjener bedre. Ikke rart at Kevin Costner opprinnelig ønsket seg nevnte komponist til Danser med ulver året etter, og vil tippe at denne miniserien hadde en viktig innflytelse på comebacket til den amerikanske western genren på tidlig 90-tallet.

Uansett, likte nok de 2 miderste episodene aller best, og noe med de mange ulike skjebnene som dukker opp og forsvinner igjen, som kanskje gjorde i perioder noe sterkere inntrykk ved første besøk, men nei, så har man jo de mange flotte naturscenene. Også her får en vel ei grei påminnelse om at en sikkert nær 20 år gammal DVD, er kanskje ikke beste stedet å gå for denne type underholdning, om en skal ha både i pose og sekk.

Inntil neste besøk, så blir det med en sterk rating, en som fort kan stige litt til.

8,5/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Illegally Yours (1988) av Peter Bogdanovich

Ikke vært særlig heldig i impulsive valg av ulike 80-talls film via Youtube siste tiden, og denne "klassikeren" av et forsøk på å gjøre artig screwball komedie, lykkes kun i en ting, nemlig å gjøre meg sint og alt annet enn i godt humør.

Mulig Rob Lowe ønsket å gå bort fra pikenes jens symbolet på den tid, men å bare slenge på ham et par briller, og vips så er han forvandlet om til en mumlende og håpløs taper. Nei, så enkelt er det ikke, selv om han visstnok faktisk brukte briller i det daglige liv.
Hjelpe ikke på at dette må være blant de mest dølle forsøkene på å gjenopprette 30 og 40-tallets romantiske komedier, med ei streit fyr og en eksentrisk og spennende dame, selv om ei ung Coleen Camp aldri slår feil, så innså man altfor tidlig ut hvor det kom til å bære videre.

Nei, burde skrudd av etter første 10 minuttene, men var helt uggen i huet og kropp mens en lå i sofaen, så håpet at ting ville kanskje bikke litt oppover, men nei, denne får lignende romantiske komedier ala Blind Date (1987) eller Who's That Girl (1987) til å fremstå som reine kunstfilmene.

3/10

Bilde
Dreamaniac (1986) av David DeCoteau

Ble lokka inn med at her skulle en få ei heavy metal musiker som forsøkte å gjøre ei avtale med djevelen, da i håp om å bli litt heldigere i retning det motsatte kjønn. Baksiden er at slike deals, sjeldent kommer uten noen kjipe bivirkninger. Vel, på papir samt ei fengende filmtittel og minneverdig poster, så er dette fint lite å juble over.
Fullt mulig en av de tidligste rett på video forsøkene til David DeCoteau, som skulle gjøre langt mer artig og mer underholdende filmer utover samme tiår, men denne ble fort kjedelig og altfor ensformig.

Likevel, den sjarmerende 80-talls stemningen, klærne, dialog og utrykk "FEEEER SUUUURE, LIKE OOOOMIGOOOOD!" og masse høyt hår og neonlys, pluss noen slettes ikke fæle damer, bidrar i at det blir ikke total nedtur.

3,5/10

zappadude

Legg inn av zappadude »

Filmer fra 80 tallet jeg har sett de siste ukene:

Ruckus ( 1981 ) av Max Kleven - 4/10

Walk Like a Man ( 1987 ) av Melvin Frank - 4,5/10

Young Sherlock Holmes ( 1985 ) av Barry Levinson - 7,5/10

The Rosary Murders ( 1987 ) av Fred Walton - 6/10

Top Gun (1986 ) av Tony Scott - 8/10

Feds ( 1988 ) av Daniel Goldberg - 6/10

Happy New Year ( 1987 ) av John G. Avildsen - 7/10

Cookie ( 1989 ) av Susan Seidelman - 6/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
D.A.R.Y.L. (1985) av Simon Wincer

Til å starte med, fremstår den 10 år gamle Daryl (Barret Oliver) som alle foreldres drøm. Han er vennlig, veltalende, intelligent, dyktig i så og si alt han foretar seg, og gjør ikke en flue fortred. Men bakom det tilsynelatende uskyldige ytre, skjuler det seg en høyteknologisk maskin der har nok innmat til å skremme vettet av landets mektigste politikere og ikke minst militære støttespillere. Og det blir ikke noe mindre til bekymring, når deres lille "gutt" plutselig havner i hus med en helt vanlig familie.

Gjensyn med denne 80-talls sci-fi/eventyrfilmen, der innehar potensiale for et langt mørkere scenario, men bikker dessverre over i litt vel mye familiedrama feel-good kliss, der særlig siste akt, nærmest fremstår som ei parodi.
Men er man glad i denne type film, så tja, ikke helt på nivå med Short Circuit (1984), Flight of the Navigator (1986) og WarGames (1983), og funker nok greit som middels underholdning.

5/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
The Terminator (1984) av James Cameron

"There's a storm coming in."

For den ellers så livsglade unge Sarah Connor (Linda Hamilton), blir hennes verden fullstendig snudd opp ned, når den grufulle nyheten om at hun deler ei skremmende likhet med flere nylige døde kvinner, som har blitt funnet overfalt og drept midt på lyse dagen. Og det tar ikke lange tiden før Sarah regner seg frem til at sjansene er meget store for at også hun vil snart dele den samme skjebne, ettersom lista over navnesøstre lokalisert i Los Angeles by, den er i ferd med å viskes ut, og det i et urovekkende tempo.

Ja, det er vel ikke så mye mer å si om dette sci-fi/action mesterverket til James Cameron, som eventuelt ikke har allerede blitt ytret tidligere.
Vurderte å holde igjen til sen sommer, da en liker å se begge (ignorerer fint resten av røkla) Terminator filmene på sene sommernetter, og blitt en del år siden forrige besøk nå, så tenkte at det var jommen meg på tide.

Orker ikke skrive for mye, ettersom det ville raskt eskalert og får heller finne senga, for døgnrytmen har sklidd litt ut, og så har en vel vært innom samme tema i andre film tråder, både her inne og gamle forumet.

Uansett, fint lite å si på action delen, fortsatt like fartsfylt og intenst som alltids, men det er nå de mer roligere stundene, hvor filmen virkelig treffer, og gir seerne en lite puste pause før det er pån igjen.

Tenker særlig på kombinasjonen av Kyle Reese som forsøker midt i alt kaoset, å forklare for ei vettskremt Sarah Connor om ei mulig fremtid for hennes del, men et vaskekte mareritt for hans. Og likevel er disse hendelsene og korte flashbackene, nærmest overlegent det meste som de senere monster budsjett Terminator filmene har prøvd å enten gjenskape eller overgå.


10/10

John Garfield

Legg inn av John Garfield »

Har selv lyst til å se de 2 første, men venter til sommeren.

Brukeravatar
4pLaY
Sysop
Innlegg: 1459

Legg inn av 4pLaY »

Frank.N.Steen skrev: tor feb 16, 2023 11:47 am Bilde
Lonesome Dove (1989) av Simon Wincer

To eldre Texas Rangers (Robert Duvall og Tommy Lee Jones), bestemmer seg for å legge ut på ei siste reise, der målet er å overleve de tusenvis av farefulle mil som ligger fremfor dem, til det endelige målet om Montanas rike og ubebodde områder. Men for å komme seg dit, må de i all hast sette sammen et solid mannskap med ulike og langt yngre personligheter, og samtidig forsøke å godta at fortidens glansdager, ikke alltids er på deres side lenger.

Ei meget fin og spennende miniserie, der har ligget i årevis i filmboden på vent, og fikk vel tidlig ut ei grei påminnelse om at denne må en vurdere å søke opp ei langt bedre Blu-ray versjon av, ettersom den gamle SME nordiske DVD utgaven kommer med meget av og på lyd "kvalitet", der plutselig minner om ekkolignende blikkbokslyd til ja, det går ut over de to første episodene spesielt. Heldigvis avtar dette, men tenker også på den storslagne musikken til Basil Poledouris, som fortjener bedre. Ikke rart at Kevin Costner opprinnelig ønsket seg nevnte komponist til Danser med ulver året etter, og vil tippe at denne miniserien hadde en viktig innflytelse på comebacket til den amerikanske western genren på tidlig 90-tallet.

Uansett, likte nok de 2 miderste episodene aller best, og noe med de mange ulike skjebnene som dukker opp og forsvinner igjen, som kanskje gjorde i perioder noe sterkere inntrykk ved første besøk, men nei, så har man jo de mange flotte naturscenene. Også her får en vel ei grei påminnelse om at en sikkert nær 20 år gammal DVD, er kanskje ikke beste stedet å gå for denne type underholdning, om en skal ha både i pose og sekk.

Inntil neste besøk, så blir det med en sterk rating, en som fort kan stige litt til.

8,5/10
En av mine absolutte favoritter dette her og en av få ting jeg har gitt 10/10. Blir heller aldri lei den og har sikkert sett den 20/30 ganger.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

John Garfield skrev: ons mar 01, 2023 9:55 am Har selv lyst til å se de 2 første, men venter til sommeren.
Vil nok selv utsette 2ern til den tid, kanskje også se igjen forgjengeren i samme slengen. Liker at Cameron tross av et smalt budsjett og kanskje ikke all verdens støtte med hva han holdt på med (fra studioet), likevel maktet å få gjennom ideen om at mesteparten av handlingen skulle foregå på nattetid fremfor dagen. Men det er nå også mye av som gjør at The Terminator innehar ei såpass unik stemning og preg, som også passer godt inn med fremtids scenene.

Av såkalte tribute videoer, så passet jo 80-talls hiten til Corey Hart og Sunglasses at Night utmerket i hop med nevnte film og skurk.
Selv om bruken av solbriller var jo ikke kun ment å gjøre Terminatoren mer kul, slik oppfølgerne bygde videre på, men først og fremst for å skjule at han ikke var helt "menneskelig" bakom glassene.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Lock Up (1989) av John Flynn

"Rape this!"

Frank Leone (Stallone) har kun et par uker igjen av fengselsdommen, og alt virker å være i den skjønneste orden. Men grunnet ei tidligere hendelse fra fortiden, blir han et offer for ei lei og personlig hevnaksjon, der medfører i at Leone så havner rett i helvete på jord, hvor en gammel kjenning (Sutherland) ønsker ham hjertelig "velkommen", og vil igjen gjøre alt som står i hans makt for at Franks gjenværende tid bakom murene skal bli et vaskeekte mareritt.


Fikk lyst til å se igjen denne, og blitt en god stund siden forrige besøk. Sylvester Stallone har jo gjort sin porsjon med fengselsfilmer opp gjennom årene, og Lock Up ville vært ei utmerket drikkelek film, for det spares ikke på klisjeer og stereotypiske karakterer her nei, og i flere steder ut sitter en nesten i latterkrampe, over alt det parodiske som foregår.

Sly har så vidt rukket å blitt slept ut av det første fengselet, der fremstår som ei idyllisk dans på røde roser, og ja, hva venter i fengsel nummer 2? En hevnfull og sadistisk bestyrer (Donald Sutherland) og hans mer enn skyteglade bondetamp betjenter, og tar ikke lange tiden før torturen ankommer med juling og drapsforsøk, så venter "bli kjent med" og "navneleken" med sine medfanger, der flere er minst like trigger happy, men har da en litt annen type "pistol" som er klar for avfyring.

De klassiske innsatte personlighetene blir kjapt stilt opp på rekke og rad, med den noe enkle men godhjerta bamsen, den barnslige og uskyldige yngre fangen som trenger desperat ei veiledende eldre mentor eller farsfigur å se opp til, den sleske "jeg har alt av det du trenger" handyman karakteren du selvsagt ikke må stole på, og ja, lista går videre og videre. Legg til Danny Trejo, som alltids virket å dukke opp i en hvilken som helst fengselsfilm eller scene fra det tiåret, og Sonny Landham som sjefsrasshøl i skolegården, så har man hvert fall ikke ei kjedelig 100 minutter med sen 80-talls film å gjøre med.

Klart, alle er ikke slemme, der John Amos tidlig ut fremstår som ondskapen selv, men selv han finner ut at det går kanskje litt vel hardt for seg mot de innsatte, og nei, selvsagt ingen stort drama, for alt går jo rett etter fengselsfilmboka, og hvor mange ganger ut gjentas det at Stallone har kun "3 uker igjen av tiden"?

Men av alle de latterlige forsøkene på tårevåte stunder, så kjente en jo at scenen der rasshøla gikk hardt til verks på den gamle restaurerte bilen, den gikk inn på meg.

Alt i alt, milevis unna å være blant de bedre av denne type underholdning fra det tiåret, men er man ute etter en god latter og lett underholdning, hvor en fra første stund vet nøyaktig hva som venter i neste scene, så er jo dette helt godkjent lørdagsunderholdning.

6/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
The Principal (1987) av Christopher Cain

"Ain't you heard what they said about this place? Garbage NEVER leaves the dump."

Etter å ha frigjort en hel del frustrasjon utover eksens nye type og hans bil, skulle en jo tro at Rick Latimer (James Belushi) var ferdig innen læreryrket.
I stedet blir han gitt muligheten i å tre frem som rektor på en ny skole.
Men det spørs om ikke gleden blir heller kortvarig, når han står ovenfor sin nye arbeidsplass Brandel, som ligner mer på ei eksplosiv søppeldynge enn et sted hvor unge mennesker skal kunne få muligheter til å komme seg fremover i livet.


Denne virket jo lovende tidlig ut, men blir mest av type film som kanskje aldri helt finner an tonen, vipper for mye frem og tilbake, mellom komedie, over the top action og det parodiske. Føler at rollen som nyansatt rektor eller rettere sagt Sheriff i en lovløs western by virket å være ment for noen som Charles Bronson eller kanskje mest Chuck Norris. Men siden de var opptatt, så tja, hvorfor ikke gå for noen litt mer jordnære ala James Belushi?

Han er jo tøffheten selv, og vel, munnrapp og utmerket i sidekick roller, men enda til gode å se ham makte å bære en hel film på egne skuldre, og heller ikke denne gang skjer det. Ikke at han gjør en elendig jobb, men kombinasjonen av seriøs drama og nå ut til "bermen", samt være ei slags hardcore hevner, som ruller rundt i skolegangene på en motorsykkel med skriften "EL PRINCIPAL", der han banker opp voldtektsmenn og forsøker å lære elever med skolevansker om å lese barnebøker, det ble fort en god del latter som satt løst i går kveld.

Angående Chuck Norris, så smeller Belushi til med en "MY TURN!" etter å ha blitt forsøkt brukt som fotball og senere ut slengt veggimellom av hovedskurken og hans undersåtter.

Ellers komisk hvordan samtlige av elevene ser minst like gamle, om ikke eldre ut enn lærerne. Michael Wright så ikke en dag yngre ut en Belushi, og kunne vel telle på 1 hånd hvor mange elever som faktisk så ut som de ikke bikka pluss 30, men dette var vel vanlig prosedyre på 70-80 tallet og lignende underholdning.

Rae Dawn Chong har jeg sans for, men hun virker å være bare inkludert som "beite" for rasshøla og ei potensiell romantisk flamme for hovedrolleinnehaveren.

Louis Gossett Jr. skuffer aldri, men også han blir ikke godt nok benyttet her. Nevnte Michael Wright er god som hovedbølle men nei, spilletiden på oppunder 2 timer er altfor lang, og sammenlignet med overlegent bedre filmer ala Class of 1984 (1982) eller den mer actionfylte The Substitute (1995), så blir The Principal ei helt okei lørdagsfilm, men av typen man har glemt om et par dager.

6/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Phantom of the Mall: Eric’s Revenge (1989) av Richard Friedman

Et svært kjøpesenter er i ferd med å åpne dørene for sine kjøpelystne kunder. Men det de glemmer å informere om, er at midt opp i alle de fristende tilbudene og spennende nye butikkjedene, så flyr det ei vansiret og morderisk gærning rundt i luftsjaktene, en som har en tragisk tilknytning til det utbrente huset som en gang lå der Midway Mall befinner seg nå.

Gjensyn med en av de senere 80-talls slasherne, og der utspiller seg store deler av tiden inne på et svært kjøpesenter.
Det kom jo en del av disse på 70 og 80-tallet, der Dawn of the Dead (1978), The Inititiation (1984) og Chopping Mall (1986) er bare noen som tok godt i bruk seg av hva disse overfylte sentrene hadde å by av, for ei ekstra blodig affære.

Holder nok sistnevnte som favoritt, grunnet den artige stemningen, likeandes karakterer og mye flotte 80-talls babes.
Phantom of the Mall åpnes greit nok, og undret litt over hvorfor en ga den ei så svak rating tidligere, men innså etter hvert at det stemte ganske bra med hva som skjedde.

Mangelen på interessante eller likandes karakterer, samt for mye random scener gjør at filmen aldri blir skikkelig sammensatt, mest som en haug av random slasher øyeblikk, nå lusker morderen rundt i mørket, nå er det ei ny kreativ killscene på gang, nå får vi noen flotte pupper på display, der har vi den sleazy drittsekken som snart vil møte ei brutal endelikt, og tilbake til morderen som flyr rundt i de mørke gangene, og douchebag Pauly Shore som gjør "artige" klovnestreker
Bilde
hvorfor ikke bare spare meg for mer smerte og la svinet få lide, MASSE, nei, han skal plage deg hele filmen ut, FUUUUUCK!!!!

Vel, filmen reddes noe av småcheesy power ballader (få gjorde disse like bra som Stan Bush i det tiåret), 80-talls kjøpesenter stemning der få kan matche det ikoniske Sherman Oaks Galleria (Valley Girl, Fast Time at Ridgement High, Commando, Chopping Mall, T2, Clueless osv) samt at det er moro å se ulike kjeder og deretter søke dem opp, for å se om de stadig eksisterer.

Dessuten har man jo alltids ei fin liten dose med sleaze og flotte lettkledde damer, samt noen komiske kills, der en pervers faen sitter og gjør sitt nødige, og plutselig ankommer huet til en kobra opp av doskåla, og bitern i snabelen, og ei kjip måte å avslutte det hele på, men vel fortjent.
En av de få likandes folka her, er jo Ken Foree, som hadde fortjent mye mer tid, men tja, slik ble det altså ikke.

Alt i alt, Arrow Video har nok en gang levert topp kvalitet med tanke på bilde, lyd og bonus materiale, der den lengre dokumentaren Shop Til’ You Drop!: The Making of Phantom of the Mall, som ble lagd i forbindelse med denne nyutgivelsen, faktisk var høydepunktet om en kan kalle det for det.
Likevel, også den føles ut som ei litt tapt mulighet til å ta bedre for seg dette lille slasher-action film fenomenet, om å legge store deler av handlingen inne i et større kjøpesenter, slik flere andre gjorde på samme tid.
Kommer også frem en del småfrustrert mimring, om at ei mye "bedre" film egentlig lå skjult blant alt sammen, men grunnet budsjett og innstramminger, ble det aldri noe av, samt at den forlengende tittelen: Eric’s Revenge gjorde at flere undret på om dette dreide seg om en mulig oppfølger, og ikke ei førstefilm.

Uansett, skulle så gjerne sett Chopping Mall få ei slik stilig oppgradering, mens tja, Phantom of the Mall er nok mer bottom of the barrell type b-film skrekk, med en viss underholdning, men ikke nok til at en forandrer noe særlig på oppfatningen siden forrige besøk:

4,5/10

Winnowill

Legg inn av Winnowill »

@Frank.N.Steen Hvor mange sjanser med gjensyn gir du en dårlig film før du faktisk bestemmer deg for at nå er det nok, filmen fortjener ikke flere sjanser og du evt kvitter deg med filmen? Tenker på filmer du gir rating under 5?

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Winnowill skrev: lør apr 08, 2023 12:59 pm @Frank.N.Steen Hvor mange sjanser med gjensyn gir du en dårlig film før du faktisk bestemmer deg for at nå er det nok, filmen fortjener ikke flere sjanser og du evt kvitter deg med filmen? Tenker på filmer du gir rating under 5?
Filmen over, så man for 3-4 år tilbake, via ei bedriten (i bilde og lyd kvalitet) DVD fra britiske Dead of Night Collection, der virket å være ei slags forsøk i å melke gjenutgivelsene av titler som ble bannlyst under Video Nasties eraen på 80-tallet, og vel, av og til kan jo filmer utgitt via DVDer med elendig kvalitet, senere bikke noe oppover når de utgis i langt bedre versjoner. Dessverre ble det lite til oppgradering for min del, med Arrows nyutgitte Blu-ray, men skal jeg kvitte meg med den? Nei, det er ikke for mange kjøpesenter 80-talls slashere, og den kosta nå litt ekstra, så legges i filmboden, til senere re-vurdering.

Uansett, i 9 av 10 tilfeller ville man selvsagt kvitta seg med den, eller gitt beng i å kaste bort mer tid på noe en ikke ha fått mer igjen av, enn maks 4/10, men elsker Arrow Video, og er man filmfan og samler, så er disse blant de beste utgiverne (selv om mye av filmene er alt annet enn topp kvalitet) av diverse 70, 80 og tidlig 90-talls kultfilm, b-film, exploitation, sexploitation, sleaze, cheese og ja, den slags underholdning og mer.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
The Border (1982) av Tony Richardson

"You see this fuckin' line? This line right here I don't cross! This fuckin' line right here!"

I søket etter ei mer lønnsom stilling, velger Charlie Smith (Jack Nicholson) og hans kjøpelystne kone å prøve lykken med å flytte inn i deres nye "drømmehjem", ikke langt unna grensen mot Mexico. Men det skal snart vise seg å være mer som et klaustrofobisk fengsel, ikke spesielt godt hjulpet ut av gjennomkorrupte kollegaer. Og der ender opp med å kvele Charlie og hans dype savn om å kanskje finne noe godt å holde fast ved, i det som virker å være ei ellers dødfødt kombinasjon med å holde kunstig liv i et ellers skrantende ekteskap samt ei stadig mer giftig arbeidsplass.

Glemte nesten bort denne lille filmperlen, der Jack Nicholson briljerer med en av de beste og ganske så "utypiske" rollene en kan huske å ha sett av ham, særlig på 70 og 80-tallet.
Ei tidvis spennende og velspilt "slow burner", der tar for seg den ubarmhjertige måten korrupsjon og menneskesmugling foregår rett under nesa på myndighetene, og der litt ekstra økning i lønna, kan gjøre at folk flest velger å overse de mest grusomme hendelser, og avfeier det som kun ei "normal" dag på jobb.

Heldigvis er ikke alle like kaldhjerta og onde, selv om lønna er all så fristende, og Jack greier ikke å ignorere det hans nye "venner" har null problemer med å gjøre til daglig, spesielt når han knytter et ekstra bånd med to unge og desperate mennesker, på søken etter et bedre liv over grensa, men der kan fort bli enda et helvete på jord, om en støter på feil type mennesker.

Filmen minner litt om enkelte britiske krim-gangster filmer fra 70 årene, i det at de ikke akkurat pumper på med action og vold, men når det virkelig smeller til, fy faen, da får en servert noen forjævlige scener, men heldigvis oftest i retning av noen som virkelig fortjener slikt, og en av disse makter å snuble med ei pumpehagle og deretter blåse av seg hele skallen, og lurer på om David Lynch og scenen med Willem Dafoe i Wild at Heart (1990) kan ha vært inspirert av den scenen.

Alt i alt, glad man omsider tok sjansen på den, og ikke umulig at den kan stige noe ved et senere besøk.

8,5/10

Elgen
Innlegg: 3304

Legg inn av Elgen »

En liten perle det der ja, Frank

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Elgen skrev: lør apr 08, 2023 2:05 pm En liten perle det der ja, Frank
Ja, ikke en av disse man ofte hører for mye om av Nicholsons mange filmroller, men virkelig burde så, for en uforglemmelig prestasjon.
Hun som spilte den unge moren han får et vennskap med, var jo ingen ringere enn Ana fra Predator (1987), og virker å være ei godt benyttet sør-amerikansk skuespillerinne på 80 og tidlig 90-tallet.

Leste noe om at hennes karakter og Nicholsons, visstnok skulle innlede i ei het elskovsscene utover i filmen, men var nok lurt at det ble klipt vekk, for selv om skuespilleren var sikkert over 20 år i virkeligheten, så hun jo knapt eldre ut (i filmen) enn 13-14 år, og det ville også bidratt i å gjøre at antihelten hadde endt opp som enda ei ekkel og usympatisk drittsekk, som tok for seg.

John Garfield

Legg inn av John Garfield »

Bare noen dager siden jeg så en film med Jack, men var ikke klar over at han var med..da det var en liten og ukreditert rolle som politimann. Fin film som fint kan sees hvis usett. (St. valentines day massacre-1967)

Litt off topic..

Winnowill

Legg inn av Winnowill »

Frank.N.Steen skrev: lør apr 08, 2023 1:15 pm
Winnowill skrev: lør apr 08, 2023 12:59 pm @Frank.N.Steen Hvor mange sjanser med gjensyn gir du en dårlig film før du faktisk bestemmer deg for at nå er det nok, filmen fortjener ikke flere sjanser og du evt kvitter deg med filmen? Tenker på filmer du gir rating under 5?
Filmen over, så man for 3-4 år tilbake, via ei bedriten (i bilde og lyd kvalitet) DVD fra britiske Dead of Night Collection, der virket å være ei slags forsøk i å melke gjenutgivelsene av titler som ble bannlyst under Video Nasties eraen på 80-tallet, og vel, av og til kan jo filmer utgitt via DVDer med elendig kvalitet, senere bikke noe oppover når de utgis i langt bedre versjoner. Dessverre ble det lite til oppgradering for min del, med Arrows nyutgitte Blu-ray, men skal jeg kvitte meg med den? Nei, det er ikke for mange kjøpesenter 80-talls slashere, og den kosta nå litt ekstra, så legges i filmboden, til senere re-vurdering.

Uansett, i 9 av 10 tilfeller ville man selvsagt kvitta seg med den, eller gitt beng i å kaste bort mer tid på noe en ikke ha fått mer igjen av, enn maks 4/10, men elsker Arrow Video, og er man filmfan og samler, så er disse blant de beste utgiverne (selv om mye av filmene er alt annet enn topp kvalitet) av diverse 70, 80 og tidlig 90-talls kultfilm, b-film, exploitation, sexploitation, sleaze, cheese og ja, den slags underholdning og mer.
Skjønner, men du svarte ikke på spørsmålet egentlig ;) Hvor mange sjanser med gjensyn får en dårlig ratet (alt under 5) film fra deg? 2 gjensyn, 4 gjensyn? Bare lurer på om du har en grense for antall gjensyn før du evt kasserer generelt sett?
For min del, stort sett 1 gang - og noen ganger 2-3 ganger om vi snakker eldre filmer- og er det en 80talls filrm som jeg rater dårlig, så kan det ende opp med at jeg faktisk beholder den av ren nostalgi selv om den er grudårlig :lol:

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Winnowill skrev: lør apr 08, 2023 6:49 pm Skjønner, men du svarte ikke på spørsmålet egentlig ;) Hvor mange sjanser med gjensyn får en dårlig ratet (alt under 5) film fra deg? 2 gjensyn, 4 gjensyn? Bare lurer på om du har en grense for antall gjensyn før du evt kasserer generelt sett?
For min del, stort sett 1 gang - og noen ganger 2-3 ganger om vi snakker eldre filmer- og er det en 80talls filrm som jeg rater dårlig, så kan det ende opp med at jeg faktisk beholder den av ren nostalgi selv om den er grudårlig :lol:
Det med nostalgi er vi nok ganske like på, spesielt om det også er skuespillere man er oppriktig glad i som bidrar, og likevel på forhånd vet godt at det ikke akkurat er ei "klassiker" å regnes. Antar at maks 2 runder av de under 5/10 er grensa, men har jo et par Stallone, Arnie, Bruce Willis og Seagal titler nedi det rating området, og som likevel har blitt av en eller annen grunn beholdt.

Uansett svært sjeldent at noe en har gitt 4/10 bikker opp til 6/10, de under der igjen må en ha nærmest fullstendig glemt at man har sett tidligere, for å gidde å ta seg bryet med å se en ny runde. Dessverre hender jo det av og til, men også grunnet skuespillere man ofte ser mye film av, eller bare er fan av.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Film»