That time of the year again.

Håper alle som har nytte av Fridiskusjon bidrar med noen kroner.

https://www.spleis.no/project/325141

Serievinnercupen 1982/83

Svar
Brukeravatar
jakral
Innlegg: 722
Has thanked: 145 times
Been thanked: 271 times

Serievinnercupen 1982/83

Legg inn av jakral »

Athen, 25. mai 1983. I dag markerer FD Retrofotball at det er 40 år siden Hamburg vant Serievinnercupen etter en noe overraskende seier mot Juventus. Den første finalen forøvrig på sju år uten engelsk triumfator. Mens vi venter på at Dino Zoff og Horst Hrubesch skal utveksle vimpler og hilse på dommerne, har vi tid til å samle trådene og se tilbake på 82/83-sesongen slik den utartet seg i Serievinnercupen for finalistene.

Det startet ganske enkelt for Juves del i første runde. Hvidovre ble slått 4-1 i Idrætsparken i første kamp, før danskene klarte et hederlig 3-3 resultat i Torino mot verter på sparebluss. Tøffere ble det i andre runde da Standard Liege var motstander. Belgierne spilte Cupvinnercup-finale mot Barcelona få måneder tidligere og hadde et klasselag. Juventus klarte 1-1 i Belgia og vant siden 2-0 hjemme etter to scoringer av Paolo Rossi. I kvartfinalen ventet de regjerende mesterne Aston Villa. Rossi ga Juve ledelsen etter bare ett minutt på Villa Park da han bukket i mål et Cabrini-innlegg fra venstre. Engelskmennene utliknet siden ved Gordon Cowans før Zibi Boniek stormet igjennom og scoret vinnermålet åtte minutter før slutt på en lekker utsidepasning fra Platini. Dette var Juventus første borteseier i England noensinne. Returkampen i Fiat-byen ble aldri spennende. Det ble 3-1 (og 5-2 smlgt) etter to scoringer fra Platini og en av Tardelli før Peter Withe scoret Villas trøstemål like før slutt. I semifinalen ble Bonieks tidligere klubb Widzew Lodz beseiret 4-2 sammenlagt.

I 1983 var det ti år siden en italiensk klubb sist spilte finale i den gjeveste e-cupen, da også Juventus med tap mot Johan Cruyffs Ajax. Med storinnkjøp av verdensstjerner som Michel Platini og Zibi Boniek oppå det allerede stjernestinne mannskapet bestående av halve Italias ferske verdensmesterlag, lå forventningslista høyt før sesongstart, men ting gikk ikke etter planen hjemme i Serie A. Det ble ikke noen tredje strake Scudetto. Roma ble for sterke på oppløpssiden, og derfor var det ekstra viktig for Giovanni Trapattonis menn med triumf over HSV i Serievinnercupfinalen denne vakre kvelden i Athen. Juventus hadde på ti tidligere forsøk faktisk aldri vunnet den gjeveste turneringen.

Vunnet turneringen hadde heller aldri Hamburg gjort, men de kunne på sin side fortsatt forsvare sitt seriemesterskap etter finalen. Det gjenstod nemlig to runder i Bundesliga som klubben ledet. I 2023 er HSV en klubb som strever nede i 2.Bundesliga, men en gang i tiden var den blant Europas mektigste. Kevin Keegan forlot Liverpool på toppen av sin karriere for å spille for Hamburg, hvor han blant annet vant sine to Ballon d’Or-priser. Under den kjederøykende østerrikeren Ernst Happels kyndige ledelse, har HSV overtatt hegemoniet i Vest-Tyskland fra Bayern. Hamburg fremstod helt utilnærmelige en periode og var ubeseiret i seriespill i et helt år fra januar 1982 til januar 1983. HSV var spesielt sterke på dødball. De utallige bananinnleggene fra Manfred Kaltz høyrebein til den blonde hulken Horst Hrubeschs pannebrask var seiersresepten i mange kamper.

HSV tapte finalen mot Nottingham Forest i 1980, og i 1982 rotet de bort sjansen på en dobbel med seriemesterskap og en e-cuptittel da man feilet grovt mot Sven-Göran Erikssons IFK Göteborg og tapte 3-0 hjemme på Volkparkstadion i UEFA-cupfinalen, men nå i Athen hadde Happels menn altså heng på en enda gjevere dobbel; Bundesliga og Europapokal der Landesmeister.

Veien til finalen begynte for HSVs del med seier i første runde mot øst-tyske Dynamo Berlin 3-1 sammenlagt. I andre runde ble det 5-0 mot Olympiakos, inkludert en imponerende 4-0 borteseier foran 75,000 gale grekere på det som er kveldens finalearena i Athen. I kvartfinalen var det Dynamo Kiev som stod for tur. Første kamp måtte flyttes til Tbilisi pga kulde og snø, men HSV sikret en sterk 3-0 seier etter hat-trick av dansken Lars Bastrup. Hjemmekampen tapte HSV 2-1, men gikk altså likevel videre med 4-2 sammenlagt. I semifinalen ble det to tøffe kamper mot de spanske mesterne Real Sociedad. HSV klarte 1-1 i Baskerland i første oppgjør, og vant 2-1 på Volksparkstadion, der Thomas von Heesen sikret finalebillettene med sin scoring fra kloss hold seks minutter før slutt.


o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o


Athen, 25. mai 1983. De bengalske faklene hagler fra tribunene og ned på banen samtidig som lagene kommer marsjerende ut. Det koker blant de 75 000 feststemte på Olympiastadion i den greske hovedstaden like før avspark i den tjueåttende Serievinnercupfinalen, og det er en klar overvekt av Juventus-supportere på plass. De sorthvite bannerne er overalt og klubben er klare favoritter i finalen. Det må være minst 40-45 000 italienere tilstede og forventningene er enorme. Det meldes om nærmere 170 chartrede fly til Athen stappfulle med Juventus-supportere fra hele Italia.

Hamburger Sport-Verein mot Juventus FC. Vest-Tyskland mot Italia, akkurat som i VM-finalen i Madrid ti måneder tidligere. Åtte av finaleaktørene den gangen er på banen for sine klubber i kveld; Rossi, Tardelli, Cabrini, Gentile, Scirea og Zoff for Juventus. HSV har Hrubesch og Kaltz, mens Magath var ubenyttet reserve på Bernabeu.

Jeg ser finalen på Youtube. Kommentatoren Barry Davies sier oppsiktsvekkende nok at gressmatta: ”I’m sorry to say, really puts Wembley in the shade”. Den innrømmelsen sitter nok langt inne for en britisk kommentator på denne tiden. Det blir som om Jon Herwig Carlsen skulle erkjenne at det finnes bedre skianlegg enn Holmenkollen. NRK sendte faktisk kampen direkte i sin helhet også med Rolf Hovden som kommentator, uten at jeg har den for hånden.

Dino Zoff strammer låsereimene rundt Uhlsport-hanskene for siste gang i internasjonal sammenheng. Keeperikonet setter nemlig karrierepunktum etter denne sesongen, 41 år gammel. Zoff er verdensmester og europamester med Italia, men Serievinnercupen har han ikke vunnet. Det er bare han og sølvreven Bettega igjen fra finaletapet mot Ajax i '73. Nå får de to en siste sjanse i kveld.

Slik stiller lagene opp til finalen på Olympiastadion i Athen:

JUVENTUS: (Trener: Giovanni Trapattoni)

--------------------- Paolo Rossi
------ Zibi Boniek -------------- Roberto Bettega
------------------- Michel Platini
--------- Massimo Bonini ---- Marco Tardelli
Antonio Cabrini -- Sergio Brio -- Claudio Gentile
--------------------- Gaetano Scirea
---------------------- Dino Zoff (k)

Oppsettet trenger noen kommentarer. Formasjonen er egentlig ganske skjev. Cabrini er en offensiv back på venstresiden, mens Gentile er markeringsstopper.

HAMBURG: (Trener: Ernst Happel)

------------- Lars Bastrup --- Horst Hrubesch (k)
----------------------- Felix Magath
------- Jürgen Milewski ------------ Jürgen Groh
---------------------- Wolfgang Rolff
Bernd Wehmeyer -- Ditmar Jakobs -- Manfred Kaltz
---------------------- Holger Hieronymus
--------------------------- Uli Stein

Her må det kommenteres at HSV savner den viktige Jimmy Hartwig i midtbaneleddet som er ute med suspensjon. Jürgen Groh tar hans plass på midtbanen. Ellers er dette et toppet lag. I motsetning til Juventus, som er et galleri av stjerner, så har dette HSV-laget et større innslag av grå slitere som enten er helt utenfor landslagsdiskusjonen eller helt i utkanten av den. Det er vel egentlig bare Kaltz som er et klart førstevalg i en vest-tysk landslagsoppstilling.

Juventus med avspark. Det blir tidlig klart at Gentile skal markere den bevegelige dansken Bastrup, mens svære Brio naturlig nok får oppgaven med Hrubesch. I andre enden blir Jakobs satt på Rossi, mens midtbaneankeret Rolff skal ha sitt hovedfokus på Platini. Begge lag spiller med libero. Hieronymus for HSV og elegante Scirea for Juve.

Det er en hendelsesrik start på kampen med offensivt innstilte lag. Det er ikke mye som tyder på at det skal bli målfattig her. Juventus skaper den første store sjansen etter fem minuter. Tardelli kommer seg rundt på høyrekanten, slår inn til Bettega som header flott nede i hjørnet, men Uli Stein er med på notene og redder bra.

Den sterke HSV-keeperen er en av mange fargerike personligheter i den tyske fotballen, og som tilhører en generasjon spillere som aldri var redd for å lufte meningene sine i offentligheten. Han klarte aldri å bli noe førstevalg på det vest-tyske landslaget, men mente selv han var betydelig bedre enn Toni Schumacher. Det kokte over under Mexico-VM noen år senere da Stein idiotforklarte landslagssjef Franz Beckenbauer for åpen scene, og ble sendt hjem med første fly. Han spilte aldri en landskamp igjen og stoppet på seks opptredener.

Etter en frisk start tar Hamburg ledelsen etter åtte minutter på et drømmetreff med venstrefoten av Felix Magath fra skrått hold like utenfor straffeområdet. Ballen dupper ned ved lengste kryss med Zoff som tilskuer.

De fem siste finalene i denne turneringen har endt 1-0, men Hamburg vil ha mer. Kaltz fyrer av et skudd med høyrefoten som Boniek blokkerer på målstreken. Juventus er heldige, men har også litt av hvert å by på fremover nå.

Platini markerer seg etter snaut tjue minutter. Han søker seg inn i boksen på et av sine velkjente, godt timede løp og header, men Stein redder. Like etter må Stein i aksjon igjen på en volley av Cabrini. Kampen er mer underholdende enn ventet, og HSV er spillemessig helt på høyde med Juventus, selv om italienerne skaper like store sjanser. Mot slutten av omgangen er det noen tøffe dueller. Cabrini og Groh er i tottene på hverandre og det deles ut gult kort til begge to. Massimo Bonini, mannen fra San Marino, stopper en farlig overgang med en sen takling og får også gult.

HSV-trener Ernst Happel må være fornøyd med hva laget hans har levert i de første 45. Trapattonis mannskap har foreløpig underprestert.

Juventus fester et kraftig grep på kampen i åpningsminuttene av andre omgang. Det er full beleiring av tysk banehalvdel. Nå har Bianconeri bestemt seg for en tidlig utlikning. HSV sliter med å komme ut av egen sone, men de store målsjansene blir ikke skapt.

Ti minutter ut i andre omgang mislykkes TV-produksjonen med å fange opp en stygg hendelse. Gentile slår brutal knock-out på Bastrup med albuen i en episode bak dommerens rygg under spillets gang. Dansken pådrar seg både kjevebrudd, utslåtte tenner og må byttes ut. Det er ikke noe kaos på banen i etterkant av situasjonen. HSV-spillerne er usikre på hva den italienske bøddelen har drevet med, og virker mest forvirret over at Bastrup ligger nede. Heller ikke assistentdommerne har fått med seg overfallet. Gentile får spille videre uten advarsel. Og hvem er kamplederen? Jo, ingen ringere enn rumeneren Nicolae Rainea, som dømte Italia-Argentina i VM 1982..

Happel må ta grep fra benken og kaster innpå Thomas von Heesen, som ikke er en dårlig erstatter. Han avgjorde semifinalen mot Real Sociedad. Samtidig på andre benken tar Trapattoni en dristig taktisk beslutning. Han bytter ut anonyme Paolo Rossi, turneringens toppscorer, til fordel for den mer kraftfulle Domenico Marocchino. Det er et sjansespill. Byttet kan slå begge veier. Rossi er jo en typisk dukk-opp-spiss, som ikke trenger å prege kamper for å avgjøre dem. Den dimensjonen mister Juve nå, men Marocchino kan kanskje brøyte vei og skape mer rom for Platini enn spede Rossi klarte.

For det er Hamburg som kommer til sjansene. Magath skyter like over fra omtrent samme avstand han ga laget ledelsen i første omgang. Begge lagene lykkes med å nøytralisere motstandernes spisser. Rossi ble byttet ut. Hrubesch får ikke til noe mot Brio. Boniek er en skygge av seg selv og slurver mye med pasningene. Det er to blad Jürgen på midtbanen jeg liker best hos HSV denne kvelden; Milevski og Groh. De gjør en kjempejobb, selv om det er Magath som skinner mest så klart fremover.

Et drøyt kvarter før slutt vil Platini ha straffe etter et sammenstøt med keeper Uli Stein. Både Barry Davies og ekspertkommentator Bob Wilson (tidligere keeper) er krystallklare på at det skal være straffe, men skulle gjerne hatt flere gode kameravinkler av situasjonen. Jeg synes den ser billig ut, og mener Rainea gjør rett i å vinke spillet videre.

Dette er omtrent alt Juventus skaper i en skuffende andre omgang. HSV er nærmere 2-0 enn Juve utlikning. Groh skjærer gjennom og avslutter, men Zoff redder. Like etter kombinerer Magath fint med von Heesen, men avslutter over. Luften går ut av Juventus. Det blir et antiklimaks for de mange tilreisende fra Italia. HSV vinner 1-0 og blir mestere.

o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o

For første gang i turneringen går Juventus målløs av banen. Det er en taktisk triumf for steinansiktet Ernst Happel. Tretten år etter han førte Feyenoord til tittelen, blir han førstemann som vinner med to klubber. Ti dager senere vinner HSV også Bundesliga slik at den ettertraktede dobbelen blir oppnådd. Juventus må nøye seg med Coppa Italia denne sesongen. Platini blir matchvinner der i det 119. minutt mot Verona i finalen.

Juventus fortsatte å dominere i Europa i årene som fulgte og plukket med seg tunge internasjonale titler. For HSV tok storhetstiden slutt med denne triumfen i Athen. I de førti årene som nå har passert, har klubben bare vunnet én eneste tittel i kategorien major honours og det er DFB-pokalen 1986/87 i Ernst Happels avskjedssesong.

Kan det i det minste bli et opprykk til 1.Bundesliga som jubileumsgave i år?

Bilde
These users thanked the author jakral for the post (total 3):
mikemodanoGiPazzini_85MadBum



Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 845
Sted: Oslo
Has thanked: 149 times
Been thanked: 229 times

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: tor mai 25, 2023 11:23 pm Rossi ga Juve ledelsen etter bare ett minutt på Villa Park da han bukket i mål et Cabrini-innlegg fra venstre.
Det låter som noe vi har sett før. Tro hvor mange assists Cabrini endte opp med på Rossi-scoringer for Juve og Azzurri?
jakral skrev: tor mai 25, 2023 11:23 pm I motsetning til Juventus, som er et galleri av stjerner, så har dette HSV-laget et større innslag av grå slitere som enten er helt utenfor landslagsdiskusjonen eller helt i utkanten av den. Det er vel egentlig bare Kaltz som er et klart førstevalg i en vest-tysk landslagsoppstilling.
Du har selvsagt dine ord i behold. Jeg trodde imidlertid at Felix Magath alltid var der eller deromkring i en landslagsellever på dette tidspunktet, men så ser jeg av fasit at han faktisk hadde en pause på godt over to år mellom sin 24. og 25. innsats for fedrelandet. Magath hadde startet alle de tre vesttyske kampene i første gruppespill i '82, men slapp ikke til i gruppespill 2, der han ikke en gang hadde vært del av kamptroppen på 16 mann til 0-0-kampen mot England (skadet?), mens han hadde vært ubenyttet reserve i 2-1-seieren mot vertsnasjonen. Så startet han semifinalen mot Frankrike, et ikke helt hvilket som helst oppgjør, ble byttet ut til fordel for Hamburg-kompis Hrubesch, før han altså forsvant ut i stummende landslagsmørke helt til han returnerte for en vennskapsdyst mot Argentina i Düsseldorf i september '84. Dette burde jo strengt tatt ha vært Magaths karrierehøydepunkt om en tenker rent aldersmessig.

Ellers var libero Holger Hieronymus i vesttyskernes VM-tropp i Spania, men å danke ut en Uli Stielike på toppen av sin karriere var selvsagt ikke aktuelt. Wolfgang Rolff var så vidt i ferd med å få en fot innenfor i landslagsmiljøet, men ja, det var nok et stykke fram til fast plass. Hrubesch hadde gjort sitt internasjonalt med VM-finalen.
jakral skrev: tor mai 25, 2023 11:23 pm Begge lag spiller med libero. Hieronymus for HSV og elegante Scirea for Juve.
I går ville ha vært Gaetano Scireas 70-årsdag. Hvis du måtte velge: Scirea eller prime time Franco Baresi? Jeg er sannelig usikker, og det er en solid attest til sistnevnte.
jakral skrev: tor mai 25, 2023 11:23 pm Bastrup
Han var 28 under EM i '84, men spilte sin siste av 30 landskamper allerede under kvalifiseringen året i forveien, og fikk således ikke være med på danskenes absolutte landslagsframganger. Hva slags spisstype var han?



Brukeravatar
jakral
Innlegg: 722
Has thanked: 145 times
Been thanked: 271 times

Legg inn av jakral »

mikemodano skrev: fre mai 26, 2023 5:34 pm I går ville ha vært Gaetano Scireas 70-årsdag. Hvis du måtte velge: Scirea eller prime time Franco Baresi? Jeg er sannelig usikker, og det er en solid attest til sistnevnte.
Det er fryktelig jevnt mellom de to, men jeg hadde trolig valgt Baresi. Scirea var kanskje litt mer stilren og elegant, men Baresi var mer duellsterk og hadde større fart. Jeg har sett flere kamper med Baresi enn Scirea, skal sies.
Han var 28 under EM i '84, men spilte sin siste av 30 landskamper allerede under kvalifiseringen året i forveien, og fikk således ikke være med på danskenes absolutte landslagsframganger. Hva slags spisstype var han?
Lars Bastrup var en bevegelig og hurtig spisstype som passet godt i spann med den mer stasjonære tanksenteren Hrubesch. Slike spisspar fantes det jo en del av rundt om i Europa på den tiden. At Bastrup ikke spilte en markant rolle under de store årene for Danmark midt på 80-tallet, sier nok en del om bredden i troppen til Sepp Piontek. Tøff konkurranse på spissplassene. Enkelte hevder også at Bastrup aldri kom helt tilbake etter overfallet fra Gentile.

--- ---- ---

Ellers kan jeg anbefale en rykende fersk dokumentar produsert av Norddeutscher Rundfunk som heter:

Die Magische HSV-Nacht

Felix Magath, Manni Kaltz og Bernd Wehmeyer reiser tilbake til Athen 40 år etter triumfen for å mimre om seieren og besøke steder der de tilbrakte tid før finalen. Sliter man med tysken fungerer det greit med automatisk engelsk undertekst på denne filmen.



Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 845
Sted: Oslo
Has thanked: 149 times
Been thanked: 229 times

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: fre mai 26, 2023 11:15 pm Ellers kan jeg anbefale en rykende fersk dokumentar produsert av Norddeutscher Rundfunk som heter:
Jeg har foreløpig kun tatt en liten prevju, og det ser så gemyttelig ut at dette ikke kan bli annet enn bra. Artigkar Kaltz' gamle backkkollega Wehmeyer.

Når det gjelder Scirea/Baresi - jeg har også sett atskillig mer av sistnevnte enn den gamle Juve-sjarmøren, og jeg ville nok også til syvende og sist ha falt ned på ham dersom en mafioso sto med en pistolmunning mot tinningen min og krevde et svar. På tide å se mer Scirea, i grunn.

Ps. Den gamle VGD-er Gentile sitter nede i støvellandet og leser historiefortellingen din med alt annet enn påtatt iver.



Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 845
Sted: Oslo
Has thanked: 149 times
Been thanked: 229 times

Legg inn av mikemodano »

La oss ta med at den norske representanten i den gjeveste av de tre europacupturneringene i 82/83-sesongen ikke en gang kom seg til første runde. I kalenderåret 1981 var det Vålerengen som hadde vunnet den norske 1.divisjon (og med det kvalifisert seg for serievinnercupen 82/83), og det til tross for kun ni serieseire på 22 kamper. 9-11-2 var V-U-T-rekka deres. Det ga, med to poeng for seier, 29 poeng. Det var for øvrig samme vinnersum man hadde sett sesongen i forveien, da Start hadde stukket av gårde med tittelen og diplomene. Poengsnittet på 1,31 var ikke direkte overveldende. 12-lagsserien hadde blitt innført før 1972-sesongen, så Vålerengens tittelår i '81 var tiende sesong med 12 klubber på øverste nivå. Pussig nok skulle også Viking vinne 1.div. med 29 poeng året etter, så tre år på rad, i '80, '81 og '82, så man denne sluttsummen, som samtidig var den laveste i løpet av samtlige sesonger fra 1972 til og med 1986, da vårt øverste nivå rommet 12 klubber og hadde to poeng for seier. Foran 1987-sesongen ble det bestemt å gi tre poeng for seier også i norsk fotball. '87-sesongen huskes selvsagt ellers for Tom A. Schankes latterlige straffesparkpåfunn, der det skulle avholdes straffekonk ved uavgjort i seriespillet, hvor seier i straffekonken ga et ekstrapoeng. Tromsø, i sin andre sesong på toppnivået, var laget som tjente mest på denne ideen, der de vant sju av ni straffesparkkonkurranser etter uavgjortresultat. Dersom de hadde tapt samtlige av disse konkurransene, så ville de faktisk ha endt sist og rykket ned (om vi beleilig skal unngå å ta høyde for at andre faktorer kunne ha vært med på å påvirke).

Vålerengen greide ikke å følge opp tittelen i '81 med en ny triumf året etter. De endte på fjerdeplass, fem poeng bak vinnerne fra Stavanger. Og var man det fjerde beste laget i Norge idet e-cupturneringene sparket i gang, hadde man som oftest ingenting å hente i Europa. For så vidt ikke ellers heller...

I 1981/82 hadde den rumenske hovedstadsklubben Dinamo vunnet ligaen (den første av tre strake serietitler for det forhatte hemmelige politiet Securitates klubb), hvilket ga dem plass i serievinnercupen for 82/83. Der ble de altså trukket ut til spill mot Oslos såkalte stolthet. Første kamp i București endte med 3-1-gevinst for laget som var ledet av en herre ved navn Nicolae Dumitru. Det sto 2-0 til pause etter scoringer av Ionel Augustin (35.minutt) og storscorer Dudu Georgescu (45.), mens Vålerengen greide å redusere til 2-1 12 minutter ut i andre omgang gjennom Stein Gran (Tobias Grahns far...neida). Ei straffe midtveis i den andre omgangen, satt i mål av nevnte Georgescu, sørget for at rumenerne hadde et fint utgangspunkt før returen i Oslo 1.september, uka etter oppgjøret i București.

Halve Vålerengens forsvarsbesetning på fire besto av trøndere: Det gjaldt sideback Tor Brevik og stopper Dag Roar Austmo, og i tillegg fantes den i dag ikke helt ukjente nordlendingen Trond Sollied her. I mål sto larvikingen Tom R. Jacobsen, som jeg hadde gleden av å hilse på hjemme i min egen stue en gang fatter'n hadde invitert ham hjem i forbindelse med en oppgave i et trenerkurs de begge deltok på. Stort for en kvisete tenåring, naturligvis. Midtbanen, med folk som Lasse Eriksen, nevnte Gran og landslagets Vidar Davidsen, bør ha vært den utgaven av 'Engens trumfkort, og fremme fantes folk som Erik Foss og ikke minst Pål Jacobsen. På Ullevål, av alle ting, første septemberdag i '82, havnet imidlertid gjengen tidlig i trøbbel, for rumenerne gjorde 1-0 gjennom en kar ved navn Alexandre Custov. Med det hadde Dinamo București en 4-1-ledelse sammenlagt, og det kan umulig ha vært mange blant de 3440 betalende som tenkte at "joda, dette går nok veien". Kudos til Vålerengen, som utliknet gjennom Jacobsen etter en halvtime, og som satte det som skulle bli dobbeltmøtets siste scoring ved Davidsen mens det enda gjensto en drøy halvtimes spill. Dessverre kom aldri den tredje scoringen som ville ha gitt ekstraomganger, og da endte det 4-3 til Dinamo sammenlagt.

I neste runde skulle București-klubben sørge for å slå ut de tsjekkoslovakiske mesterne Dukla Praha (2-0 hjemme, tap 2-1 etter ekstraomganger borte), før det ble stans mot Aston Villa i andre runde (0-2 hjemme og 2-4 ute).



Brukeravatar
jakral
Innlegg: 722
Has thanked: 145 times
Been thanked: 271 times

Legg inn av jakral »

mikemodano skrev: ons mai 31, 2023 6:27 pm La oss ta med at den norske representanten i den gjeveste av de tre europacupturneringene i 82/83-sesongen ikke en gang kom seg til første runde.
Det var i hele tatt et ganske svakt nordisk år i denne turneringen. Nesten alle røk ut i første runde. Hvidovre tapte som kjent mot Juventus, Knattspyrnufélagið Víkingur kjempet hederlig mot Real Sociedad, men tapte 1-0 hjemme og 3-2 borte. Sverige var representert ved Östers IF fra Växjö, ledet av VM ’94-treneren Tommy Svensson og med bl.a. Ravelli-tvillingene og Karl-Gunnar Björklund på laget, men tapte 2-1 sammenlagt mot Olympiakos. Svenskene vant 1-0 hjemme i returen, men det holdt ikke.

Nei, det var bare Finland og HJK Helsinki som kom seg over første hinder. Omonia Nicosia var riktignok en bedre trekning enn hva andre nordiske lag fikk, men jobben skulle gjøres. Det ble tap 2-0 nede i Middelhavet før man snudde til 3-0 seier i returen etter mål av Atik Ismail x2 og Pasi Rasimus. Begge med store alkoholproblemer, forresten. ikke akkurat overraskende når vi snakker om finner. ;) Rasimus var vel en tur i Norge noen år senere og spilte for LSK. Han skapte vel større overskrifter utenfor banen enn på. Fyllekjøring blant annet.

Men den store skalpen ble tatt i neste runde mot selveste Liverpool. Ismail ble matchvinner i 1-0 seieren i Helsinki foran snaut 6000 tilskuere på Olympiastadion. Det oppmøtet forteller jo litt om andre tider. At det skulle bli andre boller på Anfield i returen mot et mer skjerpet Liverpool var ventet, og det stoppet på 5-0. Kenny Dalglish, Craig Johnston, Phil Neal og Alan Kennedy x2 målscorere.



Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 845
Sted: Oslo
Has thanked: 149 times
Been thanked: 229 times

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: tor jun 01, 2023 11:14 am Olympiakos
Ikke at jeg er overrasket, men uansett er det godt å se at du fortsatt benytter "Olympiakos" framfor det påtatte "Olympiacos". Denne alternative skrivemåten har for lengst begynt å bre om seg, og jeg skulle gjerne like å vite hvor/hvordan den oppsto. Er det engelskspråklige som har ment at det ser altfor uengelsk ut å benytte -k i stedet for -c, som jo ofte i engelsk uttales nettopp som -k? Det opprinnelige klubbnavnet, i gresk drakt, Ολυμπιακός, transkriberes da slik det låter, med -k, framfor at en skal begynne å bedrive plastisk kirurgi av korrekte gjengivelser med våre latinske bokstaver. For et nymotensk uvesen!

Jeg vil påstå at Vikingurs resultater mot San Sebastian (slik Real Sociedad i skriftlig form ble kalt hos Norddeutsche Rundfunk i den finfine HSV-godbiten du linket til forleden) var forholdsvis sterke i en tid hvor det å tape med hederlige sifre tross alt var en yndet nordisk gren. Overhode ingen skam å ryke med tomåls margin. Hvidovres 3-3 i Torino var også et ypperlig resultat, selv om Juventus' avansement allerede var klart etter første møte på Sjælland. Finsk hjemmegevinst mot storfin motstand fra Storbritannia var også en solid skalp. Vår regions representanter var slett ikke helt utilbørlige.

Ellers var kanskje Celtics gevinst mot Ajax den største utmerkelsen i første runde? De to store Glasgow-klubbene hadde vel ingen nylig historikk internasjonalt som tilsa at de stilte i noen favorittrolle i motstand mot klubber fra relativt oppegående nasjoner. Nå var for så vidt heller ikke Ajax det de én gang hadde vært, men det skal sies at de hadde vært i semifinale i serievinnercupen så sent som tre sesonger i forveien (og, joda, samme sesong hadde nettopp Celtic faktisk nådd kvartfinalen, og lidd exit mot Real Madrid etter å ha vunnet første kamp 2-0 hjemme).



Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Fotball - Retro»