Havvindsatsingen som skulle betale seg selv

[Harduetforslag]

Trenger minst 20 milliarder fra Onkel Stat

https://www.nrk.no/vestland/havvind-kan ... 1.16420160

[Bjoro33]

Månelanding ll

[newsflash]

Vindkraft er ikke bærekraftig, hverken på land eller til havs.

[ms_8]

Trenger minst 20 milliarder fra Onkel Stat

https://www.nrk.no/vestland/havvind-kan ... 1.16420160

Vær sikker på at her går pengene ut og i neste omgang får vi kjenne det gjennom økt strømpris når havvind blir ein større del av vår strøm

[ehall]

Det grønne skiftet er det største sugerøret i offentlige budsjetter noen sinne. I tillegg til at de suger penger av oss alle som enkeltpersoner. Finnes det et eneste tiltak/utbygging som kan tjene penger? Men politikere blir aldri lei av å bruke andres (våre) penger.

[Texas_John]

Vindkraft er ikke bærekraftig, hverken på land eller til havs.

Bare å kalkulere med en svært høy pris på strøm og skyhøye CO2–avgifter det, så er det kjempelønnsomt.

[newsflash]

Bare å kalkulere med en svært høy pris på strøm og skyhøye CO2–avgifter det, så er det kjempelønnsomt.

En kan jo kalkulere så mye en ønsker. Problemet er når en skal bruke skattepenger på å garantere en slik kunstig høy pris.

[KongOlav2]

Det grønne skiftet er det største sugerøret i offentlige budsjetter noen sinne. I tillegg til at de suger penger av oss alle som enkeltpersoner. Finnes det et eneste tiltak/utbygging som kan tjene penger? Men politikere blir aldri lei av å bruke andres (våre) penger.

Landbasert vindkraft er jo i dag lønnsomt uten subsidier. Solkraft er også i ferd med å bli mer og mer lønnsomt, spesielt om det kan bygges på allerede eksisterende infrastruktur. Teknologiutviklingen har vært stor på dette området det siste tiåret. Og jeg føler meg ganske så sikker på at batteriproduksjon blir storstilt og lønnsomt. Det er rett og slett for mange applikasjoner som vi etterspørre batterier til at det ikke vil komme både gunstig teknologiutvikling samt skje et prisdropp pga skalafordeler.

Det man kan stilles spørsmålstegn ved er vel havvind (spesielt flytende) og hydrogen. Her tror jeg iallfall foreløpig at hypen er litt vel stor.

[erdetslik]

Det er jo helt klart at havvind er økonomisk lønnsomt når prisene ligger kr. 2,- - kr. 8.- kWh. Og da er det lett å se hvem som er vinnere og tapere når vi sammenligner med prisen vi har vært vant med = vårt konkurransefortrinn.
Sverige har vel kommet et stykke lengre innen batteriproduksjon. Sverige produserer biler som trenger batterier.
Til hvilke marked skal Norge levere batterier - med vårt kostnadsnivå ?
Det må være om fabrikker av sikkerhet sender f. eks. biler og annet uten batterier og batterier ettermonteres i Norge.
Men det blir på produsentenes premisser - og da må vi produsere til samme pris som i Sverige.
Kina og USA har allerede noen enorme batterifabrikker.

[Texas_John]

Landbasert vindkraft er jo i dag lønnsomt uten subsidier.

Men totalt ubrukelig da at det kun fungerer akkurat når det blåser

[Dundersalt]

En ting jeg har lurer på med dette "havvind-eventyret"...

Jobbet tidligere i oljebransjen i MMO-markedet (vedlikehold og ombygging av plattformer). Løft av ferdigbygde moduler inn plattformen er en sentral del der.

For å bygge disse vindmøllene må man ha både en jacket (eller bein / sokkel om du vil) dersom de er bunnfaste, eller en såkalt semi submersible sokkel som tårnet står på.

En flytende mølle er da i teorien mulig å bygge i en fjord, der det er dypt nok både på byggestedet og ruten ut dit den skal monteres. Det vil dog være svært krevende å flytte en så stor struktur i en del over særlig store avstander. Mer hensiktsmessig er dermed kanskje å bygge i moduler som sammenstilles offshore.

Bunnfaste installasjoner må sammenstilles offshore, da jacket først må plasseres på bunn før resten kan monteres.

Med den størrelsen som det snakkes om kreves svært spesialiserte løftefartøy til å gjennomføre denne jobben. Så vidt jeg kan huske (fra hukommelsen) er det kun 4-5 slike fartøy tilgjengelig på verdensbasis.
- Sleipnir
- Saipem 7000
- Thialf
- Pioneering Spirit

Muligens en eller to til som jeg kan ha glemt i farta.


Løftevinduet for en slik installasjon vil også være ganske begrenset, da det vil kreve relativt flat sjø og lite vind. Hver installasjon vil dermed ta en god del tid med venting, og antallet man rekker på en sesong begrenset.


Med så mange prosjekter på en gang - er det i det hele tatt mulig å oppdrive løftefartøy kapable til å installere de?

[guru]

Dette kommer til å bli tidenes magaplask. Helt ufattelig hvor løst pengene sitter. Sprekk på 50%. Null problem - Vi bare pøser ut subsidier.

Havvindprosjektet har det åpenbart gått prestisje i.

[fargerik]

Dette kommer til å bli tidenes magaplask. Helt ufattelig hvor løst pengene sitter. Sprekk på 50%. Null problem - Vi bare pøser ut subsidier.

Havvindprosjektet har det åpenbart gått prestisje i.

Skal Norge være anderledeslandet og skrinlegge dette mens resten av verden satser på det?
Høyre, Venstre og FrP vil bygge havvind, men kun dersom det blir hybridkabler som importerer høyere strømpris.
Høyre er ideologisk allergiske mot subsidier, de vil at vi strømkundene skal betale for importert strømprisøkning.
Flott at dette kommer i gang. Det vil gi lavere strømpris i Norge, og mer etablering av industri.
Det neste viktige skrittet å ta, må være å forby digre strømslukende datasentre som KUN miner krypto og ikke har noen samfunnsnytte annet enn å berike eierne.

[Trondhjem]

Landbasert vindkraft er jo i dag lønnsomt uten subsidier. Solkraft er også i ferd med å bli mer og mer lønnsomt, spesielt om det kan bygges på allerede eksisterende infrastruktur. Teknologiutviklingen har vært stor på dette området det siste tiåret. Og jeg føler meg ganske så sikker på at batteriproduksjon blir storstilt og lønnsomt. Det er rett og slett for mange applikasjoner som vi etterspørre batterier til at det ikke vil komme både gunstig teknologiutvikling samt skje et prisdropp pga skalafordeler.

Det man kan stilles spørsmålstegn ved er vel havvind (spesielt flytende) og hydrogen. Her tror jeg iallfall foreløpig at hypen er litt vel stor.

På 1990-tallet kostet solcellekraft "skjorta" i forhold til fossil kraft. I dag er solcellekraft (i kraftverkskala, ikke enkelte hustak) og landfast vindkraft den billigste kraften som kan oppnås. Læringskurven til henholdsvis solcelle og vindkraftindustrien har vært meget bratt. LCOE for disse energiformene er bare en liten brøkdel av hva den var for bare 2-3 tiår tilbake i tid. https://en.wikipedia.org/wiki/Levelized ... energy.svg

Flytende havvind er i dag en relativt umoden lite utbredt teknologi. Havvindbransjen kommer derfor høyst sannsynlig til å oppleve noenlunde samme læringskurve i takt med at teknologien tas i bruk og bygges ut i store volumer. Det samme er jeg trygg på vil gjelde for hydrogneløsningene også.

[KongOlav2]

På 1990-tallet kostet solcellekraft "skjorta" i forhold til fossil kraft. I dag er solcellekraft (i kraftverkskala, ikke enkelte hustak) og landfast vindkraft den billigste kraften som kan oppnås. Læringskurven til henholdsvis solcelle og vindkraftindustrien har vært meget bratt. LCOE for disse energiformene er bare en liten brøkdel av hva den var for bare 2-3 tiår tilbake i tid. https://en.wikipedia.org/wiki/Levelized ... energy.svg

Flytende havvind er i dag en relativt umoden lite utbredt teknologi. Havvindbransjen kommer derfor høyst sannsynlig til å oppleve noenlunde samme læringskurve i takt med at teknologien tas i bruk og bygges ut i store volumer. Det samme er jeg trygg på vil gjelde for hydrogneløsningene også.

Nå kommer man seg ikke unna at havvind er gigantiske konstruksjoner som vil kreve store installasjoner for forankring til havbunnen. Samt at lokasjon og tilgjengelighet ikke akkurat gjør D&V for havvind like enkelt som for solenergi og landbasert vindkraft.

Hydrogen kommer seg ikke unna energitapet. Det vil for alltid bli svært høyt.

I Norge kan vi fint komme oss unna mye takket være vannkraften. Men ellers burde mye av fokuset i energisektoren vært mest basert på prinsippet for hvordan man skal komme seg unna med å bygge ned minst mulig natur. Det er en gigantisk logisk feilslutning som noen gjør at vi bør være villig til å ofre natur for å redusere klimagassutslipp.

[Frode57]

Staten er rik gjennom oljefondet. Folk er nedsyltet i gjeld. Så det er riktig å kanalisere strømmen til Norge. Dagens Nordpool opplegg og EU agering har tynt norske forbrukere.

Til helvete med EU som lager sine regler for seg og tyner Norge.

Til helvete med Høyre som ikke ser dette

[Trondhjem]

På 1990-tallet kostet solcellekraft "skjorta" i forhold til fossil kraft. I dag er solcellekraft (i kraftverkskala, ikke enkelte hustak) og landfast vindkraft den billigste kraften som kan oppnås. Læringskurven til henholdsvis solcelle og vindkraftindustrien har vært meget bratt. LCOE for disse energiformene er bare en liten brøkdel av hva den var for bare 2-3 tiår tilbake i tid. https://en.wikipedia.org/wiki/Levelized ... energy.svg

Flytende havvind er i dag en relativt umoden lite utbredt teknologi. Havvindbransjen kommer derfor høyst sannsynlig til å oppleve noenlunde samme læringskurve i takt med at teknologien tas i bruk og bygges ut i store volumer. Det samme er jeg trygg på vil gjelde for hydrogneløsningene også.

Nå kommer man seg ikke unna at havvind er gigantiske konstruksjoner som vil kreve store installasjoner for forankring til havbunnen. Samt at lokasjon og tilgjengelighet ikke akkurat gjør D&V for havvind like enkelt som for solenergi og landbasert vindkraft.

Hydrogen kommer seg ikke unna energitapet. Det vil for alltid bli svært høyt.

I Norge kan vi fint komme oss unna mye takket være vannkraften. Men ellers burde mye av fokuset i energisektoren vært mest basert på prinsippet for hvordan man skal komme seg unna med å bygge ned minst mulig natur. Det er en gigantisk logisk feilslutning som noen gjør at vi bør være villig til å ofre natur for å redusere klimagassutslipp.

Jeg mente ikke å gi inntrykk av at havvind og hydrogen vil bli billgst - det er langt fra sikkert av grunner du peker på. Det jeg sier er at i takt med at denne teknologien tas i bruk vil industriens læringskurve kraftig presse ned kostnaden grunnet teknologiutvikling og storskalafordeler. Havvind kommer til å bli vesentlig billigere enn den er i dag.

[KongOlav2]

Jeg mente ikke å gi inntrykk av at havvind og hydrogen vil bli billgst - det er langt fra sikkert av grunner du peker på. Det jeg sier er at i takt med at denne teknologien tas i bruk vil industriens læringskurve kraftig presse ned kostnaden grunnet teknologiutvikling og storskalafordeler. Havvind kommer til å bli vesentlig billigere enn den er i dag.

Sikkert. Men skal Norge satse på dette i så stor grad at man pøser ut flere titalls milliarder i subsidier? Jeg er definitivt ikke der.

Tenk hvor mye energieffektivisering man kunne gjort med 23 mrd i støtte. Her har samfunnsøkonomene i OED og Enova virkelig vært en klamp om foten.

[Jolla]

Hydrogen kommer seg ikke unna energitapet. Det vil for alltid bli svært høyt.

Energitapet kan minskes etterhvert som prosessen effektiviseres. Det kommer jo alltids til å koste mer energi enn det gir, men vi kan fortsatt bli bedre på det. Og når det har mindre energitap enn å frakte strømmen gjennom ledninger og kabler over kontinentale avstander så har hydrogen-utvinning nådd en nytteverdi som over tid vil eksempelvis utligne forskjellene i strømpris basert på tid på døgnet og forhåpentligvis også tid på året og hvor på kloden det er.

[KongOlav2]

Energitapet kan minskes etterhvert som prosessen effektiviseres. Det kommer jo alltids til å koste mer energi enn det gir, men vi kan fortsatt bli bedre på det. Og når det har mindre energitap enn å frakte strømmen gjennom ledninger og kabler over kontinentale avstander så har hydrogen-utvinning nådd en nytteverdi som over tid vil eksempelvis utligne forskjellene i strømpris basert på tid på døgnet og forhåpentligvis også tid på året og hvor på kloden det er.

Ja, men det er fortsatt mange trinn i prosessen. Først produksjon av el, så elektrolysen, transport/komprimering og til slutt bruk i brenselscelle.

Det kan bli et nisjeprodukt, men heller ikke mer enn det. Det er trist at man gjennom flere tiår på kontinentet har gått så bort fra atomkraft, spesielt i et land som Tyskland. Fokuset burde heller vært på å først og fase ut kull og gjort veldig storstilt energieffektivisering. Deretter burde man sett hva ståa hva og bestemt veien videre etter deet.

[Trondhjem]

Jeg mente ikke å gi inntrykk av at havvind og hydrogen vil bli billgst - det er langt fra sikkert av grunner du peker på. Det jeg sier er at i takt med at denne teknologien tas i bruk vil industriens læringskurve kraftig presse ned kostnaden grunnet teknologiutvikling og storskalafordeler. Havvind kommer til å bli vesentlig billigere enn den er i dag.

Sikkert. Men skal Norge satse på dette i så stor grad at man pøser ut flere titalls milliarder i subsidier? Jeg er definitivt ikke der.

Tenk hvor mye energieffektivisering man kunne gjort med 23 mrd i støtte. Her har samfunnsøkonomene i OED og Enova virkelig vært en klamp om foten.

Jeg mener det er meget klokt og selvsagt at Norge bør bruke statsstøtte til å bygge ut havvind som skal leveres til fastlandsnettet vårt.

Grunnet en tverrpolitisk tabbe i forrige stortingsperiode har vi satt oss i en lei knipe ved at vi har bygd ut to kraftige eksportkabler og bundet opp driften av de i et avtaleverk knyttet til EØS-avtalen som gjør det vanskelig om ikke umulig for norske myndigheter å regulere eksporten via kablene. Det har gitt en betydelig prissmitte fra kontinentet som truer med å ta vekk Norges kanskje største konkurransefortrinn - den billige vannkraften som gjør det rimelig å drifte kraftkrevende industri.

Å bruke noen titalls milliarder kroner på å bygge ut kraftproduksjon som vil være stor nok til at kraften ikke kan sendes helt og holdent gjennom utenlandskablene til kontinentet (det er begrenset hvor mye kraft de kan overføre) og dermed "oversvømme" det nordiske kraftmarkedet med isåkalt nnelåst kraft som vil tippe kraftbalansen i kundenes favør og senke strømprisen til folk og næringslivet her hjemme, er en opplagt ting å gjøre. De subsidiene vil vi få igjen mange ganger ved at vi opprettholder et hjemlig strømmarked med kraftpriser få andre land kan matche. For å få til dette trengs det mye ny kraft - langt mye mer enn hva som kan oppnås med energieffektivisering og oppgradering av vannkraften. Derfor er havvinden en opplagt kandidat. Alternativet vil være en mange ganger mer massiv utbygging av landfast vindkraft enn den vi har fått til nå og som har skapt så mye bråk.

[KongOlav2]

Å bruke noen titalls milliarder kroner på å bygge ut kraftproduksjon som vil være stor nok til at kraften ikke kan sendes helt og holdent gjennom utenlandskablene til kontinentet (det er begrenset hvor mye kraft de kan overføre) og dermed "oversvømme" det nordiske kraftmarkedet med isåkalt nnelåst kraft som vil tippe kraftbalansen i kundenes favør og senke strømprisen til folk og næringslivet her hjemme, er en opplagt ting å gjøre. De subsidiene vil vi få igjen mange ganger ved at vi opprettholder et hemlig strømmarked med kraftpriser få andre land kan matche. For å få til dette trengs det mye ny kraft - langt mye mer enn hva som kan oppnås med energieffettivisering og oppgradering av vannkraften. Derfor er havvinden en opplagt kandidat. Alternativet vil være en mange ganger mer massiv utbygging av landfast vindkraft.

Ikke hvis man er villig til å si nei til prosjekter. Nei til datasentre, i det minste kryptovaluta. Nei til å sende kraften ut på sokkelen. Osv.

Vi har hatt et typisk overskudd på 10-15 TWh de siste årene. Effektivisering og oppgradering av vannkraft kunne gitt iallfall 20 TWh til. Legg til lokalproduksjon og "nærkraft" fra f.eks sol og mindre vindturbiner og man er oppe på enda mer. Det ville rukket til mye elektrifisering av transport, batterifabrikker, landbasert oppdrett og prosessindustri. Samt også noe hydrogenproduksjon.

NB: Generelt lave strømpriser ville iallfall ikke gitt særlig med incentiver for å redusere energibruken.

[Trondhjem]

Å bruke noen titalls milliarder kroner på å bygge ut kraftproduksjon som vil være stor nok til at kraften ikke kan sendes helt og holdent gjennom utenlandskablene til kontinentet (det er begrenset hvor mye kraft de kan overføre) og dermed "oversvømme" det nordiske kraftmarkedet med isåkalt nnelåst kraft som vil tippe kraftbalansen i kundenes favør og senke strømprisen til folk og næringslivet her hjemme, er en opplagt ting å gjøre. De subsidiene vil vi få igjen mange ganger ved at vi opprettholder et hemlig strømmarked med kraftpriser få andre land kan matche. For å få til dette trengs det mye ny kraft - langt mye mer enn hva som kan oppnås med energieffettivisering og oppgradering av vannkraften. Derfor er havvinden en opplagt kandidat. Alternativet vil være en mange ganger mer massiv utbygging av landfast vindkraft.

Ikke hvis man er villig til å si nei til prosjekter. Nei til datasentre, i det minste kryptovaluta. Nei til å sende kraften ut på sokkelen. Osv.

Vi har hatt et typisk overskudd på 10-15 TWh de siste årene. Effektivisering og oppgradering av vannkraft kunne gitt iallfall 20 TWh til. Legg til lokalproduksjon og "nærkraft" fra f.eks sol og mindre vindturbiner og man er oppe på enda mer. Det ville rukket til mye elektrifisering av transport, batterifabrikker, landbasert oppdrett og prosessindustri. Samt også noe hydrogenproduksjon.

NB: Generelt lave strømpriser ville iallfall ikke gitt særlig med incentiver for å redusere energibruken.

[Jolla]

Det kan bli et nisjeprodukt, men heller ikke mer enn det.

Det har en ganske god applikasjon som påfyllbar energikilde. I hvert fall i en verden hvor konkurrerende påfyllbare energikilder enten vil være faset ut eller være ulovlige for privatpersoner (her tenker jeg eksempelvis på radioaktive stoffer).

Så er spørsmålet om sikkerheten kan garanteres godt nok til at komprimert hydrogen kan være i allmenn bruk. Men ved effektivisering og innovative måter å binde opp hydrogenet så tror jeg at flytende hydrogen kommer til å ha bruksområde på kommersielle transportmidler som trenger å være i kontinuerlig bevegelse, og hvor lading er ulønnsomt. Da tenker jeg på skip, tog (som den dag idag går på diesel) og gjerne også en del av trailer-industrien.

Burde jo hatt det til fly også, men der vil det vel alltid være for risikabelt med tanke på at en flystyrt eller en feil vil sette igang en mini-versjon av en hydrogenbombe.

[KongOlav2]

Så er spørsmålet om sikkerheten kan garanteres godt nok til at komprimert hydrogen kan være i allmenn bruk. Men ved effektivisering og innovative måter å binde opp hydrogenet så tror jeg at flytende hydrogen kommer til å ha bruksområde på kommersielle transportmidler som trenger å være i kontinuerlig bevegelse, og hvor lading er ulønnsomt. Da tenker jeg på skip, tog (som den dag idag går på diesel) og gjerne også en del av trailer-industrien.

Ja, og da er det også mer et nisjeprodukt enn noe som kommer til å utløse de massive planene som noen drømmer om.

[fargerik]

Det kan bli et nisjeprodukt, men heller ikke mer enn det.

Det har en ganske god applikasjon som påfyllbar energikilde. I hvert fall i en verden hvor konkurrerende påfyllbare energikilder enten vil være faset ut eller være ulovlige for privatpersoner (her tenker jeg eksempelvis på radioaktive stoffer).

Så er spørsmålet om sikkerheten kan garanteres godt nok til at komprimert hydrogen kan være i allmenn bruk. Men ved effektivisering og innovative måter å binde opp hydrogenet så tror jeg at flytende hydrogen kommer til å ha bruksområde på kommersielle transportmidler som trenger å være i kontinuerlig bevegelse, og hvor lading er ulønnsomt. Da tenker jeg på skip, tog (som den dag idag går på diesel) og gjerne også en del av trailer-industrien.

Burde jo hatt det til fly også, men der vil det vel alltid være for risikabelt med tanke på at en flystyrt eller en feil vil sette igang en mini-versjon av en hydrogenbombe.

Norge har gass, vi har teknologi til å produsere blått hydrogen av gassen med karbonfangst, og Tyskland står og tripper og ønsker å kjøpe alt vi klarer å produsere.
En sikker inntektskilde for fremtiden er å legge hydrogenrør til Tyskland og eksportere alt remmer og tøy kan tåle.
Hydrogen er tyskernes løsning til å fase ut industriell bruk av kull. tyskland skal bruke 68 milliarder euro på subsidier for omlegging fra kull til hydrogen. Norsk subsidie av havvind er et fnugg i sammenligning.
Kan vi sende gass i rør, kan vi like godt sende hydrogen.
Det er smart å tilby et produkt som det garantert er marked for.
https://energiogklima.no/nyhet/hydrogen ... everandor/

[Trondhjem]

Å bruke noen titalls milliarder kroner på å bygge ut kraftproduksjon som vil være stor nok til at kraften ikke kan sendes helt og holdent gjennom utenlandskablene til kontinentet (det er begrenset hvor mye kraft de kan overføre) og dermed "oversvømme" det nordiske kraftmarkedet med isåkalt nnelåst kraft som vil tippe kraftbalansen i kundenes favør og senke strømprisen til folk og næringslivet her hjemme, er en opplagt ting å gjøre. De subsidiene vil vi få igjen mange ganger ved at vi opprettholder et hemlig strømmarked med kraftpriser få andre land kan matche. For å få til dette trengs det mye ny kraft - langt mye mer enn hva som kan oppnås med energieffettivisering og oppgradering av vannkraften. Derfor er havvinden en opplagt kandidat. Alternativet vil være en mange ganger mer massiv utbygging av landfast vindkraft.

Ikke hvis man er villig til å si nei til prosjekter. Nei til datasentre, i det minste kryptovaluta. Nei til å sende kraften ut på sokkelen. Osv.

Vi har hatt et typisk overskudd på 10-15 TWh de siste årene. Effektivisering og oppgradering av vannkraft kunne gitt iallfall 20 TWh til. Legg til lokalproduksjon og "nærkraft" fra f.eks sol og mindre vindturbiner og man er oppe på enda mer. Det ville rukket til mye elektrifisering av transport, batterifabrikker, landbasert oppdrett og prosessindustri. Samt også noe hydrogenproduksjon.

NB: Generelt lave strømpriser ville iallfall ikke gitt særlig med incentiver for å redusere energibruken.

Du glemmer en veldig vesentlig faktor.

Den største industrien og eksportinntektgenerende industrien i dag er petroleumsindustrien som sysselsetter rundt 200 000. Denne industriens kraftbehov er stort sett dekt med gasskraft på plattformene, dvs. vi vil ikke få frigitt nevneverdoige mengder elkraft når plattformer stenges. Uansett hvilken klimapolitikk vi velger å føre er levetiden til denne næringen begrenset til maksimalt noen få tiår. Lengre enn det holder ikke olje- og gassreservene. Norsk petroleumsnæring er ikke en fremtidsnæring, den er uansett hvilken politikk som føres snart på hell for så å gradvis svinne ut i historien.

Norge har derfor et presserende behov for å utvikle og bygge ut nye eksportrettede næringer som kan generere eksportinntekter og gi folk et levebrød etter oljen. Disse nye næringene kommer til å kreve veldig store mengder elektrisk kraft. den kraften har vi ikke. Vi ser allerede tilfeller hvor søknader om å etablere industri (batteri og annen produksjon) rundt omkring i landet vårt blir avslått av NVE p.g.a. anstrengt kraftbalanse.

Det er derfor en utopi og ønskedrøm å tro at energieffektivisering og oppgradering av eksisterende kraftproduksjon vil holde. Norge trenger ifølge flere analyser flere titalls TWh mer kraft for å dekke den kommende etterspørselen og kunne ha et realistisk håp om å finne et levebrød etter oljen. Havvinden kan lett gi den kraften. Jeg mener derfor at det er en no-brainer å godta de subsidier som trengs for å stable en havvindindustri på bena.

[KongOlav2]

Du glemmer en veldig vesentlig faktor.

Den største industrien og eksportinntektgenerende industrien i dag er petroleumsindustrien som sysselsetter rundt 200 000. Denne industriens kraftbehov er stort sett dekt med gasskraft på plattformene, dvs. vi vil ikke få frigitt nevneverdoige mengder elkraft når plattformer stenges. Uansett hvilken klimapolitikk vi velger å føre er levetiden til denne næringen begrenset til maksimalt noen få tiår. Lengre enn det holder ikke olje- og gassreservene. Norsk petroleumsnæring er ikke en fremtidsnæring, den er uansett hvilken politikk som føres snart på hell for så å gradvis svinne ut i historien.

Norge har derfor et presserende behov for å utvikle og bygge ut nye eksportrettede næringer som kan generere eksportinntekter og gi folk et levebrød etter oljen. Disse nye næringene kommer til å kreve veldig store mengder elektrisk kraft. den kraften ar vi ikke. Vi ser allerede tilfeller hvor søknader om å etablere industri (batteri og annen produksjon) rundt omkring i landet vårt blir avslått av NVE fordi vi har ikke nok kraft.

Det er derfor en utopi og ønskedrøm å tro at energieffektivisering og oppgradering av eksisterende kraftproduksjon vil holde. Norge trenger ifølge flere analyser flere titalls med TWh mer kraft for å dekke den kommende etterspørselen og kunne ha et realistisk håp om å finne et levebrød etter oljen. Havvinden kan lett gi den kraften. Jeg mener derfor at det er en no-brainer å godta de subsidier som trengs for å stable en havvindindustri på bena.

Kan du vise til hvilke prosjekter som er avvist fordi det ikke finnes nok kraft? NVE avviser ikke forbruk, kun bygging av produksjon eller nett.

Jeg vet hva analysene sier. Men de baserer seg også på at man ikke sier nei/kan si nei til noe som helst. Jeg ville endret det premisset.

[Trondhjem]

Du glemmer en veldig vesentlig faktor.

Den største industrien og eksportinntektgenerende industrien i dag er petroleumsindustrien som sysselsetter rundt 200 000. Denne industriens kraftbehov er stort sett dekt med gasskraft på plattformene, dvs. vi vil ikke få frigitt nevneverdoige mengder elkraft når plattformer stenges. Uansett hvilken klimapolitikk vi velger å føre er levetiden til denne næringen begrenset til maksimalt noen få tiår. Lengre enn det holder ikke olje- og gassreservene. Norsk petroleumsnæring er ikke en fremtidsnæring, den er uansett hvilken politikk som føres snart på hell for så å gradvis svinne ut i historien.

Norge har derfor et presserende behov for å utvikle og bygge ut nye eksportrettede næringer som kan generere eksportinntekter og gi folk et levebrød etter oljen. Disse nye næringene kommer til å kreve veldig store mengder elektrisk kraft. den kraften ar vi ikke. Vi ser allerede tilfeller hvor søknader om å etablere industri (batteri og annen produksjon) rundt omkring i landet vårt blir avslått av NVE fordi vi har ikke nok kraft.

Det er derfor en utopi og ønskedrøm å tro at energieffektivisering og oppgradering av eksisterende kraftproduksjon vil holde. Norge trenger ifølge flere analyser flere titalls med TWh mer kraft for å dekke den kommende etterspørselen og kunne ha et realistisk håp om å finne et levebrød etter oljen. Havvinden kan lett gi den kraften. Jeg mener derfor at det er en no-brainer å godta de subsidier som trengs for å stable en havvindindustri på bena.

Kan du vise til hvilke prosjekter som er avvist fordi det ikke finnes nok kraft? NVE avviser ikke forbruk, kun bygging av produksjon eller nett.

Jeg vet hva analysene sier. Men de baserer seg også på at man ikke sier nei/kan si nei til noe som helst. Jeg ville endret det premisset.

https://www.nrk.no/nordland/bedrifter-i ... 1.16299863

https://www.nettavisen.no/okonomi/statn ... -95-864668

[KongOlav2]

https://www.nrk.no/nordland/bedrifter-i ... 1.16299863

Statnett, ikke NVE. Det er for øvrig ikke energimengde i TWh som er greia her, men overføringsmengde av kraft i kraftnettet.

Og dette er også en grunn til at jeg mener vi bør prioritere hva vi skal bruke elektrisiteten på.