Hva var det siste albumet du hørte på?

Svar
Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7749

Re: Hva var det siste albumet du hørte på?

Legg inn av Big George »

Er du noengang i København er Accord Records med tre butikker helt fantastisk-
Jeg har tilbrakt noen timer i de butikkene. Det er second hand /brukt vi snakker om.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Big George skrev: tor mai 04, 2023 1:44 am Er du noengang i København er Accord Records med tre butikker helt fantastisk-
Jeg har tilbrakt noen timer i de butikkene. Det er second hand /brukt vi snakker om.
Interessant tips, takker. 8-)

Har ikke vært på dansketur på ei mindre evighet, men husker med glede sist besøk, og en "snubla" innom ei gedigen filmsjappe der hadde alt mulig, og mens resten av familien handlet mat og drikke, var en selv fullstendig fordypet i tårn etter tårn med VHS kassetter og DVD.
Fikk meg også en god latter, når en så at ved kassa var det både barnefilmer og hardporno plassert rett ved siden av hverandre, og når vi senere besøkt ei random matvarebutikk, gjentok kombinasjonen barnefilm og porno pluss litervis med brennevin.
Det gikk i Bamse med venner i ene hylla, og Helga tar i mot halve Berlin i den andre enden.

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7749

Legg inn av Big George »

Høres ut som den butikken som er lagt ned- Den skiftet også adresse så det er litt vanskelig å beskrive den siden jeg ikke husker navnet. men den hadde innmari mye dvder og vhs før det.
Danskene var aldri like USA og UK orienterte som oss i Norge, men jeg har funnet mye interessant
fra begge landene som jeg ikke har gjort i Oslo.
Når det gjelder Accord Records må jeg ta forbehold om at de ikke har lagt ned siden nesten alt jeg liker er lagt ned i København
enten det er kaffebarer, kinoer, dvd og musikk butikker, fastfoodsjapper.
Det forklarer delvis hvorfor jeg ikke har vært i den byen på tre år

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7749

Legg inn av Big George »

"Helga tar i mot halve Berlin i den andre enden." Måtte man kunne tysk for å se den ?

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Big George skrev: tor mai 04, 2023 3:48 pm "Helga tar i mot halve Berlin i den andre enden." Måtte man kunne tysk for å se den ?
Tror ikke man trengte tekst for å for fullt utbytte her nei. ;)

Leit så mye av interesse og glede har blitt nedstengt siste årene. Mulig pandemien har hatt ei negativ innvirkning.

Hender jo en er i Oslo og går rundt i gatene, og hvor det en gang var flust med film, musikk og bok/tegneserie butikker. Ikke kun av typen Akers Mic, Free Record Shop, Hysj! Hysj!, Musikkverket, Video Nova osv men en haug av mindre aktører, der gjorde at en aldri visste helt hva man kunne finne der.

Penga satt rimelig løst når en kunne ha 5-10 ulike vannhull, med et par minutters gangavstand fra hverandre, og fin måte å sammenligne litt pris og utvalg før en bestemte seg.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Quadrophenia - Music From the Soundtrack of The Who Film (1979)

Trodde dette var The Who skiva Quadrophenia, men viste seg at en har plukka med seg soundtracket til filmen med samme navn.
Så mulig det er ei viss annerledes låtrekke og ser også at siste del av albumet er spekket med ulike 50 og 60-talls hits fra mest amerikanske artister.

Uansett, fokuserer nå mest på The Who, som dominerer på første halvdel, og leverer noen enorme øyeblikk, og selv om det er mye fint og gjenkjennelig på andre sia også, er det ingen tvil om at britene leverer de beste stundene, og må nok legge deres originale album på lista over de man må vurdere å handle inn fremover.

Rating: 8/10

Høydepunkter: The Real Me, I'm One, 5:15, Love Reign O'er Me, Bell Boy, I've Had Enough, Doctor Jimmy, Get Out and Stay Out og The Punk and the Godfather

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7749

Legg inn av Big George »

Had Enough fra LPenWho are you er en vinyl single jeg måtte ha.

The Who er et undervurdert band
som gikk underskudd hele tiden til de ble hyret inn til en av de største festivalene
sa vokalisten Roger Daltry i et program

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Var det Alice Cooper som utalte seg noe om at "Alt man har blitt fortalt om Who og deres ville eventyr, er bare 10 prosent av hele sannheten" eller noe lignende. Tipper hotellregningen ble raskt økt noen ekstra hakk, etter at Who gutta hadde festa og rast fra seg i toppetasjen.

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7749

Legg inn av Big George »

Frank.N.Steen skrev: fre mai 05, 2023 1:21 pm Var det Alice Cooper som utalte seg noe om at "Alt man har blitt fortalt om Who og deres ville eventyr, er bare 10 prosent av hele sannheten" eller noe lignende. Tipper hotellregningen ble raskt økt noen ekstra hakk, etter at Who gutta hadde festa og rast fra seg i toppetasjen.
Det var trommeslageren Keith Moon med trolig den verste ADHD som er kjent som er opphav til mange av historiene. Peter Townsend ødela gitarer og var rimelig vill. Senere har han stått frem som offer for seksuelt misbruk i sin barndom

PS Accord heter bare Accord ifølge de posene jeg har liggende Så Accord records
heter de ikke hvis de noengang har het det.

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7749

Legg inn av Big George »

“With the use in CSI, fuck! It just hugely, dramatically, powerfully spread the word about the potential,” Townshend explained. “These were some of the best songs that the Who had ever recorded. They were on TV over and over and over and over again. It just reminded people that we were still there. I think it probably helped us to come back.” Specifically, “Who Are You,” “Won’t Get Fooled Again,” I Can See for Miles,” and “Baba O’Riley” are used as themes to set the mood for whatever forensic high jinks occur weeknights.

Noen ord fra låtskriveren Townshend om at tv folkene bak CSI benyttet The Who-låter.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Big George skrev: lør mai 06, 2023 1:34 am “With the use in CSI, fuck! It just hugely, dramatically, powerfully spread the word about the potential,” Townshend explained. “These were some of the best songs that the Who had ever recorded. They were on TV over and over and over and over again. It just reminded people that we were still there. I think it probably helped us to come back.” Specifically, “Who Are You,” “Won’t Get Fooled Again,” I Can See for Miles,” and “Baba O’Riley” are used as themes to set the mood for whatever forensic high jinks occur weeknights.

Noen ord fra låtskriveren Townshend om at tv folkene bak CSI benyttet The Who-låter.
Må ha kosta noe enormt å få rettighetene til å bruke mye av disse eldre Who slagerne, og attpåtil som Theme låt i hver bidige episode, sesong ut og inn.

Virket å være ei greie utover 00-tallet med kjente 70 og 80-talls hits, særlig fra britiske band som fikk ei ny vår via å bli kjenningsmelodi for amerikanske tv-serier. Så vel ikke for mye på Charmed, med husker jo godt de flotte damene samt ei slettes ikke så fæl cover av The Smiths klassikeren:

Når det gjelder Who og CSI, er det nærmest umulig å fjerne minnet om David Carusos latterlige one-liners og solbriller på, deretter se tøffest mulig ut i åpningen av ei ny episode, etterfulgt av Roger Daltreys primal brøl:

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Van Morrison - Saint Dominic's Preview (1972)

Pangåpnes med den fantastiske og uimotståelig fengende Jackie Wilson Said (I'm in Heaven When You Smile) før Gypsy ankommer med ei litt "av/på" fengende-stopp-fengende melodi, og kanskje ikke helt på samme nivå som forgjengeren, men slettes ikke verst den heller.

Etter 3 noenlunde fartsfylte og kortere spor ankommer så ei meget lang bidrag, som er levert på et mer "luftig" vis i den flotte Listen to the Lion.
Og ja, synes ting virkelig tar seg opp her med både nevnte 11 minutters låt og tittelkuttet, mens avslutningen i Almost Independence Day minner jo ganske mye om Pink Floyds - Wish You Were Here som ble til et par år senere.

Alt i alt, ei skive man så gjerne ville få mer ut av, og ikke umulig den kan stige noe når en vil høre igjen Astral Weeks og Moondance, for virker å være disse to klassikerne som blir nærmest stykka opp og deretter spredt utover hans 1972 album.

Så inntil den tid, tror jeg man ender opp med ei godkjent:

Rating: 7,5/10

Høydepunkter: Jackie Wilson Said (I'm in Heaven When You Smile), Listen to the Lion, Saint Dominic's Preview og Almost Independence Day

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Roy Orbison - The Monument Singles Collection (1960-1964)

Ei massiv samler fra 2011 som innehar 2 CDer med fokus på alle hans klassiske singler fra tiden hos Monument Records på første halvdel av 60-tallet, inkludert en med A-sidene og en til B-sidene.
Det følger også med en DVD fra en konsert rundt 1964-65 fra Nederlandsk tv, hvor Roy opptrer live med en rekke hits.

Alle låtene er utgitt i Mono lyd.

Har vært innom flere av mannens studio album, både tidlige og senere, og ingen tvil om at de ofte led av en periode der fokuset var mest rettet mot den ene hiten, og ikke det å fylle opp et helt album med kvalitet. Likevel så imponerte dem ved å inneha noen fantastiske B-sider, som var fullstendig overlegne albumlåtene, så det å ha hans beste av begge verdener på en og samme utgivelse, samt unngå for mye fyllkalk, det er jo ikke så dumt om en er ekstra glad i Roy Orbison.

Rating: 8/10

Høydepunkter: Uptown, Only the Lonely, Blue Angel, Running Scared, Lana, Crying, Let the Good Times Roll, Blue Bayou, Dream Baby, The Crowd, Working for the Man, In Dreams, Falling, It's Over, Oh, Pretty Woman, Pretty Paper, Today's Teardrops, Love Hurts, Candy Man, Mean Woman Blues, Shahdaroba, Distant Drums og Beautiful Dreamer

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Sam Cooke - Portrait of a Legend: 1951-1964 (2003)

Enda ei samler, og fra en artist som en har jo hørt bli benyttet i mang ei film og tv-serie, men aldri noe særlig lenger enn det.
Stor stemme, ingen tvil om det. Og skiva innehar noen fantastiske låter, men vi snakker rundt 30 låter og nesten 80 minutters spilletid.
Alt er virkelig ikke gull, og en må gjennom veldig mye oversukra ballader og søvndyssende vuggeviser, før man omsider kommer seg frem til de virkelige høydepunktene.

Mulig ei man vil beholde videre, hvert fall inntil en kan finne ei tightere samler, og ender så med ei streng:

Rating: 5,5/10

Høydepunkter: Wonderful World, Chain Gang, Bring It On Home to Me, (Ain't That) Good News, Meet Me at Mary's Place, Twistin' the Night Away, Shake, Tennessee Waltz, Another Saturday Night og A Change Is Gonna Come

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7749

Legg inn av Big George »

Kjøpte en dobbel LP med det beste av Sam Cooke allerede på 80 tallet.
Stappfull av gode låter Good times er en favoritt og det var det også for min exdame
Fyren ble skutt og drept 33 år gammel. Han både skrev låtene og hadde bra stemme.
Men det å være svart var ikke greit dengang.
Spør du meg var han bedre enn Elvis.
Han skal vissnok være mye spilt av artistene fra 50 og 60 åra på
diverse strømmetjenester Spotify og lignende.
Det fortjener han. Sam Cooke låter tåler å høres den dag i dag.

GoldenTeacher

Legg inn av GoldenTeacher »

David Gilmour (Giklmour) - 1978
Dreamboat Annie (Heart)- 1975

Selvsagt på vinyl.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Frank Zappa - Baby Snakes (1983)

Ei live konsert med fokus på det mer rølpete og humoristiske, med et par herlige innslag ala Disco Boy, Titties 'n' Beer og delvis Punky's Whips, men også et som innehar en del for mye forglemmelig ræl.

Mulig et must for die hard kjernen, men sikker på at mannen hadde overlegent bedre live skiver i katalogen sin.

Rating: 5/10

Høydepunkter: Nevnte låt trio

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
James Brown - Sex Machine (1970)

Nok ei live skive, og starter meget oppløftende med Browns ikoniske "vræling" og uimotståelige driv, godt backet av et meget tight orkester.
Som artist har man vel kun hørt hans største hits, og aldri handlet inn ei studio utgivelse, men denne plata virker å være en mange omtaler som et av tidenes store konsertalbum.

Lite å si på innsatsen, Brown leverer noen enorme vokalprestasjoner utover, og når det virkelig svinger, så er det nærmest umulig å sitte stille.
Blir nok til at en må se seg om etter litt mer fra mannen, for denne leverte bra med godmusikk.

Rating: 8,5/10

Høydepunkter: Get Up I Feel Like Being a Sex Machine, Brother Rapp (Part I & Part II), Bewildered, Give It Up or Turnit a Loose,
I Don't Want Nobody to Give Me Nothing (Open Up the Door I'll Get It Myself), Lowdown Popcorn, If I Ruled the World, There Was a Time,
It's a Man's Man's Man's World, Please, Please, Please og Mother Popcorn

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Ingen stor musikkmorgen på menyen, der Frank Zappa og mødrenes tidvis fæle (fullstendig ødelagt av de første 24 minuttene med dritt i åpningssporet) Another band from L.A. samt oppunder 140 minutter fordelt over 2 skiver med Essentials Elvis Presley, nei, et par Elvis låter er aldri galt, men allerede 5-6 spor ut og jeg kunne ikke vente med å få på noe annet, så ingen stor fan nei.

Må ta en liten time-out, øra mine er slitne og lei, men godt å få rydda ut og gjort plass for potensielt nye og langt mer givende album eller artister.
God plass i film og musikkhyllene er gull verdt, og kan ikke få nok av det fremover.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Ny Zappa morgenmusikk, Chungas Revenge (1970) var dessverre heller ingen høydare, tross noen fantastiske instrumentaler og gitarsoloer, så finner øra mine aldri den helt store sammenhengen mellom nevnte og de tidvis fryktelig plagsomme "komedie-slapstick" rutinene som kødder til hva som kunne ha blitt mer givende opplevelse. Heller ingen keeper det her, så har nå hvert fall fått redusert Zappa samlingen betraktelig siste året, og tipper det vil bli mindre fremover, da liten vits i å ha masse CDer en aldri vil noen gang høre igjen i sin helhet.

Heldigivs nærmer man seg de man forhåpentligvis vil få masse mer igjen av, Hot Rats, Grand Wazoo, Waka Jawaka, Bongo Fury, One Size Fits All, Overnite Sensation, Sheikyerbouti osv.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Scritti Politti - Cupid & Psyche 85 (1985)

Følte for å dra frem igjen denne skiva, ettersom en greide å kjøpe nøyaktig samme CD utgave for en tid tilbake, som den man snublet over i vinter 2020.
Antar det finnes langt verre album å handle inn 2 ganger av, og alltids kjekt med ei back up, sånn i tilfelle uhellet skulle skje.

Som nevnt var en jo innom Cupid & Psyche 85 for et par år siden, og første gjennomgangene ble nok ei noe utfordrende opplevelse, da dens tidvis brautende lydbilde og produksjon, var et stykke unna hva en hadde forventet på forhånd. Men i ettertid vokste det seg fra ei godkjent 6/10 til å lande oppom ei mye sterkere 8,5/10.

Det er noe ekstra hyggelig med de spesielle skivene som gir en litt mer igjen, og som for hvert besøk senere avslører disse små melodiene eller riffene, som en ved tidligere besøk kan ha raskt oversett.

Joda, Cupid og Psyche er like "brautende" som en husker den for, men der kombinasjonen av det oppløftende og dansevennlige, i hop med det mer tilbakelente og oversukra, blir jo nærmest himmelsk bra når alt treffer, og en er i rette humør for den slags.
Tror jeg må rett og slett dytte ratingen opp et ørlite hakk, for dette er virkelig ei popperle og der låtene flyter utmerket i hverandre, og de 4 ekstra bonus sporene bidrar i at godstemningen fortsetter litt ekstra.

Rating: 9/10

Høydepunkter: The Word Girl, Small Talk, Absolute, A Little Knowledge, Don't Work That Hard, Perfect Way, Lover to Fall, Wood Beez og Hypnotize

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7749

Legg inn av Big George »

Låta Oh Patti er en favoritt av Scritti Politti, men den kom vel på albumet etter ?
Miles Davis la inn litt trompet på den låta.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Big George skrev: lør mai 13, 2023 12:57 am Låta Oh Patti er en favoritt av Scritti Politti, men den kom vel på albumet etter ?
Miles Davis la inn litt trompet på den låta.
Var innom Provision (1988) for ei tid tilbake, men tross av et par solide enkeltlåter, virket det som at de "drukna" litt for mye i produksjonen og forglemmelige spor.

Husker noe om at Miles Davis likte Perfect Way såpass mye at han benyttet den på en av hans egne album, og skal senere ha foreslått for Scritti Polittis frontmann Green Gartside om å gjøre ei låt sammen, der mest sannsynlig ble Oh Patti.

Fikk litt lyst til å dra frem både Davis Tutu album og Provision, men så var det det å finne dem igjen da, under et hav av CDer må de være.
Får se an, for jeg vet at dem er et eller annet sted i leiligheten eller filmboden.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Frank Zappa - Joe's Garage Acts I, II & III (1987)

Nok ei massiv Zappa samling av satire, rølpete og sleazy humor men også noen enorme musikalske øyeblikk.
Legger en på en solid mengde av variasjon og ja, mer sleaze, så får en ei tidvis latterlig fengende rocke opera, hvor Frank og co ikke holder noe tilbake.

Av de ulike aktene så er nok del 1 den klart mest stødige, men liten tvil om at skivas absolutte høydepunkt, fullt mulig en av Zappas beste ankommer sent ut i akt 3 med den vakre Watermelon in Easter Hay.

Rating: 7/10

Høydepunkter: Joe's Garage, Catholic Girls, Crew Slut, Fembot in a Wet T-Shirt, On the Bus, Why Does It Hurt When I Pee?, Lucille Has Messed My Mind Up, Stick It Out, Sy Borg, Keep It Greasey og Watermelon in Easter Hay

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Frank Zappa - Sheik Yerbouti (1979)

Visstnok Zappas mest kommersielt vellykkede album, og mye grunnet overraskelseshitene Dancin' Fool og Bobby Brown (Goes Down), hvor sistnevnte gjorde nærmest rent bord på de norske og svenske hitlistene, samt maktet å gjøre et imponerende comeback her til lands utover tidlig 90-tallet.

Skiva innehar mer korte og energiske låter, med hauger av "politisk korrekt" sleaze-humor og parodier som sparker i alle retninger.
Mye er stadig like komisk, der den latterlig tøffe I'm So Cute har ei fartsfylt punk-rock parodi over seg, eller Bob Dylans "bidrag" på Flakes er en av disse som det er vanskelig å holde ei stram maske til.
Likevel, med ei spilletid på rundt 70 minutter, blir det kanskje litt vel morsomt i større perioder og skulle helst vært en 10-15 minutter og et par låter i minus, og da ville nok ting ha bikka mer oppover.

Rating: 6,5/10

Høydepunkter: I Have Been in You, Flakes, Broken Hearts Are for Assholes, I'm So Cute, Rat Tomago, Bobby Brown Goes Down, Baby Snakes, Tryin' to Grow a Chin, Dancin' Fool og Jewish Princess

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
The Sounds - Living in America (2002)

Nok ei tidlig 00-talls retro band fra Skandinavia, og var det ikke garage, punk, post-punk, disco eller glam rock så hadde man jo selvsagt synthpop og new wave en kunne melke, og hvor svenske The Sounds virket å gå for et lignende 80-talls nostalgi forsøk ala norske Surferosa, men forkledt som en litt mer rocka utgave.

Huskes ene og alene grunnet tittelkuttet, og vurderte å kjøpe inn i 2002 men når en omsider hører albumet i sin helhet, innser man kjapt at en ikke har gått glipp av så altfor mye.
Ettersom en blir rimelig lei av nostalgirunkingen allerede etter et par låter ut, og hadde det ikke vært for de uimotståelige fengende Living in American og Rock'n Roll ville en nok ha vært langt strengere i hvordan en rater denne skiva.

Kan forstå hvorfor lyden av The Sounds fremsto spennende og "nytt" i mine ører rundt 2002-03, for da var jo en for alvor falt for 80-tallet som musikktiår, men svært få av artistene på 00-tallet greide å levere mer enn ei og annen småtøff singel og så var dem borte. Mulig Sounds gikk vekk fra retro delen på senere utgivelser, men denne holder med en gjennomgang og så er det rett ut.

Rating: 4/10

Høydepunkter: Living in America og Rock'n Roll

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Definitive 100% trance (2000)

Plukka nylig opp igjen denne nostalgibomben fra våren 2000, og som i sin tid ble kjøpt inn samme helg som en fikk brukt mye av konfirmasjonspengene på ei splitter ny Minidisc samt nevnte trance samler.
Tror faktisk den og ei annen samler var de to første man miksa i hop til en egen Minidisc plate, og satt oppe halve natta og lyttet til all den oppløftende og melodiske musikken, mens en ikke kunne vente på at morgendagen skulle komme i gang.

Ålreit, det er kanskje ikke like imponerende nesten 23 år senere, men der og da var dette heftige og flotte saker, der virkelig fikk fart i fantasien og bringer frem mye deilige ungdomsminner.

Ikke noe sjokk at EVA Records står bakom denne samleren også, og tror de slapp ei 100 % Trance 2 en tid senere samme året, men så gikk kanskje noe av trance melkingen litt ut, og vel, moro å høre igjen etter så lang tid, men tar en bort gode minner og stemning, så sitter en vel ikke igjen med noen enorm høydare.

Rating: 4/10

Høydepunkter: Nostalgi

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
New Order - The Best Of (1994)

Tredje samleskive en har vært innom av 80-talls heltene, og dessverre en som går i ei kjip overmelking felle, ved å gjøre unødig nyversjoner av deres eldre hits, som virker mot sin hensikt ettersom det var ingenting galt med originalene.
Nei, her er det nok best å bare gå for Substance 87 (1987) og droppe de senere, om en da ikke absolutt må gå til anskaffelse av alt bandet utga, inkludert de skuffende best of utgavene som denne og International (2002).

Rating: 6/10

Høydepunkter: True Faith, Regret, Fine Time, The Perfect Kiss, Shell Shock, Thieves Like Us, Vanishing Point og
Touched by the Hand of God

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Garbage - Garbage (1995)

Ble ikke spesielt imponert over oppfølgeren for 3 år tilbake, og debuten hinter jo kjapt om hvor ting skal bære hen.
Rolig, så sinna, tilbake til rolig og så litt mer sint og nei, denne typiske ihjelbrukte rockeklisjeen står tidligere Nirvana produsent Butch Vig bakom, så ikke noe sjokk.

Men er nå et par slettes ikke fæle låter inkludert, og heldigvis ikke like brautende og fæl som andreskiva.

Likevel, ikke vanskelig å forstå hvorfor de etter hvert solgte så mye, for dette er jo akkurat hva de store plateselskapene må ha ønsket seg, lyden av lett salgbar sinna-rock til de store massene, med radiohits samt flotte Shirley Manson som sexyskummel frontdame, så noe positivt er det jo å hente her.

Rating: 5,5/10

Høydepunkter: Only Happy When It Rains, Not My Idea, Stupid Girl, Dog New Tricks og Milk

Brukeravatar
Big George
Innlegg: 7749

Legg inn av Big George »

New Order True Faith en favoritt og Blue Monday mulig enda mer kjent Dette er Joy Division gutta utrolig nok.

The Sounds aldri hørt om

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Musikk»