Fraværsgrensen

[HNilsen]

"Signalene fra lærere og lektorer i videregående skole er klare; fraværsgrensa må bestå."

https://www.utdanningsnytt.no/fravaersg ... TZIysrL6Jo

[ehall]

"Signalene fra lærere og lektorer i videregående skole er klare; fraværsgrensa må bestå."

https://www.utdanningsnytt.no/fravaersg ... TZIysrL6Jo

Arbeiderpartiet bryr seg sikkert ikke, det kommer fra «feil» fagforening.

[William_S]

"Signalene fra lærere og lektorer i videregående skole er klare; fraværsgrensa må bestå."

https://www.utdanningsnytt.no/fravaersg ... TZIysrL6Jo

Hele fraværsgrensa burde jo egentlig praktiseres med skjønn. Man kunne kanskje si at 10-15 prosent var veiledende, men igen absolutt grense. I de aller fleste tilfeller vil en enkeltstående tentamen mot slutten av skoleåret måle de fleste kompetansemål i faget.

[HNilsen]

"Signalene fra lærere og lektorer i videregående skole er klare; fraværsgrensa må bestå."

https://www.utdanningsnytt.no/fravaersg ... TZIysrL6Jo

Hele fraværsgrensa burde jo egentlig praktiseres med skjønn. Man kunne kanskje si at 10-15 prosent var veiledende, men igen absolutt grense. I de aller fleste tilfeller vil en enkeltstående tentamen mot slutten av skoleåret måle de fleste kompetansemål i faget.

Du kan fortsette med dette til du blir blå, men det blir ikke riktigere av den grunn. Elvenes kompetanse skal vurderes underveis i hele opplæringsløpet. Å bruke en enkeltstående helsdagsprøve som "hovedvurderingen" er i strid med vurderingsforskriften.

[Centrist]

"Signalene fra lærere og lektorer i videregående skole er klare; fraværsgrensa må bestå."

https://www.utdanningsnytt.no/fravaersg ... TZIysrL6Jo

Hele fraværsgrensa burde jo egentlig praktiseres med skjønn. Man kunne kanskje si at 10-15 prosent var veiledende, men igen absolutt grense. I de aller fleste tilfeller vil en enkeltstående tentamen mot slutten av skoleåret måle de fleste kompetansemål i faget.

Du kan fortsette med dette til du blir blå, men det blir ikke riktigere av den grunn. Elvenes kompetanse skal vurderes underveis i hele opplæringsløpet. Å bruke en enkeltstående helsdagsprøve som "hovedvurderingen" er i strid med vurderingsforskriften.

Dette er to ulike diskusjoner.

Det er ingen som bestrider hva loven faktisk krever.

Spørsmålet, som William argumenter for, er om man burde endre loven.

[HNilsen]

Hele fraværsgrensa burde jo egentlig praktiseres med skjønn. Man kunne kanskje si at 10-15 prosent var veiledende, men igen absolutt grense. I de aller fleste tilfeller vil en enkeltstående tentamen mot slutten av skoleåret måle de fleste kompetansemål i faget.

Du kan fortsette med dette til du blir blå, men det blir ikke riktigere av den grunn. Elvenes kompetanse skal vurderes underveis i hele opplæringsløpet. Å bruke en enkeltstående helsdagsprøve som "hovedvurderingen" er i strid med vurderingsforskriften.

Dette er to ulike diskusjoner.

Det er ingen som bestrider hva loven faktisk krever.

Spørsmålet, som William argumenter for, er om man burde endre loven.

Det er utenfor denne diskusjonen. Men når du først spør: Hvorfor skulle man det? Det er jo allerede mulig å følge Williams preferanser. De som vil kan gå opp som privatist - som i prinsippet er en ordning der en heldagsprøve er utgangspunktet for karakteren. Hvorfor skal vi holde oss med to identiske ordninger? Det er jo bedre som i dag, der man har to ulike valg.

[Centrist]

Det er utenfor denne diskusjonen. Men når du først spør: Hvorfor skulle man det? Det er jo allerede mulig å følge Williams preferanser. De som vil kan gå opp som privatist - som i prinsippet er en ordning der en heldagsprøve er utgangspunktet for karakteren. Hvorfor skal vi holde oss med to identiske ordninger? Det er jo bedre som i dag, der man har to ulike valg.

I mine øyne er det ikke utenfor denne diskusjonen; Da må man først klarlegge hva denne diskusjonen er, og slik jeg tolket innleggene var det mer som om man diskuterte over hverandre.

Uansett. Selv om man per nå har to ulike ordninger, er det ikke like reelt to alternativ for hele elevmassen. På bakgrunn av hovedsakelig økonomi, men også familiære situasjoner eller lignende, er ikke privatistordningen et reelt alternativ for alle.

For min egen del, og derav anekdotisk. Å ta privatist før jeg fikk muligheten til å gå IB var utelukkende finansiert av min foresatt som hadde forståelse og støttet min situasjon og avgjørelse. Å gå opp til privatisteksamen er langt ifra billig. Det skal ikke nødvendigvis være det heller, men da må man være åpen om hvilke innskrenkinger i muligheter dette er for enkelte elever.

[HNilsen]

Det er utenfor denne diskusjonen. Men når du først spør: Hvorfor skulle man det? Det er jo allerede mulig å følge Williams preferanser. De som vil kan gå opp som privatist - som i prinsippet er en ordning der en heldagsprøve er utgangspunktet for karakteren. Hvorfor skal vi holde oss med to identiske ordninger? Det er jo bedre som i dag, der man har to ulike valg.

I mine øyne er det ikke utenfor denne diskusjonen; Da må man først klarlegge hva denne diskusjonen er, og slik jeg tolket innleggene var det mer som om man diskuterte over hverandre.

Uansett. Selv om man per nå har to ulike ordninger, er det ikke like reelt to alternativ for hele elevmassen. På bakgrunn av hovedsakelig økonomi, men også familiære situasjoner eller lignende, er ikke privatistordningen et reelt alternativ for alle.

For min egen del, og derav anekdotisk. Å ta privatist før jeg fikk muligheten til å gå IB var utelukkende finansiert av min foresatt som hadde forståelse og støttet min situasjon og avgjørelse. Å gå opp til privatisteksamen er langt ifra billig. Det skal ikke nødvendigvis være det heller, men da må man være åpen om hvilke innskrenkinger i muligheter dette er for enkelte elever.

Det får da være måte på tilrettelegging! En ordning som de færreste elevene etterspør, men som man kan benytte seg av som privatist, blir man nærmest krenket av at man ikke får som ordinært tilbud av det offentlige utdanningssystemet. Her er det mye som skurrer! Så dyrt er det ikke å gå opp som privatist. Det koster kanskje en tusenlapp per fag. Og hvis det er det man foretrekker, så tenker jeg at det er innenfor rekkevidde økonomisk. Litt må man vel ofre selv for noe som nesten ingen vil ha!

[Centrist]

Det får da være måte på tilrettelegging! En ordning som de færreste elevene etterspør, men som man kan benytte seg av som privatist, blir man nærmest krenket av at man ikke får som ordinært tilbud av det offentlige utdanningssystemet. Her er det mye som skurrer! Så dyrt er det ikke å gå opp som privatist. Det koster kanskje en tusenlapp per fag. Og hvis det er det man foretrekker, så tenker jeg at det er innenfor rekkevidde økonomisk. Litt må man vel ofre selv for noe som nesten ingen vil ha!

Som sagt. Jeg sier ikke at det skal være billigere. Påpeker kun en svakhet ved dagens system, som det utvilsomt er. Å gjøre det billigere, kan derimot forsterke denne svakheten.

Uavhengig av hvor mange som vil ta privatist, er det ikke få som gjør det. Over 100 000 gjør det hvert år, men en stor andel av dette er med all sannsynlighet uteksaminerte vgs-elever.

Det er ikke helt utenkelig at noen på vgs, hvor mange er uklart, velger å ikke gjøre det pga. prisen. 1200 for fag du ikke har tatt før og 3500 for fag du har tatt før er dyrt for en 16-17 åring, spesielt om man skal ta flere fag.

Å definere å forsøke å skape en ordning som er optimal for alle som "tilrettelegging" for en spesifikk gruppe, samtidig som man er så fokusert på lovens formål og ordlyd, fremstår merkelig i mine øyne. Loven tilsier at utdanningen og undervisningen skal være variert nettopp med det formål at man skal favne bredt. Er dette også tilrettelegging?

[HNilsen]

Det får da være måte på tilrettelegging! En ordning som de færreste elevene etterspør, men som man kan benytte seg av som privatist, blir man nærmest krenket av at man ikke får som ordinært tilbud av det offentlige utdanningssystemet. Her er det mye som skurrer! Så dyrt er det ikke å gå opp som privatist. Det koster kanskje en tusenlapp per fag. Og hvis det er det man foretrekker, så tenker jeg at det er innenfor rekkevidde økonomisk. Litt må man vel ofre selv for noe som nesten ingen vil ha!

Som sagt. Jeg sier ikke at det skal være billigere. Påpeker kun en svakhet ved dagens system, som det utvilsomt er.

Hvor er denne «utvilsomme» svakheten? Vi har i dag et system som gjør det mulig å gå opp som privatist. Samtidig som det overveldende store flertallet av tenåringene både ønsker - og har utbytte av - et system der de får muligheten til å vise kompetansen sin på flere måter enn bare en skriftlig årsprøve. Vi har altså begge modeller, så igjen - hva er den «utvilsomme» urettferdigheten?

[Centrist]

Hvor er denne «utvilsomme» svakheten? Vi har i dag et system som gjør det mulig å gå opp som privatist. Samtidig som det overveldende store flertallet av tenåringene både ønsker - og har utbytte av - et system der de får muligheten til å vise kompetansen sin på flere måter enn bare en skriftlig årsprøve. Vi har altså begge modeller, så igjen - hva er den «utvilsomme» urettferdigheten?

Såvidt meg bekjent, korrekt meg om det er feil, har jeg ikke brukt betegnelsen urettferdighet ovenfor dagens system. Det finnes tegn til urettferdighet, men hjelpes meg; Det gjør det tross alt over hele samfunnet. Det er ikke akkurat der skoen trykker.

Selv om systemet kan betegnes som klokt over en helhet, som er det du beskriver, fraviker ikke dette at det vil eksistere svakheter. Det er en rekke ulike ting man kan peke på, og når det kommer til akkurat privatistordningen er det følgende;

Enkelte elever vil ikke passe inn i den norske modellen, ha mulighet til å gå f.eks. IB eller ta store deler av vgs som privatist. Enkelte elever vil havne i en situasjon hvor man ønsket å gå andre linjer eller ta andre valg, men av ulike årsaker, alt fra akademisk, sosialt eller familiært, havnet på "feil" spor. De vil havne i en akademisk setting hvor de ikke har mulighet til å få vist frem sitt beste; For selv om undervisningen på vgs kan være vel så variert, hviler det hele på premisset om en stor klasse, samt ulike andre momenter som en veldig lang skolehverdag.

Hvor mange elever dette er tale om, er vanskelig å si, men med nesten 200 000 elever er det nok ikke så få som man tror. UngData / FHI har helt sikkert noe forskning og statistikk som viser en prosentandel av hvor mange som er fornøyde eller misfornøyde med sin skolehverdag.

Anekdotisk: Slik norsk studiespes. er bygd opp, var dette langtifra et akademisk miljø som tilrettelegget den akademiske utviklingen slik at dette var gunstig for meg. På IB var det derimot det, men det var langt ifra gitt at jeg gikk IB. Hva så om jeg hadde endt opp med å gå norsk studiespes? Svakhet.

Systemet vil selvfølgelig ha svakheter. Ethvert system har svakheter i et sammensatt og komplekst samfunn. Det er naivt å ikke anerkjenne dette. Som sagt betyr dette derimot ikke at svakheten skal medføre endringer i systemet. Enkelte svakheter er tilnærmet umulig å rydde opp i fordi det er så dypt forringet i et system som ikke kan endres (lett) uten å ta bort hele fundamentet.

Hvorvidt akkurat denne svakheten er dette, er vanskeligere å si. Allikevel tilbøyer jeg meg til å si at det er en svakhet hvor løsningen vil medføre en drastisk visjonsendring. Ikke uløselig, men vil medføre så store endringer at man til slutt ender opp i den diskusjonen man hadde tidligere; Nettopp hvilken skolemodell og visjon man skal ha, spesielt dette mtp. på obligatorisk frammøte og krav kontra eget ansvar. Som du påpeker, virker flesteparten av elevene relativt tilfreds med dagens system, og det vil da være en faktor som taler mot en slik endring.

[HNilsen]

Hvor er denne «utvilsomme» svakheten? Vi har i dag et system som gjør det mulig å gå opp som privatist. Samtidig som det overveldende store flertallet av tenåringene både ønsker - og har utbytte av - et system der de får muligheten til å vise kompetansen sin på flere måter enn bare en skriftlig årsprøve. Vi har altså begge modeller, så igjen - hva er den «utvilsomme» urettferdigheten?

Såvidt meg bekjent, korrekt meg om det er feil, har jeg ikke brukt betegnelsen urettferdighet ovenfor dagens system. Det finnes tegn til urettferdighet, men hjelpes meg; Det gjør det tross alt over hele samfunnet. Det er ikke akkurat der skoen trykker.

Selv om systemet kan betegnes som klokt over en helhet, som er det du beskriver, fraviker ikke dette at det vil eksistere svakheter. Det er en rekke ulike ting man kan peke på, og når det kommer til akkurat privatistordningen er det følgende;

Enkelte elever vil ikke passe inn i den norske modellen, ha mulighet til å gå f.eks. IB eller ta store deler av vgs som privatist. Enkelte elever vil havne i en situasjon hvor man ønsket å gå andre linjer eller ta andre valg, men av ulike årsaker, alt fra akademisk, sosialt eller familiært, havnet på "feil" spor. De vil havne i en akademisk setting hvor de ikke har mulighet til å få vist frem sitt beste; For selv om undervisningen på vgs kan være vel så variert, hviler det hele på premisset om en stor klasse, samt ulike andre momenter som en veldig lang skolehverdag.

Hvor mange elever dette er tale om, er vanskelig å si, men med nesten 200 000 elever er det nok ikke så få som man tror. UngData / FHI har helt sikkert noe forskning og statistikk som viser en prosentandel av hvor mange som er fornøyde eller misfornøyde med sin skolehverdag.

Anekdotisk: Slik norsk studiespes. er bygd opp, var dette langtifra et akademisk miljø som tilrettelegget den akademiske utviklingen slik at dette var gunstig for meg. På IB var det derimot det, men det var langt ifra gitt at jeg gikk IB. Hva så om jeg hadde endt opp med å gå norsk studiespes? Svakhet.

Systemet vil selvfølgelig ha svakheter. Ethvert system har svakheter i et sammensatt og komplekst samfunn. Det er naivt å ikke anerkjenne dette. Som sagt betyr dette derimot ikke at svakheten skal medføre endringer i systemet. Enkelte svakheter er tilnærmet umulig å rydde opp i fordi det er så dypt forringet i et system som ikke kan endres (lett) uten å ta bort hele fundamentet.

Hvorvidt akkurat denne svakheten er dette, er vanskeligere å si. Allikevel tilbøyer jeg meg til å si at det er en svakhet hvor løsningen vil medføre en drastisk visjonsendring. Ikke uløselig, men vil medføre så store endringer at man til slutt ender opp i den diskusjonen man hadde tidligere; Nettopp hvilken skolemodell og visjon man skal ha, spesielt dette mtp. på obligatorisk frammøte og krav kontra eget ansvar. Som du påpeker, virker flesteparten av elevene relativt tilfreds med dagens system, og det vil da være en faktor som taler mot en slik endring.

Nei, enkelte elever vil ikke passe inn. Spørsmålet blir da: Vil elevene passe bedre inn dersom man reduserer vgs fra to til en ordning? Fra å ha muligheten til å vise kompetansen sin på flere og varierte måter, til å BARE kunne vise kompetansen sin på EN måte. Slik du og William argumenterer for.

[Harduetforslag]

https://www.aftenposten.no/meninger/led ... ersgrensen'

[William_S]

Et fint innlegg om fraværsgrensa
https://www.utdanningsnytt.no/fravaer-f ... all/247218