Havvindsatsingen som skulle betale seg selv

[ehall]

Det grønne skiftet er det største sugerøret i offentlige budsjetter noen sinne. I tillegg til at de suger penger av oss alle som enkeltpersoner. Finnes det et eneste tiltak/utbygging som kan tjene penger? Men politikere blir aldri lei av å bruke andres (våre) penger.

Ja, det finnes to typer produksjon av ny kraft som er lønnsomme å bygge ut, men det norske folk vil ikke ha mer av det, så da må det norske folk akseptere at Staten må subsidiere ny kraftproduksjon med flere titalls milliarder hvert år.

Vindkraft på land er den desidert billigste nye kraften vi kan bygge ut og ny vannkraft er nest billigst.
Flytende havvind er den desidert dyreste måten å bygge ut ny kraft på, og selvfølgelig er det dette Staten nå går for. Rett og slett idioti, men vi får vel som fortjent når vi ikke vil bygge ut mer billig vindkraft på land.

https://www.nve.no/energi/analyser-og-s ... roduksjon/

Vannkraft er, og har alltid vært, suverent. Ufattelig at vi ikke bygger mer ut. Det er mye politikk og følelser som bestemmer hvilke kraft vi skal bruke.

Ellers tenke jeg generelt på det grønne skiftet, ikke bare strømproduksjon.

[newsflash]

Jeg skrev at ikke at de med sikkerhet gjør det, men at de kangjøre det. Men du eller den pensjonerte psykologen har iallfall ikke kommet med noe som klart motbeviser det. Tvertimot har dere vist at dere ikke engang forstår de tallene som dere benytter.

At de kan gjøre det i en kort periode og med helt urealistiske forutsetninger er jo noe helt annet enn du påsto opprinnelig. Satser på at det er siste gang du sprer denne typen fake news, vindkraftdebatten er polarisert nok om ikke en skal slenge om seg med falske påstander.

Ellers så oppfordrer jeg deg fremdeles til å faktisk lese artikkelen, da ser du at det er tall som motbeviser din påstand der.

[KongOlav2]

At de kan gjøre det i en kort periode og med helt urealistiske forutsetninger er jo noe helt annet enn du påsto opprinnelig. Satser på at det er siste gang du sprer denne typen fake news, vindkraftdebatten er polarisert nok om ikke en skal slenge om seg med falske påstander.

Ellers så oppfordrer jeg deg fremdeles til å faktisk lese artikkelen, da ser du at det er tall som motbeviser din påstand der.

Nei, jeg skrev "kan" i mitt opprinnelige innlegg også.

Fake news er det jo du og Watten som sprer. Enten så lyver dere med overlegg for å diskreditere vindkraft, eller så er dere for ignorante til å forstå de tallene dere bruker. Jeg vet ikke hva som er verst.

Du kan for øvrig fint få påpeke nøyaktig hvilke tall i artikkelen som motbeviser min påstand. For de tallene du har trukket frem så langt er helt soleklart misvisende/feil.

[newsflash]

Nei, jeg skrev "kan" i mitt opprinnelige innlegg også.

Fake news er det jo du og Watten som sprer. Enten så lyver dere med overlegg for å diskreditere vindkraft, eller så er dere for ignorante til å forstå de tallene dere bruker. Jeg vet ikke hva som er verst.

Du kan for øvrig fint få påpeke nøyaktig hvilke tall i artikkelen som motbeviser min påstand. For de tallene du har trukket frem så langt er helt soleklart misvisende/feil.

Din påstand var:

Det er en utbredt misforståelse at vindturbiner bare produsere strøm 30-40 % av tiden. De tallene refererer til hvor stor effekt man får fra vindturbiner sammenlignet med turbinenes maks kapasitet, altså hvis det blåste liten storm hele tiden.
Dessuten gjelder de 30-40 %-tallene vindturbiner på land, ikke flytende havvind. Flytende havvind vil gi opp mot 50 % av maks kapasitet på turbinene.
Langt til havs i Nordsjøen blåser det nesten hele tiden, så vindturbiner der ute vil produsere strøm sannsynligvis i langt over 90 % av tiden. På land er dette tallet noe lavere, men sannsynligvis prduserer også vindturbiner på land i Norge strøm i godt over 80 % av tiden.

Det er altså feil, rett og slett. En er ikke i nærheten av 80 %.

Dette er verdt å merke seg, i konsesjonssøknadene opererer en nemlig med maks kapasitet i forhold til hvor mye strøm en skal få fra vindturbinene. Fasit er altså at en får kun 30-40 % av det utbyggerne påstår.

[KongOlav2]

Nei, jeg skrev "kan" i mitt opprinnelige innlegg også.

Fake news er det jo du og Watten som sprer. Enten så lyver dere med overlegg for å diskreditere vindkraft, eller så er dere for ignorante til å forstå de tallene dere bruker. Jeg vet ikke hva som er verst.

Du kan for øvrig fint få påpeke nøyaktig hvilke tall i artikkelen som motbeviser min påstand. For de tallene du har trukket frem så langt er helt soleklart misvisende/feil.

Din påstand var:

Det er en utbredt misforståelse at vindturbiner bare produsere strøm 30-40 % av tiden. De tallene refererer til hvor stor effekt man får fra vindturbiner sammenlignet med turbinenes maks kapasitet, altså hvis det blåste liten storm hele tiden.
Dessuten gjelder de 30-40 %-tallene vindturbiner på land, ikke flytende havvind. Flytende havvind vil gi opp mot 50 % av maks kapasitet på turbinene.
Langt til havs i Nordsjøen blåser det nesten hele tiden, så vindturbiner der ute vil produsere strøm sannsynligvis i langt over 90 % av tiden. På land er dette tallet noe lavere, men sannsynligvis prduserer også vindturbiner på land i Norge strøm i godt over 80 % av tiden.

Det er altså feil, rett og slett. En er ikke i nærheten av 80 %.

Dette er verdt å merke seg, i konsesjonssøknadene opererer en nemlig med maks kapasitet i forhold til hvor mye strøm en skal få fra vindturbinene. Fasit er altså at en får kun 30-40 % av det utbyggerne påstår.

Min påstand? Det er ikke mitt innlegg du siterer her.

30-40 % av hva utbyggerne påstår? Når en vindpark produserer på kapasitetsfaktor på rundt 40 %, så er det altså bare 40 % av det utbyggerne påsto? Dvs at da måtte vindkraften hatt kapasitetsfaktor på 100 %, noe som vil si at de går på maks hele året. Og at vinden er over 11 m/s hele året. Dette tviler jeg MEGET sterkt på at noen har påstått.

[KongOlav2]

Her er for øvrig søknaden til en av de mer kontroversielle vindparkene, Roan:

https://webfileservice.nve.no/API/Publi ... 1062/99376

I denne står det "Utbyggingen av Roan vindkraftverk vil øke den midlere årlige kraftproduksjonen med inntil 955 GWh/år." Og da basert på 110 stk 3 MW-turbiner, altså 330 MW installert effekt. Dette gir en kapasitetsfaktor på ca. 33 %.

I realiteten produserte denne hhv 815, 935 og 777 GWh i 2019-2021, et snitt på 840 GWh. Dette basert på 255,6 MW installert effekt. Dette gir en kapasitetsfaktor på 37,5 %. Altså er kapasitetsfaktoren høyere enn det som ble hevdet i konsesjonssøknaden.

[newsflash]

Min påstand? Det er ikke mitt innlegg du siterer her.

30-40 % av hva utbyggerne påstår? Når en vindpark produserer på kapasitetsfaktor på rundt 40 %, så er det altså bare 40 % av det utbyggerne påsto? Dvs at da måtte vindkraften hatt kapasitetsfaktor på 100 %, noe som vil si at de går på maks hele året. Og at vinden er over 11 m/s hele året. Dette tviler jeg MEGET sterkt på at noen har påstått.

Her må jeg beklage, rotet med nickene rett og slett.

Og ja, utbyggerne opererer med en kapasitetsfaktor på 100 % når de søker konsesjon. Det er langt unna det som faktisk produseres.

[KongOlav2]

Og ja, utbyggerne opererer med en kapasitetsfaktor på 100 % når de søker konsesjon. Det er langt unna det som faktisk produseres.

Nå har jeg akkurat linket deg til et eksempel på det motsatte. Og for å ta noen til:

Tonstad Vindpark: https://webfileservice.nve.no/API/Publi ... 265/652473
Installert effekt, 192 MW, produksjon: 622 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 37,0 %

Guleslettene vindpark: https://webfileservice.nve.no/API/Publi ... 834/455198
Installert effekt, 144 MW, produksjon: 421 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 33,4 %

Øyfjellet vindpark: https://webfileservice.nve.no/API/Publi ... 174/828548
Installert effekt, 302 MW, produksjon: 1250 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 47,2 %

Stokkfjellet vindpark: https://webfileservice.nve.no/API/Publi ... 55/1257647
Installert effekt, 78 MW, produksjon: 247 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 36,1 %

[fargerik]

Og ja, utbyggerne opererer med en kapasitetsfaktor på 100 % når de søker konsesjon. Det er langt unna det som faktisk produseres.

Nå har jeg akkurat linket deg til et eksempel på det motsatte. Og for å ta noen til:

Tonstad Vindpark: https://webfileservice.nve.no/API/Publi ... 265/652473
Installert effekt, 192 MW, produksjon: 622 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 37,0 %

Guleslettene vindpark: https://webfileservice.nve.no/API/Publi ... 834/455198
Installert effekt, 144 MW, produksjon: 421 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 33,4 %

Øyfjellet vindpark: https://webfileservice.nve.no/API/Publi ... 174/828548
Installert effekt, 302 MW, produksjon: 1250 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 47,2 %

Stokkfjellet vindpark: https://webfileservice.nve.no/API/Publi ... 55/1257647
Installert effekt, 78 MW, produksjon: 247 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 36,1 %

Mye tyder på at du trekker det lengste strået her.
Ut over det skal jeg ikke involvere meg mer i mannjevningen.
Bare fortsett.

[newsflash]

Og ja, utbyggerne opererer med en kapasitetsfaktor på 100 % når de søker konsesjon. Det er langt unna det som faktisk produseres.

Nå har jeg akkurat linket deg til et eksempel på det motsatte. Og for å ta noen til:

Tonstad Vindpark: https://webfileservice.nve.no/API/Publi ... 265/652473
Installert effekt, 192 MW, produksjon: 622 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 37,0 %

Guleslettene vindpark: https://webfileservice.nve.no/API/Publi ... 834/455198
Installert effekt, 144 MW, produksjon: 421 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 33,4 %

Øyfjellet vindpark: https://webfileservice.nve.no/API/Publi ... 174/828548
Installert effekt, 302 MW, produksjon: 1250 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 47,2 %

Stokkfjellet vindpark: https://webfileservice.nve.no/API/Publi ... 55/1257647
Installert effekt, 78 MW, produksjon: 247 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 36,1 %

Sannelig, her ser en i klartekst hvor ineffektive disse vindkraftparkene er.

Ellers, takk for linker.

[KongOlav2]

Sannelig, her ser en i klartekst hvor ineffektive disse vindkraftparkene er.

Ellers, takk for linker.

Hva med vannkraft da?

Kvilldal kraftverk (får vann fra Norges største magasin, Blåsjø): https://www.statkraft.no/om-statkraft/h ... kraftverk/
Installert effekt: 1240 MW, årlig produksjon på 3131 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 28,8 %

Sima Kraftverk: https://www.statkraft.no/om-statkraft/h ... kraftverk/
Installert effekt: 1120 MW, årlig produksjon på 3113 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 31,7 %

Kapasitetsfaktor er ikke et altfor godt mål til å vurdere hvor effektive kraftverkene er.

[newsflash]

Hva med vannkraft da?

Kvilldal kraftverk (får vann fra Norges største magasin, Blåsjø): https://www.statkraft.no/om-statkraft/h ... kraftverk/
Installert effekt: 1240 MW, årlig produksjon på 3131 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 28,8 %

Sima Kraftverk: https://www.statkraft.no/om-statkraft/h ... kraftverk/
Installert effekt: 1120 MW, årlig produksjon på 3113 GWh. Dette gir en kapasitetsfaktor på 31,7 %

Kapasitetsfaktor er ikke et altfor godt mål til å vurdere hvor effektive kraftverkene er.

Selvfølgelig er det en god måte å vurdere effektiviteten på, og vannkraft er overlegen vindkraft.

https://www.tu.no/artikler/vannkraft-sl ... jon/528166

Les og lær.

[KongOlav2]

Selvfølgelig er det en god måte å vurdere effektiviteten på, og vannkraft er overlegen vindkraft.

https://www.tu.no/artikler/vannkraft-sl ... jon/528166

Les og lær.

Hva skal jeg egentlig lære av denne? Fyren er ikke engang fagmann på området, og jeg har flere ganger påpekt at tallene som benyttes er misvisende.

Vannkraft har utvilsomt overlegen reguleringsevne sammenlignet med andre fornbybare kilder (og også atomkraft), men det betyr ikke at innlegget til denne fyren er så veldig opplysende.

Og hvis kapasitetsfaktor er en så god måte, så har jo to av de største vannkraftverkene i Norge klart lavere kapasitetsfaktor enn de vindkraftverkene jeg linket til.

[Benkeslitern]

Nå kommer du med fake news her, ingen vindturbiner produserer strøm 80 % av tiden.

NVE har gode tall på hvor effektive vindturbiner er. Vi har kapasitetsfaktor, som er brukstid i timer dividert på antall timer i året. Kapasitetsfaktor kan også beregnes pr. måned: Produksjon pr. måned dividert på installert kapasitet for hvert kraftverk. Dette tallet divideres så på antall timer i hver måned.

Går vindmøllene for fullt hele tiden, blir kapasitetsfaktoren høy. Står de stille i perioder, eller bare går sakte, blir faktoren lav.

Her har vindturbiner på land I Norge en kapasitetsfaktor på 34.5 prosent de siste tre år. Vannkraft ligger til sammenlikning på 95 %.

https://www.tu.no/artikler/vannkraft-sl ... jon/528166

Anbefaler deg å lese artikkelen i sin helhet, mye interessant der.

Her blandet du snørr og bart. En vindturbin kan fint produsere i 80 % av tiden, den produserer ikke bare på maks i 80 % av tiden. Dette har jo for øvrig også Watten gjort i det innlegget du linker til. Han er en psykolog som enten ikke har forstått tallene eller er misvisende med overlegg.

Kapasitetsfaktor er prosent av prosent av potensiell maksimal produksjon. Jeg og mange andre i bransjen bruker ofte brukstid som er produksjon/installert effekt. Deler man dette tallet på 8760 timer så og ganger med 100 så får man kapasitetsfaktor i prosent.

Vannkraft ligger for øvrig ikke på 95 %. Dette er Norges største vannkraftverk:

https://www.sirakvina.no/tonstad-kraftv ... 0-919.html

Det har en brukstid på ca. 3950 timer, noe som tilsvarer en kapasitetsfaktor på 45 %.

Som KongOlav2 har prøvd å forklare deg i mange innlegg nå, så forstår hverken du eller forfatteren av artikkelen du linket til, tallene fra NVE.
Når de f eks skriver at en vindpark har en gjennomsnittlig oppetid på 37,5 %, så sier det ingenting om hvor stor andel av tiden turbinene har levert strøm.
De regner ut gjennomsnittlig oppetid ved å dele den totale produksjonen på maksimal produksjonskapasitet.
Det vil altså si at hvis turbinene enten står stille eller produserer på maks kapasitet, ja da har turbinene bare produsert strøm i 37,5 % av tiden, men hvis de f eks i snitt produserer halvparten av det maksimale når de er oppe og går, ja da har de levert strøm i 75 % av tiden.
Det er ikke usannsynlig at vindturbiner på land leverer strøm i over 80 % av tiden, men de leverer selvfølgelig ikke den maksimale mengden strøm de kan produsere hele tiden.

[Benkeslitern]

Sunn fornuft tilsier at det er idioti å nekte å selge et produkt når vi vet det vil være en fast kunde i flere tiår.
Like smart som om bakeren skulle nekte deg å få kjøpe loff, fordi han bare vil selge kneippbrød.

Nei, for når vi får mer for å selge gassen enn å selge hydrogen når man tar med kostnadene for produksjonen av hydrogen, så er det sunn fornuft å heller selge gassen.

Det er nå. Nå har tyskerne utviklet turbiner som kan sjaltes over fra gass til hydrogen, og det er på grunn av at de skal fase ut gass og fase inn hydrogen. Altså til elproduksjon. Strøm.
I første omgang trenger de store mengder med hydrogen for å fase ut kull i industrien.
Men for sll del....det er sikkert andre land som ønsker å tilby det tyskerne vil betale for.
Det er like greit å erkjenne at de kommer til å gjøre det de sier de skal gjøre.
Og de kommer til å betale det det koster, karbonfangst inkludert.
Det vil bli så store inntekter at vi kan døpe om oljefondet til hydrogenfondet

Det der skjønte jeg ingenting av. Turbiner bryr seg jo ikke noe om hvorvidt det er brukt gass eller hydrogen som brennstoff?
Og hvis man skal bruke hydrogen som brensel i varmekraftverkene, så må jo denne hydrogenen først produseres, og produksjonen av hydrogen er veldig energikrevende.

[fargerik]

Nå kommer du med fake news her, ingen vindturbiner produserer strøm 80 % av tiden.

NVE har gode tall på hvor effektive vindturbiner er. Vi har kapasitetsfaktor, som er brukstid i timer dividert på antall timer i året. Kapasitetsfaktor kan også beregnes pr. måned: Produksjon pr. måned dividert på installert kapasitet for hvert kraftverk. Dette tallet divideres så på antall timer i hver måned.

Går vindmøllene for fullt hele tiden, blir kapasitetsfaktoren høy. Står de stille i perioder, eller bare går sakte, blir faktoren lav.

Her har vindturbiner på land I Norge en kapasitetsfaktor på 34.5 prosent de siste tre år. Vannkraft ligger til sammenlikning på 95 %.

https://www.tu.no/artikler/vannkraft-sl ... jon/528166

Anbefaler deg å lese artikkelen i sin helhet, mye interessant der.

Her blandet du snørr og bart. En vindturbin kan fint produsere i 80 % av tiden, den produserer ikke bare på maks i 80 % av tiden. Dette har jo for øvrig også Watten gjort i det innlegget du linker til. Han er en psykolog som enten ikke har forstått tallene eller er misvisende med overlegg.

Kapasitetsfaktor er prosent av prosent av potensiell maksimal produksjon. Jeg og mange andre i bransjen bruker ofte brukstid som er produksjon/installert effekt. Deler man dette tallet på 8760 timer så og ganger med 100 så får man kapasitetsfaktor i prosent.

Vannkraft ligger for øvrig ikke på 95 %. Dette er Norges største vannkraftverk:

https://www.sirakvina.no/tonstad-kraftv ... 0-919.html

Det har en brukstid på ca. 3950 timer, noe som tilsvarer en kapasitetsfaktor på 45 %.

Som KongOlav2 har prøvd å forklare deg i mange innlegg nå, så forstår hverken du eller forfatteren av artikkelen du linket til, tallene fra NVE.
Når de f eks skriver at en vindpark har en gjennomsnittlig oppetid på 37,5 %, så sier det ingenting om hvor stor andel av tiden turbinene har levert strøm.
De regner ut gjennomsnittlig oppetid ved å dele den totale produksjonen på maksimal produksjonskapasitet.
Det vil altså si at hvis turbinene enten står stille eller produserer på maks kapasitet, ja da har turbinene bare produsert strøm i 37,5 % av tiden, men hvis de f eks i snitt produserer halvparten av det maksimale når de er oppe og går, ja da har de levert strøm i 75 % av tiden.
Det er ikke usannsynlig at vindturbiner på land leverer strøm i over 80 % av tiden, men de leverer selvfølgelig ikke den maksimale mengden strøm de kan produsere hele tiden.

Nå er det sikkert bra med vannkraft nordpå, siden det er mye regn.
Her i sørnorge er det lite regn.
Men gjennomsnittlig er det sikkert mer enn nok regn, og bra tilsig fra snøsmelting sørpå.
Det er litt vanskelig for meg å mene noe om hvor snøsmeltingen er passe og om det er snø på de riktige stedene, men magasinene skulle være i trygge hender etter at regjeringen har satt krav til fyllingsgrad for forsyningssikkerhetens skyld. Hva blir kapasitetsfaktoren her sørpå dersom det kommer så lite nedbør at kraftverkene må spare på vannet, montro?

[newsflash]

Som KongOlav2 har prøvd å forklare deg i mange innlegg nå, så forstår hverken du eller forfatteren av artikkelen du linket til, tallene fra NVE.
Når de f eks skriver at en vindpark har en gjennomsnittlig oppetid på 37,5 %, så sier det ingenting om hvor stor andel av tiden turbinene har levert strøm.
De regner ut gjennomsnittlig oppetid ved å dele den totale produksjonen på maksimal produksjonskapasitet.
Det vil altså si at hvis turbinene enten står stille eller produserer på maks kapasitet, ja da har turbinene bare produsert strøm i 37,5 % av tiden, men hvis de f eks i snitt produserer halvparten av det maksimale når de er oppe og går, ja da har de levert strøm i 75 % av tiden.
Det er ikke usannsynlig at vindturbiner på land leverer strøm i over 80 % av tiden, men de leverer selvfølgelig ikke den maksimale mengden strøm de kan produsere hele tiden.

Vel, jeg heller mot at det er du som ikke skjønner tallene, jfr påstanden om produksjon 80 % av tiden. Venter fremdeles på tall som underbygger den fantasien...

[Benkeslitern]

Som KongOlav2 har prøvd å forklare deg i mange innlegg nå, så forstår hverken du eller forfatteren av artikkelen du linket til, tallene fra NVE.
Når de f eks skriver at en vindpark har en gjennomsnittlig oppetid på 37,5 %, så sier det ingenting om hvor stor andel av tiden turbinene har levert strøm.
De regner ut gjennomsnittlig oppetid ved å dele den totale produksjonen på maksimal produksjonskapasitet.
Det vil altså si at hvis turbinene enten står stille eller produserer på maks kapasitet, ja da har turbinene bare produsert strøm i 37,5 % av tiden, men hvis de f eks i snitt produserer halvparten av det maksimale når de er oppe og går, ja da har de levert strøm i 75 % av tiden.
Det er ikke usannsynlig at vindturbiner på land leverer strøm i over 80 % av tiden, men de leverer selvfølgelig ikke den maksimale mengden strøm de kan produsere hele tiden.

Vel, jeg heller mot at det er du som ikke skjønner tallene, jfr påstanden om produksjon 80 % av tiden. Venter fremdeles på tall som underbygger den fantasien...

Jeg skal lete litt, men det kan virke som om vindkraftprodusentene ikke rapporterer dette tallet og da blir det selvfølgelig vanskelig å finne noen tall om dette.
Men du har et stort problem hvis du fortsatt ikke forstår at de tallene du referer til ikke har noe med om hvor stor del av tiden vindturbinene faktisk produserer strøm.

[Texas_John]

Er det noe land i verden som det er perfekt å bygge ut vindkraft i, så er det Norge, da mye vindkraft her lett og perfekt kan kombineres med den regulerbare vannkraften vi har.

Fått med deg at vannkraften er koblet på Europa nå?

[Benkeslitern]

Som KongOlav2 har prøvd å forklare deg i mange innlegg nå, så forstår hverken du eller forfatteren av artikkelen du linket til, tallene fra NVE.
Når de f eks skriver at en vindpark har en gjennomsnittlig oppetid på 37,5 %, så sier det ingenting om hvor stor andel av tiden turbinene har levert strøm.
De regner ut gjennomsnittlig oppetid ved å dele den totale produksjonen på maksimal produksjonskapasitet.
Det vil altså si at hvis turbinene enten står stille eller produserer på maks kapasitet, ja da har turbinene bare produsert strøm i 37,5 % av tiden, men hvis de f eks i snitt produserer halvparten av det maksimale når de er oppe og går, ja da har de levert strøm i 75 % av tiden.
Det er ikke usannsynlig at vindturbiner på land leverer strøm i over 80 % av tiden, men de leverer selvfølgelig ikke den maksimale mengden strøm de kan produsere hele tiden.

Vel, jeg heller mot at det er du som ikke skjønner tallene, jfr påstanden om produksjon 80 % av tiden. Venter fremdeles på tall som underbygger den fantasien...

Noe av det første jeg fant var dette og du kan jo lese den artikkelen, for så forhåpentligvis skjønne hva jeg og KongOlav2 prøver å forklare deg :

https://www.faktisk.no/artikler/zw8ll/n ... der-i-aret

Jeg limer også inn et lite avsnitt fra artikkelen:

Påstanden om at vindturbiner bare produserer strøm fire av tolv måneder i året, stemmer altså ikke. De produserer stort sett strøm hele tiden, men hvor stor produksjonen er varierer.

[newsflash]

Jeg skal lete litt, men det kan virke som om vindkraftprodusentene ikke rapporterer dette tallet og da blir det selvfølgelig vanskelig å finne noen tall om dette.
Men du har et stort problem hvis du fortsatt ikke forstår at de tallene du referer til ikke har noe med om hvor stor del av tiden vindturbinene faktisk produserer strøm.

De tallene viser hvor effektive vindturbinene er. Eller ineffektive er vel mer korrekt.

[Benkeslitern]

Er det noe land i verden som det er perfekt å bygge ut vindkraft i, så er det Norge, da mye vindkraft her lett og perfekt kan kombineres med den regulerbare vannkraften vi har.

Fått med deg at vannkraften er koblet på Europa nå?

Vannkraften er ikke koblet på Europa nå. Det er strømnettet som er koblet sammen med Europa og om strømmen vi eksporterer kommer fra vannkraft, vindkraft eller solkraft er det ingen som vet. Straks strøm er produsert og levert inn i det nasjonale strømnettet har man null kontroll på hvor akkurat den strømmen ender opp.
Men jeg forstår hva du mente, det er bare det at det er irrelevant i denne sammenheng.

Dessuten er maksimal samlet eksportkapasitet i alle utenlandskablene ca 8 GW, og maksimal produksjonskapasitet i alle våre vannmagasiner er 33-34 GW, så ingen fare for at Europa stikker av med all produksjonskapasiteten vi har i vannmagasinene våre.

[Harduetforslag]

https://www.h-avis.no/utsira-nord-kostn ... 62-1553736

HAVVIND: Nesse hevder tallene i artikkelen er basertpå løse rykter formidlet av bransjenettstedet Europower.

Europower har nå fått tilgang til nye tall fra DNV (Det Norske Veritas), som skal publiseres i en rapport til høsten. Her anslår DNV hvor mye det vil koste å bygge flytende havvind i 2030.

Ifølge Europower varierer anslagene på kostnadene kraftig, men det mest sannsynlige anslaget er at anlegget vil kreve en strømpris gjennom hele sin levetid på 1,50 kroner per kWh pluss moms. I verste fall kan det bli 2,11 kroner.

Utsira Nord skal utbygges med tre vindparker, med en kapasitet på 500 MW hver. Europower har regnet seg fram til at hver av disse vil koste over 83 milliarder kroner. To av vindparkene vil få statsstøtte, mens den tredje ikke skal få statsstøtte.

[Fordomsfull]

https://www.h-avis.no/utsira-nord-kostn ... 62-1553736

HAVVIND: Nesse hevder tallene i artikkelen er basertpå løse rykter formidlet av bransjenettstedet Europower.

Europower har nå fått tilgang til nye tall fra DNV (Det Norske Veritas), som skal publiseres i en rapport til høsten. Her anslår DNV hvor mye det vil koste å bygge flytende havvind i 2030.

Ifølge Europower varierer anslagene på kostnadene kraftig, men det mest sannsynlige anslaget er at anlegget vil kreve en strømpris gjennom hele sin levetid på 1,50 kroner per kWh pluss moms. I verste fall kan det bli 2,11 kroner.

Utsira Nord skal utbygges med tre vindparker, med en kapasitet på 500 MW hver. Europower har regnet seg fram til at hver av disse vil koste over 83 milliarder kroner. To av vindparkene vil få statsstøtte, mens den tredje ikke skal få statsstøtte.

Jeg har KLOKKETRO på eksperter etter at de så presist fortalt oss at kablene kun ville koste oss noen ører mer pr kWh. Blind tro kan flytte fjell, sa ikke min bestemor. Når det gjelder energipolitikk så har Aasland og Støre reist rundt og oppfordret norske kommuner til å bygge ut mer vindkraft i sine kommuner og uttalt at de da vil få billigere strøm og det virker veldig sannsynlig all den tid strømregion 02, Sørvestlandet - som har bygget ut suverent mest vannkraftkapasitet, samt vindkraft - de har gjennomgående betalt mest for strømmen. Strømregion 01, Innlandet og Viken, med 2 273 438 innbyggere - har en strømkapasitet på 6TWh, i sammenligning med strømregion 02, Sørvestlandet med 1 303 470 innbyggere og en strømkapasitet på 33,9TWh og strømregion 01 har lavere strømpriser enn strømregion 02 - som altså har 5,65 ganger mer tilgjengelig strømkapasitet og knapt en million færre mennesker. Så det virker veldig troverdig at det å bygge ut mer vindkraft i kommunene - vil gi lavere strømpriser.
Jeg har og hørt, jf for eksempel ekspertuttalelsene som konkluderte med at strømprisene ville bare øke helt minimalt med utenlandskablene, at det skal være mulig å bestille rapporter som gir det svaret oppdragsgiverne ønsker. Ja jeg vet at det nesten lyder litt kristeliøst, men kan det være at her er det bestilt en rapport som svartmaler flytende havvindanlegg? For agtde slik skal fortelle oss at den eneste muligheten er å plassere vindturbinanlegg i våre kystlandskap og på våre fjell&vidder - som er billigere og langt raskere å bygge og som gir rundt 60% mindre strøm enn de flytende havvindturbinene

Tabell 1: Antall vindturbiner som trengs for å dekke Norges energiforbruk (avrundet til nærmeste hundre).

Effekt per turbin.......Antall landbaserte.............Antall havvind

MW............................turbiner (35%)....................turbiner (55%)

3 ...............................14700...................................9300

12...............................3700....................................2300

25...............................1800.....................................1100

Her kan en og se at de regner turbiner til havs vil gi rundt 60% mer strøm enn de landbaserte.
Ellers om flytende vindturbinanleggs strømkapasitet;

https://www.nrk.no/norge/energirapport_ ... 1.14871761

https://frammarine.com/no/nyheter/havvi ... potensial/

https://www.sintef.no/publikasjoner/pub ... n/1959403/

[Trondhjem]

Kjernekraft i Norge vil også sannsynligvis bli mye dyrere enn det NVE estimerer. Det nye kjernekraftverket Finland åpnet sent i 2022 ble vedtatt bygget i 2001 og der har de beregnet kostprisen per KWh i kraftverkets levetid til ca 1 krone.

Og i mange tiår nå har det vært Thorium og fusjonskraft som skulle redde verden, men fortsatt rr det ingen som har knekt koden med å gjøre Thorium lønnsom som kraftkilde og fusjonskraft var det vel noen forskere som tidligere i år lyktes med å få ut mer kraft enn tilført kraft i et helt sekund eller så....

Kjernekraftverk kommer til å slite med lønnsomheten - akkurat som dagens kull- og gasskraftverk gjør fordi etterspørselen etter kraft er som regel høyere på dagtid enn på nattestid (https://www.eia.gov/todayinenergy/detail.php?id=42915) og fordi variabel fornybar kraft leverer mest om dagen.

Dette er et problem fordi varmekraftverk klarer ikke justere produksjonen så raskt slik at de blir nødt til å legge et nokså jevnt produksjonsnivå over hele døgnet som er høyt nok til å dekke toppene på dagtid. Det skaper en ubalanse i tilbud og etterspørsel på nattestid som gir vesentlig lavere strømpriser på natta. Men kraftselskapets driftskostnader går ikke ned på natta. De trenger arbeidskraft til å drifte anlegget og det trenger drivstoff (kull/gass/fisjonerbar uran) like mye på natta som det gjør på dagtid. Så lenge varmekraften var enerådende i kraftforsyningen kunne de løse dette problemet med å tilpasse produksjonen slik at tilbud og etterspørselsbalansen ga en høy nok strømpris på dagtid til at selskapets inntekt over døgnet overskred dets driftskostnad i samme periode.

Den variable fornybare kraften, og især solcellekraft, gir mest kraft på dagtid. Den har dessuten langt lavere driftskostnader fordi det trengs ikke arbeidskraft til å drifte anleggene og "drivstoffet" sol og vind er gratis. Ergo, hvis det mates inn betydelige mengder variabel fornybar kraft til nettet vil mesteparten av den kraften komme på dagtid og forskyve balansen mellom tilbud og etterspørsel slik at dagstrømprisen presses ned. Senest i går så vi den effekten ved at mye solcellekraft fra Nederland presset strømprisen i Nord-Europa inkludert Sør-Norge ned i under null på dagtid (man fikk betalt for å bruke strøm).

Dette er svært uheldig for den tradisjonelle varmekraften enten det er gass, kull eller fisjonerbar uran som er energikilden fordi den må gå med jevn produksjon i disse perioder og dermed med underskudd.
Den variable fornybare kraften går således på en måte "rett i strupen" på forretningsmodellen som den tradisjonelle varmekraftens lønnsomhet bygger på. Jo mer variabel kraft som kommer inn og presser ned dagstrømprisene, desto verre blir det for et varmekraftverk å kunne gå med overskudd.

Dette betyr videre at det fungerer dårlig å løse problemet med den variable fornybare kraftens uforutsigelige og raske variasjon med å bruke f.eks. kjernekraftverk (eller annen varmekraft) som grunnlast i nettet som skal være reservekraft når den variable kraften uteblir. Varmekraftens fleksibilitet er for dårlig (treg) til at den evner å fylle opp "hullene" i kraftforsyningen som oppstår når vinden løyer, sola går bak en sky etc. Varmekraftverket må derfor gå med jevn produksjon på et nokså høyt nivå og vil derfor gå med tap i periodene den variable fornybare kraften leverer (vinden blåser og sola skinner). Dette gir dessuten uforutsigelige jo-jo-priser på strømmen til kundene fordi strømmarkedet vil svinge raskt mellom produksjonsunderskudd og overskudd, noe vi har erfart de senere årene etter at vi fikk prissmitte fra EUs strømmarked. Dette betyr at problemet med den variable fornybare kraftens raske og uforutsigelige variabilitet bør løses på annet vis enn å bruke varmekraft som grunnlast slik dagens kraftsystem på kontinentet er. Det viser dessuten hvorfor det vil være dumt å dekke Norges kommende økte strømbehov med kjernekraft. De kraftverkene vil få samme problem.

Den variable fornybare kraften er imidlertid kommet for å bli. Den er ganske enkelt så billig at den må forbys ved lov/statlige reguleringer skal man unngå at nettet forblir preget av av en betydelig andel variabel fornybar kraft. Det kommer etter alle solemerker til å bli mer av den variable fornybare kraften i nettet vårt. Det gjelder derfor å finne en annen løsning på dette problemet enn reservekraft (stor nok grunnlast). Det vi trenger er derfor ikke en grunnlastreserve som reservekraft, men en fleksibel reservekraftløsning som kan reguleres så raskt at den enkelt "fyller ut hullene" og "viker plassen" i takt med hva den variable fornybare kraften til enhver tid leverer til nettet.

Dette kan langt på vei løses ved å bygge ut større nettoverføringskapasitet over store regioner slik at områder med god balanse i nettet kan avlaste deler med dårligere balanse. Derfor er utenlandskabler egentlig en god ting. De kommer til å gi oss forbrukere lavere strømregninger når kontinentet/EU får bygd ut nok kapasitet til å fjerne kraftunderskuddsproblemet.

Men også havvinden kan bli en betydelig del av løsningen fordi den vil som du påpeker levere strøm stort sett alltid fordi det er sjeldent vindstille ute på havet og fordi den kan enkelt og raskt reguleres opp og ned ved å vri på vingebladenes vinkel mot vinden. En tredje fordel med flytende havvind er at det er svært mye kraftreserver å ta av. Ergo vil flytende havvindparker kunne gi et betydelig bidrag til fleksibel reservekraft som stabiliserer nettet som mates av en betydelig andel variabel fornybar kraft (landvind og solcellekraft) og gi en relativt lav og stabil strømpris for forbrukerne. Det vil man ikke få om man velger kjernekraft eller annen varmekraft til å dekke opp for den variable fornybare kraften.

Jeg synes derfor det er alt for enkelt slik mange gjør å henge seg opp i at flytende havvind er dyr å installere. Det er mer enn bare installasjons- og driftskostnad som bør telle når man velger løsningen for morgendagens elkraftforsyning.

[Trondhjem]

Dersom du på ramme alvor mener dette med 80 % er det sannelig på tide at du hoster opp noe annet en dine egne påstander....

Du må skille mellom brukstid og produksjonstid.

Siden vinden varierer går vindmøller med varierende last bestemt av vindens luner. Når det blåser mye produserer de opp imot maksimal kapasitet, når vinden er svak produserer de betydelig mindre.

Kapasitetsfaktoren er et tall som fremkommer ved å summere opp all produksjon til en vindmølle over ett år og dele den på hva samme vindmølle ville ha produsert dersom det konstant blåste optimalt hele året gjennom slik at vindmøllen oppnådde maks teoretisk produksjonkapasitet. Om jeg har forstått det rett er brukstiden det antall timer det ville tatt for vindmøllen å oppnå årets faktiske produksjon dersom den gikk på maksimal kapasitet.

Men siden det sjelden blåser optimalt går vindmøllen som regel med lavere kapasitet enn maksimal kapasitet slik at vindmøllen må produsere i langt flere timer enn hva brukstiden viser for å oppnå den årsproduksjon som brukstiden er beregnet fra. For eksempel. En vindmølle som i snitt går med 50 % av maks kapasitet når det blåser, vil ha en produksjonstid som er dobbelt så lang som brukstiden.

[Benkeslitern]

Dersom du på ramme alvor mener dette med 80 % er det sannelig på tide at du hoster opp noe annet en dine egne påstander....

Du må skille mellom brukstid og produksjonstid.

Siden vinden varierer går vindmøller med varierende last bestemt av vindens luner. Når det blåser mye produserer de opp imot maksimal kapasitet, når vinden er svak produserer de betydelig mindre.

Kapasitetsfaktoren er et tall som fremkommer ved å summere opp all produksjon til en vindmølle over ett år og dele den på hva samme vindmølle ville ha produsert dersom det konstant blåste optimalt hele året gjennom slik at vindmøllen oppnådde maks teoretisk produksjonkapasitet. Om jeg har forstått det rett er brukstiden det antall timer det ville tatt for vindmøllen å oppnå årets faktiske produksjon dersom den gikk på maksimal kapasitet.

Men siden det sjelden blåser optimalt går vindmøllen som regel med lavere kapasitet enn maksimal kapasitet slik at vindmøllen må produsere i langt flere timer enn hva brukstiden viser for å oppnå den årsproduksjon som brukstiden er beregnet fra. For eksempel. En vindmølle som i snitt går med 50 % av maks kapasitet når det blåser, vil ha en produksjonstid som er dobbelt så lang som brukstiden.

Bare glem det. Han har bestemt seg for at hvis en vindturbin i løpet av et år produserer 35 % av dens kapasitet, så betyr det at den bare produserte i 35 % av tiden - altså at en vindturbin enten ikke produserer noe eller at den produserer maksimalt hver gang den er i drift.

[Pernille]

En litt mer akademisk analyse av kostnadene til vind vs. atom.

https://jonasnoeland.substack.com/p/how ... medium=web

[Xpoolman]

Jonas har klokketro på flytende havvind.
87 % av det norske folk er uenig

https://www.nettavisen.no/okonomi/store ... 95-1154784

[newsflash]

Du må skille mellom brukstid og produksjonstid.

Siden vinden varierer går vindmøller med varierende last bestemt av vindens luner. Når det blåser mye produserer de opp imot maksimal kapasitet, når vinden er svak produserer de betydelig mindre.

Kapasitetsfaktoren er et tall som fremkommer ved å summere opp all produksjon til en vindmølle over ett år og dele den på hva samme vindmølle ville ha produsert dersom det konstant blåste optimalt hele året gjennom slik at vindmøllen oppnådde maks teoretisk produksjonkapasitet. Om jeg har forstått det rett er brukstiden det antall timer det ville tatt for vindmøllen å oppnå årets faktiske produksjon dersom den gikk på maksimal kapasitet.

Men siden det sjelden blåser optimalt går vindmøllen som regel med lavere kapasitet enn maksimal kapasitet slik at vindmøllen må produsere i langt flere timer enn hva brukstiden viser for å oppnå den årsproduksjon som brukstiden er beregnet fra. For eksempel. En vindmølle som i snitt går med 50 % av maks kapasitet når det blåser, vil ha en produksjonstid som er dobbelt så lang som brukstiden.

Det som er relevant er jo hvor mange mWh disse vindturbinene faktisk bidrar med. Ikke hva de teoretisk kunne bidratt med under optimale forhold.