Fraværsgrensen

[HNilsen]

Høyre og Venstre helt på bærtur med fraværsgrensen nasjonalt.

Fraværsgrense burde være opp til lærere på skolene i samsvar med elevene, hvor de kan vurdere selv, og vurdere om det er grunnlag for å sette karakter. Hva slags grunnlag man trenger varierer fra fag til fag også, så å låse dette er helt håpløst. Så gi denne makten til lærerne som før i tiden til å vurdere i samsvar med elvene, hvor lærere kan snakke med elever som de er bekymret for fravær og grunnlag for å løse det med dem når lærerne vurderer at det er vanskelig.

Lærerne og deres organisasjoner er sterke tilhengere av fraværsgrensen.

[HNilsen]

En viss struktur må det være. Men når skulkingen når en grense, så må de ha sykemelding hvis de ikke gidder gå på skolen eller blir syke.

Hvorfor ordbruken "gidde å gå på skolen"? Hvorfor ikke anerkjenne at det å stå opp 07.00 og sitte å høre på en tilnærmet forelesning i nærmest 8 timer i strekk langt ifra er ideelt læringsmiljø for en enkelt elev?

Denne ideen om obligatorisk oppmøte fordi det gir best læringsutbytte bør skrotes. Hadde de fleste timene vært avhengig av ett visst oppmøte for å fungere, hadde saken vært stilt annerledes. Men realiteten er at massen er usynlig for lærere i undervidningsøyemed, og at mange undervisningstimer er lagt opp relativt likt som en forelesning på universitetet.

I overordnet del av læreplanen (som regnes som en forskrift) og i vurderingsforskriften er skolen og læreren forpliktet til å legge opp til arbeidsmåter og vurderingsformer som fordrer elevdeltakelse, variasjon og elevmedvirkning.

[HNilsen]

Beklager om du blre krenket sv at jeg brukte ordet gidde.
På den tiden jeg gikk på skole hendte det vi ble bråsjuke før dobbelttimen i fysikk på onddagene. Særlig når det var prøve på gang.

Eller vi kalte det skulk.
Men dagens sarte elever hverken skulker eller er giddaslause. De blir 'syke"

Krenket er lite treffende for hva jeg forsøkte å formidle Essensen er at ordbruken din er lite treffende for den faktiske situasjonen. Hva hvis eleven har gjort et reflektert valg om å droppe oppmøte på skole med erstatning egenstudier hjemme denne dagen fordi læringsutbyttet på skolen er svært lav kontra egenstudie? Hvorfor skal dette ansees for å være skulking? Hvorfor skal dette være snakk om en elev som ikke gidder å møte opp på skolen?

Realiteten er at tusenvis av elever sannsynligvis blir tvunget på skolen for å få et begrenset læringsutbytte kontra hva de ville fått hjemme. Blant annet tilsier erfaring fra når elevene inntrer i høyere utdanning dette. Et annet moment er at dette er tale om 16-18 åringer i helt ulike utviklingsfaser, hvor denne one size fits all-modellen neppe innbringer noen særlig positive resultater.

Istedenfor å diskutere fraværsgrense/ikke-fraværsgrense, bør man spørre seg om hvorfor modellen med obligatorisk oppmøte tilsynelatende uten videre argumentasjon, er den riktige. Jeg har mine tvil om at det skal være myndighetenes ansvar å følge opp snart myndige personer så tett når man lar studenter på høyere utdanning nærmest holde på for seg selv.
Man forbereder ihvertfall vgs-elever svært lite på universitetslivet slik man har det nå.

Hvis en elev mister en prøve/test, uavhengig av årsak, vil dette i en større kontekst gjøre vurderingsgrunnlaget for en lærer vanskeligere. Da vil et evt. fravær ha en konsekvens senere for eleven.

Flere og flere studier i høyere utdanning krever også obligatorisk oppmøte. Særlig profesjonsutdanningene. Tenk deg en kirurg som har fullført medisinstudiet som egenstudie, var dette en kirurg du ville latt deg operere av? I utlandet har det alltid vært slik at det er vanligst med obligatorisk oppmøte i høyere utdanning, det er bare i Norge vi har hatt denne fikse ideen om "frie studier".

[HNilsen]

Ok. Men da må vi lage unntak for den enslige duksen. Det er jo ikke hen regelen er laget for å stoppe.
Men du må være enig i at det rammer flere skulkere enn dukser

Dessuten. Hvis en 17-åring har et fravær fordi de velger å være hjemme istedenfor å være på skolen, så er det dens valg og dens konsekvens for videre læringsutbytte og utvikling.

Dette stemmer da vitterlig ikke. Lærere rapporterte jo om hvor forstyrrende det var for læringsmiljøet med elever som kom og gikk akkurat som de ville. Dessuten forventes det nå at det skal legges opp til samarbeidlæring i skolene i dag, noe som ikke er enkelt dersom bare to i gruppa møter opp den ene dagen, mens to andre møter opp den neste. Det er helt åpenbart at det å velge å være hjemme påvirker andre elevers læring. Hvis elever ikke ønsker å delta i undervisningen kan de melde seg opp som privatister. Det står det de helt fritt å gjøre - og da oppholder de ikke plassen til en elev som faktisk ønsker å delta på de premissene skolen er lagt opp til.

[Rexwiller]

Men hva skjer når du i arbeidslivet når du har brukt opp egenmeldingene? Da må du til legen for å få en sykemelding. Altså samme system som elevene opplever.

At kanskje reglene for elevene er uriktig utformet kan så være. Men det betyr at de kan endres. Ikke nødvendigvis skrotes.
Fikk fraværsreglene fraværet til å krympe? Dersom det ikke gikk ned, da kan man skrote den.

I eksempelet ditt skriver du legene må slippe å ta seg av frisk ungdom. Hvorfor? Frisk ungdom er da vel på skolen ikke hos legen.

Nei men hovedpoenget er å skrive attester på omgangssyke i all hovedsak er bortkastet tid for ellers pressede fastleger. Er klar over at man ikke har ubegrensa med egenmeldinger.

Leger bør slippe å bruke tid på tilstander kroppen stort sett ordner opp i selv

Slik fraværsregelen er i dag, så trenger ikke elvene legeattest før fraværet har oversteget 10 prosent. Problemet er at mange elever ikke forstår reglementet og går til legen ved første fravær.

Det er vei også fordi de ikke vil bruke opp "kvota" si på virkelig sykdom, men spare den til senere, for eksempel til russetiden.

[William_S]

Beklager om du blre krenket sv at jeg brukte ordet gidde.
På den tiden jeg gikk på skole hendte det vi ble bråsjuke før dobbelttimen i fysikk på onddagene. Særlig når det var prøve på gang.

Eller vi kalte det skulk.
Men dagens sarte elever hverken skulker eller er giddaslause. De blir 'syke"

Krenket er lite treffende for hva jeg forsøkte å formidle Essensen er at ordbruken din er lite treffende for den faktiske situasjonen. Hva hvis eleven har gjort et reflektert valg om å droppe oppmøte på skole med erstatning egenstudier hjemme denne dagen fordi læringsutbyttet på skolen er svært lav kontra egenstudie? Hvorfor skal dette ansees for å være skulking? Hvorfor skal dette være snakk om en elev som ikke gidder å møte opp på skolen?

Realiteten er at tusenvis av elever sannsynligvis blir tvunget på skolen for å få et begrenset læringsutbytte kontra hva de ville fått hjemme. Blant annet tilsier erfaring fra når elevene inntrer i høyere utdanning dette. Et annet moment er at dette er tale om 16-18 åringer i helt ulike utviklingsfaser, hvor denne one size fits all-modellen neppe innbringer noen særlig positive resultater.

Istedenfor å diskutere fraværsgrense/ikke-fraværsgrense, bør man spørre seg om hvorfor modellen med obligatorisk oppmøte tilsynelatende uten videre argumentasjon, er den riktige. Jeg har mine tvil om at det skal være myndighetenes ansvar å følge opp snart myndige personer så tett når man lar studenter på høyere utdanning nærmest holde på for seg selv.
Man forbereder ihvertfall vgs-elever svært lite på universitetslivet slik man har det nå.

Hvis en elev mister en prøve/test, uavhengig av årsak, vil dette i en større kontekst gjøre vurderingsgrunnlaget for en lærer vanskeligere. Da vil et evt. fravær ha en konsekvens senere for eleven.

Flere og flere studier i høyere utdanning krever også obligatorisk oppmøte. Særlig profesjonsutdanningene. Tenk deg en kirurg som har fullført medisinstudiet som egenstudie, var dette en kirurg du ville latt deg operere av? I utlandet har det alltid vært slik at det er vanligst med obligatorisk oppmøte i høyere utdanning, det er bare i Norge vi har hatt denne fikse ideen om "frie studier".

Men å gå studiespesialisering har lite praktiske innslag. Mange av fagene har kompetansemål mange kan finne ut av selv. Særlig samfunnsfag og historie kan mange greit få 6er på eksamen etter bare å ha lest noen timer. Anekdotiske beviset på det er meg selv som vippa disse fra 5 til 6 uten store problemer. Leste knapt på det før privatisteksamen. Historie trodde jeg iallefall jeg ikke hadde sjans på 6eren med tanke på lesemengden min som var vel ca 2 timer på dagen eksamen var.

Realfagene er selvsagt tyngre og kreves mer jobb med. Hadde aldri gått å få 6 i fysikk om man leste bare tre timer før eksamen.

[HNilsen]

Krenket er lite treffende for hva jeg forsøkte å formidle Essensen er at ordbruken din er lite treffende for den faktiske situasjonen. Hva hvis eleven har gjort et reflektert valg om å droppe oppmøte på skole med erstatning egenstudier hjemme denne dagen fordi læringsutbyttet på skolen er svært lav kontra egenstudie? Hvorfor skal dette ansees for å være skulking? Hvorfor skal dette være snakk om en elev som ikke gidder å møte opp på skolen?

Realiteten er at tusenvis av elever sannsynligvis blir tvunget på skolen for å få et begrenset læringsutbytte kontra hva de ville fått hjemme. Blant annet tilsier erfaring fra når elevene inntrer i høyere utdanning dette. Et annet moment er at dette er tale om 16-18 åringer i helt ulike utviklingsfaser, hvor denne one size fits all-modellen neppe innbringer noen særlig positive resultater.

Istedenfor å diskutere fraværsgrense/ikke-fraværsgrense, bør man spørre seg om hvorfor modellen med obligatorisk oppmøte tilsynelatende uten videre argumentasjon, er den riktige. Jeg har mine tvil om at det skal være myndighetenes ansvar å følge opp snart myndige personer så tett når man lar studenter på høyere utdanning nærmest holde på for seg selv.
Man forbereder ihvertfall vgs-elever svært lite på universitetslivet slik man har det nå.

Hvis en elev mister en prøve/test, uavhengig av årsak, vil dette i en større kontekst gjøre vurderingsgrunnlaget for en lærer vanskeligere. Da vil et evt. fravær ha en konsekvens senere for eleven.

Flere og flere studier i høyere utdanning krever også obligatorisk oppmøte. Særlig profesjonsutdanningene. Tenk deg en kirurg som har fullført medisinstudiet som egenstudie, var dette en kirurg du ville latt deg operere av? I utlandet har det alltid vært slik at det er vanligst med obligatorisk oppmøte i høyere utdanning, det er bare i Norge vi har hatt denne fikse ideen om "frie studier".

Men å gå studiespesialisering har lite praktiske innslag. Mange av fagene har kompetansemål mange kan finne ut av selv. Særlig samfunnsfag og historie kan mange greit få 6er på eksamen etter bare å ha lest noen timer. Anekdotiske beviset på det er meg selv som vippa disse fra 5 til 6 uten store problemer. Leste knapt på det før privatisteksamen. Historie trodde jeg iallefall jeg ikke hadde sjans på 6eren med tanke på lesemengden min som var vel ca 2 timer på dagen eksamen var.

Realfagene er selvsagt tyngre og kreves mer jobb med. Hadde aldri gått å få 6 i fysikk om man leste bare tre timer før eksamen.

Realitetene er at alle programfag i dag er forpliktet til å legge opp til undervisnings- og vurderingsformer som er varierte og praktiske. Dersom skolene og lærerne ikke forholder seg til det, så bryter de opplæringsloven. Du og jeg kan mene hva vi vil, men dette er hva lovens bokstav sier. Elever som ikke ønsker å delta i undervisningen har jo i dag anledning til å melde seg opp som privatister, så en slik mulighet finnes allerede.

[HNilsen]

Nei men hovedpoenget er å skrive attester på omgangssyke i all hovedsak er bortkastet tid for ellers pressede fastleger. Er klar over at man ikke har ubegrensa med egenmeldinger.

Leger bør slippe å bruke tid på tilstander kroppen stort sett ordner opp i selv

Slik fraværsregelen er i dag, så trenger ikke elvene legeattest før fraværet har oversteget 10 prosent. Problemet er at mange elever ikke forstår reglementet og går til legen ved første fravær.

Det er vei også fordi de ikke vil bruke opp "kvota" si på virkelig sykdom, men spare den til senere, for eksempel til russetiden.

Noen legeattester er sikkert taktiske, men langt fra alle.

[FjodorDVD]

Fraværsgrensa!? Få den til helvete og forbi til evig tid. Mine barn skulket aldri skolen på noe nivå. Allikevel tok jeg fri fra jobb og kjørte guttene til fastlege flere ganger. Problemet var disse fagene med bare en time i uka. Ett fravær der betydde legeerklæring. Og ytterligere fravær for å få erklæringen. Å høre på disse imbesile toskene framheve fraværsgrensen som relevant for vanlige folk er tragisk. Noen lærere ga faen i å registrere fravær i slike tilfeller, andre turte ikke. Der jeg satt i bilen sammen med de unge på vei til fastlegen måtte jeg virkelig lure på hva vi driver på med. Og cashet ut for 200 spenn for nothing og så tilbake til skolen igjen.

[HNilsen]

Fraværsgrensa!? Få den til helvete og forbi til evig tid. Mine barn skulket aldri skolen på noe nivå. Allikevel tok jeg fri fra jobb og kjørte guttene til fastlege flere ganger. Problemet var disse fagene med bare en time i uka. Ett fravær der betydde legeerklæring. Og ytterligere fravær for å få erklæringen. Å høre på disse imbesile toskene framheve fraværsgrensen som relevant for vanlige folk er tragisk. Noen lærere ga faen i å registrere fravær i slike tilfeller, andre turte ikke. Der jeg satt i bilen sammen med de unge på vei til fastlegen måtte jeg virkelig lure på hva vi driver på med. Og cashet ut for 200 spenn for nothing og så tilbake til skolen igjen.

Jeg er enig med deg i at fraværsgrensa i dagens form slår uheldig ut i f.eks. kroppsøving. Derfor burde utdanningsmyndigheten se på løsninger som forbedret denne regelen, f.eks. utvide den til 15 prosent fravær. Men det er så mange fordeler med å ha en slik grense med tanke på elevenes læring, at jeg mener det er å gå i feil retning å fjerne den. Vi voksne er vel ikke så naive at vi tror at alle barn er som dine, som ikke skulker?

[KongOlav2]

Realitetene er at alle programfag i dag er forpliktet til å legge opp til undervisnings- og vurderingsformer som er varierte og praktiske. Dersom skolene og lærerne ikke forholder seg til det, så bryter de opplæringsloven. Du og jeg kan mene hva vi vil, men dette er hva lovens bokstav sier. Elever som ikke ønsker å delta i undervisningen har jo i dag anledning til å melde seg opp som privatister, så en slik mulighet finnes allerede.

Hva er egentlig et programfag?

Det er jo uansett stor forskjell på fag på fagene, og i hvilken grad man kan jobbe alene eller bør være tilstede i klasserom. Samt ikke minst i hvilken grad "tradisjonelle" metoder funker. For mer avanserte regnefag som matte og fysikk tror jeg det er vanskelig å slå masse "mengdetrening" med løsing av oppgaver kombinert med kortere avbrudd hvor ting gjennomgås på tavle. For andre fag tror jeg nyere og andre metoder enn bare tradisjonell klasseromsundervisning kan ha mye for seg.

[HNilsen]

Realitetene er at alle programfag i dag er forpliktet til å legge opp til undervisnings- og vurderingsformer som er varierte og praktiske. Dersom skolene og lærerne ikke forholder seg til det, så bryter de opplæringsloven. Du og jeg kan mene hva vi vil, men dette er hva lovens bokstav sier. Elever som ikke ønsker å delta i undervisningen har jo i dag anledning til å melde seg opp som privatister, så en slik mulighet finnes allerede.

Hva er egentlig et programfag?

Det er jo uansett stor forskjell på fag på fagene, og i hvilken grad man kan jobbe alene eller bør være tilstede i klasserom. Samt ikke minst i hvilken grad "tradisjonelle" metoder funker. For mer avanserte regnefag som matte og fysikk tror jeg det er vanskelig å slå masse "mengdetrening" med løsing av oppgaver kombinert med kortere avbrudd hvor ting gjennomgås på tavle. For andre fag tror jeg nyere og andre metoder enn bare tradisjonell klasseromsundervisning kan ha mye for seg.

Utdanningsprogram. Det er fem studieforberedende utdanningsprogram og 10 yrkesfaglige utdanningsprogram. Jeg er ikke enig med deg i den skillelinjen du trekker opp mellom fag og arbeidsmåter, men det er egentlig ikke så interessant hva den enkelte av oss mener om dette. Selve kjernen her er at samtlige utdanningsprogram er forpliktet, gjennom lovverket, til å legge opp til undervisnings- og vurderingsformer som er varierte og praktiske, og der elevmedvirkning er tatt høyde for. Det er egentlig ikke noe som trenger å debatteres om er bra, dårlig eller nødvendig, det er bare slik realitetene er.

[KongOlav2]

Utdanningsprogram. Det er fem studieforberedende utdanningsprogram og 10 yrkesfaglige utdanningsprogram. Jeg er ikke enig med deg i den skillelinjen du trekker opp mellom fag og arbeidsmåter, men det er egentlig ikke så interessant hva den enkelte av oss mener om dette. Selve kjernen her er at samtlige utdanningsprogram er forpliktet, gjennom lovverket, til å legge opp til undervisnings- og vurderingsformer som er varierte og praktiske, og der elevmedvirkning er tatt høyde for. Det er egentlig ikke noe som trenger å debatteres om er bra, dårlig eller nødvendig, det er bare slik realitetene er.

Og programfagene er de fagene som? Altså; nøyaktig hvilke fag er det?

Gjennom mange år med studier innen matte og fysikkfag, så vet jeg iallfall godt hva som funker best der. Og det tror jeg gjaldt de aller, aller fleste jeg studerte med.

[HNilsen]

Utdanningsprogram. Det er fem studieforberedende utdanningsprogram og 10 yrkesfaglige utdanningsprogram. Jeg er ikke enig med deg i den skillelinjen du trekker opp mellom fag og arbeidsmåter, men det er egentlig ikke så interessant hva den enkelte av oss mener om dette. Selve kjernen her er at samtlige utdanningsprogram er forpliktet, gjennom lovverket, til å legge opp til undervisnings- og vurderingsformer som er varierte og praktiske, og der elevmedvirkning er tatt høyde for. Det er egentlig ikke noe som trenger å debatteres om er bra, dårlig eller nødvendig, det er bare slik realitetene er.

Og programfagene er de fagene som? Altså; nøyaktig hvilke fag er det?

Gjennom mange år med studier innen matte og fysikkfag, så vet jeg iallfall godt hva som funker best der. Og det tror jeg gjaldt de aller, aller fleste jeg studerte med.

Varierte og praktiske undervisnings- og vurderingsformer gjelder for absolutt alle fag på vgs. Fra programfagene i studieprogrammet til bygg- og anleggsteknikk til programfagene matematikk og fysikk i studiespesialisering. Det er greit hva du synes funker best for deg selv, men det er som sagt ikke et tema her. Skolen må følge lovens bokstav.

[KongOlav2]

Varierte og praktiske undervisings- og vurderingsformer gjelder for absolutt alle fag på vgs. Fra programfagene i studieprogrammene i bygg- og anleggsteknikk til matematikk og fysikk i studiespesialisering. Det er greit hva du synes funker best for deg selv, men det er som sagt ikke et tema her. Skolen må følge lovens bokstav.

I fysikk har man jo labarbeid. Men jeg lurer virkelig på hva "varierte og praktiske" undervisningsformer skal innebære for en som tar R2 eller hva det nå heter?

[HNilsen]

Varierte og praktiske undervisings- og vurderingsformer gjelder for absolutt alle fag på vgs. Fra programfagene i studieprogrammene i bygg- og anleggsteknikk til matematikk og fysikk i studiespesialisering. Det er greit hva du synes funker best for deg selv, men det er som sagt ikke et tema her. Skolen må følge lovens bokstav.

I fysikk har man jo labarbeid. Men jeg lurer virkelig på hva "varierte og praktiske" undervisningsformer skal innebære for en som tar R2 eller hva det nå heter?

Det innebærer at elevene skal arbeide individuelt, i grupper, i par, presentere, lage podcast, gjøre undersøkelser, gjennomføre muntlige aktiviteter (f.eks. fokusgruppeintervju), omvendt undervisning og mye annet. Dette uavhengig fag. Igjen - det er ikke så interessant hva du og jeg mener om dette, så jeg ser ikke helt hensikten med denne kveruleringen. Dette er hva opplæringsloven, vurderingsforskriften og overordnet del av læreplanen forplikter skolene å gjøre. Dette fordrer derfor at elevene må delta i undervisningen. Derfor har fraværsregelen en hensikt.

[pigg]

Vi burde bare legge ned alt med skole og utdanning. Vi trenger ikke å lære og lese, skrive og regne. Vi trenger ikke pensum, karakterer, prøver, eksamen osv. Hvem har egentlig behov for matematikk, naturvitenskap, økonomi, jus, historie++? Det er bare noe jåleri alt sammen. Det er bedre å stole på magefølelsen når man navigerer seg gjennom livet, ikke sant?

Det er bra at AUF får det som de vil. Nå kan ungdommen heller slappe av hjemme med brus, kebab og Fortnite. Det er bedre dét enn å risikere og miste viljen til å leve når de må bryne seg på andregradslikninger og bøyning av tyske verb.

[KongOlav2]

Det innebærer at elevene skal arbeide individuelt, i grupper, i par, presentere, lage podcast, gjøre undersøkelser, gjennomføre muntlige aktiviteter (f.eks. fokusgruppeintervju), omvendt undervisning og mye annet. Dette uavhengig fag. Igjen - det er ikke så interessant hva du og jeg mener om dette, så jeg ser ikke helt hensikten med denne kveruleringen. Dette er hva opplæringsloven, vurderingsforskriften og overordnet del av læreplanen forplikter skolene å gjøre. Dette fordrer derfor at elevene må delta i undervisningen. Derfor har fraværsregelen en hensikt.

Må si jeg betviler meget sterkt hvor mye avansert matte man lærer av podcaster, fokusgruppeintervjuer, undersøkelser og "mye annet". Her stinker det byråkratvissvass laaaaaaaaaaaaaaaaaaaang vei.

Innen mer avansert matte er det oppgaveløsning som fungerer. Det kan gjerne være både i individuelt, par og i grupper, men skal man opp på universitetsnivå hvor nivået skrus til enda et par-tre hakk, så er noe særlig mye annet enn dette ganske så meningsløst.

PS: Det hadde vært moro å vite hvor mange mattelærere på videregående som gjør særlig mye av det du nevner her. Jeg betviler det er gjort i særlig utstrakt grad.

[HNilsen]

Det innebærer at elevene skal arbeide individuelt, i grupper, i par, presentere, lage podcast, gjøre undersøkelser, gjennomføre muntlige aktiviteter (f.eks. fokusgruppeintervju), omvendt undervisning og mye annet. Dette uavhengig fag. Igjen - det er ikke så interessant hva du og jeg mener om dette, så jeg ser ikke helt hensikten med denne kveruleringen. Dette er hva opplæringsloven, vurderingsforskriften og overordnet del av læreplanen forplikter skolene å gjøre. Dette fordrer derfor at elevene må delta i undervisningen. Derfor har fraværsregelen en hensikt.

Må si jeg betviler meget sterkt hvor mye avansert matte man lærer av podcaster, fokusgruppeintervjuer, undersøkelser og "mye annet". Her stinker det byråkratvissvass laaaaaaaaaaaaaaaaaaaang vei.

Innen mer avansert matte er det oppgaveløsning som fungerer. Det kan gjerne være både i individuelt, par og i grupper, men skal man opp på universitetsnivå hvor nivået skrus til enda et par-tre hakk, så er noe særlig mye annet enn dette ganske så meningsløst.

Som sagt, ikke enig med deg i dette, men hva du og jeg mener er uvesentlig. Dette er hva lovverket sier. Rammene for vår utdanning er politisk bestemt. Det er stort flertall for dette. Jeg tror også det er stort flertall for det i befolkningen generelt.

[KongOlav2]

Som sagt, ikke enig med deg i dette, men hva du og jeg mener er uvesentlig. Dette er hva lovverket sier. Rammene for vår utdanning er politisk bestemt. Det er stort flertall for dette. Jeg tror også det er stort flertall for det i befolkningen generelt.

Kan se hva jeg la til med PS-et. Lurer på om det er mange mattelærere som bryter opplæringsloven her om man skal tolke denne i videste grad.

[HNilsen]

Som sagt, ikke enig med deg i dette, men hva du og jeg mener er uvesentlig. Dette er hva lovverket sier. Rammene for vår utdanning er politisk bestemt. Det er stort flertall for dette. Jeg tror også det er stort flertall for det i befolkningen generelt.

Kan se hva jeg la til med PS-et. Lurer på om det er mange mattelærere som bryter opplæringsloven her om man skal tolke denne i videste grad.

Du har nok rett i at en del lærere og skoler daglig bryter opplæringsloven, men jeg tror det blir færre og færre av dem. Det er min klare erfaring. I dag er skoleeiere (les: fylkene) opptatt av å ha en skole som er i tråd med gjeldende lovverk. Skoler som ikke følger lovverket kan bli avkledd i møtet med et tilsyn av statsforvalteren. Jeg kan love deg at ingen skoler liker å få påpakning for statsforvalteren. Men enig i at det fortsatt er mye dårlig undervisnings- og vurderingspraksis ute i de videregående skolene. Dårlig, i betydning av at de ikke følger opplæringsloven.

[KongOlav2]

Du har nok rett i at en del lærere og skoler daglig bryter opplæringsloven, men jeg tror det blir færre og færre av dem. Det er min klare erfaring. I dag er skoleeiere (les: fylkene) opptatt av å ha en skole som er i tråd med gjeldende lovverk. Skoler som ikke følger lovverket kan bli avkledd i møtet med et tilsyn av statsforvalteren. Jeg kan love deg at ingen skoler liker å få påpakning for statsforvalteren. Men enig i at det fortsatt er mye dårlig undervisnings- og vurderingspraksis ute i de videregående skolene. Dårlig, i betydning av at de ikke følger opplæringsloven.

Det er mildt sagt snålt om man tvinges til å tilrettelegge for masse "alternativ" undervisning i R2-matte på VGS, og så kommer man til universitetet hvor man møtes av utelukkende forelesninger i auditorier og oppgaveløsing. Iallfall i matte- og statistikkfagene.

[HNilsen]

Du har nok rett i at en del lærere og skoler daglig bryter opplæringsloven, men jeg tror det blir færre og færre av dem. Det er min klare erfaring. I dag er skoleeiere (les: fylkene) opptatt av å ha en skole som er i tråd med gjeldende lovverk. Skoler som ikke følger lovverket kan bli avkledd i møtet med et tilsyn av statsforvalteren. Jeg kan love deg at ingen skoler liker å få påpakning for statsforvalteren. Men enig i at det fortsatt er mye dårlig undervisnings- og vurderingspraksis ute i de videregående skolene. Dårlig, i betydning av at de ikke følger opplæringsloven.

Det er mildt sagt snålt om man tvinges til å tilrettelegge for masse "alternativ" undervisning i R2-matte på VGS, og så kommer man til universitetet hvor man møtes av utelukkende forelesninger i auditorier og oppgaveløsing. Iallfall i matte- og statistikkfagene.

Ok, men det er som sagt litt på siden av det vi diskuterer her. Realitetene har jeg vist for deg, og disse tilsier at eleven må være til stede i undervisningen. Derfor har fraværsregelen en hensikt.

[Centrist]

Da avviker dine opplevelser fra mine, med tanke på i hvor stor grad en lærer foreleser.

Jeg har jobbet i skolen i 20 år nå, og har mellom 15 og 25 klasseromsbesøk hvert skoleår. De få lærerne som bedriver praksisen du beskriver blir fort avslørt gjennom at elevene ikke finner seg i det, og klager til ledelsen.
Men det får ligge. Jeg det er viktigere å se på det tråden egentlig handler om, og jeg beklager et litt flåsete førsteinnlegg fra meg.

Når det gjelder elevene på høyere utdanning, så ble det når jeg var student lagt opp til at seminarer var obligatoriske, og at man ikke fikk gå opp til eksamen om man hadde for mye fravær. Gjelder ikke det lenger?

Det virker jo som om fraværsgrensen har ført til mindre fravær, men har hatt en del utilsiktede konsekvenser, som jeg nevner i mitt forrige svar. Når elever ikke kan få karakter, til tross for at de har vært på alle formelle vurderinger er en annen.

Det er godt mulig mine opplevelser og beskrivelser fra andre kun er et utslag av uheldige plasseringer ifb. med klasse, lærer og lignende. Absolutt mulig. All den tid det er anekdotisk, ser jeg ikke et behov for å dvele ved dette heller. Mer passende hadde det vært om man hadde forskning på dette punktet. Muligens Statsforvalteren har noen ifb. med sine tilsyn.

Fraværsgrensen har absolutt redusert fraværet, men spørsmålet er som alltid til hvilken pris med de utilsiktede konsekvensene som du påpeker. Min dreining av debatten handler i mer spesifikt om fraværsgrensen er med på å bidra at skolen når sin vedtatte visjon; Selv om fraværet går ned, er ikke det nødvendigvis altoppslukkende i en slik debatt. Da bør det videre spørsmålet være hvilken visjon skolen skal drives etter, herunder de påpekningene med hvilken undervisningsform man har. Uavhengig om fraværsgrensen isolert sett er et positivt tiltak eller ei.

Flere og flere studier i høyere utdanning krever også obligatorisk oppmøte. Særlig profesjonsutdanningene. Tenk deg en kirurg som har fullført medisinstudiet som egenstudie, var dette en kirurg du ville latt deg operere av? I utlandet har det alltid vært slik at det er vanligst med obligatorisk oppmøte i høyere utdanning, det er bare i Norge vi har hatt denne fikse ideen om "frie studier".

Dette er helt avhengig av hvilke studieretning det er tale om. Spesielt humanistisk fakultet og juridisk fakultet har svært lite obligatorisk. De obligatoriske oppmøtene kan heller ikke sammenlignes i like stor grad med en vanlig undervisning på vgs. Obligatorisk oppmøte ved høyere utdanning vil ofte være seminarer med få personer tilstede og aktiv dialog; Du kan gjerne henvise til lovens bokstav, men realiteten er at en elev på vgs lett kan gå en hel obligatorisk skoledag uten å involvere seg i skolearbeidet. Selvfølgelig synd, og da er spørsmålet om hva man skal gjøre med dette; Endre loven (altså visjonen man driver etter) eller bidra til en mer aktiv hverdag for den enkelte. Det er ikke nødvendigvis gitt at en aktiv hverdag er det optimale heller.

Uansett. Usynlighet vil være så godt som umulig ved ihvertfall de seminar-oppbyggingene som jeg kjenner til ved høyere utdanning.

Selvfølgelig skal man ha obligatorisk oppmøte på enkelte studier og enkelte aspekter av utdanningen. Det sier seg selv, på samme måte som labarbeid for bla. fysikk og kjemi på vgs er helt essenssielt.

Utdanning i utlandet, spesielt USA (college-nivå), har vel såvidt jeg vet nesten utelukkende unge studenter som dessuten ofte bor i nærheten av campus? College-nivå i USA er mer likt som videregående i form av deltakelse i undervisningen, og Nederlands utdanningsløp inspireres også av de små seminargruppene i mye større grad enn forelesningsbasert. Forskjellen kommer fra at i Norge er det større spenn i aldersgruppene som studerer, og dermed også livssituasjon. Derfor vil obligatorisk oppmøte gjerne gå imot myndighetenes visjon om at man bør (videre)utdanne seg.

Dette stemmer da vitterlig ikke. Lærere rapporterte jo om hvor forstyrrende det var for læringsmiljøet med elever som kom og gikk akkurat som de ville. Dessuten forventes det nå at det skal legges opp til samarbeidlæring i skolene i dag, noe som ikke er enkelt dersom bare to i gruppa møter opp den ene dagen, mens to andre møter opp den neste. Det er helt åpenbart at det å velge å være hjemme påvirker andre elevers læring. Hvis elever ikke ønsker å delta i undervisningen kan de melde seg opp som privatister. Det står det de helt fritt å gjøre - og da oppholder de ikke plassen til en elev som faktisk ønsker å delta på de premissene skolen er lagt opp til.

Absolutt enig. Min take var mer rettet mot de timene som kan ansees for å være mer forelesningsbasert. Det finnes nok av de dagene i norsk vgs også, selv om man har innslag av gruppearbeid og muntlig dialog. I en mer presis sammenfatning bør det derimot kanskje stilles spørsmål rundt hvilken verdi dette gruppearbeidet faktisk har? Hvilken reell verdi har gruppearbeid når det er tale om ett stort kompetansesprik og engasjament innad i klassene?

[HNilsen]

Da avviker dine opplevelser fra mine, med tanke på i hvor stor grad en lærer foreleser.

Jeg har jobbet i skolen i 20 år nå, og har mellom 15 og 25 klasseromsbesøk hvert skoleår. De få lærerne som bedriver praksisen du beskriver blir fort avslørt gjennom at elevene ikke finner seg i det, og klager til ledelsen.
Men det får ligge. Jeg det er viktigere å se på det tråden egentlig handler om, og jeg beklager et litt flåsete førsteinnlegg fra meg.

Når det gjelder elevene på høyere utdanning, så ble det når jeg var student lagt opp til at seminarer var obligatoriske, og at man ikke fikk gå opp til eksamen om man hadde for mye fravær. Gjelder ikke det lenger?

Det virker jo som om fraværsgrensen har ført til mindre fravær, men har hatt en del utilsiktede konsekvenser, som jeg nevner i mitt forrige svar. Når elever ikke kan få karakter, til tross for at de har vært på alle formelle vurderinger er en annen.

Det er godt mulig mine opplevelser og beskrivelser fra andre kun er et utslag av uheldige plasseringer ifb. med klasse, lærer og lignende. Absolutt mulig. All den tid det er anekdotisk, ser jeg ikke et behov for å dvele ved dette heller. Mer passende hadde det vært om man hadde forskning på dette punktet. Muligens Statsforvalteren har noen ifb. med sine tilsyn.

Fraværsgrensen har absolutt redusert fraværet, men spørsmålet er som alltid til hvilken pris med de utilsiktede konsekvensene som du påpeker. Min dreining av debatten handler i mer spesifikt om fraværsgrensen er med på å bidra at skolen når sin vedtatte visjon; Selv om fraværet går ned, er ikke det nødvendigvis altoppslukkende i en slik debatt. Da bør det videre spørsmålet være hvilken visjon skolen skal drives etter, herunder de påpekningene med hvilken undervisningsform man har. Uavhengig om fraværsgrensen isolert sett er et positivt tiltak eller ei.

Flere og flere studier i høyere utdanning krever også obligatorisk oppmøte. Særlig profesjonsutdanningene. Tenk deg en kirurg som har fullført medisinstudiet som egenstudie, var dette en kirurg du ville latt deg operere av? I utlandet har det alltid vært slik at det er vanligst med obligatorisk oppmøte i høyere utdanning, det er bare i Norge vi har hatt denne fikse ideen om "frie studier".

Dette er helt avhengig av hvilke studieretning det er tale om. Spesielt humanistisk fakultet og juridisk fakultet har svært lite obligatorisk. De obligatoriske oppmøtene kan heller ikke sammenlignes i like stor grad med en vanlig undervisning på vgs. Obligatorisk oppmøte ved høyere utdanning vil ofte være seminarer med få personer tilstede og aktiv dialog; Du kan gjerne henvise til lovens bokstav, men realiteten er at en elev på vgs lett kan gå en hel obligatorisk skoledag uten å involvere seg i skolearbeidet. Selvfølgelig synd, og da er spørsmålet om hva man skal gjøre med dette; Endre loven (altså visjonen man driver etter) eller bidra til en mer aktiv hverdag for den enkelte. Det er ikke nødvendigvis gitt at en aktiv hverdag er det optimale heller.

Uansett. Usynlighet vil være så godt som umulig ved ihvertfall de seminar-oppbyggingene som jeg kjenner til ved høyere utdanning.

Selvfølgelig skal man ha obligatorisk oppmøte på enkelte studier og enkelte aspekter av utdanningen. Det sier seg selv, på samme måte som labarbeid for bla. fysikk og kjemi på vgs er helt essenssielt.

Utdanning i utlandet, spesielt USA (college-nivå), har vel såvidt jeg vet nesten utelukkende unge studenter som dessuten ofte bor i nærheten av campus? College-nivå i USA er mer likt som videregående i form av deltakelse i undervisningen, og Nederlands utdanningsløp inspireres også av de små seminargruppene i mye større grad enn forelesningsbasert. Forskjellen kommer fra at i Norge er det større spenn i aldersgruppene som studerer, og dermed også livssituasjon. Derfor vil obligatorisk oppmøte gjerne gå imot myndighetenes visjon om at man bør (videre)utdanne seg.

Dette stemmer da vitterlig ikke. Lærere rapporterte jo om hvor forstyrrende det var for læringsmiljøet med elever som kom og gikk akkurat som de ville. Dessuten forventes det nå at det skal legges opp til samarbeidlæring i skolene i dag, noe som ikke er enkelt dersom bare to i gruppa møter opp den ene dagen, mens to andre møter opp den neste. Det er helt åpenbart at det å velge å være hjemme påvirker andre elevers læring. Hvis elever ikke ønsker å delta i undervisningen kan de melde seg opp som privatister. Det står det de helt fritt å gjøre - og da oppholder de ikke plassen til en elev som faktisk ønsker å delta på de premissene skolen er lagt opp til.

Absolutt enig. Min take var mer rettet mot de timene som kan ansees for å være mer forelesningsbasert. Det finnes nok av de dagene i norsk vgs også, selv om man har innslag av gruppearbeid og muntlig dialog. I en mer presis sammenfatning bør det derimot kanskje stilles spørsmål rundt hvilken verdi dette gruppearbeidet faktisk har? Hvilken reell verdi har gruppearbeid når det er tale om ett stort kompetansesprik og engasjament innad i klassene?

Kommenterer siste avsnitt: Det som styrer dette er hva lovverket sier. Lovverket krever at skolen og læreren skal legge opp til varierte og praktiske undervisnings- og vurderingsformer. Undervisnings- og vurderingsformer som fordrer deltakelse av elevene. Det er helt sikkert skoler og lærere som bryter opplæringsloven på dette punktet, men det er egentlig heller ikke så interessant i denne diskusjonen. Det er heller ikke så interessant hva du og jeg mener.

[HNilsen]

Da avviker dine opplevelser fra mine, med tanke på i hvor stor grad en lærer foreleser.

Jeg har jobbet i skolen i 20 år nå, og har mellom 15 og 25 klasseromsbesøk hvert skoleår. De få lærerne som bedriver praksisen du beskriver blir fort avslørt gjennom at elevene ikke finner seg i det, og klager til ledelsen.
Men det får ligge. Jeg det er viktigere å se på det tråden egentlig handler om, og jeg beklager et litt flåsete førsteinnlegg fra meg.

Når det gjelder elevene på høyere utdanning, så ble det når jeg var student lagt opp til at seminarer var obligatoriske, og at man ikke fikk gå opp til eksamen om man hadde for mye fravær. Gjelder ikke det lenger?

Det virker jo som om fraværsgrensen har ført til mindre fravær, men har hatt en del utilsiktede konsekvenser, som jeg nevner i mitt forrige svar. Når elever ikke kan få karakter, til tross for at de har vært på alle formelle vurderinger er en annen.

Det er godt mulig mine opplevelser og beskrivelser fra andre kun er et utslag av uheldige plasseringer ifb. med klasse, lærer og lignende. Absolutt mulig. All den tid det er anekdotisk, ser jeg ikke et behov for å dvele ved dette heller. Mer passende hadde det vært om man hadde forskning på dette punktet. Muligens Statsforvalteren har noen ifb. med sine tilsyn.

Fraværsgrensen har absolutt redusert fraværet, men spørsmålet er som alltid til hvilken pris med de utilsiktede konsekvensene som du påpeker. Min dreining av debatten handler i mer spesifikt om fraværsgrensen er med på å bidra at skolen når sin vedtatte visjon; Selv om fraværet går ned, er ikke det nødvendigvis altoppslukkende i en slik debatt. Da bør det videre spørsmålet være hvilken visjon skolen skal drives etter, herunder de påpekningene med hvilken undervisningsform man har. Uavhengig om fraværsgrensen isolert sett er et positivt tiltak eller ei.

Flere og flere studier i høyere utdanning krever også obligatorisk oppmøte. Særlig profesjonsutdanningene. Tenk deg en kirurg som har fullført medisinstudiet som egenstudie, var dette en kirurg du ville latt deg operere av? I utlandet har det alltid vært slik at det er vanligst med obligatorisk oppmøte i høyere utdanning, det er bare i Norge vi har hatt denne fikse ideen om "frie studier".

Dette er helt avhengig av hvilke studieretning det er tale om. Spesielt humanistisk fakultet og juridisk fakultet har svært lite obligatorisk. De obligatoriske oppmøtene kan heller ikke sammenlignes i like stor grad med en vanlig undervisning på vgs. Obligatorisk oppmøte ved høyere utdanning vil ofte være seminarer med få personer tilstede og aktiv dialog; Du kan gjerne henvise til lovens bokstav, men realiteten er at en elev på vgs lett kan gå en hel obligatorisk skoledag uten å involvere seg i skolearbeidet. Selvfølgelig synd, og da er spørsmålet om hva man skal gjøre med dette; Endre loven (altså visjonen man driver etter) eller bidra til en mer aktiv hverdag for den enkelte. Det er ikke nødvendigvis gitt at en aktiv hverdag er det optimale heller.

Uansett. Usynlighet vil være så godt som umulig ved ihvertfall de seminar-oppbyggingene som jeg kjenner til ved høyere utdanning.

Selvfølgelig skal man ha obligatorisk oppmøte på enkelte studier og enkelte aspekter av utdanningen. Det sier seg selv, på samme måte som labarbeid for bla. fysikk og kjemi på vgs er helt essenssielt.

Utdanning i utlandet, spesielt USA (college-nivå), har vel såvidt jeg vet nesten utelukkende unge studenter som dessuten ofte bor i nærheten av campus? College-nivå i USA er mer likt som videregående i form av deltakelse i undervisningen, og Nederlands utdanningsløp inspireres også av de små seminargruppene i mye større grad enn forelesningsbasert. Forskjellen kommer fra at i Norge er det større spenn i aldersgruppene som studerer, og dermed også livssituasjon. Derfor vil obligatorisk oppmøte gjerne gå imot myndighetenes visjon om at man bør (videre)utdanne seg.

Dette stemmer da vitterlig ikke. Lærere rapporterte jo om hvor forstyrrende det var for læringsmiljøet med elever som kom og gikk akkurat som de ville. Dessuten forventes det nå at det skal legges opp til samarbeidlæring i skolene i dag, noe som ikke er enkelt dersom bare to i gruppa møter opp den ene dagen, mens to andre møter opp den neste. Det er helt åpenbart at det å velge å være hjemme påvirker andre elevers læring. Hvis elever ikke ønsker å delta i undervisningen kan de melde seg opp som privatister. Det står det de helt fritt å gjøre - og da oppholder de ikke plassen til en elev som faktisk ønsker å delta på de premissene skolen er lagt opp til.

Absolutt enig. Min take var mer rettet mot de timene som kan ansees for å være mer forelesningsbasert. Det finnes nok av de dagene i norsk vgs også, selv om man har innslag av gruppearbeid og muntlig dialog. I en mer presis sammenfatning bør det derimot kanskje stilles spørsmål rundt hvilken verdi dette gruppearbeidet faktisk har? Hvilken reell verdi har gruppearbeid når det er tale om ett stort kompetansesprik og engasjament innad i klassene?

Når det gjelder høyere utdanning, så er det en realitet at flere og flere studier krever obligatorisk oppmøte. Det er også en realitet at dette har vært vanligere i utlandet enn i Norge. Også her er det uinteressant hva du og jeg mener om saken. Det er bare sånn det er. Styremaktene ønsker at de undervisnings- og vurderingsformene som er i videregående opplæring også skal inn i undervisningen i høyere utdanning i større grad. Altså mer studentaktive undervisnings- og vurderingsformer.

[Harduetforslag]

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/bg ... r-i-skolen

[MRSA]

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/bg ... r-i-skolen

Ser ut som Tonje Brenna gjere ein god jobb.

[Harduetforslag]

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/bg ... r-i-skolen

Ser ut som Tonje Brenna gjere ein god jobb.

Det avhenger vel av hva som blir innført?

[HNilsen]

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/bg ... r-i-skolen

Ser ut som Tonje Brenna gjere ein god jobb.

Arbeiderpartiet har en dårlig sak her. De avvikler noe uten å ha et alternativ klart selv. Dette framstår som lite troverdig.