Lærerne ønsker å kunne bortvise elever.

[startelver]

På 1970-80-tallet var det ingen som stilte diagnoser om elevene hadde ADHD f.eks. Så de urolige elevene ble fort vist ut på gangen og sendt til rektor.

Å kalle det for fysisk avstraffelse blir litt feil, alle aksepterte at det måtte være ro i klassen og det var eneste mulighet lærerne hadde. I tillegg til lærersamtaler med foreldrene.

Uten at man visst det var ADHD og annet som måtte diagnosteres.

I dag skal det stilles diagnoser på alt, og jeg mistenker at elever ikke er lært opp til å ha respekt for lærere og andre voksne.

[HNilsen]

På 1970-80-tallet var det ingen som stilte diagnoser om elevene hadde ADHD f.eks. Så de urolige elevene ble fort vist ut på gangen og sendt til rektor.

Å kalle det for fysisk avstraffelse blir litt feil, alle aksepterte at det måtte være ro i klassen og det var eneste mulighet lærerne hadde. I tillegg til lærersamtaler med foreldrene.

Uten at man visst det var ADHD og annet som måtte diagnosteres.

I dag skal det stilles diagnoser på alt, og jeg mistenker at elever ikke er lært opp til å ha respekt for lærere og andre voksne.

Elevene ble kastet ut av læreren, skrev en innsender. Ikke i overført betydning, men i direkte fysisk betydning. At læreren tok eleven i armen og slengte ham ut. Slik var det. Det husker jeg. Dette er fysisk avstraffelse. Jeg tviler på at læreren vil ha dette virkemiddelet i dag.Det var nok mange som gikk udiagnostisert på 70- og 80-tallet. Mange overgrep ble gjort mot disse elevene - overgrep som aldri så dagens lys. Mange av disse elevene sliter med ettervirkninger livet ut. Det er derfor et framskritt at vi i dagens skole er mer oppmerksom på dette. Så er en bakside av dette at det kanskje er for mange elever som blir diagnostisert. Men jeg velger 2023-modellen framfor 1978-modellen ti av ti ganger.

[KongOlav2]

I dette tilfellet var det ikke tolkningen det var noe problem med, men at Mirjam Randa Hermansen ikke hadde lest i opplæringsloven. Tror dessverre ikke hun er alene. Her finnes MYE materiale inne på Udirs sider. Det er bare å klikke seg inn å lese seg opp. Trenger ingen kurs for å oppdatere seg. Dette kan også være noe som kan danne grunnlaget for arbeidet i fellestiden på skolen. Det er bare å komme i gang.

Jojo, men nå er jo ikke Hermansen den eneste læreren som har klaget på tidstyver og for liten tid til å fokusere på kjerneoppgaver. Disse er det MANGE av. Er absolutt alle disse uvitende? Og hvis ganske mange "sliter", kunne det ikke da vært en idé med litt enkel bevisstgjøring eller kompetansebygging som kan lette hverdagen deres.

[HNilsen]

I dette tilfellet var det ikke tolkningen det var noe problem med, men at Mirjam Randa Hermansen ikke hadde lest i opplæringsloven. Tror dessverre ikke hun er alene. Her finnes MYE materiale inne på Udirs sider. Det er bare å klikke seg inn å lese seg opp. Trenger ingen kurs for å oppdatere seg. Dette kan også være noe som kan danne grunnlaget for arbeidet i fellestiden på skolen. Det er bare å komme i gang.

Jojo, men nå er jo ikke Hermansen den eneste læreren som har klaget på tidstyver og for liten tid til å fokusere på kjerneoppgaver. Disse er det MANGE av. Er absolutt alle disse uvitende?

Nå var ikke tidstyver det temaet jeg ville ta opp med Hermansen, men hennes forståelse av opplæringsloven. Som jo åpenbart er mangelfull.

Jeg er usikker på hva lærerne mener når de snakker om tidstyver. Det er ikke så lenge siden jeg var lærer selv, og da opplevde jeg ikke disse tidstyvene så nærværende. Det å lage IOP-er, foreldresamarbeid, vurderingsarbeid og å delta i ansvarsgruppemøter er jo til tider kjedelig - og tar tid. Men det er nå en gang en del av lærerarbeidet, så jeg ville ikke akkurat kalle det for tidstyver. Men kanskje har dette en sammenheng med Prolearn-undersøkelsen som viser at lærere tilhører den profesjonen som forventet minst endringer av arbeidsoppgaver i framtiden?

[KongOlav2]

Nå var ikke tidstyver det temaet jeg ville ta opp med Hermansen, men hennes forståelse av opplæringsloven. Som jo åpenbart er mangelfull.

Jeg er usikker på hva lærerne mener når de snakker om tidstyver. Det er ikke så lenge siden jeg var lærer selv, og da opplevde jeg ikke disse tidstyvene så nærværende. Det å lage IOP-er, foreldresamarbeid, vurderingsarbeid og å delta i ansvarsgruppemøter er jo til tider kjedelig - og tar tid. Men det er nå en gang en del av lærerarbeidet, så jeg ville ikke akkurat kalle det for tidstyver. Men kanskje har dette en sammenheng med Prolearn-undersøkelsen som viser at lærere tilhører den profesjonen som forventet minst endringer av arbeidsoppgaver i framtiden?

Men som nevnt kan det jo godt hende at en del lærere gjør klart mer enn de egentlig behøver på noen av disse punktene, derav de poengene jeg allerede har nevnt om kursing eller opplæring eller en form for mentorvirksomhet, etc. For når det er så mange som mener at de får for lite tid til kjerneoppgaver, så kan det ikke bare avfeies.

Hva er for øvrig et ansvarsgruppemøte? Høres sykt byråkratisk ut.

[Crazy Horse]

Et mulig diskusjonsspørsmål ang skoleverket. Trenger man heller flere ansatte som er annet enn bare lærere? Miljøarbeidere, helsesykepleiere, barne- og ungdomsarbeidere, etc? Som kan ta seg av mer av alle utfordringer som ikke er direkte undervisningsrettet samt de barna som sliter mest. Mitt inntrykk sett utenfra er iallfall at en mindre andel av barna suger store ressurser og mye tid, og i en del tilfeller gjør at lærere får bruke for lite tid på det som er primæroppgaven; nemlig undervisning. Så da vil løsningen heller være å ansette noen flere som kan være med og løse dette i stedet for bare å pøse på med flere lærere.

Lærere her inne viser til lovverk som gir lærere rett til å vise ut barn osv.. Det er godt mulig, men det bør vel da føyes til at dette fordrer et visst byråkrati som innbefatter rektor og inspektør og et alternativt pedagogisk opplegg og gudene vite hva. I min tid i grunnskolen på 70 og 80 tallet kunne lærene regelrett kaste elever ut av klasserommet der og da, om nødvendig fysisk, med beskjed om å sitte på gangen til de roet seg. I tillegg var det flere spesialskoler i min tid som de verste eller mest urolige ble sendt til. Disse er i dag nesten uten unntak blitt nedlagt, da de ikke passer inn i tankegodset om enhetsskolen. I tillegg leder det vel tanken til Jonas i Bjørneboe sin skoleroman.

Lærere kan bortvise elever fra timen dersom de bryter regler, men det er selvsagt en sterk reaksjon og ikke et tiltak man skal "misbruke". Det er ikke et krav at eleven skal ha tilsyn, det må skolen (læreren) vurdere ut fra elevens alder og hvilken tilstand eleven er i. Et pedagogisk opplegg er selvsagt ikke nødvendig. Med andre ord: Elever kan også i dag sendes på gangen uten tilsyn for en kortere tidsperiode, og komme inn i klasserommet igjen når de har fått roet seg ned. Dette er imidlertid et virkemiddel man skal bruke med varsomhet. Selvsagt først og fremst av hensyn til elevene, men også fordi alle sanksjoner som det går inflasjon i bruken av mister sin effekt.

Ja, du har rett i at læreren kastet elever fysisk ut av klasserommene på 70- og 80-tallet, selv om jeg nok ikke tror at dette var lov heller den gang. Det ble vel forbudt med fysisk avstraffelse av barn allerede i 1972? Mener du læreren burde ha lov til å straffe elever fysisk i dag, som jo det å faktisk kaste en elev på gangen i realiteten innebærer? Jeg tviler sterkt på at dette er et tiltak lærere ønsker seg.

Du skriver at det var flere spesialskoler i din tid som "de verste elevene ble sendt til", men at disse spesialskolene i dag er nedlagt. Det er nok en viss sannhet i det, selv om det nok fortsatt eksisterer "skoler" eller "avdelinger" også i dag som tar hånd om elever som har problematferd. Det er bare ikke så godt kjent ute blant folk. Imidlertid skal det en del til for at elever havner der. Da har det vært en prosess med foresatte over en periode først. Dessuten vil alltid hensikten med et slikt "opphold" være at eleven skal tilbake til nærskolen eller klassen sin. Slike "skoler" eller avdelinger har ikke permanent opphold som utgangspunkt, selv om nok noen elever blir dere over år. En del kommuner har også muligheten for å tilby elever som trenger det et annet skoletilbud en eller to dager i uka. Dette kan være et skoletilbud som handler om sjø- og sjøliv eller annet praktisk som kan være mer motiverende for elevene vi her snakker om. Sist, men ikke minst, så kan ungdomsskolene ordne praksis i arbeidslivet for elever som har behov for dette. Da gjerne en fast dag i uka i stedet for vanlig skole.

I videregående opplæring finnes det permanente tilbud som er tilrettelagt med praktisk undervisning tilsvarende de tilbudene jeg her har nevnt. Derfor er det mindre behov for ad hoc-opplegg der. Mange av disse elevene blomstrer derfor når de kommer over i videregående opplæring, og dermed slipper det de opplever som en alt for teoretisk ungdomsskole.

Konklusjonen er at det finnes verktøy i verktøykassen. Noen av dem krever imidlertid prosess og samarbeid med eksterne instanser. Noe jeg mener er en selvfølge for at vi skal ivareta en viss rettsikkerhet også for disse elevene. I tillegg til alt dette har i dag de fleste skoler ansatt opp til flere miljøterapeuter. Disse har ofte et særskilt ansvar for elever som sliter med det ene eller det andre. Miljøterapeutene er virkelig skolens helter!

Det nytter ikke å diskutere med deg. Du vant. Den norske skolen er fantastisk. Lærerne kan på egen hånd vise ut bråkete elever. Antall skoletapere, eller særlig gutter som sliter i skolen er redusert. AP ideologien om å minske klasseskillene i skolen har vært en suksesshistorie (les fremheve de tidlig modne og skoleflinke jentene fra hjem med bøker). Skolen skal forberede barn på livet etter skoletiden med kunnskap og holdninger. Det er selvfølgelig ikke skolens skyld at hele 11,4 % av unge under 30 år faller utenfor. Utenfor arbeidsliv, studier og tiltak via NAV (arbeidstrening). Tar man vekk tiltak via NAV er tallene enda verre. At norske håndverkernedrifter - særlig tømrere - sliter med å rekruttere norsk ungdom. At antall unge som velger realfag som høyere utdanning ligger på rundt 18 %. Ekstremt lavt på OPEC undersøkelser. Det er vel bedre å utdanne enda flere sosionomer og statsvitere ? At antall unge uføre under 30 år stadig øker, herunder andre grupper som gis støtte via NAV. Alt dette er ikke den fantastiske skolens feil, men noe kanskje ?

Jeg har ikke skrevet at jeg vil ha flere timer i uka med undervisning i basisfag, bare at læreren tar kontrollen og styringen tilbake i disse fagene. De fagfolk finske Sanna …(?) viste til i sin kronikk i VG sist lørdag mener det. Lærerstyrt undervisning i disse fagene for å få med de minst ressurssterke og de mindre strukturerte og med lite selvdisiplin (gutter). Mer disiplin, mer struktur og mer terping og pugg. Deretter kan de slå ut håret i andre fag som kunst- og håndverk mv.. Min eldste sønn har norsktentamen snart. Stil skrives med PC og stavekontroll. Ikke med penn eller blyant. Minste motstands vei. Der vi terpet på løkkeskrift i min tidlige skoletid, kan mange barn i dag ikke skrive små og store bokstaver. Jippi. Men alt er ok med den norske skolen, bortsett fra litt vold på barnetrinnet. Det virker som om det er dette du henger deg oppi.

De lærere som bidrar i skoledebatter synes å mene at de kan alt. De har sine erfaringer og meninger ja, med pedagogikk er ingen eksakt vitenskap. Man skal selvfølgelig lytte til pedagoger, men også andre fag i det norske samfunnet. Barneoppdragelse er heller ingen eksakt vitenskap. Det er ikke empiri, men jeg vet om flere barn av barnevernspedagoger, helsesykepleiere, pedagoger og miljøarbeidere som sliter. Dersom disse satt på fasiten i forhold til alt fra oppdragelse til læring og til å produsere gode, sterke og velfungerende mennesker burde dette vel ikke vært mulig. Sunt folkevett kan i mange fag erstatte politisert «vitenskap».

[HNilsen]

Nå var ikke tidstyver det temaet jeg ville ta opp med Hermansen, men hennes forståelse av opplæringsloven. Som jo åpenbart er mangelfull.

Jeg er usikker på hva lærerne mener når de snakker om tidstyver. Det er ikke så lenge siden jeg var lærer selv, og da opplevde jeg ikke disse tidstyvene så nærværende. Det å lage IOP-er, foreldresamarbeid, vurderingsarbeid og å delta i ansvarsgruppemøter er jo til tider kjedelig - og tar tid. Men det er nå en gang en del av lærerarbeidet, så jeg ville ikke akkurat kalle det for tidstyver. Men kanskje har dette en sammenheng med Prolearn-undersøkelsen som viser at lærere tilhører den profesjonen som forventet minst endringer av arbeidsoppgaver i framtiden?

Men som nevnt kan det jo godt hende at en del lærere gjør klart mer enn de egentlig behøver på noen av disse punktene, derav de poengene jeg allerede har nevnt om kursing eller opplæring eller en form for mentorvirksomhet, etc. For når det er så mange som mener at de får for lite tid til kjerneoppgaver, så kan det ikke bare avfeies.

Hva er for øvrig et ansvarsgruppemøte? Høres sykt byråkratisk ut.

Men er ikke dette nettopp også kjerneoppgaver? Nyutdannede lærere har forresten rett på å få veiledning av en mer erfaren kollega de to første årene i yrkeslivet, så mentorordninger finnes.

Det er nettopp dette jeg finner så problematisk. Den ene problemstillingen etter den andre blir løftet fram, i en skråsikkert og selvbevisst tone. Så blir det avvist:

- Lærere burde få bortvise elever fra klasserommet! Men det er jo lov å bortvise elever fra klasserommet.
- Det er så mye vold i ungdomstrinn og videregående opplæring. Nei, det er i småskolen det er mest vold.
- Lærere burde få delta i mentorordning. Men lærere HAR jo en mentorordning.

Påstand etter påstand blir avvist. Likevel fortsetter man ufortrødent å lansere nye udokumenterte og skråsikre påstander om norsk skole.

Jeg har altså arbeidet i norsk skole i 30 år! Har du fått med deg det? At jeg har vært lærer i samtlige trinn fra første klasse til vg3. At jeg har vært avdelingsleder på to ungdomsskoler. Dette blir som at du skal belære kirurgen innen kirugi - og det er også feilen i debatten. Mange tror at de kan mene det ene og det andre som skolen bare fordi de selv har vært elev en gang. Vær gjerne litt ydmyk når du diskuterer med folk som åpenbart er ekspert i noe du selv ikke har peiling i.

[KongOlav2]

en er ikke dette nettopp også kjerneoppgaver? Nyutdannede lærere har forresten rett på å få veiledning av en mer erfaren kollega de to første årene i yrkeslivet, så mentorordninger finnes.

Det er nettopp dette jeg finner så problematisk. Den ene problemstillingen etter den andre blir løftet fram, i en skråsikkert og selvbevisst tone. Så blir det avvist:

- Lærere burde få bortvise elever fra klasserommet! Men det er jo lov å bortvise elever fra klasserommet.
- Det er så mye vold i ungdomstrinn og videregående opplæring. Nei, det er i småskolen det er mest vold.
- Lærere burde få delta i mentorordning. Men lærere HAR jo en mentorordning.

Påstand etter påstand blir avvist. Likevel fortsetter man ufortrødent å lansere nye udokumenterte og skråsikre påstander om norsk skole.

Jeg har altså arbeidet i norsk skole i 30 år! Har du fått med deg det? At jeg har vært lærer i samtlige trinn fra første klasse til vg3. At jeg har vært avdelingsleder på to ungdomsskoler. Dette blir som at du skal belære kirurgen innen kirugi - og det er også feilen i debatten. Mange tror at de kan mene det ene og det andre som skolen bare fordi de selv har vært elev en gang. Vær gjerne litt ydmyk når du diskuterer med folk som åpenbart er ekspert i noe du selv ikke har peiling i.

Nå er det ikke jeg som klager, det folk som faktisk er lærere.. Likevel avfeier du glatt alle disse. Du fremstår mer som en byråkrat og leder som ikke lenger har kontakt eller forståelse for de som faktisk utfører yrket enn å være en dyktig og forståelsefull leder. Ditt implisitte budskap i ALLE diskusjoner omkring dette er at lærere sutrer. Det er ikke en god ledertilnærming.

[HNilsen]

Lærere her inne viser til lovverk som gir lærere rett til å vise ut barn osv.. Det er godt mulig, men det bør vel da føyes til at dette fordrer et visst byråkrati som innbefatter rektor og inspektør og et alternativt pedagogisk opplegg og gudene vite hva. I min tid i grunnskolen på 70 og 80 tallet kunne lærene regelrett kaste elever ut av klasserommet der og da, om nødvendig fysisk, med beskjed om å sitte på gangen til de roet seg. I tillegg var det flere spesialskoler i min tid som de verste eller mest urolige ble sendt til. Disse er i dag nesten uten unntak blitt nedlagt, da de ikke passer inn i tankegodset om enhetsskolen. I tillegg leder det vel tanken til Jonas i Bjørneboe sin skoleroman.

Lærere kan bortvise elever fra timen dersom de bryter regler, men det er selvsagt en sterk reaksjon og ikke et tiltak man skal "misbruke". Det er ikke et krav at eleven skal ha tilsyn, det må skolen (læreren) vurdere ut fra elevens alder og hvilken tilstand eleven er i. Et pedagogisk opplegg er selvsagt ikke nødvendig. Med andre ord: Elever kan også i dag sendes på gangen uten tilsyn for en kortere tidsperiode, og komme inn i klasserommet igjen når de har fått roet seg ned. Dette er imidlertid et virkemiddel man skal bruke med varsomhet. Selvsagt først og fremst av hensyn til elevene, men også fordi alle sanksjoner som det går inflasjon i bruken av mister sin effekt.

Ja, du har rett i at læreren kastet elever fysisk ut av klasserommene på 70- og 80-tallet, selv om jeg nok ikke tror at dette var lov heller den gang. Det ble vel forbudt med fysisk avstraffelse av barn allerede i 1972? Mener du læreren burde ha lov til å straffe elever fysisk i dag, som jo det å faktisk kaste en elev på gangen i realiteten innebærer? Jeg tviler sterkt på at dette er et tiltak lærere ønsker seg.

Du skriver at det var flere spesialskoler i din tid som "de verste elevene ble sendt til", men at disse spesialskolene i dag er nedlagt. Det er nok en viss sannhet i det, selv om det nok fortsatt eksisterer "skoler" eller "avdelinger" også i dag som tar hånd om elever som har problematferd. Det er bare ikke så godt kjent ute blant folk. Imidlertid skal det en del til for at elever havner der. Da har det vært en prosess med foresatte over en periode først. Dessuten vil alltid hensikten med et slikt "opphold" være at eleven skal tilbake til nærskolen eller klassen sin. Slike "skoler" eller avdelinger har ikke permanent opphold som utgangspunkt, selv om nok noen elever blir dere over år. En del kommuner har også muligheten for å tilby elever som trenger det et annet skoletilbud en eller to dager i uka. Dette kan være et skoletilbud som handler om sjø- og sjøliv eller annet praktisk som kan være mer motiverende for elevene vi her snakker om. Sist, men ikke minst, så kan ungdomsskolene ordne praksis i arbeidslivet for elever som har behov for dette. Da gjerne en fast dag i uka i stedet for vanlig skole.

I videregående opplæring finnes det permanente tilbud som er tilrettelagt med praktisk undervisning tilsvarende de tilbudene jeg her har nevnt. Derfor er det mindre behov for ad hoc-opplegg der. Mange av disse elevene blomstrer derfor når de kommer over i videregående opplæring, og dermed slipper det de opplever som en alt for teoretisk ungdomsskole.

Konklusjonen er at det finnes verktøy i verktøykassen. Noen av dem krever imidlertid prosess og samarbeid med eksterne instanser. Noe jeg mener er en selvfølge for at vi skal ivareta en viss rettsikkerhet også for disse elevene. I tillegg til alt dette har i dag de fleste skoler ansatt opp til flere miljøterapeuter. Disse har ofte et særskilt ansvar for elever som sliter med det ene eller det andre. Miljøterapeutene er virkelig skolens helter!

Det nytter ikke å diskutere med deg. Du vant. Den norske skolen er fantastisk. Lærerne kan på egen hånd vise ut bråkete elever. Antall skoletapere, eller særlig gutter som sliter i skolen er redusert. AP ideologien om å minske klasseskillene i skolen har vært en suksesshistorie (les fremheve de tidlig modne og skoleflinke jentene fra hjem med bøker). Skolen skal forberede barn på livet etter skoletiden med kunnskap og holdninger. Det er selvfølgelig ikke skolens skyld at hele 11,4 % av unge under 30 år faller utenfor. Utenfor arbeidsliv, studier og tiltak via NAV (arbeidstrening). Tar man vekk tiltak via NAV er tallene enda verre. At norske håndverkernedrifter - særlig tømrere - sliter med å rekruttere norsk ungdom. At antall unge som velger realfag som høyere utdanning ligger på rundt 18 %. Ekstremt lavt på OPEC undersøkelser. Det er vel bedre å utdanne enda flere sosionomer og statsvitere ? At antall unge uføre under 30 år stadig øker, herunder andre grupper som gis støtte via NAV. Alt dette er ikke den fantastiske skolens feil, men noe kanskje ?

Jeg har ikke skrevet at jeg vil ha flere timer i uka med undervisning i basisfag, bare at læreren tar kontrollen og styringen tilbake i disse fagene. De fagfolk finske Sanna …(?) viste til i sin kronikk i VG sist lørdag mener det. Lærerstyrt undervisning i disse fagene for å få med de minst ressurssterke og de mindre strukturerte og med lite selvdisiplin (gutter). Mer disiplin, mer struktur og mer terping og pugg. Deretter kan de slå ut håret i andre fag som kunst- og håndverk mv.. Min eldste sønn har norsktentamen snart. Stil skrives med PC og stavekontroll. Ikke med penn eller blyant. Minste motstands vei. Der vi terpet på løkkeskrift i min tidlige skoletid, kan mange barn i dag ikke skrive små og store bokstaver. Jippi. Men alt er ok med den norske skolen, bortsett fra litt vold på barnetrinnet. Det virker som om det er dette du henger deg oppi.

De lærere som bidrar i skoledebatter synes å mene at de kan alt. De har sine erfaringer og meninger ja, med pedagogikk er ingen eksakt vitenskap. Man skal selvfølgelig lytte til pedagoger, men også andre fag i det norske samfunnet. Barneoppdragelse er heller ingen eksakt vitenskap. Det er ikke empiri, men jeg vet om flere barn av barnevernspedagoger, helsesykepleiere, pedagoger og miljøarbeidere som sliter. Dersom disse satt på fasiten i forhold til alt fra oppdragelse til læring og til å produsere gode, sterke og velfungerende mennesker burde dette vel ikke vært mulig. Sunt folkevett kan i mange fag erstatte politisert «vitenskap».

Mange merkelige påstander her. Som du ikke har belegg for, men bare synser om i fri dressur. Hva vet vel du om hva forskningen sier om hvilke arbeidsmåter som virker og hvilke som ikke virker i henhold til elevers motivasjon? Tror du det finnes en ørliten mulighet for at jeg vet mer om dette enn deg (se innlegg over)? Sanna Sarromaa er ingen ekspert. Hun er bare en vanlig lærer, som inntil nylig slet med å få fast ansettelse i norsk skole. Jeg kan mer om norsk skole enn henne. Mye mer!

Er det noe jeg er opptatt av - og som jeg også har påpekt i denne diskusjonen - så er det at norsk skole er for teoretisk, for stillesittende og for kjedelig for elever. Dette er årsaken til en del av hendelsene skjer, og at skolen sementerer forskjeller i samfunnet i stedet for å utjevne dem.

[kytec]

Nå er det ikke jeg som klager, det folk som faktisk er lærere.. Likevel avfeier du glatt alle disse. Du fremstår mer som en byråkrat og leder som ikke lenger har kontakt eller forståelse for de som faktisk utfører yrket enn å være en dyktig og forståelsefull leder. Ditt implisitte budskap i ALLE diskusjoner omkring dette er at lærere sutrer. Det er ikke en god ledertilnærming.

Vet du hva? Nøyaktig det samme har jeg påpekt tidligere i tråden.

[HNilsen]

en er ikke dette nettopp også kjerneoppgaver? Nyutdannede lærere har forresten rett på å få veiledning av en mer erfaren kollega de to første årene i yrkeslivet, så mentorordninger finnes.

Det er nettopp dette jeg finner så problematisk. Den ene problemstillingen etter den andre blir løftet fram, i en skråsikkert og selvbevisst tone. Så blir det avvist:

- Lærere burde få bortvise elever fra klasserommet! Men det er jo lov å bortvise elever fra klasserommet.
- Det er så mye vold i ungdomstrinn og videregående opplæring. Nei, det er i småskolen det er mest vold.
- Lærere burde få delta i mentorordning. Men lærere HAR jo en mentorordning.

Påstand etter påstand blir avvist. Likevel fortsetter man ufortrødent å lansere nye udokumenterte og skråsikre påstander om norsk skole.

Jeg har altså arbeidet i norsk skole i 30 år! Har du fått med deg det? At jeg har vært lærer i samtlige trinn fra første klasse til vg3. At jeg har vært avdelingsleder på to ungdomsskoler. Dette blir som at du skal belære kirurgen innen kirugi - og det er også feilen i debatten. Mange tror at de kan mene det ene og det andre som skolen bare fordi de selv har vært elev en gang. Vær gjerne litt ydmyk når du diskuterer med folk som åpenbart er ekspert i noe du selv ikke har peiling i.

Nå er det ikke jeg som klager, det folk som faktisk er lærere.. Likevel avfeier du glatt alle disse. Du fremstår mer som en byråkrat og leder som ikke lenger har kontakt eller forståelse for de som faktisk utfører yrket enn å være en dyktig og forståelsefull leder. Ditt implisitte budskap i ALLE diskusjoner omkring dette er at lærere sutrer. Det er ikke en god ledertilnærming.

Jeg er ikke leder lenger, men arbeider i det private. Jeg står derfor fritt til å mene det jeg vil. Jeg avfeier ingenting, men åpner opp for at det kanskje kan være en mulighet for at virkeligheten kan være mer nyansert enn de mest overdrevne beskrivelsene. Forskningen jeg har vist til kan tyde på det - at voldsnivået i norsk skole neppe er identisk med voldsnivået i en favela i Rio, slik man får inntrykk av når man leser denne tråden. Fordi noe av fokuset skyldes at vi er mer oppmerksomme på vold i skolen i dag enn vi var for 40 år siden. Dessuten har vi fått bedre rutiner for varsling enn vi hadde den gang. Jeg mener det er et etterrettelig innspill i en svært karikert og tabloid debatt. Der debattanter skyter med løskrutt, fordi de ingen peiling har.

[startelver]

På 1970-80-tallet var det ingen som stilte diagnoser om elevene hadde ADHD f.eks. Så de urolige elevene ble fort vist ut på gangen og sendt til rektor.

Å kalle det for fysisk avstraffelse blir litt feil, alle aksepterte at det måtte være ro i klassen og det var eneste mulighet lærerne hadde. I tillegg til lærersamtaler med foreldrene.

Uten at man visst det var ADHD og annet som måtte diagnosteres.

I dag skal det stilles diagnoser på alt, og jeg mistenker at elever ikke er lært opp til å ha respekt for lærere og andre voksne.

Elevene ble kastet ut av læreren, skrev en innsender. Ikke i overført betydning, men i direkte fysisk betydning. At læreren tok eleven i armen og slengte ham ut. Slik var det. Det husker jeg. Dette er fysisk avstraffelse. Jeg tviler på at læreren vil ha dette virkemiddelet i dag.Det var nok mange som gikk udiagnostisert på 70- og 80-tallet. Mange overgrep ble gjort mot disse elevene - overgrep som aldri så dagens lys. Mange av disse elevene sliter med ettervirkninger livet ut. Det er derfor et framskritt at vi i dagens skole er mer oppmerksom på dette. Så er en bakside av dette at det kanskje er for mange elever som blir diagnostisert. Men jeg velger 2023-modellen framfor 1978-modellen ti av ti ganger.

Joda, du kan kalle det for fysisk avstraffelse, selv om vi elever ikke tenkte sånn. En gang en lærer kastet meg ut på gangen og tok meg i øret faktisk, jeg var vel 13 år gammel.

Jeg fortjente det og lider ikke noe av det i voksen alder, tviler på det er så mange somn fikk varige men av å bli kastet ut på gangen. Mulig det er andre episoder med vold involvert men det er mer sjeldent.

[HNilsen]

På 1970-80-tallet var det ingen som stilte diagnoser om elevene hadde ADHD f.eks. Så de urolige elevene ble fort vist ut på gangen og sendt til rektor.

Å kalle det for fysisk avstraffelse blir litt feil, alle aksepterte at det måtte være ro i klassen og det var eneste mulighet lærerne hadde. I tillegg til lærersamtaler med foreldrene.

Uten at man visst det var ADHD og annet som måtte diagnosteres.

I dag skal det stilles diagnoser på alt, og jeg mistenker at elever ikke er lært opp til å ha respekt for lærere og andre voksne.

Elevene ble kastet ut av læreren, skrev en innsender. Ikke i overført betydning, men i direkte fysisk betydning. At læreren tok eleven i armen og slengte ham ut. Slik var det. Det husker jeg. Dette er fysisk avstraffelse. Jeg tviler på at læreren vil ha dette virkemiddelet i dag.Det var nok mange som gikk udiagnostisert på 70- og 80-tallet. Mange overgrep ble gjort mot disse elevene - overgrep som aldri så dagens lys. Mange av disse elevene sliter med ettervirkninger livet ut. Det er derfor et framskritt at vi i dagens skole er mer oppmerksom på dette. Så er en bakside av dette at det kanskje er for mange elever som blir diagnostisert. Men jeg velger 2023-modellen framfor 1978-modellen ti av ti ganger.

Joda, du kan kalle det for fysisk avstraffelse, selv om vi elever ikke tenkte sånn. En gang en lærer kastet meg ut på gangen og tok meg i øret faktisk, jeg var vel 13 år gammel.

Jeg fortjente det og lider ikke noe av det i voksen alder, tviler på det er så mange somn fikk varige men av å bli kastet ut på gangen. Mulig det er andre episoder med vold involvert men det er mer sjeldent.

Spørsmålet var: Mener du lærere burde kunne rive elever i øret og kaste dem på gangen i 2023? Som sagt, tviler på at lærere ønsker seg dette virkemiddelet.

[kytec]

Det som blir så feil her er når man bruker statistikk fra barneskolen til å argumentere for sitt syn om at det er sååå mye vold i ungdomsskolen og videregående.
7% av lærerne på ungdomsskolen har opplevd voldshendelser, og 1% av lærerne på videregående.
Og som andre debattanter har påpekt så er det mye mer fokus på å rapportere, og slike hendelser inneholder også episoder som å velte pulten eller slenge igjen døra.
Så det er greit å forholde seg til fakta og statistikk heller enn anekdotiske fortellinger slik en del av dere ser ut til å foretrekke.

Er det lite i ditt hode?

Du bør heller ikke bagatellisere vold fra barn i barneskolen.

En ting er lærerne, forferdelig for dem selvsagt, men tenk på medelevene hundrevis av opplevelser av vold, utagering og hærverk fra den ene eleven og kanskje det er 4 - 6 slike utagerende elever i klassen, da har du gang ..........

Ser fram til ny bagatellisering og bortforklaring fra din side.

[Henningsen]

Det som blir så feil her er når man bruker statistikk fra barneskolen til å argumentere for sitt syn om at det er sååå mye vold i ungdomsskolen og videregående.
7% av lærerne på ungdomsskolen har opplevd voldshendelser, og 1% av lærerne på videregående.
Og som andre debattanter har påpekt så er det mye mer fokus på å rapportere, og slike hendelser inneholder også episoder som å velte pulten eller slenge igjen døra.
Så det er greit å forholde seg til fakta og statistikk heller enn anekdotiske fortellinger slik en del av dere ser ut til å foretrekke.

Er det lite i ditt hode?

Du bør heller ikke bagatellisere vold fra barn i barneskolen.

En ting er lærerne, forferdelig for dem selvsagt, men tenk på medelevene hundrevis av opplevelser av vold, utagering og hærverk fra den ene eleven og kanskje det er 4 - 6 slike utagerende elever i klassen, da har du gang ..........

Ser fram til ny bagatellisering og bortforklaring fra din side.

Hvor er bagatelliseringen og bortforklaringen?

Og hvilke tall viser at det er 4-6 sånne elever i hver klasse? Tror kanskje klassen din var ... litt spesiell ...

[kytec]

Det som blir så feil her er når man bruker statistikk fra barneskolen til å argumentere for sitt syn om at det er sååå mye vold i ungdomsskolen og videregående.
7% av lærerne på ungdomsskolen har opplevd voldshendelser, og 1% av lærerne på videregående.
Og som andre debattanter har påpekt så er det mye mer fokus på å rapportere, og slike hendelser inneholder også episoder som å velte pulten eller slenge igjen døra.
Så det er greit å forholde seg til fakta og statistikk heller enn anekdotiske fortellinger slik en del av dere ser ut til å foretrekke.

Er det lite i ditt hode?

Du bør heller ikke bagatellisere vold fra barn i barneskolen.

En ting er lærerne, forferdelig for dem selvsagt, men tenk på medelevene hundrevis av opplevelser av vold, utagering og hærverk fra den ene eleven og kanskje det er 4 - 6 slike utagerende elever i klassen, da har du gang ..........

Ser fram til ny bagatellisering og bortforklaring fra din side.

Hvor er bagatelliseringen og bortforklaringen?

Og hvilke tall viser at det er 4-6 sånne elever i hver klasse? Tror kanskje klassen din var ... litt spesiell ...

Det er mange spesielle klasser i dag fordi barna kommer til skolen uten folkeskikk og har som førsteforsvar å kalle frøken for hore og generelt ikke ha respekt for noe rundt seg og ser på seg selv som stjernen i sitt eget univers med medelever og voksne som statister.

[HNilsen]

Er det lite i ditt hode?

Du bør heller ikke bagatellisere vold fra barn i barneskolen.

En ting er lærerne, forferdelig for dem selvsagt, men tenk på medelevene hundrevis av opplevelser av vold, utagering og hærverk fra den ene eleven og kanskje det er 4 - 6 slike utagerende elever i klassen, da har du gang ..........

Ser fram til ny bagatellisering og bortforklaring fra din side.

Hvor er bagatelliseringen og bortforklaringen?

Og hvilke tall viser at det er 4-6 sånne elever i hver klasse? Tror kanskje klassen din var ... litt spesiell ...

Det er mange spesielle klasser i dag fordi barna kommer til skolen uten folkeskikk og har som førsteforsvar å kalle frøken for hore og generelt ikke ha respekt for noe rundt seg og ser på seg selv som stjernen i sitt eget univers med medelever og voksne som statister.

Jeg vil tro at frøken heller ikke vil bli kalt frøken, men lærer, og at hun vil ha seg frabedt at en uvitende tulling omtaler hennes elever som "jævelunger". Så pass høy tillit har jeg til lærere.

[Henningsen]

Er det lite i ditt hode?

Du bør heller ikke bagatellisere vold fra barn i barneskolen.

En ting er lærerne, forferdelig for dem selvsagt, men tenk på medelevene hundrevis av opplevelser av vold, utagering og hærverk fra den ene eleven og kanskje det er 4 - 6 slike utagerende elever i klassen, da har du gang ..........

Ser fram til ny bagatellisering og bortforklaring fra din side.

Hvor er bagatelliseringen og bortforklaringen?

Og hvilke tall viser at det er 4-6 sånne elever i hver klasse? Tror kanskje klassen din var ... litt spesiell ...

Det er mange spesielle klasser i dag fordi barna kommer til skolen uten folkeskikk og har som førsteforsvar å kalle frøken for hore og generelt ikke ha respekt for noe rundt seg og ser på seg selv som stjernen i sitt eget univers med medelever og voksne som statister.

Så du har ikke noe belegg for påstanden din om at jeg 'bortforklarer og bagatelliserer'
Ikke noe belegg for at det er 4-6 voldelige elever i hver klasse, og det du følger opp med er en ny påstand som du sitter og finner opp og ikke har noe belegg for.

Da har vi oppsummert innleggene dine i tråden ganske greit også.

[Centrist]

Denne trådens utvikling føyer seg inn i rekken hvor voldsforherligere fornekter, tilslører og avsporer en debatt om alvorlig negativ samfunnsmessig utvikling.
- i dette tilfellet lærere hvor det er en meget alvorlig utvikling i voldsbruk fra elever i alle trinn, grunnskole og VGS.
Det må nevnes at de ikke forherliger vold med å dekke over i alle tilfeller - om politi benytter nødvendig vold for å håndtere en farlig situasjon så er denne gruppen i harnisk .... selvsagt.

Det som går igjen i denne tråden også er hvor tydelig de omfavner EN påstått lærer som er enig med dem, og underkjenner alle andre lærere og politikere som er oppgitt over voldsproblematikken og den alarmerende utviklingen som er dokumentert i utallige medieoppslag.
Mye av det samme ser vi i debatten om kvinner som blir tvunget til å dekke seg til. Så lenge det finnes ei eneste kvinne som ikke bir tvunget, så er det dette som gjelder for dem. *ikke alle*. Slik er deres verdensbilde.
Må også nevnes alle de bisarre forsøk på avsporing som har blitt denne tråden til del. "alkoholmisbruk blant lærere", "mentale problemer blant lærere" osv for å frata dem troverdighet.

De fleste husker saken om læreren som ble skadet for livet på grunn av grov vold fra en elev på VGS.
Ingen kunne hjelpe. Ansvarlig byråd Inga Marte Thorkildsen gjorde ingenting - noe som må være tilfredsstillende for en del personer.
https://www.dagsavisen.no/nyheter/2021/ ... iden-2016/

Denne grupperingen av debattanter har du fått påpekning av flere opptill flere ganger, og stadig så lærer du ikke. Det tjener ikke debatten at du deler opp debattanter, og gir de betegnelser som utelukkende karakterises som usaklig. Det er en vesenforskjell på hvordan jeg og du karakteriserer debattanter; Det lønner seg å holde til konkrete eksempler på at enkelte debattanter ikke debatterer redelig eller med grunnlag i empiri, se tidligere innlegg.

For øvrig. Hvis du ser mine andre innlegg om f.eks. politivold, vil du se at jeg langt ifra kritiserer politiet utelukkende fordi de benytter vold. Noen ganger er vold nødvendig, det er en grunn til at man har et voldsmonopol.

Uansett.
En rekke debattanter har i denne tråden henvist til statistikk og undersøkelser som underbygger påstandene de kommer med, spesielt HNilsen. Hvordan du får dette til å bli anekdotiske beviser, er uforståelig.

Statistikk fra barneskolen kan selvfølgelig ikke brukes til å bevise denne økningen på ungdomsskolen og videregående utdanning som du skal ha det til. Det er ikke engang lek med tall; Det er direkte juks, fanteri og løgner.

[Wengerist]

Det som trekkes frem av mange her, at mange medelever lider(både fysisk, psykisk og i det stille) av at man ikke har verktøy(reelle verktøy) mot terroren fra enkeltelever. Disse elevene beskyttes av mobbeombudene, stataforvalteren, politikerne og delvis skoleeier. Og disse elevene har jo også rett på skolegang og et trygt og godt læringsmiljø. Så det er vanskelig. Svært vanskelig. Jeg er selv ute av skolen etter mange år som lærer på alle trinn og mange år som skoleleder. Disse elevene tar så enormt med tid og ressurser og stress at det rett og slett ble for mye. Nå jobber jeg i det private, høyere lønn og kontor i fred og ro. Vil jeg anbefale noen å bli lærer i Norge i dag? Nei! Og det er jo veldig trist, men søkertallene viser at dagens studenter ikke lar seg lure inn et yrke de vil slite hardt i. Lønna er ok, på grensa til god vil jeg si. Mye fri. Men stresset og trykket er uutholdelig. Det kan ikke Handal og de andre forbundene si. Derfor gjemmer de seg bak krav om lønn. Jeg tror den norske fellesskolen er ‘fortapt’. Men det er jo en samfunnsutvikling vi ser på alle fronter. Baksiden av rikdommen vi har hatt i landet.

[HNilsen]

Det er din opplevelse, og jeg kan selvsagt ikke ta fra deg den. Jeg tviler dog på at felleskolen er "fortapt". 97 prosent av elevene i Norge går i den offentlige skolen. Dette tallet har vært stabilt i mange år, og det er sannsynlig at det vil være det i uoverskuelig framtid. Jeg tror imidlertid ikke disse elevene du henviser til er den største trusselen mot skolen - jeg mener det er tendensiøst og spekulativt å bruke disse som syndebukker og forklaring på alt som er vondt og vanskelig i norsk skole. Hvis jeg skal si hva jeg mener er den største trusselen, så er det at guttene kjeder seg mens jentene kjenner på prestasjonspress. Skolen slik den er i dag er alt for teoretisk og alt for styrt av karakterer. Dette går ut over elevenes trivsel. Ungdata-undersøkelsen sier også dette: "Siden midten av 2010-tallet har andelen som trives på skolen blitt redusert med seks prosentpoeng. Andelen som kjeder seg på skolen har økt med over ti prosentpoeng" (s. 18). Det viktigste tiltaket skolen kan gjøre er å legge opp til mer varierte og praktiske arbeidsoppgaver, samt å redusere karakterpresset.

https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstr ... sAllowed=y

[Crazy Horse]

Lærere kan bortvise elever fra timen dersom de bryter regler, men det er selvsagt en sterk reaksjon og ikke et tiltak man skal "misbruke". Det er ikke et krav at eleven skal ha tilsyn, det må skolen (læreren) vurdere ut fra elevens alder og hvilken tilstand eleven er i. Et pedagogisk opplegg er selvsagt ikke nødvendig. Med andre ord: Elever kan også i dag sendes på gangen uten tilsyn for en kortere tidsperiode, og komme inn i klasserommet igjen når de har fått roet seg ned. Dette er imidlertid et virkemiddel man skal bruke med varsomhet. Selvsagt først og fremst av hensyn til elevene, men også fordi alle sanksjoner som det går inflasjon i bruken av mister sin effekt.

Ja, du har rett i at læreren kastet elever fysisk ut av klasserommene på 70- og 80-tallet, selv om jeg nok ikke tror at dette var lov heller den gang. Det ble vel forbudt med fysisk avstraffelse av barn allerede i 1972? Mener du læreren burde ha lov til å straffe elever fysisk i dag, som jo det å faktisk kaste en elev på gangen i realiteten innebærer? Jeg tviler sterkt på at dette er et tiltak lærere ønsker seg.

Du skriver at det var flere spesialskoler i din tid som "de verste elevene ble sendt til", men at disse spesialskolene i dag er nedlagt. Det er nok en viss sannhet i det, selv om det nok fortsatt eksisterer "skoler" eller "avdelinger" også i dag som tar hånd om elever som har problematferd. Det er bare ikke så godt kjent ute blant folk. Imidlertid skal det en del til for at elever havner der. Da har det vært en prosess med foresatte over en periode først. Dessuten vil alltid hensikten med et slikt "opphold" være at eleven skal tilbake til nærskolen eller klassen sin. Slike "skoler" eller avdelinger har ikke permanent opphold som utgangspunkt, selv om nok noen elever blir dere over år. En del kommuner har også muligheten for å tilby elever som trenger det et annet skoletilbud en eller to dager i uka. Dette kan være et skoletilbud som handler om sjø- og sjøliv eller annet praktisk som kan være mer motiverende for elevene vi her snakker om. Sist, men ikke minst, så kan ungdomsskolene ordne praksis i arbeidslivet for elever som har behov for dette. Da gjerne en fast dag i uka i stedet for vanlig skole.

I videregående opplæring finnes det permanente tilbud som er tilrettelagt med praktisk undervisning tilsvarende de tilbudene jeg her har nevnt. Derfor er det mindre behov for ad hoc-opplegg der. Mange av disse elevene blomstrer derfor når de kommer over i videregående opplæring, og dermed slipper det de opplever som en alt for teoretisk ungdomsskole.

Konklusjonen er at det finnes verktøy i verktøykassen. Noen av dem krever imidlertid prosess og samarbeid med eksterne instanser. Noe jeg mener er en selvfølge for at vi skal ivareta en viss rettsikkerhet også for disse elevene. I tillegg til alt dette har i dag de fleste skoler ansatt opp til flere miljøterapeuter. Disse har ofte et særskilt ansvar for elever som sliter med det ene eller det andre. Miljøterapeutene er virkelig skolens helter!

Det nytter ikke å diskutere med deg. Du vant. Den norske skolen er fantastisk. Lærerne kan på egen hånd vise ut bråkete elever. Antall skoletapere, eller særlig gutter som sliter i skolen er redusert. AP ideologien om å minske klasseskillene i skolen har vært en suksesshistorie (les fremheve de tidlig modne og skoleflinke jentene fra hjem med bøker). Skolen skal forberede barn på livet etter skoletiden med kunnskap og holdninger. Det er selvfølgelig ikke skolens skyld at hele 11,4 % av unge under 30 år faller utenfor. Utenfor arbeidsliv, studier og tiltak via NAV (arbeidstrening). Tar man vekk tiltak via NAV er tallene enda verre. At norske håndverkernedrifter - særlig tømrere - sliter med å rekruttere norsk ungdom. At antall unge som velger realfag som høyere utdanning ligger på rundt 18 %. Ekstremt lavt på OPEC undersøkelser. Det er vel bedre å utdanne enda flere sosionomer og statsvitere ? At antall unge uføre under 30 år stadig øker, herunder andre grupper som gis støtte via NAV. Alt dette er ikke den fantastiske skolens feil, men noe kanskje ?

Jeg har ikke skrevet at jeg vil ha flere timer i uka med undervisning i basisfag, bare at læreren tar kontrollen og styringen tilbake i disse fagene. De fagfolk finske Sanna …(?) viste til i sin kronikk i VG sist lørdag mener det. Lærerstyrt undervisning i disse fagene for å få med de minst ressurssterke og de mindre strukturerte og med lite selvdisiplin (gutter). Mer disiplin, mer struktur og mer terping og pugg. Deretter kan de slå ut håret i andre fag som kunst- og håndverk mv.. Min eldste sønn har norsktentamen snart. Stil skrives med PC og stavekontroll. Ikke med penn eller blyant. Minste motstands vei. Der vi terpet på løkkeskrift i min tidlige skoletid, kan mange barn i dag ikke skrive små og store bokstaver. Jippi. Men alt er ok med den norske skolen, bortsett fra litt vold på barnetrinnet. Det virker som om det er dette du henger deg oppi.

De lærere som bidrar i skoledebatter synes å mene at de kan alt. De har sine erfaringer og meninger ja, med pedagogikk er ingen eksakt vitenskap. Man skal selvfølgelig lytte til pedagoger, men også andre fag i det norske samfunnet. Barneoppdragelse er heller ingen eksakt vitenskap. Det er ikke empiri, men jeg vet om flere barn av barnevernspedagoger, helsesykepleiere, pedagoger og miljøarbeidere som sliter. Dersom disse satt på fasiten i forhold til alt fra oppdragelse til læring og til å produsere gode, sterke og velfungerende mennesker burde dette vel ikke vært mulig. Sunt folkevett kan i mange fag erstatte politisert «vitenskap».

Mange merkelige påstander her. Som du ikke har belegg for, men bare synser om i fri dressur. Hva vet vel du om hva forskningen sier om hvilke arbeidsmåter som virker og hvilke som ikke virker i henhold til elevers motivasjon? Tror du det finnes en ørliten mulighet for at jeg vet mer om dette enn deg (se innlegg over)? Sanna Sarromaa er ingen ekspert. Hun er bare en vanlig lærer, som inntil nylig slet med å få fast ansettelse i norsk skole. Jeg kan mer om norsk skole enn henne. Mye mer!

Er det noe jeg er opptatt av - og som jeg også har påpekt i denne diskusjonen - så er det at norsk skole er for teoretisk, for stillesittende og for kjedelig for elever. Dette er årsaken til en del av hendelsene skjer, og at skolen sementerer forskjeller i samfunnet i stedet for å utjevne dem.

At norsk skole er for teoretisk er jeg enig i. I tillegg bør de omgående skrote 6 års reformen. At viltre gutter på 5 1/2 år skal presses ned på en stol i et klasserom er absurd. Reform tilpasset modne jenter. AP/SV feminist ideologi igjen. Fordekt sådan. For n’te gang finske Sanna hentet argumentasjon fra ledende pedagoger. At du som lærer rosemaler norsk skole får så være, men du har ingen monopol på sannheten. Pedagogikk er ingen eksakt vitenskap. Det er mange teorier innen faget. I takt med at 68-generasjonen går av med pensjon håper jeg visse ting snur, som det å tillate gutter og være gutter. Boltrelek, konkurranseinstinkt, snøballkrig osv..

Jeg ble som 10 åring etter å ha satt en tegnestift på stolen til klassens feteste jente tatt resolutt i nakken av lærer og ført fysisk ut av klasserommet akkopagnert av lærerens utestemme. Jeg ble verken slått, sparket eller banket opp, og vet De hva ? Jeg hadde ikke vondt av det. Jeg hadde godt av det fordi det jeg gjorde var dumt. Denne læreren hadde vel fått sparken i dag for å ha krenket meg. På videregående, allmenn fag linjen, skrev jeg en gang en svært dårlig norsk stil. Ikke med PC og stavekontroll, men med penn eller blyant, om De husker hva dette var ? Norsklæreren av den gamle skole slaktet åndsverket i plenum. Jeg ble rimelig rød husker jeg. Hadde dette skjedd i dag hadde vel læreren igjen fått sparken for å ha krenket eleven, kombinert med at vedkommende elev måtte i krise terapi. Jeg brettet den gang opp ermene og fikk en langt bedre karakter ved neste korsvei. Jeg har møtt folk med dine meninger i livet, og ikke kommet noen vei. Du har sikkert portretter av Einar Gerhardsen, Mossa Jørgensen og Magne Raudalen på veggen. Pedagogisk retning og synet på barneoppdragelse og det å sette krav til barn og unge er like mye politisk ideologi som vitenskap.

[kytec]

Jeg vil tro at frøken heller ikke vil bli kalt frøken, men lærer, og at hun vil ha seg frabedt at en uvitende tulling omtaler hennes elever som "jævelunger". Så pass høy tillit har jeg til lærere.

Klassisk.

[Corvus]

Ja, du har rett i at jeg har statistikk som viser at volden skjer i barnetrinnet, og da helst i småskolen. Og at den avtar drastisk opp gjennom trinnene og bare skjer ytterst sjelden i videregående. Det er alvorlig nok med vold i småskolen, men den krever andre virkemidler enn om den skjedde i ungdomstrinnet eller i videregående opplæring. Du har også rett i at du har anekdoter som sier det motsatte - at det er mest vold i ungdomstrinn og i videregående opplæring. Så får folk gjøre seg opp en oppfatning om hva som høres mest riktig ut - statistikk eller anekdoter. Mange vil nok finne dette logisk om de tenker seg om. At små barn reagerer med spark og slag når de blir frustrerte, men vokser dette av seg med modenhet og alder. X-faktoren her er at jeg har vært lærer i alle trinn - fra første klasse til vg3. Har du?

Fakta at det er en kraftig økning i vold i skolen, barn og ungdom er ikke blitt mindre modne enn for 10-20 år siden.

Hvis det er fakta, så kan du vel legge fram tall som beviser det?

Finnes fakta overalt.
https://www.solabladet.no/vold-og-trusl ... 106-463968

[Corvus]

Ja, du har rett i at jeg har statistikk som viser at volden skjer i barnetrinnet, og da helst i småskolen. Og at den avtar drastisk opp gjennom trinnene og bare skjer ytterst sjelden i videregående. Det er alvorlig nok med vold i småskolen, men den krever andre virkemidler enn om den skjedde i ungdomstrinnet eller i videregående opplæring. Du har også rett i at du har anekdoter som sier det motsatte - at det er mest vold i ungdomstrinn og i videregående opplæring. Så får folk gjøre seg opp en oppfatning om hva som høres mest riktig ut - statistikk eller anekdoter. Mange vil nok finne dette logisk om de tenker seg om. At små barn reagerer med spark og slag når de blir frustrerte, men vokser dette av seg med modenhet og alder. X-faktoren her er at jeg har vært lærer i alle trinn - fra første klasse til vg3. Har du?

At du sier at du har vært lærer kan ikke tillegges noen vekt, du kunne like gjerne sagt at du også hadde vært astronaut.

Jo, det kan tillegges vekt. Det betyr at jeg - i motsetning til deg - kan bedrive kvalifisert, erfaringsbasert synsing.

Grunnen til at det ikke kan tillegges vekt er selvsagt at du bare kan skrøne om bakgrunnen din.

[HNilsen]

At du sier at du har vært lærer kan ikke tillegges noen vekt, du kunne like gjerne sagt at du også hadde vært astronaut.

Jo, det kan tillegges vekt. Det betyr at jeg - i motsetning til deg - kan bedrive kvalifisert, erfaringsbasert synsing.

Grunnen til at det ikke kan tillegges vekt er selvsagt at du bare kan skrøne om bakgrunnen din.

Skrøne? Du kan jo starte med å lese innlegg nummer fire på side åtte. Tviler på at mange uten erfaring fra skolen kunne skrevet det jeg skriver der.

[HNilsen]

Fakta at det er en kraftig økning i vold i skolen, barn og ungdom er ikke blitt mindre modne enn for 10-20 år siden.

Hvis det er fakta, så kan du vel legge fram tall som beviser det?

Finnes fakta overalt.
https://www.solabladet.no/vold-og-trusl ... 106-463968

Fakta som bekrefter min påstand: "Barneskolene melder flere avvik enn tidligere, og på alle klassetrinn."

[Fordomsfull]

Fakta er det som lærerne forteller i media. Det er kraftig økning i vold og trusler i skolen. Så kan du prøve å bortforklare det med statistikken din.

Haha. Er du seriøs?

Kaller du det å vise til statistikk i en ren fakta-debatt bortforklaring? Hva annet kan skal man bruke objektiv statistikk til?

Hvis dine påstander er så åpenbar korrekt som du skal ha det til bør du finne tall på det.

Nei vent. Du tror ikke på tall og statistikk, sånn var det.

Ærlig talt. Hvilket nivå av debatt er dette?

HNilsen er et prakteksemplar på hvordan man skal debattere i en slik debatt som dette. Påstander i denne debatten kan lett underbygges eller avvises med konkrete tall. Anekdotiske beviser har særs lite for seg. Ihvertfall fra folk som ikke har utdanning og erfaring innen feltet.

Er det noen jeg stoler på når det kommer til tyngde bak anekdotiske hendelser er det HNilseb og Skraevadottir. Du, mfl. andre, bla. Neptun, kommer veldig langt ned på den listen.

Denne trådens utvikling føyer seg inn i rekken hvor voldsforherligere fornekter, tilslører og avsporer en debatt om alvorlig negativ samfunnsmessig utvikling.
- i dette tilfellet lærere hvor det er en meget alvorlig utvikling i voldsbruk fra elever i alle trinn, grunnskole og VGS.
Det må nevnes at de ikke forherliger vold med å dekke over i alle tilfeller - om politi benytter nødvendig vold for å håndtere en farlig situasjon så er denne gruppen i harnisk .... selvsagt.

Det som går igjen i denne tråden også er hvor tydelig de omfavner EN påstått lærer som er enig med dem, og underkjenner alle andre lærere og politikere som er oppgitt over voldsproblematikken og den alarmerende utviklingen som er dokumentert i utallige medieoppslag.
Mye av det samme ser vi i debatten om kvinner som blir tvunget til å dekke seg til. Så lenge det finnes ei eneste kvinne som ikke bir tvunget, så er det dette som gjelder for dem. *ikke alle*. Slik er deres verdensbilde.
Må også nevnes alle de bisarre forsøk på avsporing som har blitt denne tråden til del. "alkoholmisbruk blant lærere", "mentale problemer blant lærere" osv for å frata dem troverdighet.

De fleste husker saken om læreren som ble skadet for livet på grunn av grov vold fra en elev på VGS.
Ingen kunne hjelpe. Ansvarlig byråd Inga Marte Thorkildsen gjorde ingenting - noe som må være tilfredsstillende for en del personer.
https://www.dagsavisen.no/nyheter/2021/ ... iden-2016/

Han her er nok mer i din smak, Neptun
https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/9 ... lltid-rett

[Corvus]

Hvis det er fakta, så kan du vel legge fram tall som beviser det?

Finnes fakta overalt.
https://www.solabladet.no/vold-og-trusl ... 106-463968

Fakta som bekrefter min påstand: "Barneskolene melder flere avvik enn tidligere, og på alle klassetrinn."

Er det noe du har problemer med å forstå?
Jeg sier det er fakta at trusler og vold øker dramatisk i skolen.
Det du skriver deretter bekrefter jo bare det jeg skriver...

[Neptun]

Haha. Er du seriøs?

Kaller du det å vise til statistikk i en ren fakta-debatt bortforklaring? Hva annet kan skal man bruke objektiv statistikk til?

Hvis dine påstander er så åpenbar korrekt som du skal ha det til bør du finne tall på det.

Nei vent. Du tror ikke på tall og statistikk, sånn var det.

Ærlig talt. Hvilket nivå av debatt er dette?

HNilsen er et prakteksemplar på hvordan man skal debattere i en slik debatt som dette. Påstander i denne debatten kan lett underbygges eller avvises med konkrete tall. Anekdotiske beviser har særs lite for seg. Ihvertfall fra folk som ikke har utdanning og erfaring innen feltet.

Er det noen jeg stoler på når det kommer til tyngde bak anekdotiske hendelser er det HNilseb og Skraevadottir. Du, mfl. andre, bla. Neptun, kommer veldig langt ned på den listen.

Denne trådens utvikling føyer seg inn i rekken hvor voldsforherligere fornekter, tilslører og avsporer en debatt om alvorlig negativ samfunnsmessig utvikling.
- i dette tilfellet lærere hvor det er en meget alvorlig utvikling i voldsbruk fra elever i alle trinn, grunnskole og VGS.
Det må nevnes at de ikke forherliger vold med å dekke over i alle tilfeller - om politi benytter nødvendig vold for å håndtere en farlig situasjon så er denne gruppen i harnisk .... selvsagt.

Det som går igjen i denne tråden også er hvor tydelig de omfavner EN påstått lærer som er enig med dem, og underkjenner alle andre lærere og politikere som er oppgitt over voldsproblematikken og den alarmerende utviklingen som er dokumentert i utallige medieoppslag.
Mye av det samme ser vi i debatten om kvinner som blir tvunget til å dekke seg til. Så lenge det finnes ei eneste kvinne som ikke bir tvunget, så er det dette som gjelder for dem. *ikke alle*. Slik er deres verdensbilde.
Må også nevnes alle de bisarre forsøk på avsporing som har blitt denne tråden til del. "alkoholmisbruk blant lærere", "mentale problemer blant lærere" osv for å frata dem troverdighet.

De fleste husker saken om læreren som ble skadet for livet på grunn av grov vold fra en elev på VGS.
Ingen kunne hjelpe. Ansvarlig byråd Inga Marte Thorkildsen gjorde ingenting - noe som må være tilfredsstillende for en del personer.
https://www.dagsavisen.no/nyheter/2021/ ... iden-2016/

Han her er nok mer i din smak, Neptun
https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/9 ... lltid-rett

Men ikke i din smak?