Fraværsgrensen

[Gårdsdattra]

Høyre og FrP står utelukkende for indivdets frihet, mindre stat og liberalistisk tankesett når det gjelder noe de liker. Når det gjelder aspekt de ikke liker, så skal staten (mer presist de selv), inn å styre. Gode eksempler er Høyre under pandemien, og FrP på illegale rusmidler og drag-show.

Fraværsgrensen har antakeligvis noe for seg, men det er i seg selv kun et ledd i ett større spørsmål om hva videregående skal være.

Skal man virkelig sette krav til 16+ år gamle mennesker hvorav enkelte absolutt er i stand til å se hvordan egen læring utvikles best mulig? Skal skolen virkelig være et ledd i å oppdage, behandle og viere henvise problemer hos 16+ år gamle mennesker? Hvorfor skal kravene settes meget strengere for en 18-åring i april kontra noen måneder senere på universitet?

Mange tusenvis går rett på humanistiske studier, hvor ofte det eneste som kreves er innlevert arbeidskrav og eksamen. Hvorfor skal ikke universitet være ett like sterkt ledd for førsteårsstudenten Peder 18 i form av å oppdage utfordringer når det er tydeligvis er helt ekstremt viktig for Peder 17 på 3. året vgs? For mange kan flytting til ny by, nytt miljø, spesialisert studieløp med høyere krav være av en større utfordring enn 3. året på vgs med det samme miljøet og generelt nokså overfladiske kompetansekrav.

Slik den generelle undervisningen undervisningen på videregående er per nå, ettersom majoriteten går på studiespes., hvorav svært mange timer er forelesningsbasert, motstrider dette behovet for en fraværsgrense. Mye av det som tas i timen kan like gjerne tas på egenhånd med selvstudie.

Går det ad undas med læringsutviklingen og studieprogresjonen til en 17-åring pga. dårlig refleksjon over egne studiemekanismer og videre et eventuelt eget behov for oppmøte i timene, so be it.

Lærere som nærmer seg 100 elever og ser de 1-2 ganger i uka ila. 1-2 timer, er ikke i stand til å gjøre en faglig eller empirisk vurdering på hvor behovet til denne eleven er, om vedkommende behøver spesiell tilrettelegging eller sliter med elementer utenfor skolen, eksempelvis psykisk.

Anekdotisk: Min kontaktlærer hadde til slutt ikke meg i ett eneste fag. Da sa jeg med foresatte enighet at noen utviklingssamtale med henne var fullstendig uaktuelt og bortkastet tid, fordi hun simpelheten ikke hadde innsikt i min hverdag. Slik er det for flesteparten av lærere, selv med fraværsgrensen.

Jeg svarer på ditt siste avsnitt, tror du ikke faglærerne skriver en rapport om elevens progresjon i faget den enkelte lærer har eleven i? Slik får kontaktlærer kunnskap om alt eleven har eller ikke har lært, så å ikke gå på en utviklingssamtale med kontaktlærer av den grunn du skisserer er kunnskapsløst.
Edit jeg har fem voksne barn og deltok på de aller fleste foreldremøter og på alle konferansetimer som utviklingssamtalene het den gang. Jeg har også lærere i familien.

[Retnuh]

Vi hadde da en fraværsgrense på nittitallet også. Jeg husker en av klassekameratene mine spekulerte i den, men hvordan den var husker jeg ikke.

Men like rigid som den vi ser nå var den selvsagt ikke.

Særlig at du gikk på skole på nittitallet

[Centrist]

Jeg svarer på ditt siste avsnitt, tror du ikke faglærerne skriver en rapport om elevens progresjon i faget den enkelte lærer har eleven i? Slik får kontaktlærer kunnskap om alt eleven har eller ikke har lært, så å ikke gå på en utviklingssamtale med kontaktlærer av den grunn du skisserer er kunnskapsløst.
Edit jeg har fem voksne barn og deltok på de aller fleste foreldremøter og på alle konferansetimer som utviklingssamtalene het den gang. Jeg har også lærere i familien.

Hver enkelt elev har utviklingssamtaler med hver enkelt faglærer, uten foresatte. Det er ihvertfall til min forståelse hjemlet i lov at i utgangspunktet skal man ha det og i vår klasse/skole hadde vi det.

Dette vil selvfølgelig variere fra familie til familie, derav den anekdotiske-merknaden. For vår del var det på det tidspunktet ikke nødvendig å reise over 1 time tur retur for en utviklingssamtale på 20 minutter når vi hadde en åpen dialog innad i familien. Min foresatt var forøvrig åpen om at de selv ikke fikk noe ut av utviklingssamtalene, foreldremøter ol.

Essensen med anekdoten er at de aller fleste lærere, også kontaktlærere, stort sett ikke har tilstrekkelig innsikt i en enkelt elevs hverdag og fysiske samt psykisk helse til å vurdere den videre utviklingen og evt. tiltak.

[PapaSmurf]

Vi hadde da en fraværsgrense på nittitallet også. Jeg husker en av klassekameratene mine spekulerte i den, men hvordan den var husker jeg ikke.

Men like rigid som den vi ser nå var den selvsagt ikke.

Særlig at du gikk på skole på nittitallet

Hvor gammel tror du egentlig jeg er? Jeg var russ i 1996. Og jeg har ikke gått opp igjen noen år.

[Retnuh]

Vi hadde da en fraværsgrense på nittitallet også. Jeg husker en av klassekameratene mine spekulerte i den, men hvordan den var husker jeg ikke.

Men like rigid som den vi ser nå var den selvsagt ikke.

Særlig at du gikk på skole på nittitallet

Hvor gammel tror du egentlig jeg er? Jeg var russ i 1996. Og jeg har ikke gått opp igjen noen år.

Papa Smurf is the deuteragonist of The Smurfs franchise. At 542 years old (546 in the movie) is the third-oldest Smurf after Grandpa and Nanny, and well above the typical age of the other Smurfs, which are approximately 100 years old.

[Gårdsdattra]

Jeg svarer på ditt siste avsnitt, tror du ikke faglærerne skriver en rapport om elevens progresjon i faget den enkelte lærer har eleven i? Slik får kontaktlærer kunnskap om alt eleven har eller ikke har lært, så å ikke gå på en utviklingssamtale med kontaktlærer av den grunn du skisserer er kunnskapsløst.
Edit jeg har fem voksne barn og deltok på de aller fleste foreldremøter og på alle konferansetimer som utviklingssamtalene het den gang. Jeg har også lærere i familien.

Hver enkelt elev har utviklingssamtaler med hver enkelt faglærer, uten foresatte. Det er ihvertfall til min forståelse hjemlet i lov at i utgangspunktet skal man ha det og i vår klasse/skole hadde vi det.

Dette vil selvfølgelig variere fra familie til familie, derav den anekdotiske-merknaden. For vår del var det på det tidspunktet ikke nødvendig å reise over 1 time tur retur for en utviklingssamtale på 20 minutter når vi hadde en åpen dialog innad i familien. Min foresatt var forøvrig åpen om at de selv ikke fikk noe ut av utviklingssamtalene, foreldremøter ol.

Essensen med anekdoten er at de aller fleste lærere, også kontaktlærere, stort sett ikke har tilstrekkelig innsikt i en enkelt elevs hverdag og fysiske samt psykisk helse til å vurdere den videre utviklingen og evt. tiltak.

Jeg er ganske sikker på at foreldre får nok innsikt i sitt barns skolehverdag gjennom utviklingssamtaler. Jeg fikk i det minste det på nittitallet, mulig dette er endret til det verre, men tror ikke det.
Nå kan det hende at ungdommers innbilte psykiske greier er en del av kritikken.

[PapaSmurf]

Særlig at du gikk på skole på nittitallet

Hvor gammel tror du egentlig jeg er? Jeg var russ i 1996. Og jeg har ikke gått opp igjen noen år.

Papa Smurf is the deuteragonist of The Smurfs franchise. At 542 years old (546 in the movie) is the third-oldest Smurf after Grandpa and Nanny, and well above the typical age of the other Smurfs, which are approximately 100 years old.

Vi gammelsmurfer har en ekstremt lang barndom. Gikk 300 år i barnehage. Foreldrene mine hadde til slutt juletrelenker som gikk to ganger rundt jordkloden.

[Moist]

I arbeidslivet har man egenmeldinger. Mens i skolevesenet stoler man ikke på foreldre til å sende melding om at Petter er syk. Nei Petter må derimot ta opp tid hos sin fastlege som også er fastlegen til Jan på 75. Jan har en forhistorie med kreft og har de siste dagene kjent på nye og uvanlige symptomer. Nå har kona presset han til å ringe legen fordi dette kan være lurt å se på fort. Men fastlegen er opptatt med Petter på 17 som ellers er sunn, sprek og trener mye. Det er bare i dag har han fått omgangssyke fra lillebror som fortsatt går på barneskolen...

Jeg vet iallefall hvem av disse to det er tull av fastlegen å bruke tid på... Petter trenger bare ro og hvile en dag eller to mens hos Jan kan det være at kreften har spredd seg eller noe annet. Unge friske ungdommer trenger ikke erklæring fra fastlegen at man spyr en dag eller to. Bortkastet tid og legen kan ikke behandle det bortsett fra gode råd om hydrering osv.

Her kan jo en EKG på Jan indikere hjertesvikt men legen bruker tid på Petter... vi bør rett og slett få unge og ellers friske ungdommer vekk fra legekontorene for den type tilstander jeg skisserte her. Unødvendig.

Men hva skjer når du i arbeidslivet når du har brukt opp egenmeldingene? Da må du til legen for å få en sykemelding. Altså samme system som elevene opplever.

At kanskje reglene for elevene er uriktig utformet kan så være. Men det betyr at de kan endres. Ikke nødvendigvis skrotes.
Fikk fraværsreglene fraværet til å krympe? Dersom det ikke gikk ned, da kan man skrote den.

I eksempelet ditt skriver du legene må slippe å ta seg av frisk ungdom. Hvorfor? Frisk ungdom er da vel på skolen ikke hos legen.

I arbeidslivet har man jo i det minste opp til 12 egenmeldingsdager man kan bruke i året, på samme vis ville man i skole og arbeid fått sykemelding om det er vedvarende sykdom.

[William_S]

Da jeg gikk på vgs hadde min kontaktlærer meg i norsk som er er fellesfag alle må ha. Tror det er relativt vanlig på vg3 nivå at kontaktlærer er norsklærer eller har et annet fellesfag på vg3 som feks historie. Om det er studiespesialisering man tar selvsagt

[Bjoro33]

I arbeidslivet har man egenmeldinger. Mens i skolevesenet stoler man ikke på foreldre til å sende melding om at Petter er syk. Nei Petter må derimot ta opp tid hos sin fastlege som også er fastlegen til Jan på 75. Jan har en forhistorie med kreft og har de siste dagene kjent på nye og uvanlige symptomer. Nå har kona presset han til å ringe legen fordi dette kan være lurt å se på fort. Men fastlegen er opptatt med Petter på 17 som ellers er sunn, sprek og trener mye. Det er bare i dag har han fått omgangssyke fra lillebror som fortsatt går på barneskolen...

Jeg vet iallefall hvem av disse to det er tull av fastlegen å bruke tid på... Petter trenger bare ro og hvile en dag eller to mens hos Jan kan det være at kreften har spredd seg eller noe annet. Unge friske ungdommer trenger ikke erklæring fra fastlegen at man spyr en dag eller to. Bortkastet tid og legen kan ikke behandle det bortsett fra gode råd om hydrering osv.

Her kan jo en EKG på Jan indikere hjertesvikt men legen bruker tid på Petter... vi bør rett og slett få unge og ellers friske ungdommer vekk fra legekontorene for den type tilstander jeg skisserte her. Unødvendig.

Men hva skjer når du i arbeidslivet når du har brukt opp egenmeldingene? Da må du til legen for å få en sykemelding. Altså samme system som elevene opplever.

At kanskje reglene for elevene er uriktig utformet kan så være. Men det betyr at de kan endres. Ikke nødvendigvis skrotes.
Fikk fraværsreglene fraværet til å krympe? Dersom det ikke gikk ned, da kan man skrote den.

I eksempelet ditt skriver du legene må slippe å ta seg av frisk ungdom. Hvorfor? Frisk ungdom er da vel på skolen ikke hos legen.

I arbeidslivet har man jo i det minste opp til 12 egenmeldingsdager man kan bruke i året, på samme vis ville man i skole og arbeid fått sykemelding om det er vedvarende sykdom.

Folketrygsloven sier 4 egenmeldinger i løpet av tolv måneder. Men IA bedrifter gjør avtaler med ansatte. Jeg for min del har ubegrenset.

Men skoleelever har selvfølgelig samme rettighet.
Ordningen kom i stand delvis fordi noen elever er syke i mattetimer. Elever er ikke nødvendigvis syke når de forsover seg dag etter dag, og kanskje særlig de dagene som starter med gym. Heller ikke når de møter på skolen, men forlater skolen før undervisningen er over.

Det er unødig fravær som skal reduseres. Ikke sykdom.
En viss struktur må det være. Men når skulkingen når en grense, så må de ha sykemelding hvis de ikke gidder gå på skolen eller blir syke.

[Centrist]

En viss struktur må det være. Men når skulkingen når en grense, så må de ha sykemelding hvis de ikke gidder gå på skolen eller blir syke.

Hvorfor ordbruken "gidde å gå på skolen"? Hvorfor ikke anerkjenne at det å stå opp 07.00 og sitte å høre på en tilnærmet forelesning i nærmest 8 timer i strekk langt ifra er ideelt læringsmiljø for en enkelt elev?

Denne ideen om obligatorisk oppmøte fordi det gir best læringsutbytte bør skrotes. Hadde de fleste timene vært avhengig av ett visst oppmøte for å fungere, hadde saken vært stilt annerledes. Men realiteten er at massen er usynlig for lærere i undervidningsøyemed, og at mange undervisningstimer er lagt opp relativt likt som en forelesning på universitetet.

[Bjoro33]

En viss struktur må det være. Men når skulkingen når en grense, så må de ha sykemelding hvis de ikke gidder gå på skolen eller blir syke.

Hvorfor ordbruken "gidde å gå på skolen"? Hvorfor ikke anerkjenne at det å stå opp 07.00 og sitte å høre på en tilnærmet forelesning i nærmest 8 timer i strekk langt ifra er ideelt læringsmiljø for en enkelt elev?

Denne ideen om obligatorisk oppmøte fordi det gir best læringsutbytte bør skrotes. Hadde de fleste timene vært avhengig av ett visst oppmøte for å fungere, hadde saken vært stilt annerledes. Men realiteten er at massen er usynlig for lærere i undervidningsøyemed, og at mange undervisningstimer er lagt opp relativt likt som en forelesning på universitetet.

Beklager om du blre krenket sv at jeg brukte ordet gidde.
På den tiden jeg gikk på skole hendte det vi ble bråsjuke før dobbelttimen i fysikk på onddagene. Særlig når det var prøve på gang.

Eller vi kalte det skulk.
Men dagens sarte elever hverken skulker eller er giddaslause. De blir 'syke"

[Centrist]

Jeg er ganske sikker på at foreldre får nok innsikt i sitt barns skolehverdag gjennom utviklingssamtaler. Jeg fikk i det minste det på nittitallet, mulig dette er endret til det verre, men tror ikke det.
Nå kan det hende at ungdommers innbilte psykiske greier er en del av kritikken.

En av mange argumenter med en fraværsgrense er at lærere skal være i stand til å oppdage utfordringer elever sliter med. Dette om så være lærevansker, sosiale problemer eller psykiske utfordringer.

Som WilliamS påpeker er det ofte en lærer i norsk som er kontaktlærer, og dermed ser elevene relativt ofte. Dette er, som anekdotisk bevist, ikke nødvendigvis alltid tilfelle. Dessuten har norsklæreren ofte rundt 30 elever i klassen.

Læreren vil nok, som du sier, herunder med en utviklingssamtale, få med seg en generell læringskurven til hver enkelt elev. Det i seg selv er nok ikke ett problem med faglærere som har sine rapporter.

Allikevel når man ikke dybden i tilstrekkelig grad. Grunnen til dette er at timene ikke er bygd opp på en måte som gjør at man vil være i stand til å oppdage andre utfordringer. En dobbeltime med forelesning og gruppearbeid vil svært sjeldent gi en lærer tilstrekkelig mulighet til å bli kjent med hver enkelt elev.

Dermed vil en del av argumentasjonen for fraværsgrense falle bort.

Det er dermed ikke sagt at en fraværsgrense ikke har noe for seg. Men systemet bør isåfall endres slik at man faktisk kan benytte fraværsgrensen til sitt formål. Derimot er ikke nødvendigvis en slik endring positiv, og i mine øyne burde man heller gå andre veien, ihvertfall på studiedspes.

Ideen om at fravær = problemer, er utdatert og ikke i tråd med hvordan man ellers oppretter i høyere utdanning og i arbeidshverdagen med hjemmekontor.

[Centrist]

Beklager om du blre krenket sv at jeg brukte ordet gidde.
På den tiden jeg gikk på skole hendte det vi ble bråsjuke før dobbelttimen i fysikk på onddagene. Særlig når det var prøve på gang.

Eller vi kalte det skulk.
Men dagens sarte elever hverken skulker eller er giddaslause. De blir 'syke"

Krenket er lite treffende for hva jeg forsøkte å formidle Essensen er at ordbruken din er lite treffende for den faktiske situasjonen. Hva hvis eleven har gjort et reflektert valg om å droppe oppmøte på skole med erstatning egenstudier hjemme denne dagen fordi læringsutbyttet på skolen er svært lav kontra egenstudie? Hvorfor skal dette ansees for å være skulking? Hvorfor skal dette være snakk om en elev som ikke gidder å møte opp på skolen?

Realiteten er at tusenvis av elever sannsynligvis blir tvunget på skolen for å få et begrenset læringsutbytte kontra hva de ville fått hjemme. Blant annet tilsier erfaring fra når elevene inntrer i høyere utdanning dette. Et annet moment er at dette er tale om 16-18 åringer i helt ulike utviklingsfaser, hvor denne one size fits all-modellen neppe innbringer noen særlig positive resultater.

Istedenfor å diskutere fraværsgrense/ikke-fraværsgrense, bør man spørre seg om hvorfor modellen med obligatorisk oppmøte tilsynelatende uten videre argumentasjon, er den riktige. Jeg har mine tvil om at det skal være myndighetenes ansvar å følge opp snart myndige personer så tett når man lar studenter på høyere utdanning nærmest holde på for seg selv.
Man forbereder ihvertfall vgs-elever svært lite på universitetslivet slik man har det nå.

Hvis en elev mister en prøve/test, uavhengig av årsak, vil dette i en større kontekst gjøre vurderingsgrunnlaget for en lærer vanskeligere. Da vil et evt. fravær ha en konsekvens senere for eleven.

[Mc_Lovin]

En viss struktur må det være. Men når skulkingen når en grense, så må de ha sykemelding hvis de ikke gidder gå på skolen eller blir syke.

Hvorfor ordbruken "gidde å gå på skolen"? Hvorfor ikke anerkjenne at det å stå opp 07.00 og sitte å høre på en tilnærmet forelesning i nærmest 8 timer i strekk langt ifra er ideelt læringsmiljø for en enkelt elev?

Denne ideen om obligatorisk oppmøte fordi det gir best læringsutbytte bør skrotes. Hadde de fleste timene vært avhengig av ett visst oppmøte for å fungere, hadde saken vært stilt annerledes. Men realiteten er at massen er usynlig for lærere i undervidningsøyemed, og at mange undervisningstimer er lagt opp relativt likt som en forelesning på universitetet.

Denne ideen om at de fleste elever kan ta en beslutning selvstendig om at læringsutbyttet er lavt på skolen burde skrotes. Hadde ikke jeg hatt fraværsgrensen da jeg gikk på videregående, hadde jeg nok valgt å være mer hjemme fordi jeg var trøtt, og angret på dette i dag. Heldigvis hadde vi fraværsgrense.

[Centrist]

Denne ideen om at de fleste elever kan ta en beslutning selvstendig om at læringsutbyttet er lavt på skolen burde skrotes. Hadde ikke jeg hatt fraværsgrensen da jeg gikk på videregående, hadde jeg nok valgt å være mer hjemme fordi jeg var trøtt, og angret på dette i dag. Heldigvis hadde vi fraværsgrense.

Et lite avsnitt som ikke kom med når du siterte pga. at jeg endret innlegget.

Fraværsgrense har som tidligere poengtert absolutt noe for seg, ref. tidligere innlegg. Allikevel fordrer det at systemet som helhet absorberer fravær og obligatorisk oppmøte for økning av læringsutbytte som en ide. Per nå er ikke dette tilfellet.

Når det er sagt så må man også spørre seg hvorvidt det er riktig av myndighetene og derav dets ansvar å følge opp snart myndige personer så tett. Er skolen den riktige plassen for dette? Hvorfor er vgs den riktige plassen for dette, men ikke universitetet?

Jeg ser de åpenbare forskjellene med alder, livssituasjon ol. naturligvis. Men hvorfor man skal følge opp en 16-åring så tett som ksnskje godt klarer seg selv, men tilnærmet overlate en 19-åring med sosiale vansker, lærevansker eller lignende for seg selv utelukkende fordi den ene går på vgs og den andre høyere utdanning. Det har jeg vanskeligheter for å se.

19-åringen behøver ikke en gang ha videre problemer; Det kan være samme person, men hvor det oppstår utfordringer med tilflytting til nytt sted, nytt miljø og spesialisert studie kontra et etablert miljø med en generell vgs-utdanning.

Derav bør systemet endres. Og da er spørsmålet i hvilken retning man skal gå. Enten i form av enda mer obligatorisk og oppfølging, eller mindre. For min del er svaret sistnevnte basert på et større syn om hva staten skal være for individet, dets frihet og liberalismen det medfølger.

[Moist]

Men hva skjer når du i arbeidslivet når du har brukt opp egenmeldingene? Da må du til legen for å få en sykemelding. Altså samme system som elevene opplever.

At kanskje reglene for elevene er uriktig utformet kan så være. Men det betyr at de kan endres. Ikke nødvendigvis skrotes.
Fikk fraværsreglene fraværet til å krympe? Dersom det ikke gikk ned, da kan man skrote den.

I eksempelet ditt skriver du legene må slippe å ta seg av frisk ungdom. Hvorfor? Frisk ungdom er da vel på skolen ikke hos legen.

I arbeidslivet har man jo i det minste opp til 12 egenmeldingsdager man kan bruke i året, på samme vis ville man i skole og arbeid fått sykemelding om det er vedvarende sykdom.

Folketrygsloven sier 4 egenmeldinger i løpet av tolv måneder. Men IA bedrifter gjør avtaler med ansatte. Jeg for min del har ubegrenset.

Men skoleelever har selvfølgelig samme rettighet.
Ordningen kom i stand delvis fordi noen elever er syke i mattetimer. Elever er ikke nødvendigvis syke når de forsover seg dag etter dag, og kanskje særlig de dagene som starter med gym. Heller ikke når de møter på skolen, men forlater skolen før undervisningen er over.

Det er unødig fravær som skal reduseres. Ikke sykdom.
En viss struktur må det være. Men når skulkingen når en grense, så må de ha sykemelding hvis de ikke gidder gå på skolen eller blir syke.

Til info kan 1 egenmelding være 3 dager lang.

[Bjoro33]

Beklager om du blre krenket sv at jeg brukte ordet gidde.
På den tiden jeg gikk på skole hendte det vi ble bråsjuke før dobbelttimen i fysikk på onddagene. Særlig når det var prøve på gang.

Eller vi kalte det skulk.
Men dagens sarte elever hverken skulker eller er giddaslause. De blir 'syke"

Krenket er lite treffende for hva jeg forsøkte å formidle Essensen er at ordbruken din er lite treffende for den faktiske situasjonen. Hva hvis eleven har gjort et reflektert valg om å droppe oppmøte på skole med erstatning egenstudier hjemme denne dagen fordi læringsutbyttet på skolen er svært lav kontra egenstudie? Hvorfor skal dette ansees for å være skulking? Hvorfor skal dette være snakk om en elev som ikke gidder å møte opp på skolen?

Realiteten er at tusenvis av elever sannsynligvis blir tvunget på skolen for å få et begrenset læringsutbytte kontra hva de ville fått hjemme. Blant annet tilsier erfaring fra når elevene inntrer i høyere utdanning dette. Et annet moment er at dette er tale om 16-18 åringer i helt ulike utviklingsfaser, hvor denne one size fits all-modellen neppe innbringer noen særlig positive resultater.

Istedenfor å diskutere fraværsgrense/ikke-fraværsgrense, bør man spørre seg om hvorfor modellen med obligatorisk oppmøte tilsynelatende uten videre argumentasjon, er den riktige. Jeg har mine tvil om at det skal være myndighetenes ansvar å følge opp snart myndige personer så tett når man lar studenter på høyere utdanning nærmest holde på for seg selv.
Man forbereder ihvertfall vgs-elever svært lite på universitetslivet slik man har det nå.

Hvis en elev mister en prøve/test, uavhengig av årsak, vil dette i en større kontekst gjøre vurderingsgrunnlaget for en lærer vanskeligere. Da vil et evt. fravær ha en konsekvens senere for eleven.

Ok. Men da må vi lage unntak for den enslige duksen. Det er jo ikke hen regelen er laget for å stoppe.
Men du må være enig i at det rammer flere skulkere enn dukser

[Centrist]

Ok. Men da må vi lage unntak for den enslige duksen. Det er jo ikke hen regelen er laget for å stoppe.
Men du må være enig i at det rammer flere skulkere enn dukser

For å være enig i påstanden din, må man kjøpe premisset om skulking. Slik videregående er lagt opp nå, med store deler av undervisningen som forelesning med begrenset læringsutbytte, er det vanskelig å kjøpe dette premisset fullt ut.

Dessuten. Hvis en 17-åring har et fravær fordi de velger å være hjemme istedenfor å være på skolen, så er det dens valg og dens konsekvens for videre læringsutbytte og utvikling. Et fritt valg som ikke bør gjøres på bakgrunn av en grense som har strafferettslige perspektiver over seg. I realiteten burde ikke dette ansees som fravær, på samme måte som på flere studier på universitetet. Ihvertfall på studiespes, mens yrkesrettet er en annen sak.

Et samfunn bør ikke innrette seg etter at 200 000 nesten myndige personer ikke er i stand til å valg for seg selv. Det vitner om en kontrollmyndighet som ikke står i stil med hvilken tillit man stiller til de samme personene kun noen få måneder senere.

Videre er det neppe tale om et unntak fra regelen det som tidligere ble vist til.
Tror du at læringsutbyttet på en tilnærmet forelesning klokken 14:00 etter allerede 4-5 timer med undervisning er tilstrekkelig høy for majoriteten av en klasse på 30 personer som har redusert evnen til fokus betraktelig de siste årene?

[Harduetforslag]

For det vesentlige flertallet så handler dette om å implementere gode rutiner, som igjen er med på å legge grunnlaget for videreutdanning på høgskole og/eller universitetsnivå. Det er svært få som er modne nok til å ta dette valget, og når ting først har begynt å skli ut av kontroll så er det særdeles vanskelig å hente seg inn igjen. Det skal svært lite til før det er unntaket at man møter opp til timene, og når man fremhever dette med redusert evne til fokus så er det jo absurd at man samtidig higer etter at ungdommen selv skal få bestemme over hverdag. For min del så fremstår det som besynderlig at man higer etter å skrote fraværsgrensen, når man heller burde se på hvordan man kan komme med tiltak rundt uheldige konsekvenser.

[Bone8]

En viss struktur må det være. Men når skulkingen når en grense, så må de ha sykemelding hvis de ikke gidder gå på skolen eller blir syke.

Hvorfor ordbruken "gidde å gå på skolen"? Hvorfor ikke anerkjenne at det å stå opp 07.00 og sitte å høre på en tilnærmet forelesning i nærmest 8 timer i strekk langt ifra er ideelt læringsmiljø for en enkelt elev?

Denne ideen om obligatorisk oppmøte fordi det gir best læringsutbytte bør skrotes. Hadde de fleste timene vært avhengig av ett visst oppmøte for å fungere, hadde saken vært stilt annerledes. Men realiteten er at massen er usynlig for lærere i undervidningsøyemed, og at mange undervisningstimer er lagt opp relativt likt som en forelesning på universitetet.

Tydelig at det er en stund siden du gikk på skolen?

[GP950mAh]

Fraværsgrensen har gitt 27% lavere fravær siden den ble innført (https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/f ... og-besvaer) Den samme rapporten fra FAFO peker samtidig på at det er behov for kompenserende tiltak for sårbare elever.

[Bone8]

Ok. Men da må vi lage unntak for den enslige duksen. Det er jo ikke hen regelen er laget for å stoppe.
Men du må være enig i at det rammer flere skulkere enn dukser

For å være enig i påstanden din, må man kjøpe premisset om skulking. Slik videregående er lagt opp nå, med store deler av undervisningen som forelesning med begrenset læringsutbytte, er det vanskelig å kjøpe dette premisset fullt ut.

Dessuten. Hvis en 17-åring har et fravær fordi de velger å være hjemme istedenfor å være på skolen, så er det dens valg og dens konsekvens for videre læringsutbytte og utvikling. Et fritt valg som ikke bør gjøres på bakgrunn av en grense som har strafferettslige perspektiver over seg. I realiteten burde ikke dette ansees som fravær, på samme måte som på flere studier på universitetet. Ihvertfall på studiespes, mens yrkesrettet er en annen sak.

Et samfunn bør ikke innrette seg etter at 200 000 nesten myndige personer ikke er i stand til å valg for seg selv. Det vitner om en kontrollmyndighet som ikke står i stil med hvilken tillit man stiller til de samme personene kun noen få måneder senere.

Videre er det neppe tale om et unntak fra regelen det som tidligere ble vist til.
Tror du at læringsutbyttet på en tilnærmet forelesning klokken 14:00 etter allerede 4-5 timer med undervisning er tilstrekkelig høy for majoriteten av en klasse på 30 personer som har redusert evnen til fokus betraktelig de siste årene?

For de fleste er ikke frontallappen, som styrer konsekvenstenkning og selvstendighet, ferdig utviklet før man er rundt 25 år. Det går senere for gutter enn jenter.

Når man i tillegg tar med at hormoner så til de grader spiller inn på valgene man tar, så har man en dårlig kombo.

Så nei, elevene bør ikke kunne ta valgene om å komme eller ikke selv.

Når det er sagt bør fraværsregelen endres. Mest for å spare fastleger, men også foresatte og elever som faktisk må oppsøke disse når ungdommen har feber og andre milde sykdommer.

[Harduetforslag]

En viss struktur må det være. Men når skulkingen når en grense, så må de ha sykemelding hvis de ikke gidder gå på skolen eller blir syke.

Hvorfor ordbruken "gidde å gå på skolen"? Hvorfor ikke anerkjenne at det å stå opp 07.00 og sitte å høre på en tilnærmet forelesning i nærmest 8 timer i strekk langt ifra er ideelt læringsmiljø for en enkelt elev?

Denne ideen om obligatorisk oppmøte fordi det gir best læringsutbytte bør skrotes. Hadde de fleste timene vært avhengig av ett visst oppmøte for å fungere, hadde saken vært stilt annerledes. Men realiteten er at massen er usynlig for lærere i undervidningsøyemed, og at mange undervisningstimer er lagt opp relativt likt som en forelesning på universitetet.

Mildt sagt.
Tydelig at det er en stund siden du gikk på skolen?

[Centrist]

Hvorfor ordbruken "gidde å gå på skolen"? Hvorfor ikke anerkjenne at det å stå opp 07.00 og sitte å høre på en tilnærmet forelesning i nærmest 8 timer i strekk langt ifra er ideelt læringsmiljø for en enkelt elev?

Denne ideen om obligatorisk oppmøte fordi det gir best læringsutbytte bør skrotes. Hadde de fleste timene vært avhengig av ett visst oppmøte for å fungere, hadde saken vært stilt annerledes. Men realiteten er at massen er usynlig for lærere i undervidningsøyemed, og at mange undervisningstimer er lagt opp relativt likt som en forelesning på universitetet.

Tydelig at det er en stund siden du gikk på skolen?

Nei, det er under 10 år siden vgs ble fullført. Forøvrig er denne beskrivelsen begrunnet i samtaler med nåværende lærere og elever.

Hva er det du mener er feil med beskrivelsen?
Standarden på studiespes. i dagens system er at skolehverdagen starter halv ni, hvor majoriteten, om ikke alle elever, starter opp datamaskinen. Denne er ett fantastisk ledd i å distrahere elever vekk fra det læreren forsøker å undervise. Dobbelttimen blir brutt opp av en pause på et kvarter hvis læreren godkjenner det, og ved fellesfag som engelsk og norsk er det ofte en viss form for forelesning den første timen før det enten er gruppearbeid eller selvstudie med oppgave. Læreren er tilstede, men spiller liten rolle for den enkelte elev.

Mer muntlige fag som samfunnsfag er forelesningsbasert med innbrudd av samarbeidsoppgaver og forsøk på diskusjon mellom elevene, men hos de aller fleste skolene er dette fånyttes. En gang i uka har man kroppsøving som stykker opp den passive hverdagen. Avhengig av hvilke valg man tar, har man flere eller mindre fritimer i løpet av de tre årene, hvor de aller fleste enten sitter i kantina eller gjør selvstudie. I valgfag på vg2-vg3 er de muntlige dialogene mer tilstede pga. at elevene har valgt dette selv, men nok en gang avhengig av skole og linje.

Den reelle påvirkningen lærere på studiespesialisering med over 30+ i klassen er minimal. Dessverre må/bør være systemet være slik fordi man har for mange elever.
Anekdote: Jeg gikk selv IB med ca. 10 i klassen, og læreren spilte en mye større rolle, blant annet fordi det er enklere å skape en dialog mellom lærer og elevmasse.

For de fleste er ikke frontallappen, som styrer konsekvenstenkning og selvstendighet, ferdig utviklet før man er rundt 25 år. Det går senere for gutter enn jenter.

Når man i tillegg tar med at hormoner så til de grader spiller inn på valgene man tar, så har man en dårlig kombo.

Så nei, elevene bør ikke kunne ta valgene om å komme eller ikke selv.

Når det er sagt bør fraværsregelen endres. Mest for å spare fastleger, men også foresatte og elever som faktisk må oppsøke disse når ungdommen har feber og andre milde sykdommer.

Frontallappen er selvfølgelig et indirekte argument for fraværsgrensa. Som påpekt har fraværsgrensen absolutt noe for seg. Men slik systemet er nå, vil ikke fraværsgrensen fungere etter sin hensikt. Man kan godt endre fraværsgrensen, men i mine øyne er fraværsgrensen kun en liten del av en større del som har behov for endring; Om det er den eller andre retningen er et ideologisk spørsmål som ikke bare styres av rent teoretiske utviklingsarenaer, men også økonomi, befolkning, beliggenhet på skoler, linjemulighet ol.

Det har seg også slik at man har tusenvis i alderen 18-25 i høyere utdanning, hvor oppfølgingen er minimal. Hvorfor skal disse ikke ha krav om samme fravær som 16-18 åringer? Det er en rekke faktorer som spiller inn på hvorfor en fraværsgrense for en 20-år gammel student faktisk kan være ideelt enn fraværsgrense for en 16-år gammel elev.

Som sagt. Jeg skjønner selvfølgelig hvorfor det er sånn, men det er åpenbart ett forhold ved dagens system som ikke fremstår hensiktmessig.

[Harduetforslag]

Det har seg også slik at man har tusenvis i alderen 18-25 i høyere utdanning, hvor oppfølgingen er minimal. Hvorfor skal disse ikke ha krav om samme fravær som 16-18 åringer? Det er en rekke faktorer som spiller inn på hvorfor en fraværsgrense for en 20-år gammel student faktisk kan være ideelt enn fraværsgrense for en 16-år gammel elev.

Som sagt. Jeg skjønner selvfølgelig hvorfor det er sånn, men det er åpenbart ett forhold ved dagens system som ikke fremstår hensiktmessig.

Hvorvidt en 22-åring burde ha mer oppfølging og en fraværsgrense er ikke et argument for at en 16-åring på videregående ikke skal ha det.

Ellers så er det en rekke studier som har mye praktisk prosjektarbeid med oppmøteplikt, gudskjelov for det.

[Bone8]

Hvorfor ordbruken "gidde å gå på skolen"? Hvorfor ikke anerkjenne at det å stå opp 07.00 og sitte å høre på en tilnærmet forelesning i nærmest 8 timer i strekk langt ifra er ideelt læringsmiljø for en enkelt elev?

Denne ideen om obligatorisk oppmøte fordi det gir best læringsutbytte bør skrotes. Hadde de fleste timene vært avhengig av ett visst oppmøte for å fungere, hadde saken vært stilt annerledes. Men realiteten er at massen er usynlig for lærere i undervidningsøyemed, og at mange undervisningstimer er lagt opp relativt likt som en forelesning på universitetet.

Tydelig at det er en stund siden du gikk på skolen?

Nei, det er under 10 år siden vgs ble fullført. Forøvrig er denne beskrivelsen begrunnet i samtaler med nåværende lærere og elever.

Hva er det du mener er feil med beskrivelsen?
Standarden på studiespes. i dagens system er at skolehverdagen starter halv ni, hvor majoriteten, om ikke alle elever, starter opp datamaskinen. Denne er ett fantastisk ledd i å distrahere elever vekk fra det læreren forsøker å undervise. Dobbelttimen blir brutt opp av en pause på et kvarter hvis læreren godkjenner det, og ved fellesfag som engelsk og norsk er det ofte en viss form for forelesning den første timen før det enten er gruppearbeid eller selvstudie med oppgave. Læreren er tilstede, men spiller liten rolle for den enkelte elev.

Mer muntlige fag som samfunnsfag er forelesningsbasert med innbrudd av samarbeidsoppgaver og forsøk på diskusjon mellom elevene, men hos de aller fleste skolene er dette fånyttes. En gang i uka har man kroppsøving som stykker opp den passive hverdagen. Avhengig av hvilke valg man tar, har man flere eller mindre fritimer i løpet av de tre årene, hvor de aller fleste enten sitter i kantina eller gjør selvstudie. I valgfag på vg2-vg3 er de muntlige dialogene mer tilstede pga. at elevene har valgt dette selv, men nok en gang avhengig av skole og linje.

Den reelle påvirkningen lærere på studiespesialisering med over 30+ i klassen er minimal. Dessverre må/bør være systemet være slik fordi man har for mange elever.
Anekdote: Jeg gikk selv IB med ca. 10 i klassen, og læreren spilte en mye større rolle, blant annet fordi det er enklere å skape en dialog mellom lærer og elevmasse.

For de fleste er ikke frontallappen, som styrer konsekvenstenkning og selvstendighet, ferdig utviklet før man er rundt 25 år. Det går senere for gutter enn jenter.

Når man i tillegg tar med at hormoner så til de grader spiller inn på valgene man tar, så har man en dårlig kombo.

Så nei, elevene bør ikke kunne ta valgene om å komme eller ikke selv.

Når det er sagt bør fraværsregelen endres. Mest for å spare fastleger, men også foresatte og elever som faktisk må oppsøke disse når ungdommen har feber og andre milde sykdommer.

Frontallappen er selvfølgelig et indirekte argument for fraværsgrensa. Som påpekt har fraværsgrensen absolutt noe for seg. Men slik systemet er nå, vil ikke fraværsgrensen fungere etter sin hensikt. Man kan godt endre fraværsgrensen, men i mine øyne er fraværsgrensen kun en liten del av en større del som har behov for endring; Om det er den eller andre retningen er et ideologisk spørsmål som ikke bare styres av rent teoretiske utviklingsarenaer, men også økonomi, befolkning, beliggenhet på skoler, linjemulighet ol.

Det har seg også slik at man har tusenvis i alderen 18-25 i høyere utdanning, hvor oppfølgingen er minimal. Hvorfor skal disse ikke ha krav om samme fravær som 16-18 åringer? Det er en rekke faktorer som spiller inn på hvorfor en fraværsgrense for en 20-år gammel student faktisk kan være ideelt enn fraværsgrense for en 16-år gammel elev.

Som sagt. Jeg skjønner selvfølgelig hvorfor det er sånn, men det er åpenbart ett forhold ved dagens system som ikke fremstår hensiktmessig.

Da avviker dine opplevelser fra mine, med tanke på i hvor stor grad en lærer foreleser.

Jeg har jobbet i skolen i 20 år nå, og har mellom 15 og 25 klasseromsbesøk hvert skoleår. De få lærerne som bedriver praksisen du beskriver blir fort avslørt gjennom at elevene ikke finner seg i det, og klager til ledelsen.
Men det får ligge. Jeg det er viktigere å se på det tråden egentlig handler om, og jeg beklager et litt flåsete førsteinnlegg fra meg.

Når det gjelder elevene på høyere utdanning, så ble det når jeg var student lagt opp til at seminarer var obligatoriske, og at man ikke fikk gå opp til eksamen om man hadde for mye fravær. Gjelder ikke det lenger?

Det virker jo som om fraværsgrensen har ført til mindre fravær, men har hatt en del utilsiktede konsekvenser, som jeg nevner i mitt forrige svar. Når elever ikke kan få karakter, til tross for at de har vært på alle formelle vurderinger er en annen.

[HNilsen]

Vi hadde da en fraværsgrense på nittitallet også. Jeg husker en av klassekameratene mine spekulerte i den, men hvordan den var husker jeg ikke.

Men like rigid som den vi ser nå var den selvsagt ikke.

Den var på 15 prosent. I alle fall i begynnelsen av 90-tallet.

[PapaSmurf]

Vi hadde da en fraværsgrense på nittitallet også. Jeg husker en av klassekameratene mine spekulerte i den, men hvordan den var husker jeg ikke.

Men like rigid som den vi ser nå var den selvsagt ikke.

Den var på 15 prosent. I alle fall i begynnelsen av 90-tallet.

Godt mulig. Jeg husker ikke. Jeg hadde ikke rare fraværet, så jeg bekymret meg ikke så mye for det

[HNilsen]

I arbeidslivet har man egenmeldinger. Mens i skolevesenet stoler man ikke på foreldre til å sende melding om at Petter er syk. Nei Petter må derimot ta opp tid hos sin fastlege som også er fastlegen til Jan på 75. Jan har en forhistorie med kreft og har de siste dagene kjent på nye og uvanlige symptomer. Nå har kona presset han til å ringe legen fordi dette kan være lurt å se på fort. Men fastlegen er opptatt med Petter på 17 som ellers er sunn, sprek og trener mye. Det er bare i dag har han fått omgangssyke fra lillebror som fortsatt går på barneskolen...

Jeg vet iallefall hvem av disse to det er tull av fastlegen å bruke tid på... Petter trenger bare ro og hvile en dag eller to mens hos Jan kan det være at kreften har spredd seg eller noe annet. Unge friske ungdommer trenger ikke erklæring fra fastlegen at man spyr en dag eller to. Bortkastet tid og legen kan ikke behandle det bortsett fra gode råd om hydrering osv.

Her kan jo en EKG på Jan indikere hjertesvikt men legen bruker tid på Petter... vi bør rett og slett få unge og ellers friske ungdommer vekk fra legekontorene for den type tilstander jeg skisserte her. Unødvendig.

Men hva skjer når du i arbeidslivet når du har brukt opp egenmeldingene? Da må du til legen for å få en sykemelding. Altså samme system som elevene opplever.

At kanskje reglene for elevene er uriktig utformet kan så være. Men det betyr at de kan endres. Ikke nødvendigvis skrotes.
Fikk fraværsreglene fraværet til å krympe? Dersom det ikke gikk ned, da kan man skrote den.

I eksempelet ditt skriver du legene må slippe å ta seg av frisk ungdom. Hvorfor? Frisk ungdom er da vel på skolen ikke hos legen.

Nei men hovedpoenget er å skrive attester på omgangssyke i all hovedsak er bortkastet tid for ellers pressede fastleger. Er klar over at man ikke har ubegrensa med egenmeldinger.

Leger bør slippe å bruke tid på tilstander kroppen stort sett ordner opp i selv

Slik fraværsregelen er i dag, så trenger ikke elvene legeattest før fraværet har oversteget 10 prosent. Problemet er at mange elever ikke forstår reglementet og går til legen ved første fravær.