Uten grenser, uten vern

Svar
hauge23

Uten grenser, uten vern

Legg inn av hauge23 »

Artikkel i dagens Klassekampen vedrørende regjeringens forsøk på begrensning av innleie og bruk av bemanningsforetak, samt ESAs forespørsel til regjeringen med 15 spørsmål med svarfrist 5. mai.

Artikkelen i Klassekampen av Idar Helle:
"Da Efta Surveillance Autorithy, bedre kjent gjennom forkortelsen Esa, 10. februar sendte ut brev og varslet om sak mot Norge for begrensninger av innleie og bruk av bemanningsforetak, avleverte EØS-avtalens overvåkingsorgan intet mindre enn 15 spørsmål og 27 undermomenter som regjeringen fikk en måneds frist til å svare på. Fristen ble seinere forlenget til 5. mai. Ut fra tonen og innholdet i brevet er det lite som tyder på at Esa har tenkt å la Norge slippe billig fra markedsforpliktelsene som ligger i EØS-avtalen og alle dens direktiver.

Esa legger i saken mot norske myndigheter ensidig vekt på hva som var EU-kommisjonens målsettinger med direktivet da det ble først vedtatt i 2008. For Kommisjonen skal direktivet på den ene siden forbedre arbeidstakervernet for arbeidere i bemanningsbyråene, særlig ved å etablere prinsippet om likebehandling. På den andre skal det støtte opp om den positive rolla som arbeid utført av bemanningsbyråene kan spille ved å gi tilstrekkelig fleksibilitet i arbeidsmarkedet.

På denne måten oppretter direktivet en rettferdig balanse mellom fleksibilitet for arbeidsgiverne og beskyttelse for arbeiderne, slår Esa fast. Så enkel er nemlig logikken: Siden Kommisjonen og EU har satt opp noen fagre arbeidslivspolitiske målsettinger for direktivene, så skal verken vikarbyrådirektivet eller bemanningsbransjen kunne rokkes ved.

Der ute hvor folk faktisk jobber og lever livene sine, derimot, framstår problemene med løsarbeid, midlertidighet, innleie og bemanningsforetak tydelige nok. Siden EU-utvidelsen østover for snart 20 år siden, har lavlønnskonkurranse og uthuling av arbeidsvilkår og arbeidstidsbestemmelser vært et gjennomgripende fenomen i en rekke bransjer og i de fleste EU-land. De voksende problemene i arbeidslivet var en viktig grunn til at befolkningen i Frankrike og Nederland stemte ned forsøket på å gi unionen en felles konstitusjon i 2005.

I boka «Workers Without Borders. Posted Work and Precarity in the EU» (2018) tematiserer samfunnsforskeren Ines Wagner arbeidsvilkårene for utstasjonerte, utenlandske arbeidstakere i kjøttindustrien og i byggenæringen i Tyskland. Funnene hennes er skremmende, og antakelig ganske nedslående for Esa og alle andre som går rundt og tror at arbeidsmarkedet fungerer rimelig og rettferdig nedover i rekkene det europeiske indre markedets arbeidsliv. Wagner har i en årrekke vært tilknyttet Institutt for samfunnsforskning i Oslo, og i 2015 gjorde hun et feltarbeid blant arbeiderne på ett av de fire største slakteriene i Tyskland.

Her var det snakk om virkelig stordrift. Over 5000 slaktere inngikk i kjernearbeidsstyrken, og i tillegg var vel så mange ansatt på midlertidige arbeidskontrakter, eller via underleverandører og bemanningsforetak. Slik oppdeling og utskilling av arbeidet hadde foregått i lang tid ved slakteriet. Så økte bruken av underleverandører drastisk på mot slutten av 1990-tallet. Hensikten var helt enkelt å øke fortjenestemarginene.

«Der ute hvor folk jobber og lever livene sine, framstår problemene tydelige nok»
I boka er det et intervju med «Monika» (anonymisert), som er fast ansatt ved det store slakteriet. Hun forteller at det var et år da etterspørselen etter spekeskinke økte i den tyske juletida, at ledelsen ved slakteriet ville at arbeiderne skulle arbeide både lengre arbeidsdager og på søndager. Ledelsen var likevel ikke innstilt på å betale ut de skift- og overtidstilleggene som arbeiderne hadde krav på. Som rein gjengjeldelse overfor kravet om overtidstillegg, begynte bedriftsledelsen å fase inn innleide arbeidere i de periodene der det var ekstra etterspørsel etter kjøttvarer i markedet. Dette var bakgrunnen for at land som Polen, Romania og Ungarn begynte å forsyne tyske storslakterier med utstasjonerte arbeidstakere.

Flere av de utstasjonerte østeuropeiske arbeiderne bekrefter i intervjuer versjonen til ‘Monika’. En av dem beretter: «Da vi signerte kontrakten, visste vi at beløpet på papiret ikke ville samsvare med lønna vi faktisk ville få. Vi gikk med på en lavere lønn allerede før vi kom hit». En annen arbeider forteller hva som skjedde videre: «Vi mottok ikke engang beløpet som ble lovet oss, og arbeidstida og boligforholdene har vært forferdelige».

I teorien skal arbeidslivslovgivningen både på EU-nivå og på nasjonalt nivå beskytte arbeidstakerne og hindre at ulike grupper arbeidere settes opp mot hverandre. For Esa blir prinsippet om ‘likebehandling’ i utsendingsdirektivet og vikarbyrådirektivet et slags sannhetsbevis for at det indre markedet fungerer til arbeidstakernes beste. Problemet er, som vi har sett over, at dette kun er skrivebordsteori.

Det Ines Wagner lykkes så godt med i boka si er å fram hvordan selve arbeidsmigrasjonen, utstasjoneringen og bruken av bemanningsforetakene gir gjennomslag for en rekke uformelle og implisitte normer for hvordan «ting skal gjøres». Dette er sosiale praksiser som går utenpå og ofte står i direkte motstrid til regelverk og lovgivning.

Hun identifiserer ikke mindre enn sju slike praksiser på mikronivå på arbeidsplassene og innad i bemanningsbyråene: (i) Å se bort fra reglene om maksimal arbeidsperiode, (ii) feilaktig føring av timelister for å undergrave fastsatt minstelønn per time, (iii) holde tilbake sluttkompensasjon på tidsbestemte arbeidskontrakter, (iv) omgå forpliktelsene til minstelønn ved å trekke kostnader knyttet til transport, verktøy, arbeidstøy og verneutstyr fra lønna, (v) redusert eller manglende innbetaling av trygdeavgifter, (vi) omgå arbeidsgivers ansvar for arbeidsulykker, og (vii) økonomisk utnytting av arbeiderne gjennom ågerleie på arbeidernes boliger.

Wagner avslutter med å vise til avviket mellom det indre markedets regelverk og den behandlingen som utstasjonert arbeidskraft gjennom bemanningsforetakene blir utsatt for. Hun legger til at sjøl om det som er dokumentert er åpenbart ulovlig, så er det ikke slik at sterkere håndhevelse av reglene nødvendigvis vil endre situasjonen. Til det er det parallelle norm- og regelsystemet som underleverandørene og bemanningsbyråene har etablert for sterkt. Omstendighetene gjør at disse foretakene har umåtelig makt over arbeidskrafta de disponerer, og de holdes effektivt unna enhver form for fagorganisering og fagforening.

Det er denne delen av arbeidslivet, skapt og formet av EUs indre marked de siste tiårene, som overvåkingsorganet Esa mener at Norge ikke skal ha anledning til å gjøre unntak fra i EØS-avtalen."
-------------------------
Noen som har greie på hvordan statusen mellom regjeringen og ESA er nå i denne saken?

Ser ut til å være god avstand mellom liv og lære i EU omkring vern av arbeidstakere.

Brukeravatar
newsflash
Innlegg: 8141

Legg inn av newsflash »

hauge23 skrev: lør mai 20, 2023 9:41 pm Artikkel i dagens Klassekampen vedrørende regjeringens forsøk på begrensning av innleie og bruk av bemanningsforetak, samt ESAs forespørsel til regjeringen med 15 spørsmål med svarfrist 5. mai.

Artikkelen i Klassekampen av Idar Helle:
"Da Efta Surveillance Autorithy, bedre kjent gjennom forkortelsen Esa, 10. februar sendte ut brev og varslet om sak mot Norge for begrensninger av innleie og bruk av bemanningsforetak, avleverte EØS-avtalens overvåkingsorgan intet mindre enn 15 spørsmål og 27 undermomenter som regjeringen fikk en måneds frist til å svare på. Fristen ble seinere forlenget til 5. mai. Ut fra tonen og innholdet i brevet er det lite som tyder på at Esa har tenkt å la Norge slippe billig fra markedsforpliktelsene som ligger i EØS-avtalen og alle dens direktiver.

Esa legger i saken mot norske myndigheter ensidig vekt på hva som var EU-kommisjonens målsettinger med direktivet da det ble først vedtatt i 2008. For Kommisjonen skal direktivet på den ene siden forbedre arbeidstakervernet for arbeidere i bemanningsbyråene, særlig ved å etablere prinsippet om likebehandling. På den andre skal det støtte opp om den positive rolla som arbeid utført av bemanningsbyråene kan spille ved å gi tilstrekkelig fleksibilitet i arbeidsmarkedet.

På denne måten oppretter direktivet en rettferdig balanse mellom fleksibilitet for arbeidsgiverne og beskyttelse for arbeiderne, slår Esa fast. Så enkel er nemlig logikken: Siden Kommisjonen og EU har satt opp noen fagre arbeidslivspolitiske målsettinger for direktivene, så skal verken vikarbyrådirektivet eller bemanningsbransjen kunne rokkes ved.

Der ute hvor folk faktisk jobber og lever livene sine, derimot, framstår problemene med løsarbeid, midlertidighet, innleie og bemanningsforetak tydelige nok. Siden EU-utvidelsen østover for snart 20 år siden, har lavlønnskonkurranse og uthuling av arbeidsvilkår og arbeidstidsbestemmelser vært et gjennomgripende fenomen i en rekke bransjer og i de fleste EU-land. De voksende problemene i arbeidslivet var en viktig grunn til at befolkningen i Frankrike og Nederland stemte ned forsøket på å gi unionen en felles konstitusjon i 2005.

I boka «Workers Without Borders. Posted Work and Precarity in the EU» (2018) tematiserer samfunnsforskeren Ines Wagner arbeidsvilkårene for utstasjonerte, utenlandske arbeidstakere i kjøttindustrien og i byggenæringen i Tyskland. Funnene hennes er skremmende, og antakelig ganske nedslående for Esa og alle andre som går rundt og tror at arbeidsmarkedet fungerer rimelig og rettferdig nedover i rekkene det europeiske indre markedets arbeidsliv. Wagner har i en årrekke vært tilknyttet Institutt for samfunnsforskning i Oslo, og i 2015 gjorde hun et feltarbeid blant arbeiderne på ett av de fire største slakteriene i Tyskland.

Her var det snakk om virkelig stordrift. Over 5000 slaktere inngikk i kjernearbeidsstyrken, og i tillegg var vel så mange ansatt på midlertidige arbeidskontrakter, eller via underleverandører og bemanningsforetak. Slik oppdeling og utskilling av arbeidet hadde foregått i lang tid ved slakteriet. Så økte bruken av underleverandører drastisk på mot slutten av 1990-tallet. Hensikten var helt enkelt å øke fortjenestemarginene.

«Der ute hvor folk jobber og lever livene sine, framstår problemene tydelige nok»
I boka er det et intervju med «Monika» (anonymisert), som er fast ansatt ved det store slakteriet. Hun forteller at det var et år da etterspørselen etter spekeskinke økte i den tyske juletida, at ledelsen ved slakteriet ville at arbeiderne skulle arbeide både lengre arbeidsdager og på søndager. Ledelsen var likevel ikke innstilt på å betale ut de skift- og overtidstilleggene som arbeiderne hadde krav på. Som rein gjengjeldelse overfor kravet om overtidstillegg, begynte bedriftsledelsen å fase inn innleide arbeidere i de periodene der det var ekstra etterspørsel etter kjøttvarer i markedet. Dette var bakgrunnen for at land som Polen, Romania og Ungarn begynte å forsyne tyske storslakterier med utstasjonerte arbeidstakere.

Flere av de utstasjonerte østeuropeiske arbeiderne bekrefter i intervjuer versjonen til ‘Monika’. En av dem beretter: «Da vi signerte kontrakten, visste vi at beløpet på papiret ikke ville samsvare med lønna vi faktisk ville få. Vi gikk med på en lavere lønn allerede før vi kom hit». En annen arbeider forteller hva som skjedde videre: «Vi mottok ikke engang beløpet som ble lovet oss, og arbeidstida og boligforholdene har vært forferdelige».

I teorien skal arbeidslivslovgivningen både på EU-nivå og på nasjonalt nivå beskytte arbeidstakerne og hindre at ulike grupper arbeidere settes opp mot hverandre. For Esa blir prinsippet om ‘likebehandling’ i utsendingsdirektivet og vikarbyrådirektivet et slags sannhetsbevis for at det indre markedet fungerer til arbeidstakernes beste. Problemet er, som vi har sett over, at dette kun er skrivebordsteori.

Det Ines Wagner lykkes så godt med i boka si er å fram hvordan selve arbeidsmigrasjonen, utstasjoneringen og bruken av bemanningsforetakene gir gjennomslag for en rekke uformelle og implisitte normer for hvordan «ting skal gjøres». Dette er sosiale praksiser som går utenpå og ofte står i direkte motstrid til regelverk og lovgivning.

Hun identifiserer ikke mindre enn sju slike praksiser på mikronivå på arbeidsplassene og innad i bemanningsbyråene: (i) Å se bort fra reglene om maksimal arbeidsperiode, (ii) feilaktig føring av timelister for å undergrave fastsatt minstelønn per time, (iii) holde tilbake sluttkompensasjon på tidsbestemte arbeidskontrakter, (iv) omgå forpliktelsene til minstelønn ved å trekke kostnader knyttet til transport, verktøy, arbeidstøy og verneutstyr fra lønna, (v) redusert eller manglende innbetaling av trygdeavgifter, (vi) omgå arbeidsgivers ansvar for arbeidsulykker, og (vii) økonomisk utnytting av arbeiderne gjennom ågerleie på arbeidernes boliger.

Wagner avslutter med å vise til avviket mellom det indre markedets regelverk og den behandlingen som utstasjonert arbeidskraft gjennom bemanningsforetakene blir utsatt for. Hun legger til at sjøl om det som er dokumentert er åpenbart ulovlig, så er det ikke slik at sterkere håndhevelse av reglene nødvendigvis vil endre situasjonen. Til det er det parallelle norm- og regelsystemet som underleverandørene og bemanningsbyråene har etablert for sterkt. Omstendighetene gjør at disse foretakene har umåtelig makt over arbeidskrafta de disponerer, og de holdes effektivt unna enhver form for fagorganisering og fagforening.

Det er denne delen av arbeidslivet, skapt og formet av EUs indre marked de siste tiårene, som overvåkingsorganet Esa mener at Norge ikke skal ha anledning til å gjøre unntak fra i EØS-avtalen."
-------------------------
Noen som har greie på hvordan statusen mellom regjeringen og ESA er nå i denne saken?

Ser ut til å være god avstand mellom liv og lære i EU omkring vern av arbeidstakere.
Ja det er stor avstand mellom liv og lære innad i EU når det kommer til vern av arbeidstakere og arbeidstakeres rettigheter. EU er i konstruksjonen grunnleggende liberalistisk når det kommer til arbeidstakere. En ønsker minst mulig vern og minst mulig "hindringer" i forhold til at arbeidstakere skal kunne underby hverandre når det kommer til lønn.

Så finnes det krefter innad i EU landene som motarbeider dette. Og har fått på plass en del lover og regler som skal motvirke Brüssels ønske om løsarbeidersamfunnet.

Problemet er at disse reglene til stadighet utfordres, og da blir det domstolen som avgjør. Og den dømmer så og si alltid fordel for Brüssels opprinnelige ønske.

Dermed svekkes arbeidstakerens rettigheter, litt etter litt. Og vi får det "race to the bottom" som EU kommisjonen ønsker seg.

GP950mAh

Legg inn av GP950mAh »

newsflash skrev: lør mai 20, 2023 10:13 pm
hauge23 skrev: lør mai 20, 2023 9:41 pm Artikkel i dagens Klassekampen vedrørende regjeringens forsøk på begrensning av innleie og bruk av bemanningsforetak, samt ESAs forespørsel til regjeringen med 15 spørsmål med svarfrist 5. mai.

Artikkelen i Klassekampen av Idar Helle:
"Da Efta Surveillance Autorithy, bedre kjent gjennom forkortelsen Esa, 10. februar sendte ut brev og varslet om sak mot Norge for begrensninger av innleie og bruk av bemanningsforetak, avleverte EØS-avtalens overvåkingsorgan intet mindre enn 15 spørsmål og 27 undermomenter som regjeringen fikk en måneds frist til å svare på. Fristen ble seinere forlenget til 5. mai. Ut fra tonen og innholdet i brevet er det lite som tyder på at Esa har tenkt å la Norge slippe billig fra markedsforpliktelsene som ligger i EØS-avtalen og alle dens direktiver.

Esa legger i saken mot norske myndigheter ensidig vekt på hva som var EU-kommisjonens målsettinger med direktivet da det ble først vedtatt i 2008. For Kommisjonen skal direktivet på den ene siden forbedre arbeidstakervernet for arbeidere i bemanningsbyråene, særlig ved å etablere prinsippet om likebehandling. På den andre skal det støtte opp om den positive rolla som arbeid utført av bemanningsbyråene kan spille ved å gi tilstrekkelig fleksibilitet i arbeidsmarkedet.

På denne måten oppretter direktivet en rettferdig balanse mellom fleksibilitet for arbeidsgiverne og beskyttelse for arbeiderne, slår Esa fast. Så enkel er nemlig logikken: Siden Kommisjonen og EU har satt opp noen fagre arbeidslivspolitiske målsettinger for direktivene, så skal verken vikarbyrådirektivet eller bemanningsbransjen kunne rokkes ved.

Der ute hvor folk faktisk jobber og lever livene sine, derimot, framstår problemene med løsarbeid, midlertidighet, innleie og bemanningsforetak tydelige nok. Siden EU-utvidelsen østover for snart 20 år siden, har lavlønnskonkurranse og uthuling av arbeidsvilkår og arbeidstidsbestemmelser vært et gjennomgripende fenomen i en rekke bransjer og i de fleste EU-land. De voksende problemene i arbeidslivet var en viktig grunn til at befolkningen i Frankrike og Nederland stemte ned forsøket på å gi unionen en felles konstitusjon i 2005.

I boka «Workers Without Borders. Posted Work and Precarity in the EU» (2018) tematiserer samfunnsforskeren Ines Wagner arbeidsvilkårene for utstasjonerte, utenlandske arbeidstakere i kjøttindustrien og i byggenæringen i Tyskland. Funnene hennes er skremmende, og antakelig ganske nedslående for Esa og alle andre som går rundt og tror at arbeidsmarkedet fungerer rimelig og rettferdig nedover i rekkene det europeiske indre markedets arbeidsliv. Wagner har i en årrekke vært tilknyttet Institutt for samfunnsforskning i Oslo, og i 2015 gjorde hun et feltarbeid blant arbeiderne på ett av de fire største slakteriene i Tyskland.

Her var det snakk om virkelig stordrift. Over 5000 slaktere inngikk i kjernearbeidsstyrken, og i tillegg var vel så mange ansatt på midlertidige arbeidskontrakter, eller via underleverandører og bemanningsforetak. Slik oppdeling og utskilling av arbeidet hadde foregått i lang tid ved slakteriet. Så økte bruken av underleverandører drastisk på mot slutten av 1990-tallet. Hensikten var helt enkelt å øke fortjenestemarginene.

«Der ute hvor folk jobber og lever livene sine, framstår problemene tydelige nok»
I boka er det et intervju med «Monika» (anonymisert), som er fast ansatt ved det store slakteriet. Hun forteller at det var et år da etterspørselen etter spekeskinke økte i den tyske juletida, at ledelsen ved slakteriet ville at arbeiderne skulle arbeide både lengre arbeidsdager og på søndager. Ledelsen var likevel ikke innstilt på å betale ut de skift- og overtidstilleggene som arbeiderne hadde krav på. Som rein gjengjeldelse overfor kravet om overtidstillegg, begynte bedriftsledelsen å fase inn innleide arbeidere i de periodene der det var ekstra etterspørsel etter kjøttvarer i markedet. Dette var bakgrunnen for at land som Polen, Romania og Ungarn begynte å forsyne tyske storslakterier med utstasjonerte arbeidstakere.

Flere av de utstasjonerte østeuropeiske arbeiderne bekrefter i intervjuer versjonen til ‘Monika’. En av dem beretter: «Da vi signerte kontrakten, visste vi at beløpet på papiret ikke ville samsvare med lønna vi faktisk ville få. Vi gikk med på en lavere lønn allerede før vi kom hit». En annen arbeider forteller hva som skjedde videre: «Vi mottok ikke engang beløpet som ble lovet oss, og arbeidstida og boligforholdene har vært forferdelige».

I teorien skal arbeidslivslovgivningen både på EU-nivå og på nasjonalt nivå beskytte arbeidstakerne og hindre at ulike grupper arbeidere settes opp mot hverandre. For Esa blir prinsippet om ‘likebehandling’ i utsendingsdirektivet og vikarbyrådirektivet et slags sannhetsbevis for at det indre markedet fungerer til arbeidstakernes beste. Problemet er, som vi har sett over, at dette kun er skrivebordsteori.

Det Ines Wagner lykkes så godt med i boka si er å fram hvordan selve arbeidsmigrasjonen, utstasjoneringen og bruken av bemanningsforetakene gir gjennomslag for en rekke uformelle og implisitte normer for hvordan «ting skal gjøres». Dette er sosiale praksiser som går utenpå og ofte står i direkte motstrid til regelverk og lovgivning.

Hun identifiserer ikke mindre enn sju slike praksiser på mikronivå på arbeidsplassene og innad i bemanningsbyråene: (i) Å se bort fra reglene om maksimal arbeidsperiode, (ii) feilaktig føring av timelister for å undergrave fastsatt minstelønn per time, (iii) holde tilbake sluttkompensasjon på tidsbestemte arbeidskontrakter, (iv) omgå forpliktelsene til minstelønn ved å trekke kostnader knyttet til transport, verktøy, arbeidstøy og verneutstyr fra lønna, (v) redusert eller manglende innbetaling av trygdeavgifter, (vi) omgå arbeidsgivers ansvar for arbeidsulykker, og (vii) økonomisk utnytting av arbeiderne gjennom ågerleie på arbeidernes boliger.

Wagner avslutter med å vise til avviket mellom det indre markedets regelverk og den behandlingen som utstasjonert arbeidskraft gjennom bemanningsforetakene blir utsatt for. Hun legger til at sjøl om det som er dokumentert er åpenbart ulovlig, så er det ikke slik at sterkere håndhevelse av reglene nødvendigvis vil endre situasjonen. Til det er det parallelle norm- og regelsystemet som underleverandørene og bemanningsbyråene har etablert for sterkt. Omstendighetene gjør at disse foretakene har umåtelig makt over arbeidskrafta de disponerer, og de holdes effektivt unna enhver form for fagorganisering og fagforening.

Det er denne delen av arbeidslivet, skapt og formet av EUs indre marked de siste tiårene, som overvåkingsorganet Esa mener at Norge ikke skal ha anledning til å gjøre unntak fra i EØS-avtalen."
-------------------------
Noen som har greie på hvordan statusen mellom regjeringen og ESA er nå i denne saken?

Ser ut til å være god avstand mellom liv og lære i EU omkring vern av arbeidstakere.
Ja det er stor avstand mellom liv og lære innad i EU når det kommer til vern av arbeidstakere og arbeidstakeres rettigheter. EU er i konstruksjonen grunnleggende liberalistisk når det kommer til arbeidstakere. En ønsker minst mulig vern og minst mulig "hindringer" i forhold til at arbeidstakere skal kunne underby hverandre når det kommer til lønn.

Så finnes det krefter innad i EU landene som motarbeider dette. Og har fått på plass en del lover og regler som skal motvirke Brüssels ønske om løsarbeidersamfunnet.

Problemet er at disse reglene til stadighet utfordres, og da blir det domstolen som avgjør. Og den dømmer så og si alltid fordel for Brüssels opprinnelige ønske.

Dermed svekkes arbeidstakerens rettigheter, litt etter litt. Og vi får det "race to the bottom" som EU kommisjonen ønsker seg.
Det er de folkevalgte i Brussel som har fått på plass sterkere arbeidsmiljølover og vern etter ønske fra befolkningen.

Brukeravatar
newsflash
Innlegg: 8141

Legg inn av newsflash »

GP950mAh skrev: søn mai 21, 2023 9:44 am Det er de folkevalgte i Brussel som har fått på plass sterkere arbeidsmiljølover og vern etter ønske fra befolkningen.
Og hvordan synes du det fungerer i praksis?

En ser jo at EU domstolen og eurokratene i Brüssel sørger for en stadig svekkelse av arbeidstakeres rettigheter. Så er det noen spede forsøk på å kompensere for dette, men retningen er entydig:

Arbeidstakeres rettigheter svekkes, steg for steg.

hauge23

Legg inn av hauge23 »

GP950mAh: "Det er de folkevalgte i Brussel som har fått på plass sterkere arbeidsmiljølover og vern etter ønske fra befolkningen."

---------------------------------

Leste du ikke at det er svært langt mellom liv og lære i EU? EU praktiserer "gjør-hva-du-vil" ovenfor næringslivet og vil ikke vite hva de driver med. Det er derfor at NHO og næringsdrivende i Norge er så begeistret for EØS-avtalen og vil ha Norge inn i EU.

Her får du eksempler fra virkelighetens verden.
Dagbladet produserte en rekke artikler om snøkrabbefisket i Barentshavet, med utgangspunkt i Båtsfjord, her er en artikkel:
https://www.dagbladet.no/nyheter/sjomen ... k/70586230

Sjokk-rapport fra snøkrabbeflåten i norsk farvann:
Sjømenn stuet i lagerskur på dekk
I et uisolert lagerskur på dekk levde to indonesiere under så elendige forhold at de ble hjemsendt. Båten fraktet mannskap, agn og utstyr til de latviske snøkrabbeskipene i Båtsfjord.

Gunnar Thorenfeldt
Siri Gedde-Dahl
Leif Stang
Ola Strømman
Publisert fredag 28. desember 2018 - 09:32
Sist oppdatert torsdag 03. januar 2019 - 11:06

OSLO/HAUGESUND/ODESSA (Dagbladet): - De ble behandlet som slaver. Jeg har vært sjømann i 30 år, men dette er det verste jeg har sett om bord på en båt i norsk farvann, sier inspektør Tore Steine.
Som representant for Norsk Sjømannsforbund og Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF) gikk han om bord på transportskipet «Alexander» i Haugesund oppunder jul for tre år siden.

«Alexander» gikk i skytteltrafikk mellom Båtsfjord/Barentshavet med mannskaper, agn og utstyr til snøkrabbeskipene og Velsen i Nederland, der den leverte snøkrabbe. Transportskipet inngikk i flåten til det latviske rederiet Baltjura-serviss og betjente søsterskipene «Dubna», «Valka», «Memele» og «Kalmar».
10. desember 2015 søkte «Alexander» ly for uvær i Boknafjorden i Rogaland. Kystvakten ville bistå i uværet, men endte opp med å beordre skipet inn til Haugesund for havnestatskontroll.
«Skipet har søkt ly i Boknafjorden og «KV Bergen» har sendt folk om bord på inspeksjon. Skipet er i dårlig stand. (…) og utgåtte redningsflåter. Mannskapet bor i ombygd stores akterut», heter det i Kystvaktens logg fra 10. desember 2015. Skipets såkalte MOB-båt, en båt som skal kunne settes på vannet på få minutter ved varsel om mann-over-bord, var ute av funksjon.

«Vårt generelle inntrykk av fartøyet er at det er preget av sporadisk og provisorisk vedlikehold. Vi ser for oss at fartøyet skal "brukes opp".», skrev Kystvakten i sin rapport noen dager senere.
Hylleplass på dekk
Dagbladet har de siste ukene avslørt hvordan mannskap har blitt rekruttert til EU-båter i Båtsfjord på slavekontrakter: Betingelsene var 16-18 timers arbeidsdager, andel i fangsten «after masters opinion», samt 4000-6000 kroner og en kartong med røyk i måneden som betaling.

UNDER MINSTEMÅL: Lagerrommet der indonesierne bodde var langt under minstekravene til areal og fasiliteter i Maritime Labour Convention. Foto: Kystvakten.
«Alexander»-kontrollen fra 2015 er en del av den samme historien. I Haugesund gikk Sjøfartsdirektoratets inspektører om bord og sjekket sikkerhet, teknisk standard, forsikringer og sosiale forhold. Sjelden har de funnet så mye galt på en gang. Det ble krysset av for 27 mangler, hvorav syv ga grunnlag for seilingsnekt. I etterhånd viste det seg også at båten heller ikke hadde forsikringene i orden.
Møtet med de to unge indonesiske sjømennene som bodde under elendige forhold i et lagerskur på dekk, gjorde likevel størst inntrykk på de som kom om bord.
Det var innredet i alt ni «køyer» i et bittelite og uisolert lagerrom uten vindu. Madrasser var lagt utover spikrede plankehyller beregnet på utstyrslagring. For øyeblikket bodde det to indonesiere der. De skulle transporteres til andre skip. Det kan ha vært fraktet mange andre i lagerskuret på samme måte tidligere.
Jeg har vært sjømann i 30 år, men dette er det verste jeg har sett om bord på en båt i norsk farvann
Tore Steine, ITF-inspektør
"Kroppsspråk og tiltale tydet på at indonesierne ikke var integrert med resten av mannskapet.", heter det også i en rapport fra Kystvakten.

De to snakket knapt annet enn indonesisk.
Videre heter det: «Fartøyet var lastet med ca. 50 tonn med forsyninger når vi var om bord. Største delen av lasten var nedfryst akkar og sild som skulle brukes til agn. Mannskapet tinte akkar fra lasten til måltider om bord. Det skal også nevnes at det kun var en høyde på rundt 1,8 meter oppunder dekk I fartøyet. Mannskapet delte på to toaletter og en dusj.»
Det var 17 mann om bord, 15 av dem ukrainere og russere.
Sjokkert fagmann
Synet som møtte Tore Steine da han kom om bord 13. desember, sjokkerte ham. Bare en tynn metallvegg, med planker på innsiden, skilte rommet der indonesierne bodde fra det kalde vinterværet utenfor.
- Det var helt forferdelig. De lå og sov på trehyller med tynne madrasser på. Det var skittent og kaldt, sier Steine til Dagbladet, og legger til: - Kontraktene til de to indonesierne viste at de jobbet for nærmest ingenting. Ifølge kontraktene skulle de to få henholdsvis 300 dollar og 550 dollar i måneden, men i realiteten tror jeg de fikk langt mindre.
300 dollar tilsvarer 2590 kroner i 2015-kurs.
De to hadde vært om bord siden august, og i desember skal de ifølge Steine ennå ikke ha fått noen utbetalinger. Arbeidstida til sjøs styres av kapteinen, og kan ifølge kontrakten vare inntil 16 timer i døgnet, syv dager i uken.

Indonesierne kan ifølge kontraktene holdes om bord i inntil 15 måneder. Sier sjømannen opp før tida, kan det skje med 30 dagers varsel, men da må han betale hjemreisen selv. Det har de ikke penger til. -De er fanger om bord. Jeg mener dette er menneskehandel, sier Tore Steine, som opplevde at indonesierne han møtte var «vettskremte»."
----------------------------
Altså menneskehandel og slaveri, vennlig hilsen EU.

GP950mAh

Legg inn av GP950mAh »

newsflash skrev: søn mai 21, 2023 6:07 pm
GP950mAh skrev: søn mai 21, 2023 9:44 am Det er de folkevalgte i Brussel som har fått på plass sterkere arbeidsmiljølover og vern etter ønske fra befolkningen.
Og hvordan synes du det fungerer i praksis?

En ser jo at EU domstolen og eurokratene i Brüssel sørger for en stadig svekkelse av arbeidstakeres rettigheter. Så er det noen spede forsøk på å kompensere for dette, men retningen er entydig:

Arbeidstakeres rettigheter svekkes, steg for steg.
EU har styrket arbeidernes rettigheter gjennom arbeidstidsdirektivet, tjenestedirektivet, vikarbyrådirektivet og mange flere lover og direktiver.

Brukeravatar
newsflash
Innlegg: 8141

Legg inn av newsflash »

GP950mAh skrev: søn mai 21, 2023 7:12 pm EU har styrket arbeidernes rettigheter gjennom arbeidstidsdirektivet, tjenestedirektivet, vikarbyrådirektivet og mange flere lover og direktiver.
Disse direktivene fører til en svekkelse av arbeidstakerens rettigheter i forhold det var før EU lovgivningen ble norsk lov.

GP950mAh

Legg inn av GP950mAh »

newsflash skrev: søn mai 21, 2023 7:13 pm
GP950mAh skrev: søn mai 21, 2023 7:12 pm EU har styrket arbeidernes rettigheter gjennom arbeidstidsdirektivet, tjenestedirektivet, vikarbyrådirektivet og mange flere lover og direktiver.
Disse direktivene fører til en svekkelse av arbeidstakerens rettigheter i forhold det var før EU lovgivningen ble norsk lov.
De innebar styrking av arbeidstakernes sikkerhetsnett og rettigheter mot rettighetene de hadde før direktivene.

Brukeravatar
newsflash
Innlegg: 8141

Legg inn av newsflash »

GP950mAh skrev: søn mai 21, 2023 7:22 pm De innebar styrking av arbeidstakernes sikkerhetsnett og rettigheter mot rettighetene de hadde før direktivene.
Nei, en hadde sterkere rettigheter før EU lovverket trådte i kraft.

Det er ikke uten grunn LO har kjempet mot disse direktivene.

GP950mAh

Legg inn av GP950mAh »

newsflash skrev: søn mai 21, 2023 7:24 pm
GP950mAh skrev: søn mai 21, 2023 7:22 pm De innebar styrking av arbeidstakernes sikkerhetsnett og rettigheter mot rettighetene de hadde før direktivene.
Nei, en hadde sterkere rettigheter før EU lovverket trådte i kraft.

Det er ikke uten grunn LO har kjempet mot disse direktivene.
"13. september, etter at Arbeiderpartiet hadde gått inn for direktivet, gjorde LO det samme." https://no.wikipedia.org/wiki/Tjenestedirektivet
LO forstod tydeligvis at det styrket arbeidernes rettigheter, selv om eu-motstanderne ikke gjør det.

Brukeravatar
newsflash
Innlegg: 8141

Legg inn av newsflash »

GP950mAh skrev: søn mai 21, 2023 7:39 pm "13. september, etter at Arbeiderpartiet hadde gått inn for direktivet, gjorde LO det samme." https://no.wikipedia.org/wiki/Tjenestedirektivet
LO forstod tydeligvis at det styrket arbeidernes rettigheter, selv om eu-motstanderne ikke gjør det.
Du har utviklet en ekstremt dårlig debattstil der du kun siterer utdrag som passer deg. Skjerpings.

Her er resten i wikipediaartikkelen:

" Dette skjedde på bakgrunn av at statsminister Jens Stoltenberg hadde godtatt fire krav fra LO. Kravene gikk ut på å beholde nasjonal kontroll over arbeidrettsspørsmål, at direktivet ikke skulle hindre tiltak mot sosial dumping, allmengjøring av tariffavtaler, og at den nasjonale styringsretten ble beholdt. [1] Arkivert 11. oktober 2019 hos Wayback Machine. Flere av LOs distriktsorganisasjoner var likevel misfornøyde med garantiene fra regjeringen, og måten saken ble behandlet innad i LO.

I etterkant vet vi jo at disse "kravene" fra LO ikke var verdt papiret de var skrevet på.

GP950mAh

Legg inn av GP950mAh »

newsflash skrev: søn mai 21, 2023 7:42 pm
GP950mAh skrev: søn mai 21, 2023 7:39 pm "13. september, etter at Arbeiderpartiet hadde gått inn for direktivet, gjorde LO det samme." https://no.wikipedia.org/wiki/Tjenestedirektivet
LO forstod tydeligvis at det styrket arbeidernes rettigheter, selv om eu-motstanderne ikke gjør det.
Du har utviklet en ekstremt dårlig debattstil der du kun siterer utdrag som passer deg. Skjerpings.

Her er resten i wikipediaartikkelen:

" Dette skjedde på bakgrunn av at statsminister Jens Stoltenberg hadde godtatt fire krav fra LO. Kravene gikk ut på å beholde nasjonal kontroll over arbeidrettsspørsmål, at direktivet ikke skulle hindre tiltak mot sosial dumping, allmengjøring av tariffavtaler, og at den nasjonale styringsretten ble beholdt. [1] Arkivert 11. oktober 2019 hos Wayback Machine. Flere av LOs distriktsorganisasjoner var likevel misfornøyde med garantiene fra regjeringen, og måten saken ble behandlet innad i LO.

I etterkant vet vi jo at disse "kravene" fra LO ikke var verdt papiret de var skrevet på.
Saken ble behandlet innad i LO og ble godtatt. LO delte altså ikke eu-motstandernes syn på tjenestedirektivet og mener ikke at alt som kommer fra EU er galt uansett.

Brukeravatar
newsflash
Innlegg: 8141

Legg inn av newsflash »

GP950mAh skrev: søn mai 21, 2023 7:48 pm Saken ble behandlet innad i LO og ble godtatt. LO delte altså ikke eu-motstandernes syn på tjenestedirektivet og mener ikke at alt som kommer fra EU er galt uansett.
Det gikk igjennom ved at LO stilte krav om å beholde nasjonal kontroll over arbeidrettsspørsmål, at direktivet ikke skulle hindre tiltak mot sosial dumping, allmengjøring av tariffavtaler, og at den nasjonale styringsretten ble beholdt. Det hadde du visst dersom du siterte hele avsnittet fra wikipediaartikkelen.

I etterkant vet vi at disse "kravene" ikke var verdt papiret de var skrevet på. I likhet med andre krav LO "får igjennom" for å ikke gå i mot Ap.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Norge og EU»