Den store åttitallstråden...del 2

[Winnowill]

@Frank.N.Steen Hvor mange sjanser med gjensyn gir du en dårlig film før du faktisk bestemmer deg for at nå er det nok, filmen fortjener ikke flere sjanser og du evt kvitter deg med filmen? Tenker på filmer du gir rating under 5?

Filmen over, så man for 3-4 år tilbake, via ei bedriten (i bilde og lyd kvalitet) DVD fra britiske Dead of Night Collection, der virket å være ei slags forsøk i å melke gjenutgivelsene av titler som ble bannlyst under Video Nasties eraen på 80-tallet, og vel, av og til kan jo filmer utgitt via DVDer med elendig kvalitet, senere bikke noe oppover når de utgis i langt bedre versjoner. Dessverre ble det lite til oppgradering for min del, med Arrows nyutgitte Blu-ray, men skal jeg kvitte meg med den? Nei, det er ikke for mange kjøpesenter 80-talls slashere, og den kosta nå litt ekstra, så legges i filmboden, til senere re-vurdering.

Uansett, i 9 av 10 tilfeller ville man selvsagt kvitta seg med den, eller gitt beng i å kaste bort mer tid på noe en ikke ha fått mer igjen av, enn maks 4/10, men elsker Arrow Video, og er man filmfan og samler, så er disse blant de beste utgiverne (selv om mye av filmene er alt annet enn topp kvalitet) av diverse 70, 80 og tidlig 90-talls kultfilm, b-film, exploitation, sexploitation, sleaze, cheese og ja, den slags underholdning og mer.

Skjønner, men du svarte ikke på spørsmålet egentlig Hvor mange sjanser med gjensyn får en dårlig ratet (alt under 5) film fra deg? 2 gjensyn, 4 gjensyn? Bare lurer på om du har en grense for antall gjensyn før du evt kasserer generelt sett?
For min del, stort sett 1 gang - og noen ganger 2-3 ganger om vi snakker eldre filmer- og er det en 80talls filrm som jeg rater dårlig, så kan det ende opp med at jeg faktisk beholder den av ren nostalgi selv om den er grudårlig

[Frank.N.Steen]

Skjønner, men du svarte ikke på spørsmålet egentlig Hvor mange sjanser med gjensyn får en dårlig ratet (alt under 5) film fra deg? 2 gjensyn, 4 gjensyn? Bare lurer på om du har en grense for antall gjensyn før du evt kasserer generelt sett?
For min del, stort sett 1 gang - og noen ganger 2-3 ganger om vi snakker eldre filmer- og er det en 80talls filrm som jeg rater dårlig, så kan det ende opp med at jeg faktisk beholder den av ren nostalgi selv om den er grudårlig

Det med nostalgi er vi nok ganske like på, spesielt om det også er skuespillere man er oppriktig glad i som bidrar, og likevel på forhånd vet godt at det ikke akkurat er ei "klassiker" å regnes. Antar at maks 2 runder av de under 5/10 er grensa, men har jo et par Stallone, Arnie, Bruce Willis og Seagal titler nedi det rating området, og som likevel har blitt av en eller annen grunn beholdt.

Uansett svært sjeldent at noe en har gitt 4/10 bikker opp til 6/10, de under der igjen må en ha nærmest fullstendig glemt at man har sett tidligere, for å gidde å ta seg bryet med å se en ny runde. Dessverre hender jo det av og til, men også grunnet skuespillere man ofte ser mye film av, eller bare er fan av.

[Frank.N.Steen]

Bare noen dager siden jeg så en film med Jack, men var ikke klar over at han var med..da det var en liten og ukreditert rolle som politimann. Fin film som fint kan sees hvis usett. (St. valentines day massacre-1967)

Litt off topic..

Ikke noe galt med off topic i en filmtråd, spesielt om det er noe av interesse, og regner vel med at den Nicholson filmen eller rollen var i en Roger Corman produksjon? Ofte sett den ligge gratis utpå Youtube, men er så ufattelig mye av disse type Corman titlene der, hele tiden, så skal en få tid til å se absolutt alt, må en virkelig gå inn med solid appetitt.

[John Garfield]

Bare noen dager siden jeg så en film med Jack, men var ikke klar over at han var med..da det var en liten og ukreditert rolle som politimann. Fin film som fint kan sees hvis usett. (St. valentines day massacre-1967)

Litt off topic..

Ikke noe galt med off topic i en filmtråd, spesielt om det er noe av interesse, og regner vel med at den Nicholson filmen eller rollen var i en Roger Corman produksjon? Ofte sett den ligge gratis utpå Youtube, men er så ufattelig mye av disse type Corman titlene der, hele tiden, så skal en få tid til å se absolutt alt, må en virkelig gå inn med solid appetitt.

Corman regisserte ja..var jo ikke første filmen de hadde sammen. Dette var første Corman film med større budsjett og lengre innspillingstid.

[Frank.N.Steen]

Cannonball Run II (1984) av Hal Needham

Det skal jommen ikke være lett det her, å finne god underholdning på ei søndagskveld. Klart, nok en gang går man i fella å kaster bort tid på en film man allerede har vært innom for evigheter siden. Mulig glemt mesteparten og dermed greid glansnummeret å kjøpe den inn på ny, deretter håpe at den kanskje vil leve opp til dens elleville liste over kjendiser.

For kan jo undre på hva som kom i fokus tidligst, det å ha en noenlunde okei og småartig handling, med masse kule bilstunts, eller bare kjøre på med ei uendelig lang innbydelse til alt som kan gå og røre på seg av kjentfolk i Las Vegas med 1 eller 2 dager ledig på kalenderen.

En ting er sikkert, Cannonball Run 3 eller Speed Zone! som en var innom tidligere i vinter, er jo rene mesterverket av ei komedie i forhold, da den lykkes med alt fra handling, stemning, karakterer samt det viktigste, å levere tøffe minneverdige bilscener og stunts, noe Cannonball Run 2 feiler fullstendig i, hele tiden. Det tar nesten 3 kvarter før race kommer i gang, og så blir det bare rør med umorsomme sketsjer med gamle gubber som forsøker å få 20 år gamle babes til sengs, en ape som kjører ei bil, Jackie Chan i en av sine tidligste Hollywood roller og nei, orker ikke skrive mer.

Man har gitt den en sterkere rating for ca: 10 år siden, men ikke faen om denne er noe vassere enn maks ei veldig snill:

4/10

[Elgen]

Monkey Shines (1988)


I rollene: Jason Beghe, John Pankow, Kate McNeil, Joyce Von Patten og Stanley Tucci bl.a Regi: George A. Romero

Så denne i går, en thriller om en som havner i rullestol lam fra halsen og ned.
Han får en sjimpanse som "assistent" men det blir gjort forsøk på den sjimpansen som får sprøyter med noe muffens.
Er ikke helt kjent med regissøren fra før (mye zombie-filmer som jeg ikke er fan av) men denne er meget godt laget og historien er original. Kanskje litt lang (oppimot 2 timer) men jeg anbefaler denne En sterk 6/10 fra meg

[Frank.N.Steen]

Monkey Shines (1988)


I rollene: Jason Beghe, John Pankow, Kate McNeil, Joyce Von Patten og Stanley Tucci bl.a Regi: George A. Romero

Så denne i går, en thriller om en som havner i rullestol lam fra halsen og ned.
Han får en sjimpanse som "assistent" men det blir gjort forsøk på den sjimpansen som får sprøyter med noe muffens.
Er ikke helt kjent med regissøren fra før (mye zombie-filmer som jeg ikke er fan av) men denne er meget godt laget og historien er original. Kanskje litt lang (oppimot 2 timer) men jeg anbefaler denne En sterk 6/10 fra meg

Monkey Shines er vel faktisk en av Romeros beste fra det tiåret, om en ser bort i fra zombiemesterverket Day of the Day (1985).
Ei film som har bikka litt oppover, for hvert besøk. Tror jeg landa på ei 7,5/10 sist gang, og dersom du likte den, anbefales The Attic (1980) med Carrie Snodgrass og Ray Milland, der er en ganske så velspilt og trist thriller som også innehar ei liten apekatt.

Disse to burde jo ha vært ei utmerket dobbel-feature, eller kanskje slengt med Link (1986) med Terence Stamp og Elisabeth Shue, samt en morderisk sjimpanse utpå ei avsidesliggende engelsk villa.

[Frank.N.Steen]

Ikke hatt mye hell i filmkikkingen, og over helgen prøvde man seg på noen usette 80-talls titler:

Jumpin’ Jack Flash (1986)

Gikk inn med forventninger om ei artig action komedie, men fikk i retur en små skuffende krim komedie men noe romantikk slengt inn, og nei, mange kjent folk er med, men Whoppi Goldberg hadde langt bedre filmer fra den tid.

5/10


Bloody Birthday (1981) av Ed Hunt

3 nyfødte babyer kommer til verden under ei mystisk og forlenget solformørkelse, og et tiår senere har de nå vokst opp til å bli noen meget ondskapsfulle og utspekulerte jævelunger, der terroriserer nabolaget med deres "barnestreker".

Ei slettes ikke fæl tidlig 80-talls slasher, som en fikk nyss om via ei lengre skrekkfilm dokumentar for en tid tilbake, og joda, morderiske småbarn og skrekk vil nok alltid bli målt opp mot The Omen og lignende klassikere, men synes barna i Bloody Birthday gjør en meget godkjent part, aldri creepy men såpass ufyselige og ekle at en sitter nesten å håper at svina skal få sin straff og vel så det.

Eneste minuset er at noen av filmens antihelter er ikke det spor mer sympatiske, og faktisk nesten desto mer irriterende.

Som mange av disse sleazy 80-talls grøsserne, får man også ei selvfølgelig stor dose med tits and ass, der særlig Julie Brown viser frem frontpartiet og mer til, i mang en scene, og vi får også 2 andre formfulle babes som også mister klærne utover, så slikt er selvsagt med i å bikke underholdningsverdien noe opppat.

Michael Dudikoff som senere ville bli et av Cannon Films større satsinger innen action genren, har ei liten rolle her også.

Nei, kom en del tidlig 80-talls slashere med bursdag som tema, og Bloody Birthday er nok en av de bedre på det området.

6/10

Witchery (1988)

Var den siste av skrekkfilmene, og en man så litt frem mot, men innså at det ble ny nedtur. Linda Blair og David Hasselhoff er blant de mer kjente navna her, men denne italiensk-amerikanske overnaturlige slasheren blir mest ei middels opplevelse der går kjapt ut igjen.

5/10

[Frank.N.Steen]

Angel of H.E.A.T. (1983)

Impulskjøp fra ca: en måned tilbake på gammal norsk utleie VHS kassett, med svart strek liggende øverst i bilde, oppunder 70 prosent av spilletiden.
Vel, undrer på hvor lenge denne lå i dvale, for pop referansene virker å være noe eldre i forhold til hvor musikk bransjen hadde nådd kontra 1976-77, da en stadig får høre om denne spennende punk, new wave eller disco musikken og tja, i 1983 hadde jo MTV allerede rakla og gått et par år og forandret folks musikkvaner.

Filmen virker å være ei mykporno møter Charlie Angels og James Bond action komedie forsøk, der flotte Marilyn Chambers (visstnok ei kjent pornostjerne fra 70åra) har hovedrollen, alt mens hun kjemper mot slemme skurker og sexboter, samt har seg litt i ny og ne.
Masse pupper og nakenhet, men ganske så uskyldige saker og løftes frem av at tiden heldigvis går kjapt av gårde.

4,5/10

[Elgen]

Denne var fin, First Blood er så mye bedre enn de andre filmene som kom etter den

[Frank.N.Steen]

Denne var fin, First Blood er så mye bedre enn de andre filmene som kom etter den

Får legge denne til side, da jeg har planer om gjensyn med førstefilmen og kanskje 3ern og den fra 2008.
Men er nok ei god omtale, og har vel alltids ment at den var i grunn ei utmerket "står fint på egne bein" type utgivelse, men som for hver oppfølger virket å dra over-the-top action strikken enda lenger.

Kunne tenkt å fått sjekka ut boka filmen er basert på, ettersom en har hørt mye bra om den, også fra fans av filmen. Tror derimot forfatteren ikke var så veldig henrykt over hvordan den endte opp, men er vel ikke så ofte at forfattere og filmregissører blir hundre prosent enige i sluttresultatet.

[Frank.N.Steen]

Caveman (1981) av Carl Gottlieb

I et feilaktig forsøk på å komme seg litt for nær sin oppnåelige drømmedame Lana (Barbara Bach), havner den stusselige Betahannen Atouk (Ringo Starr) øyeblikkelig i trøbbel med klanens overlegne Alfahann, og som straff blir han forvist til den sikre død i villmarka. Men i stedet for et kort liv i ensomhet, makter Atouk mot alle odds å finne nye venner og sammen skal de sørge for å utvikle en rekke mirakler på deres vei.
Disse vil etter hvert komme godt med, særlig når de krigerske muskelbuntene fra den dominerende Alfaklanen, stadig forsøker å sette kjepper i hjulene til Atouk og hans familie med utstøtte raringer.

Gjensyn med den tidvis artige og sjarmerende eventyrkomedien, hvor Ringo Starr har hovedrollen som den håpløse Atouk, der lyster etter deilige Lana, men innser at han er sjanseløs mot sin overlegne rival, og vel, han er nå likevel en oppfinnsom kar, der raskt tilpasser seg enhver situasjon, og sammen med sin stadig større familie med tidligere tapere, skaper de ild, musikk, og stadig nye matretter på veien mot frihet.

Legger en til Barbara Bach som en av tidenes heiteste huleboer babes, latterlige dinosaureffekter og flere morsomme stunder, så får man ei slettes ikke fæl komedie, og sist man besøkte den stoppet på 6/10, og tror jeg bikkern opp et halv hakk etter gårsdagens gjensyn:

6,5/10

[Frank.N.Steen]

Night Game (1989)

Satt og bladde meg gjennom en haug med potensielle "perler" som lå ute av usette 80-talls film på Youtube i natt, og endte opp med denne Roy Scheider krim-thrilleren.
Og tja, den føltes jo i grunn mest ut som noe der kan ha vært tiltenkt Clintern eller Bronson, men siden ingen stilte opp, falt valget på Scheider.

Joda, krimfilmene på 80-tallet var ofte sleske og voldelige, med tydelig inspirasjon fra slasher genren og her får man ei seriemorder som slår til når de helt store anledningene inntreffer innafor Baseball, og feirer så med å slakte unge vakre kvinner med en sylskarp krok.
Undrer på om denne kan ha vært litt til inspirasjon for senere Fryktens Sommer filmer, men kanskje ikke.

Slesk er det, og særlig forholdet mellom Roy Scheider og hans meget unge utkårede, er mer små creepy enn særlig søt, der gubben må jo være minst 30-35 år eldre, og nei, det blir for mye unødige scener de to i mellom, alt mens den smålatterlige karakteren til Paul Gleason burde fått langt mer tid på skjermen.

I det minste var posteren ganske tøff, det skal den ha.

Alt i alt ei forglemmelig sen 80-talls thriller, som en håpet skulle være noe mer givende, men ble mest bare trøtt av alt, og ender så med ei:

4/10

[fargerik]

Dere som er i generasjon "åttitallet"....vet dere at Espen Omdahl har hatt et radioprogram ganske lenge i NRK P13 som har fokus på åtti- nittitallsmusikken? Det er lagt ut i NRK radio, mye prat, GPP, sladder og musikk fra da.
Sendingene fra flere år tilbake ligger i biblioteket.
https://radio.nrk.no/serie/transmission

[Frank.N.Steen]

Lite imponerende 80-talls film siste døgnet:

An Officer and a Gentleman (1982), eller som en på Letterboxd så fint la det til: and a smug Asshole.

Aldri sett filmen i sin helhet, og innså tidlig ut at klisjeene ville komme på rekke og rad. Beste med filmen er Louis Gossett Jrs. bidrag, mens Gere er ei usympatisk klyse og så har man den forferdelig brautende balladen, kanskje en av 80åras verste som går igjen og igjen.

5/10

Working Girl (1988)

En annen 80-talls film med mye kjentfolk, men også her lider den av kjipe klisjeer.

5/10

og nei, heldigvis fikk en ei noenlunde positiv overraskelse gjennom filmen The Caller (1987) med Malcolm McDowall og Madolyn Smith, der foregår uti et skogshus og går fra å være ei "standard" skrekk-thriller, til å bli noe helt annet. Potensial om ei sterkere rating ved senere besøk.

6,5/10

[Winnowill]

Er du egentlig lite imponert over vanlige 80 talls filmer generelt? Ser du gir mange vanlige drama/komi filmer derifra midt på treet score som jeg ville ratet ganske høyt, mens mye rare og obskure skrekk/splatterfest filmer fra samme tiåret seiler inn med betraktelige høyere ratings, er det mangelen på halvnakne spretne damer som gjør det siden du ofte legger til at den og den baben reddet inn en film?

[Frank.N.Steen]

Er du egentlig lite imponert over vanlige 80 talls filmer generelt? Ser du gir mange vanlige drama/komi filmer derifra midt på treet score som jeg ville ratet ganske høyt, mens mye rare og obskure skrekk/splatterfest filmer fra samme tiåret seiler inn med betraktelige høyere ratings, er det mangelen på halvnakne spretne damer som gjør det siden du ofte legger til at den og den baben reddet inn en film?

Har ikke noe problem med vanlig 80-talls film, men når det blir tidlig ut meget klisjefylt og oversvulstig, da kommer piggene ut. Når du føler noen forsøker å tvangsfore på deg "følelser" med ei gedigen snømåke.

Har selvsagt mye med smak og behag, og siden en er ekstra glad i skrekk, b-film, kult-film og den slags, er det normalt at en vil fokusere mer på de mindre "normale" utgivelsene
Men det må selvsagt ikke være 90 minutter med blodbad og mykporno for at en skal få noe igjen, tvert i mot.

Få filmsjangre har så mye ræl som skrekkgenren, og dessverre har en rota seg bort i litt vel mye fra det holdet.

Likevel, innafor særlig slasher genren og 80-tallet, så har det vel aldri vært noe minus med en ekstra dose eye candy og noen latterlige karakterer, som kan kjapt gjøre "under" for ei heller middelmådig filmopplevelse, bare å se på Friday the 13th serien. Hadde en fjerna alle de flotte og lettkledde damene og halvparten eller mer av de komiske, så ville nok den serien ikke holdt lenger enn til film nummer 2 eller 3.

[Winnowill]

Er du egentlig lite imponert over vanlige 80 talls filmer generelt? Ser du gir mange vanlige drama/komi filmer derifra midt på treet score som jeg ville ratet ganske høyt, mens mye rare og obskure skrekk/splatterfest filmer fra samme tiåret seiler inn med betraktelige høyere ratings, er det mangelen på halvnakne spretne damer som gjør det siden du ofte legger til at den og den baben reddet inn en film?

Har ikke noe problem med vanlig 80-talls film, men når det blir tidlig ut meget klisjefylt og oversvulstig, da kommer piggene ut. Når du føler noen forsøker å tvangsfore på deg "følelser" med ei gedigen snømåke.

Har selvsagt mye med smak og behag,


Tror nok det ligger her ja, er nok selv ganske soft når det kommer til 80 tallet så ermye som ikke hadde passert idag som har fått høye ratings og kanskje spesielt ved gjensyn pga nostalgifaktoren.

[Frank.N.Steen]

Tror nok det ligger her ja, er nok selv ganske soft når det kommer til 80 tallet så ermye som ikke hadde passert idag som har fått høye ratings og kanskje spesielt ved gjensyn pga nostalgifaktoren.

Spielberg er dessverre et navn som går igjen når nostalgien fra barndommen ikke alltids treffer like bra som når en ser igjen tidligere favoritter i voksen alder, og der selv ikke all verdens nostalgi kan hjelpe på.

Tenker særlig E.T. og Hook, begge store favoritter en gang i tid, men under mye senere besøk er det mulig at en også ser dem gjennom langt mer kyniske briller.

Heldigvis har en jo flust med gamle favorittfilmer som fortsatt har holdt seg meget bra, kanskje også grunnet at en oppdager ting man ikke ville gjort eller reagert på, som guttunge.

[Winnowill]

Tror nok det ligger her ja, er nok selv ganske soft når det kommer til 80 tallet så ermye som ikke hadde passert idag som har fått høye ratings og kanskje spesielt ved gjensyn pga nostalgifaktoren.

Spielberg er dessverre et navn som går igjen når nostalgien fra barndommen ikke alltids treffer like bra som når en ser igjen tidligere favoritter i voksen alder, og der selv ikke all verdens nostalgi kan hjelpe på.

Tenker særlig E.T. og Hook, begge store favoritter en gang i tid, men under mye senere besøk er det mulig at en også ser dem gjennom langt mer kyniske briller.

Heldigvis har en jo flust med gamle favorittfilmer som fortsatt har holdt seg meget bra, kanskje også grunnet at en oppdager ting man ikke ville gjort eller reagert på, som guttunge.

Jeg kan være enig med hensyn til E.T, men Hook f.eks var når jeg så den en stor favoritt og den har holdt seg på den høyeste ratingen hos meg hele veien - jeg har sett filmen en million ganger (nesten så jeg ikke overdriver) og koser meg like mye hver gang jeg ser den. Slike filmer en 10er i min bok.

Enig i det, med gamle favorittfilmer hvor man oppdager nye ting man fester seg ved, og det til tross for at en har sett filmen ørten ganger fra før av.

[Frank.N.Steen]

Flashdance (1983) ble kveldens film, og nok ei 80-talls klassiker som man aldri har sett i sin helhet, tross dens ikoniske musikk og dansescener, som igjen har blitt parodiert og lånt over i en rekke film, tv-serier, reklamer og musikkvideoer.

Aldri vært spesielt overbegeistret for denne type underholdning, og undret på hvordan den havna i filmboden min. Mulig ei som har blitt raska med i siste liten, grunnet ei slik 5 for prisen av 4 deals, eller noe en har fått og bara latt bli liggende på vent.
Uansett, har man sett musikkvideoen får en jo også ei meget grei og kort oppsummering av hvordan ting går seg til.

Ei ambisiøs men likevel noe tilbakeholden industriarbeider (Jennifer Beals) drømmer om å gjøre noe mer med livet enn å jobbe i et skittent machoyrke, men får å få regninger og slikt ut av verden, må hun også jobbe litt på si, og derav på nattklubber osv.
Inn kommer den mystiske redningsmannen (Michael Nouri) og selvsagt ikke helt uten dramatikk, men duoen har fin kjemi og stort sett likandes karakterer, samt mye fin musikk og visuelt er jo dette ei meget stemningsfull affære.

Er noe med den spesielle 80-talls opplegget, med neonlys, damp, regn og skitne bakgater.

Hjelper jo også godt på at Jennifer Beals er ei såpass sjarmerende og søt dame, og tvilsomt en film man ser igjen med det første, men av de mange dansetitlene fra det tiåret, så kunne en nok ha endt opp med langt verre.

Låta Shes a Maniac (Maniac for love) var visstnok skrevet for slasher-skrekkfilmen Maniac (1980) i tankene, men ble skrinlagt og omgjort til Flashdance. Vanskelig å se for seg Joe Spinell fly rundt i New York og slakte damer til den disco-synth hiten, så var nok like greit at en i stedet fikk Jennifer og hennes dansemoves til den slags.

6/10

[Frank.N.Steen]

Local Hero (1983) av Bill Forsyth

Et amerikansk oljeselskap sender ut en av sine mest betrodde medarbeidere (Peter Riegert) tilbake til sitt gamle "hjemland" Skottland, da i et forsøk på å hale i land ei svær avtale. Men i veien står en liten sjølandsbygd og dets noe spesielle beboere, som igjen skal bidra til at ting ikke helt går etter planen.

En fin liten film med masser av sjarm og stemning, men gikk vel kanskje inn og håpet på langt mer fra Burt Lancaster, ettersom han fronter DVD coveret og vel, han dukker opp litt her og der, men ellers er det Peter Riegert og de skotske beboerne som dominerer.
Musikken er av Dire Straits sjefen Mark Knopfler og passer i grunn bra til noen av de mer visuelt imponerende stundene, men mulig en må vurdere å se seg om etter en oppgradering, da denne gamle SME DVDen hadde ikke all verdens bilde og lyd kvalitet.

Alt i alt, en sånn som kan stige opp et hakk ene og alen grunnet det nevnte ovenfor, og ender så med ei:

7,5/10

[Frank.N.Steen]

Massacre in Dinosaur Valley (1985) av Michele Massimo Tarantini

Avsluttet natta med ei dose italiensk b-film sleaze og cheese, og denne holdt en på å kjøpe inn på DVD for evigheter siden.
Alltids undret på om en gikk glipp av en liten perle, men innså vel sånn halvveis ut at det var bare å glemme.

Likevel, første 40-45 minuttene var slettes ikke fæle, men når følget blir sterkt redusert og man havner i den notoriske dinosaurdalen, da er det ikke kjempeøgler som venter de "heldige" overlevende, men en haug rablende menneskeetere, ledet an av en feit fyr kledd opp som en kjempe fugl.
Det nærmeste man kommer dinosaurer, er vel i grunn en veldig "livlig" plastikk alligator samt en annen kannibal med et stykk øgleskalle, men der ser mest ut som noe fra ei lavbudsjett pornofilminnspilling løst basert på Indiana Jones filmene.

Uansett, når følget greier å unnslippe denne fæle gjengen, bærer det rett over i ny fangenskap, og der tortur og ydmykelse venter i hop med kåte lesbiske fangevoktere.

Nei, var noe kjent med den oppløftende synthmusikken, og kjente han ikke helt igjen, men det var altså Michael Sopkiw i hovedrollen, og samme mann ledet an i andre italienske b-filmer, men langt mer underholdende After the Fall of New York: 2019 og Blastfighter.

En del flotte damer er det jo her, men alle rapey greiene kunne de godt holdt tilbake med.
Filmen åpner som nærmest ei Terrence Hill og Bud Spencer aktig eventyr, før det bikker over i mykporno og så kannibalgalskap, og deretter sadistisk fengsels "moro", men ja italienerne kunne sin filmkunst og ender så med ei:

5,5/10

[Frank.N.Steen]

Strul (1988) av Jonas Frick

"Fy faen. Men för helvete!"

En helt vanlig kjemilærer (Bjørn Skifs) blir ved en feiltagelse anklagd for å være mannen der står bakom et nytt og meget sterkt narkotikum, som gjør dophuene helt sinnssvake og politiet ekstra frustrerte i jakten på en syndebukk.
Dommen blir så 5 år i buret, men "Runken" makter nå likevel å finne seg en vei ut av fengselet. Minuset er bare det at han er ikke alene, og må under tvang samarbeide med en gjeng hardkokte kriminelle.

Sett før, og burde holdt mer enn nok med 1 besøk. Men så var den inkludert i ei 3 filmboks med Skifs svenske "filmklassikere", og dette var visstnok den første av trioen. Filmen og plottet minner i perioder litt om den norske Plastposen (1986), hvor en vanlig og litt småklumsete kar havner midt inn i ei tempofylt eventyr med politi og kriminelle, samt ei søt dame attpåtil. Men der stopper egentlig sammenligning, da Skolmen var morsom og likandes, Skifs er alt annet enn morsom, og de konstante "OOOOOOJOOOOJOOJ" stønningen han lager i annenhver scene, til et lass av overlange og idiotiske slapstick forsøk, som går ingen steder, det tar virkelig på tålmodigheten tidlig ut.

Ellers undrer man på om det sto noe om i kontrakten at det måtte legges inn et banneord i annenhver setning, og burde vært ei drikkelek for hver gang noen ytret seg med "FY FAEN! VA FAEN! og Men För HELVETE! osv.

Alt var likevel ikke helt ræv, typisk 80-talls lyssetting og stemning, nesten som tatt fra ei musikkvideo gir filmen et lite løft, og enkelte scener blir så gjennomført latterlige at det redder på litt, men får se om en gidder å bry seg med Skifs neste film i Joker, for den var vel ikke så mye bedre.

3/10

[John Garfield]

Skifs skulle holdt seg til musikken.

[Elgen]

Skifs skulle holdt seg til musikken.

Ja, har sett Joker som Frank nevner over her og ble langt fra imponert

[John Garfield]

Skifs skulle holdt seg til musikken.

Ja, har sett Joker som Frank nevner over her og ble langt fra imponert

Også sett joker og drømkåken. Ga begge 2/5

[Frank.N.Steen]

Siste nytt om den forhåpentligvis snart veldig nær kommende relanseringen av 80-talls kult-klassikeren The Hitcher (1986), som utrolig nok enda ikke har fått ei offisiell Blu-ray utgave, tross ørten DVD utgivelser som dukka opp på tampen av 90 og tidlig 00-tallet.
Må si jeg er veldig spent, for en av svært få filmer som en har i flere tiår håpet skulle få ei slik oppgradering, og virker som det er ei grunn til at ting har tatt litt tid, siden britiske Second Sight UK tok på seg jobben for et par år tilbake.
Krysser det som kan krysses i at vi får ei sommer release, for dette er jo ei fantastisk film å se på sene sommerkvelder.

Hadde vært ikke meg foruten at det stemningsfulle soundtracket til Mark Isham også fikk ei ny utgivelse:

[fargerik]

Er du egentlig lite imponert over vanlige 80 talls filmer generelt? Ser du gir mange vanlige drama/komi filmer derifra midt på treet score som jeg ville ratet ganske høyt, mens mye rare og obskure skrekk/splatterfest filmer fra samme tiåret seiler inn med betraktelige høyere ratings, er det mangelen på halvnakne spretne damer som gjør det siden du ofte legger til at den og den baben reddet inn en film?

Har ikke noe problem med vanlig 80-talls film, men når det blir tidlig ut meget klisjefylt og oversvulstig, da kommer piggene ut. Når du føler noen forsøker å tvangsfore på deg "følelser" med ei gedigen snømåke.

Har selvsagt mye med smak og behag,


Tror nok det ligger her ja, er nok selv ganske soft når det kommer til 80 tallet så ermye som ikke hadde passert idag som har fått høye ratings og kanskje spesielt ved gjensyn pga nostalgifaktoren.

Crossroads fra 1986 var da en grei film?
Steve Vai gjorde en del forskjellig, tror han var i andre filmer også, men så vidt jeg vet ga han seg med film etter Crossroads.
Rett meg dersom jeg husker feil.
et artig klipp :

[fargerik]

Her er en dokumentar om denne morroklumpen, for de som liker slikt

[Frank.N.Steen]

Jacknife (1989) av David Hugh Jones

Robert De Niro og Ed Harris spiller to tidligere Vietnam soldater der har åpenbart håndtert hjemkomstens hverdag på meget ulikt sett, der ene part (Harris) stort sett ønsker å glemme alt som har skjedd, mens han mer positive kompis (De Niro) forsøker å hjelpe ut sin venn.
Men det blir ikke særlig lettere, ettersom han faller for den småsjenerte søsteren (Kathy Baker).

Etter den bedritne Catwoman skitfilmen, var jeg nære å gi opp, men Youtube dro meg tilbake og hinta om at denne tidligere usette De Niro filmen kunne være av interesse. Aldri hørt om før, men virker å være en av disse ikke fullt så kjente filmene, tross av flere kjente navn involvert.
Åpnes lovende, men kombinasjonen drama og romantikk blir aldri helt det store, tross god kjemi mellom hovedtrioen og hvor Ed Harris er nok den som leverte best av alle.

Mulig ei film man kanskje vil vurdere om en finner den på ei bedre DVD eller Blu-ray, da kvaliteten på Youtube utgaven i natt var så som så.

6,5/10

[Frank.N.Steen]

Programmed to Kill (1987) av Allan Holzman

Rota meg borti ei impulsiv Youtube video og tror nok at Sandahl Bergman som kvinnelig "Terminator" bidro i kveldens b-film valg.
Denne kom jo faktisk en del år før lignende kvinnelig morderisk cyborg sci-fi/action ala Lady Terminator, Eve of Destruction og et par andre utover tidlig 90-tallet.

Uansett, ei spesialgruppe ledet an av Robert Ginty redder et par amerikanske gisler fra en sikker død, og Bergman er en av terroristene som blir skadet i all skytingen. Hun blir så holdt i kunstig live, før dama blir reprogrammert til å bli ei "sikker" drapsmaskin for CIA.
Men noe kortslutter oppi topplokket og vips så skal alle som medvirket i hennes hemmelige operasjon få svi, og det noe så inderlig mye også.

Det spares ikke på dreping, men videoen man fant er veldig mørk og lydkvaliteten så som så, og nei, ikke en av de bedre Terminator rip-offene, men heller ikke blant de verste.

En meget ung Paul Walker dukker også opp her, men særlig mer er det ikke å si om denne og blir så med en:

4,5/10

[John Garfield]

Jacknife (1989) av David Hugh Jones

Robert De Niro og Ed Harris spiller to tidligere Vietnam soldater der har åpenbart håndtert hjemkomstens hverdag på meget ulikt sett, der ene part (Harris) stort sett ønsker å glemme alt som har skjedd, mens han mer positive kompis (De Niro) forsøker å hjelpe ut sin venn.
Men det blir ikke særlig lettere, ettersom han faller for den småsjenerte søsteren (Kathy Baker).

Etter den bedritne Catwoman skitfilmen, var jeg nære å gi opp, men Youtube dro meg tilbake og hinta om at denne tidligere usette De Niro filmen kunne være av interesse. Aldri hørt om før, men virker å være en av disse ikke fullt så kjente filmene, tross av flere kjente navn involvert.
Åpnes lovende, men kombinasjonen drama og romantikk blir aldri helt det store, tross god kjemi mellom hovedtrioen og hvor Ed Harris er nok den som leverte best av alle.

Mulig ei film man kanskje vil vurdere om en finner den på ei bedre DVD eller Blu-ray, da kvaliteten på Youtube utgaven i natt var så som så.

6,5/10

Husker jeg hadde denne på innspillingskassett på 90 tallet. Huskes som en film som aldri helt tok av..men jeg så nå alt jeg kom over av De Niro og endel andre på den tiden.

[Frank.N.Steen]

Husker jeg hadde denne på innspillingskassett på 90 tallet. Huskes som en film som aldri helt tok av..men jeg så nå alt jeg kom over av De Niro og endel andre på den tiden.

Satt med en tidlig følelse av at de forsøkte å lage ei litt med "koselig" fortsettelse av der The Deer Hunter slapp, med tanke på De Niro som krigsveteran og jeger, samt Kathy Baker i en rolle som like gjerne kunne ha vært gjort av Meryl Streep.
Men alt i alt så var det vel litt mer tv-film produksjon over alt, ikke at det nødvendigvis er automatisk dårlig nytt, men ble kanskje litt for trygt i det lengste, tross gode bidrag spesielt fra Ed Harris.

Har nok en god del usett av De Niro på vent, vil nok droppe det meste han har gjort siste 10-15 årene, da det virker mest som rett på video "kvalitet", men fra 70 og 80-tallet er det mye en vil gjerne prøve å lete opp med tid.

[Frank.N.Steen]

Apology (1986) av Robert Bierman

Ei kvinnelig kunstner (Lesley Ann Warren) med fokus på å et kommende prosjekt, ønsker seg noe helt ekstra til å løfte alt sammen, og ender med å ta i mot en rekke telefonsamtaler på hennes båndopptaker. Dette er fra stort sett menn med daglige problemer som søker hjelp eller ei måte å "tømme" seg på, men alt forandres når en anonym legger igjen historier om drap som nylig er blitt begått.

En tv-film der man snubla over på Youtube i natt, og dessverre led av en veldig dårlig lydkvalitet, igjen opp og ned som en berg og dal bane, men okei, det var noen meget gode scener her, og likte kjemien mellom Lesley Anne og Peter Weller, men skurken var en nedtur.

5,5/10