Fødselsdagstråden

[Lezah]

Gratla til Stavrum og Mifsud i dag.

[mikemodano]

106 år gammel i dag: Rosenborg Ballklub. Snutten viser scoringene fra en 6-0-massakre som Nils Arne Eggen 8.juli 1992 (naturligvis) kalte "RBKs beste kamp noensinne". Det var utsatt storkamp i Tippeligaen, og trønderne lå på andreplass før avspark, to poeng bak serieleder Lillestrøm, à poeng med motstander Start. Fellesferien var i gang, og sju dager tidligere hadde Lerkendal huset en annen utsattkamp, den gang mot HamKam, som endte i 5-2 for Rosenborg.

Sesongen i forveien hadde Start knust RBK 5-0 i en vanvittig oppvisning på Kristiansand Stadion, på et tidspunkt hvor begrepet 'makrellfotball' virkelig begynte å vinne fram selv utenfor agderfylkene. Denne gangen var de aldri i nærheten. Jeg hadde gleden av å se begge disse midtukekampene mot Hamarkameratene og Start, og for en evig reservetrønder føltes det helt ok å være vitne til maktdemonstrasjoner som disse. Oppgjøret mot Start var matchen hvor den litt stillferdige rakkestadværingen Bent Skammelsrud for alvor gjorde seg bemerket i RBK-drakta etter overgangen fra svensk fotball, blant annet gjennom det kremmerhuset videoen forteller om. Midtbanen med ham, Kåre Ingebrigtsen og norsk fotballs dyreste spiller, Øyvind Leonhardsen, var i ferd med å sette seg, og da skulle det utover sommeren og høsten bli vanskelig å holde tritt med trønderne.

I Europa ble det imidlertid også i '92 en exit ved første korsvei. Et kalasnederlag mot Dinamo i første kamp i Moskva (5-1) etterlot RBK få muligheter til avansement, selv om de for så vidt forsøkte det de var i stand til i returmøtet. Det endte 2-0 på Lerkendal, hvor stopper Rune Tangen blant annet misbrukte et straffespark i andre omgang som kunne ha gitt 3-0, med god tid igjen enda til å fikse et fjerde og rundeavgjørende mål. Mossingen satte straffa i stolpen og ut. 'Totto' Dahlum feilet på et par gedigne muligheter, og vips så var Rosenborg ute, for å parafrasere Halvor Lea i NRK-sporten. "En av de beste kampene på Lerkendal noensinne", lød det i Arbeiderbladet dagen etter. Intet Eggen-sitat denne gang, men uttrykket, i sine forskjellige former, var i ferd med å bli en gjenganger fra Trondheim utover i kalenderåret 1992.

Det skulle enda gå noe tid før RBK begynte å gjøre seg bemerket utenfor landegrensene, for store tap på reisefot i Europa ble etter hvert en uvane. Her hjemme var de ofte i egen klasse.

For å spinne litt videre på '92-midtbanen: Hvordan så den ut i terrenget? Skammelsrud i sin første hele sesong på Lerkendal var vel enda ansett for sped til å ligge sentralt, og jeg vil mene at han opererte som venstre indreløper, mens 'Leo' var den høyre, og i et slikt scenario må da Ingebrigtsen ha vært den dype. Dét klinger heller ikke naturlig, men det må da nesten ha vært slik?

Før jeg glemmer det: Gratulerer med dagen til jubilanten.