Kultfilmer

Svar
Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Kultfilmer

Legg inn av Frank.N.Steen »

Tenkte å starte opp ei egen tråd for filmer litt utenom det vanlige, selv om da begrepet kultfilm har vel blitt såpass utvidet i omfang over de siste tiårene, at det fort kan by opp til mye forvirring. Og det er jo slettes ikke så rart.

Har den siste tiden lest litt gjennom ulike bøker (både eldre og nyere) rundt kultfilmer, og hva som gjør at enkelte klarer å skille seg ut og bli omfavnet som en ekte kultfavoritt, mens så mange andre forblir værende igjen, fullstendig glemt bort.

Gjør man et kjapt søk på nettet etter ulike kulttitler, så dukker jo blant annet disse "ukjente" utgivelsene og navna raskt opp:

Gudfaren, James Bond, Star Wars, Ringenes Herre, Tarantino, The Matrix, Forrest Gump, The Shawshank Redemption, Back to the Future, Rocky, Ghostbusters osv.

De fleste er svære stjernespekka produksjoner, med enorme fanbaser og garantert alltids høyt oppe på lister over de beste og mest likte utgivelser fra forskjellige tiår. Mulig at ikke alle ble øyeblikkelig populære "kjæledegger" blant kinopublikumet der og da, men samtlige har vel for lengst fått ei mer klassiker status over seg, enn noe som helst med kultfilm lenger å gjøre.
Bilde
I en av bøkene man har vært innom, kommer det jo tidlig frem at beskrivelsen på ei kultfilm, var de som ofte seilet sin egen sjø, gikk mot strømmen og tok sjanser som gjorde at de var nærmest på forhånd dømt til å feile med å nå ut til et større publikum.
Andre var så gjennomført dårlig utført på absolutt alle områder, at de til slutt skapte ei helt egen undersjanger med kalkunfilmen, som virket å nå ei slags storhetstid utover 50 og 60-tallet med fokus på romkappløpet, atomvåpen og der senere regissører og produsenter som Ed Wood Jr., Roger Corman og Russ Meyer var etter hvert helt i tet.

Disse lavbudsjettstitlene ble ofte slaktet nord og ned av kritikere, og sjeldent gitt innpass blant de større kinosaler. Men gjennom de stadig mer populære nattkinoene og Drive-In kinoene som kjørte såkalte Double-Features, så skulle flere av de utskjelte titlene til slutt finne en hengiven og stadig voksende skare med b-film fans. En som ikke kunne få nok av dårlig skuespill, latterlige monstre og hvor filmflopper som Plan 9 From Out Space til slutt fikk et helt nytt liv som gjorde det mulig at flere kunne livnære seg på å selge og gjøre b-filmer med stor profitt.

Men ei kultfilm var jo ikke nødvendigvis ei så-dårlig-at-det-blir-moro type produksjon, mange kom jo med enorme budsjetter og talenter både bakom og foran kamera, men som feilet å nå ut til både publikum og kritikere, før de så over tid ble gradvis bragt tilbake inn i varmen.
Bilde
Om det var dårlig timing eller misvisende promotering, det vil alltids være de som blir oversett og glemt bort i alt som blir utgitt, spesielt over ei hektisk filmsommer.
Her kom vel etter hvert VHS formatet inn som ei reddende engel, ettersom utover 80 og tidlig 90-tallet så ble jo flere titler gjenutgitt i nyere versjoner og som igjen plutselig ble gjenoppdaget av et helt nytt publikum.
Selv flere av de negative kritikerne måtte nå innse at de kanskje var litt for harde med omtalen, og type sci-fi storfilm ala Blade Runner (1982) er vel blant de mest kjente som tjente stort på å nyte godene av VHS og såkalte alternative versjoner oppgjennom årene. Usikker på hvor mange det har blitt, men må være minst 4-5 ulike varianter, der Directors Cut fra 1992 er min favoritt, og den som virket å forandre mange oppfatning på filmen fra ei utskjelt flopp, til et vaskeekte mesterverk.

En annen måte som gjorde at glemte "klassikere" fikk et helt nytt liv, var jo når Youtube ankom for fullt i 2006-07, og der det ble populært å laste opp videoer, klipp osv med tittelen: "WORST MOVIE", "WORST MOVIE SCENE", "WORST MOVIE FIGHT" osv der filmer man aldri hadde hørt om, plutselig føyk rett inn på watchlista over "Den der må jeg virkelig få sett!" type latterlig b-film videoklipp.

Selvsagt var det jo ofte slik at disse 30-40 sekundene med latterlig dårlig skuespill, det var også alt som var verdt å se fra filmen, for når en hadde gått til innkjøp av den, i håp om langt mer komikk, satt en igjen med kun ei overlang møkkafilm som var alt annet enn morsom.

Titler som Samurai Cop (1991), Hard Ticket to Hawaii (1987) og Miami Connection (1987) er det nok mulig en ville oppdaget, før eller senere. Men takket være Youtube så ankom de mye tidligere, og det er jeg veldig glad for, da en har funnet så ufattelig mye glede av å se dem igjen og igjen, for ikke å snakke om lignende underholdning en har blitt anbefalt ved å diskutere den slags med andre b-film elskere over ulike film forum på nettet.

I nyere tid er jo kultfilm i likhet med nostalgi blitt et uhyre godt brukt varemerke, selv er jeg nok litt for glad i å benytte kultstemplet på film, men det er man nok ikke helt alene om.
For i dag druknes man med kult ditt og kult datt, og jeg går ofte i fella med å lures inn dersom det står noe om kultfilm, spesielt på et DVD/Blu-ray cover, og sjeldent har dette medført i noen stor suksess.

Enkelte nyere utgivelser blir solgt som ei "kultfilm" lenge før den er ute, og der klisjeene kommer rett fra samlebåndet i høyt tempo.
Her har jo b-film selskaper ala The Asylum og Syfy Films nytt godene av å lage tonnevis av b-film med tidligere kjente film og tv-skuespillere fra 90-tallet og deretter selge dette som ei "kultklassiker". Men de har åpenbart truffet bra, for enkelte av deres filmserier har jo nettopp fått ei stor og trofast fanbase som ikke kan få nok av latterlige haimonstre eller 4 hoders kjempekrokodiller som herjer nedi kloakken.

Vel, jeg stopper der. Hadde vært moro å hørt hva folk forbinder med ei skikkelig kultfilm og hvilke de er spesielt glad i.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Tenke å starte opp med ei stor kultfavoritt, en der innehar alt en elsker med denne type film og fullt mulig en som var tiltenkt å bare være enda ei vanlig utgivelse, men som floppet big time og skulle nesten et tiår senere bli gjenoppdaget, mye takket være at hovedrolleinnhaveren nå var blitt et fenomen innen kroppsbygning og filmen Pumping Iron.
Bilde
Hercules in New York (1970) er en av disse man ble først gjort kjent med via Youtube, og ulike komiske klipp, der særlig scenen med Arnold og en veldig realistisk Grizzly i Central Park, var så ufattelig underholdende at en måtte bare ha tak i denne filmen, koste hva det koste vil.
Og heldigvis, så hadde norske SME (Star Media Entertainment) utgitt den på DVD og den skuffa så absolutt ikke.

Her møter man en 22 år gammel Arnold Schwarzenegger som ble anbefalt å bytte etternavn til Strong, grunnet at amerikanerne kom til å slite med å uttale Schwarzenegger, og det var vanlig i den bransjen at skuespillere fra utlandet tidlig byttet om på uvanlige etternavn, særlig de som ikke var så lette å huske eller si, med da mer amerikanske utgaver. Arnold derimot hadde ingen planer om noe slikt, selv om det kanskje også var tiltenkt en viss humoristisk bit, da hans kollega Arnold Stang hadde jo blitt en komisk duo med to stykk Arnold Strong & Stang.

Uansett, filmen innledes med at en misfornøyd Hercules (Arnold "Strong") er lei av det kjedsomme liv oppi fjellene av Olympus (selv om en hører biltuting og støy i bakgrunnen), men ender med at hans far Zeus sender sitt avkom på en liten strafftur til menneskenes verden (New York), for å lære seg litt respekt for sine eldre.

Dette medfører i en rekke latterlige scener, der Hercules møter på aggressive og uhøflige New Yorkere, vel, minus Arnold Stang da, som blir hans mentor og sammen havner duoen i en rekke bisarre scener.
Men moroa tar snart slutt når Hercules mister sine gudgitte superkrefter og blir redusert til å være kun en "vanlig" mann, og må nå forsøke å bli litt mer jordnær og ikke så arrogant.
Bilde
Filmen kom i to versjoner, en med ei dubba Arnold, en annen med hans originale stemme. Sistnevnte er den helt klart foretrekker, og gir filmen ei ekstra dimensjon med cheese og komiske øyeblikk.

Der og da var det nok ingen som ville trodd at samme mann litt over et tiår senere skulle bygge seg opp til å bli en av verdens beste betalte skuespillere, men Hercules in New York var lenge ei liten skamplett på Arnolds film CV, og han selv spøkte med at dersom barna hans gjorde noe galt, fikk de husarrest og ble tvunget til å se Hercules, Red Sonja og Batman & Robin som straff.

Synes ikke det hørtes så fælt ut, men glad 1970 filmen har blitt gjenoppdaget og en av disse uhellene som ble tidlig glemt bort og avfeid, men gjorde omsider et comeback som en av disse ufrivillig komiske b-filmene der aldri skuffer, uansett hvor mange ganger en har sett den tidligere.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Usikker på hvilken som var den første kultfilmen en så, men NRK3 pleide rundt 1997-98 å sende veldig sent i hverdagene en del voksenfilm som åpenbart ikke var egna for sarte sjeler. Og da gjaldt det å snike seg så stille som mus opp på nattetid, å sette lyden veeeeldig lavt, og slik man oppdaget Stanley Kubricks A Clockwork Orange (1971), som starta ei interesse for bleke og voldelige krim-gjengmiljø filmer. Og der hovedkarakterene besto oftest av yngre krefter som ofte herja fritt vilt og det rådet total anarki i samfunnet.
Bilde
Kombinasjonen med minneverdige, voldelige og likevel mørk komiske scener og den enorme filmmusikken til Wendy Carlos, det var vanskelig å glemme.
Særlig Singing in the Rain fikk plutselig ei helt ny mening.

Senere ut var jo veien litt kortere i retning andre ungdommelige og voldelige gjeng film ala The Warriors (1979) eller den slettes ikke fæle norske oversettelsen til Nattens krigere, som også benyttet seg av et futuristisk og blekt bilde av en tid der gjengene herjer i bybildet og kom med masse fargerike skikkelser og fantastisk tøft soundtrack.

Utover 80-tallet skulle Mark L. Lester gjøre ei film der tok for seg den økende volden på skolene, og ble beskyldt for å overdrive og levere billig skremselspropaganda, ettersom våpenbruk og drap i skolegården var urealistisk i følge kritikere på den tid.
Bilde
I Class of 1984 (1982) møter man på ei skole der lærerne og elevene blir daglig terrorisert av voldelige gjenger, dop selges fritt og den verste av dem alle er Stegman (Timothy Van Patten), en brutal men utrolig intellektuell elev som bruker skolegården som sin egen bakgård, hvor han operer som doplanger, hallik og konge.

Han vet også utmerket at han slipper unna grunnet sin alder, og med ei fraværende mor han lett manipulerer, har ikke lærerne så mye de skulle ha sagt, der til og med de risikerer sparken om de forsvarer seg mot fysiske angrep.

Men når Peter Stegman og gjengen pusher en ustabil lærer (Roddy McDowall) over kanten, så starter ei personlig og meget blodig krig mellom gjengen og den nyansatte og tidligere "liberale" musikklæreren Andrew Norris (Perry King).

Den fikk flere oppfølgere, deri blant Class of 1999, hvor lærerne nå er morderiske roboter og skurkene, fremfor elevene.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Mange filmer blir jo tukla tungt med av studioene, og der regissøren har mista fullstendig kontroll over egen film.
Dette har jo rammet også mange store navn, men en gang i blant kan slikt medføre til at en sitter igjen med ei rimelig ellevill og ufrivillig komisk resultat.
Kjente jo til Joe Dantes The Howling (1981), som er lett noe av det bedre innen varulv/monster film fra 80-tallet, men at den fikk så ufattelig mange "oppfølgere", det kom som ei stor overraskelse.
Bilde
Kanskje spesielt da film nummer 2 av mange regnes som en av tidenes verste filmer, og ble mest sannsynlig ei flopp på kino, men fant seg godt hjemme blant VHS eraen og senere som kabel-tv gjenganger utover 90-tallet.

Her møter man på legenden Christopher Lee som varulvjeger og barmfagre Sybil Danning som hans 1000 år gamle søster, der holder hårete orgier og menneskeofringer i et gotisk slott, lokalisert i Romania.
Får å få has på problemet, velger Lee (eller Stefan) å teame opp med ei amerikansk reporter og hennes brautende kjæreste (Reb Brown), som også er broren til hovedkarakteren fra originalfilmen til Dante. Dette blir ei uforglemmelig so-bad-its-good type kalkun, hvor varulvene ser ut som apekatter, og det er så mye cheese og sleaze som dynges på, at det blir likevel storartet komedie ut av alt, og Christopher Lee er den eneste som virker å ta jobben sin på alvor, noe som gjør alt mye mer underholdende.

I ettertid unnskyldte han seg ovenfor Joe Dante (The Howling) for å ha vært med i Howling II, under innspillingen av Gremlins 2 (1990).

Dette med studioinvolvering kom ekstra tydelig frem i redigering og klipping, hvor særlig puppestellet til Sybil Danning blir godt benyttet, og man får se henne flæshe godsakene ørten ganger (tror det var mellom 10-15 ganger på rad) så de passet på at seerne ikke skulle gå glipp av dem.
I ettertid gjorde samme regissør film nummer 3, denne gang med større frihet og resultatet var ei nesten like morsom b-film satt til Australia, med mer action og nei, skulle nesten ønske serien ga seg der, for det som fulgte var stort sett fæle saker, og ikke i nærheten så artige varulv titler.

En av de siste som ble til har jeg enda ikke sett, men kun hørt fæle ting om, og skal være nesten ei hjemmelagd redneck varulv-western fra midten av 90-tallet.
Små fascinerende hvor fort en så bra original film kunne resultere i så mye ikke fullt så bra oppfølgere, men de må ha tjent bra på videoutleie, og senest for et par år tilbake tror jeg dem lagde jommen meg enda ei Howling film.

FjodorDVD

Legg inn av FjodorDVD »

Jeg kom til å tenke på Blair witch project, 1999.

Lavbudsjett, originalt konsept, ukjente filmfolk og riktig skummel. Det er noen av kriteriene for å være en riktig kultfilm.



Jeg vet ikke så mye om filmen, men jeg kom først over filmen på TV og 10 minutter ut i filmen. En fattet fort interesse for det som foregikk på skjermen og ble etterhvert meget engasjert

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

FjodorDVD skrev: lør jun 03, 2023 5:10 pm Jeg kom til å tenke på Blair witch project, 1999.

Lavbudsjett, originalt konsept, ukjente filmfolk og riktig skummel. Det er noen av kriteriene for å være en riktig kultfilm.
► Show Spoiler
Jeg vet ikke så mye om filmen, men jeg kom først over filmen på TV og 10 minutter ut i filmen. En fattet fort interesse for det som foregikk på skjermen og ble etterhvert meget engasjert
Ja, Blair Witch Project ble jo ei som virkelig tok mange på senga, men hadde jo også en meget smart promotering eller hype gående, allerede før den kom ut. Det var mye snakkis om den, og det gjorde jo at det ble enda mer interesse rundt den.
En type publisitet som mange storfilmer ville "drept" for å ha rundt seg selv.

Den ble vel også en av tidenes mest inntjente filmer satt opp mot dens smale budsjett, tror faktisk den originale Teenage Mutant Ninja Turtles (1990) filmen, hadde hatt den rekorden i nesten tiår, før Blair Witch knuse den.

Så filmen med en kompis på VHS når den kom ut i leieformat, og vi satt som tente lys nedi ei mørk kjeller, og der og da hadde en ikke særlig til erfaring med skrekkfilm, annet enn et par 80-talls slashere, så ja, det ble mange nervøse og søvnløse netter etterpå.

Så den igjen en del år etter, og da funka ikke ting like bra, jeg ble faktisk skuffa og mer irritert. Endte med at en faktisk foretrakk den mer typiske slasher-aktige oppfølgeren fra 2001, selv om ikke den var så mye å juble over.

Av slike originale og lavbudsjetts horrorfilmer som ryster bransjen, må vel også Tobe Hoopers kult-klassiker The Texas Chainsaw Massacre (1974) nevnes. Den var rimelig rå å se første gangen, spesielt da en hadde brynt seg på den langt mer humoristiske oppfølgeren på forhånd.

Dem har vel lagd ei nyere Blair Witch film, men ikke sett og er vel umulig å toppe originalen og hvordan den forandret reglene på skrekkfilmer på tampen av 90-tallet.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Av lavbudsjetts skrekk som skulle løfte karrieren til regissøren og hovedrolleinnehaveren til større høyder, må vel også The Evil Dead (1981) av Sam Raimi nevnes. Ei av de beste overnaturlige skrekkfilmene fra 80-tallet, også en som er langt mørkere og mer seriøs enn det meste som fulgte i den filmserien.
Også her ble en satt litt ut, da jeg hadde allerede blitt glad i Evil Dead II (1987), som er jo spekket med slapstick og mer komiske karakterer og situasjoner, men originalen og dens stemning er ulikt det meste man har vært innom av film fra det tiåret.
Og posteren er jo legendarisk tøff:
Bilde

FjodorDVD

Legg inn av FjodorDVD »

Frank.N.Steen skrev: lør jun 03, 2023 6:56 pm
Dem har vel lagd ei nyere Blair Witch film, men ikke sett og er vel umulig å toppe originalen og hvordan den forandret reglene på skrekkfilmer på tampen av 90-tallet.
Remakes, det er nå også en greie. Har styrt unna som oftest, men jeg glemmer ikke Sjakalen. I ny amerikansk drakt. Ikke så bra. Har remakes ever vært vellykket og tilført kunsten noe?

John Garfield

Legg inn av John Garfield »

FjodorDVD skrev: lør jun 03, 2023 7:10 pm
Frank.N.Steen skrev: lør jun 03, 2023 6:56 pm
Dem har vel lagd ei nyere Blair Witch film, men ikke sett og er vel umulig å toppe originalen og hvordan den forandret reglene på skrekkfilmer på tampen av 90-tallet.
Remakes, det er nå også en greie. Har styrt unna som oftest, men jeg glemmer ikke Sjakalen. I ny amerikansk drakt. Ikke så bra. Har remakes ever vært vellykket og tilført kunsten noe?
Finnes jo mange gode remakes da, men å mye de tilfører kunsten får andre uttale seg om.. kan jo nevne noen jeg synes er gode
The fly
Scarface
Ben Hur
The thing (1982)
A star is born (1954)
Kommer ikke på flere i farta.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

FjodorDVD skrev: lør jun 03, 2023 7:10 pm Remakes, det er nå også en greie. Har styrt unna som oftest, men jeg glemmer ikke Sjakalen. I ny amerikansk drakt. Ikke så bra. Har remakes ever vært vellykket og tilført kunsten noe?
Sjakalen med Richard Gere og Bruce Willis, den har jeg på ei dobbelt-DVD utgave med originalen. Mulig jeg er litt vel snill, men synes 90-talls versjonen slettes ikke var fæl, men led kanskje av en ellers tam Gere i hovedrollen. Høydepunktet var nå likevel denne med Jack Black:


Angående oppdaterte versjoner, så var jo Werner Herzogs Nosferatu (1979) ei meget god utgave, likte den faktisk bedre enn originalen.
Mye flotte drømmeaktige bilder, i hop med noen veldig marerittaktige, samt Kinski med sin rotte lignende skikkelse, som en syntes nesten litt synd på.
Musikken av Popol Vuh hjalp også med stemningen.

Men av de utallige Dracula versjonene, så holder jeg nok Hammer Studios 1958 versjon med Peter Cushing og Christopher Lee som min absolutte favoritt.
Men få kan nok matche den originale Nosferatu med tanke på innflytelse og gode ry, hvert fall innen skrekkfilm genren.

The Thing (1982) og The Fly (1986) må vel også slenges inn som noe av det aller beste av oppdaterte filmversjoner, fullstendig overlegne originalene, og dem kom mye bra av den slags på 80-tallet, der også The Blob (1988) var ei god nyversjon, og som har holdt seg meget bra med tanke på spesialeffekter, tempo og stemning.

Carpenters The Thing satte jo også en helt ny standard for spesial effekter fra Rob Bottin, som jobba såpass hardt at det til slutt gikk utover helsa hans, og tror ingen dårlig erstatter i Stan Winston måtte steppe inn for ei periode mens kollegaen lå på sykehuset.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

John Garfield skrev: lør jun 03, 2023 7:22 pm Finnes jo mange gode remakes da, men å mye de tilfører kunsten får andre uttale seg om.. kan jo nevne noen jeg synes er gode
The fly
Scarface
Ben Hur
The thing (1982)
A star is born (1954)
Kommer ikke på flere i farta.
Enda ikke sett Ben Hur eller A Star is Born, men eier begge på DVDer.

Scarface er nok en av de beste ja, men etter å ha sett originalen ble jeg positivt overraska over hvor mye de hadde til felles, tempo, replikker, karakterer og selv en del av action scenene var ganske så brutale for sin tid.
Men Brian De Palmas utgave traff jo midt i blinken med flyktningbølgen fra Cuba og i det å legge handlingen til Miami by, med all dens voldelige kaos som rådde over "Amerikas en gang favoritt feriedestinasjon", med dop krig midt i gatene og politiet hjelpeløse på sidelinjen.

Det har jo vært snakk om ei ny remake av Scarface i sikkert en 10-15 år, men tror det skal bli tøft å matche forgjengerens innsats med å fornye den amerikanske gangsterfilmen.

John Landis Trading Places (1983) var vel også ei remake, for har sett et par eldre 40-talls filmer med veldig lik handling, om en rik mann som plutselig må starte på nytt nederst på rangstigen, mens en annen har overtatt hans gamle liv. Men kanskje flere kjørte lignende historier og Landis plukka litt her og der og vel, han 80-talls film er nå lett noe av de bedre av den sorten komedie.

Brukeravatar
BlackEagle
Innlegg: 2638
Sted: Vågå

Legg inn av BlackEagle »

Frank.N.Steen skrev: lør jun 03, 2023 1:33 pm Tenkte å starte opp ei egen tråd for filmer litt utenom det vanlige, selv om da begrepet kultfilm har vel blitt såpass utvidet i omfang over de siste tiårene
Artig emne du tar opp. Men når man først snakker om kult-filmer, mangler jo sjefen fra 1968, med Stanley Kubrick og Arthur C. Clarke som bakmenn:

2001 - En romodyssé.

Kan'ke ha ei liste over kultfilmer uten at den er med, og på en av de aller øverste plassene. Et mer enn litt forelda kjønnsrollemønster, riktignok, men likevel! Og selvsagt med Richard Strauss' Also sprach Zarathustra!

Den har for øvrig også noe for dem som liker å leke litt med såkalte "bevissthetsutvidende" saker og ting - men vær litt forsiktig med syre - dét kan bli litt voldsomt!
Mvh

BE
som har sett den snart 30 ganger - uten å bli lei

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

BlackEagle skrev: lør jun 03, 2023 7:36 pm Artig emne du tar opp. Men når man først snakker om kult-filmer, mangler jo sjefen fra 1968, med Stanley Kubrick og Arthur C. Clarke som bakmenn:

2001 - En romodyssé.

Kan'ke ha ei liste over kultfilmer uten at den er med, og på en av de aller øverste plassene. Et mer enn litt forelda kjønnsrollemønster, riktignok, men likevel! Og selvsagt med Richard Strauss' Also sprach Zarathustra!

Den har for øvrig også noe for dem som liker å leke litt med såkalte "bevissthetsutvidende" saker og ting - men vær litt forsiktig med syre - dét kan bli litt voldsomt!
Mvh

BE
som har sett den snart 30 ganger - uten å bli lei
Tror jeg nevnte Kubrick tidligere, men da gjennom A Clockwork Orange (1971), som også er med i ei fin stål-boks av regissørens mange klassikere (Lolita, Full Metal Jacket, The Shining, og et par andre) pluss 2001 - En Romodysse.

Har kanskje ikke sett den like mange ganger, men også denne så en vel på NRK3 med pappa, som var veldig stor fan av Kubrick sine filmer.
Ganske tung film å se som 12-13 åring, men en man helt klart ikke glemte med det aller første, som de fleste av hans filmer.

John Garfield

Legg inn av John Garfield »

Den første remaken kom vel i 1895 eller 96..

Brukeravatar
BlackEagle
Innlegg: 2638
Sted: Vågå

Legg inn av BlackEagle »

...og til dere som nevner The Blair Witch Project: Jeg har sett den, men det var bare så vidt jeg orka (p. g. a. kjedsomhet). Det er mulig jeg er urettferdig (eller at mange amerikanske ungdommer mener at jeg er det) - men jeg blir ikke bergtatt av amerikanske ungdommer som kaster kartet fordi de ikke skjønner noe av det. Og dét - var vel det nifseste som skjedde i den filmen.

Mvh

BE

Brukeravatar
BlackEagle
Innlegg: 2638
Sted: Vågå

Legg inn av BlackEagle »

Frank.N.Steen skrev: lør jun 03, 2023 7:42 pm
Tror jeg nevnte Kubrick tidligere, men da gjennom A Clockwork Orange (1971), som også er med i ei fin stål-boks av regissørens mange klassikere (Lolita, Full Metal Jacket, The Shining, og et par andre) pluss 2001 - En Romodysse.

Har kanskje ikke sett den like mange ganger, men også denne så en vel på NRK3 med pappa, som var veldig stor fan av Kubrick sine filmer.
Ganske tung film å se som 12-13 åring, men en man helt klart ikke glemte med det aller første, som de fleste av hans filmer.
The Shining var en skikkelig grøsser, ja! De andre du nevner har jeg bare hørt/lest om, men Jack N. har jeg sett! Den boka var for øvrig også en av få av Stephen Kings bøker det var no' futt i.

Mvh

BE

John Garfield

Legg inn av John Garfield »

Kubrick er en av få regissører jeg har sett alt av. Langfilm/kortfilm.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

BlackEagle skrev: lør jun 03, 2023 7:53 pm The Shining var en skikkelig grøsser, ja! De andre du nevner har jeg bare hørt/lest om, men Jack N. har jeg sett! Den boka var for øvrig også en av få av Stephen Kings bøker det var no' futt i.

Mvh

BE
Ja, Ondskapens Hotell ble vel omtalt som en av de første "episke grøsserne" når den kom ut, men virket som at Stephen King var ingen spesielt stor fan av Kubricks versjon. Det kom jo til slutt ei nyere miniserie fra rundt 1997, som han mente var bedre, eller kanskje mest fordi den fulgte hans bok grundigere enn Kubricks langfilm.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

John Garfield skrev: lør jun 03, 2023 7:43 pm Den første remaken kom vel i 1895 eller 96..
Så tidlig? Kan vel ikke ha vært så mye å velge blant, da med tanke på å gjøre nyversjoner?

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Wam og Vennerød har vel også bidratt i å gi norsk film mang ei kultperle, der spesielt Lasse & Geir (1976) innehar jo en masse vittige og minneverdige replikker, scener og karakterer, og hvor bussturen ned til byen er stadig like underholdende som første gang man så den.

Brukeravatar
sertono
Innlegg: 4390

Legg inn av sertono »

Frank.N.Steen skrev: lør jun 03, 2023 8:09 pm Bilde
Wam og Vennerød har vel også bidratt i å gi norsk film mang ei kultperle, der spesielt Lasse & Geir (1976) innehar jo en masse vittige og minneverdige replikker, scener og karakterer, og hvor bussturen ned til byen er stadig like underholdende som første gang man så den.
Kanke du snurpe igjen smella di, du maser som et lokomotiv! ;)

John Garfield

Legg inn av John Garfield »

Frank.N.Steen skrev: lør jun 03, 2023 8:05 pm
John Garfield skrev: lør jun 03, 2023 7:43 pm Den første remaken kom vel i 1895 eller 96..
Så tidlig? Kan vel ikke ha vært så mye å velge blant, da med tanke på å gjøre nyversjoner?
Filmene da var vel stort sett på 20-30 sekunder..kanskje opptil et minutt. Første langfilmen som ble remaket kom på begynnelsen av 1920 tallet tror jeg..

FjodorDVD

Legg inn av FjodorDVD »

John Garfield skrev: lør jun 03, 2023 7:22 pm
Finnes jo mange gode remakes da, men å mye de tilfører kunsten får andre uttale seg om.. kan jo nevne noen jeg synes er gode
The fly
Scarface
Ben Hur
The thing (1982)
A star is born (1954)
Kommer ikke på flere i farta.

Her ser jeg jo filmer nevnt jeg ikke ante var remakes. Morsomt å lære noe. Stryk det med å tilføre kunsten noe. Det er ikke min måte å uttrykke meg på. Teit av meg.

Ser forresten at Basic Instinct kommer som remake i disse dager.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

John Garfield skrev: lør jun 03, 2023 8:15 pm Filmene da var vel stort sett på 20-30 sekunder..kanskje opptil et minutt. Første langfilmen som ble remaket kom på begynnelsen av 1920 tallet tror jeg..
Ja, du sier noe der angående den korte spilletiden. Da er det vel ikke så mye som skal til før en "langfilm" kan fort bli om til ørten nyversjoner.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

FjodorDVD skrev: lør jun 03, 2023 8:28 pm Ser forresten at Basic Instinct kommer som remake i disse dager.
Basic Instinct remake? Den var jeg ikke klar over. Men er vel også ei annen erotisk-thriller Michael Douglas klassiker i vente, der den han gjorde med Glenn Close, Fatal Attraction blir vel også utgitt i disse dager.

Angående Basic Instinct, så kom det ei oppfølger med Sharon Stone i 2004, men den var bare fæl, ikke en gang ufrivillig komisk fæl.

FjodorDVD

Legg inn av FjodorDVD »

Frank.N.Steen skrev: lør jun 03, 2023 8:43 pm
FjodorDVD skrev: lør jun 03, 2023 8:28 pm Ser forresten at Basic Instinct kommer som remake i disse dager.
Basic Instinct remake? Den var jeg ikke klar over. Men er vel også ei annen erotisk-thriller Michael Douglas klassiker i vente, der den han gjorde med Glenn Close, Fatal Attraction blir vel også utgitt i disse dager.

Angående Basic Instinct, så kom det ei oppfølger med Sharon Stone i 2004, men den var bare fæl, ikke en gang ufrivillig komisk fæl.
Der rotet jeg og forvekslet Fatal Attraction med Basic Instinct. Jeg hadde Aftenposten foran meg og der var tittelen på norsk Farlige Forbindelser. Men både fruen og jeg husker originalen for 30 år siden. Så vi er nysgjerrige på både filmen og popcornet. Har det blitt noe bedre?

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

FjodorDVD skrev: lør jun 03, 2023 8:59 pm Der rotet jeg og forvekslet Fatal Attraction med Basic Instinct. Jeg hadde Aftenposten foran meg og der var tittelen på norsk Farlige Forbindelser. Men både fruen og jeg husker originalen for 30 år siden. Så vi er nysgjerrige på både filmen og popcornet. Har det blitt noe bedre?
Sjekka opp Fatal Attraction (2023), og det er visst snakk om ei tv-serie.
Virker som det er mye fra 80 og 90-tallet av film som gjøres over i tv-formatet nå, der også Arnold og Jamie Lee Curtis klassikeren True Lies (1994) er ute som tv-serie.

Uansett, beskrivelsen av den nye utgaven av Fatal Attraction minner mer om ei såpeopera enn ei erotisk thriller.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
En av de store tv-begivenhetene man husker veldig godt fra tenårene, og som kom til å spille ei viktig rolle i ens forhold til "annerledes film", kom gjennom ei nederlandsk kanal som ofte ble vist midt på nattetid i helgene, og de sendte all den type underholdning som ingen andre gjorde.
Rundt 1998-99 hendte det man zappa litt ekstra for å se om det hadde dukka opp noen nye kanaler, og plutselig ankom altså ei totalt ukjent kanal med ei rar logo oppi det ene hjørnet, men det var ingenting mot hva som foregikk på skjermen.
Bilde
En av de tidligste titlene en kan huske, var den sinnssvake Maniac Nurses Find Ecstasy (1990), om ei gruppe skyteglade og morderiske lesbiske kvinner som lokket unge og kåte menn inn i en rekke sadistiske feller, og deretter utsatte de overlevende for noen grufulle skjebner.

Men filmen som virkelig ble ei vekker for min b-film og kult-film appetitt var jo The Toxic Avenger (1984), selv om en aldri fikk fanget opp tittelen før en god del år etter, da en kjente igjen DVD coveret i ei Spaceworld sjappe rundt 2003-04.
Toxie var så gjennomført komisk, voldelig og over-the-top at jeg satt som klistra til skjermen, og tenkte at dette var definitivt min type superhelt.
Bilde
Her møter man på den spinkle og veike Melvin som blir daglig utsatt for de pene og populære menneskenes terror og en dag "faller" han nedi ei tønne med giftig avfall, og som et resultat forandres han om til å bli The Toxic Avenger! New Jerseys første superhelt. Tross sitt grufulle utseende er Toxie en rettferdig og stort sett snill og brysom kar, men kødder du med Tromavilles beboere da får du svi.
Ettersom skurkene blir utsatt for noen vanvittige doser med vold, hvor armer, bein og andre kroppsdeler blir most og røsket vekk med rå kraft, og blodspruten står nærmest til himmels.

Men det er jo ikke bare blod og gørr som står i fokus, da det er ei utrolig festlig, fartsfylt, original og underholdende handling gående, og en med så mye vanvittige karakterer og one-liners, at en kunne ikke fått ei bedre introduksjon til den mer rølpete og trashy kult-filmens verden enn nettopp Toxic Avenger.
Baksiden er jo at etter å ha bevitnet Toxie rydde byen for menneskelig avfall og korrupsjon på en så brutal men hysterisk måte, så vil en jo selvsagt ha mer av det samme.

Og det var vel ganske åpenbart at også Troma Entertainment ville gjenta den store suksessen med Toxic Avenger, ettersom før dette hadde b-film selskapet med Lloyd Kaufman og Michael Herz stort sett kasta seg på den utvanna teen-sex komedien som kanskje ikke var så lønnsom som de hadde trodd. Men med ei vill parodi av slasher og superhelt genrene fant de sin greie med Toxie, og sistnevnte ble jo nærmest deres egen Mikke Mus figur, en velkjent logo og merkevare som har vært deres ansikt utad for de siste 4 tiårene.

Og filmene deres ble kjapt mer og mer voldelige og over-the-top, men svært få klarte å matche den som starta alt sammen i 1984. Men uten den overraskelseshiten, er det tvilsomt at de ville holdt det gående ut åttitallet, og til å ende opp som et av de mest kjente og lengstlevende uavhengige b-film selskapene.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Burde vel egentlig hatt ei actionfilm tråd her inne, men denne passer jo utmerket både som en meget eksplosiv actionfilm, samt at det er jo også en ellevill kultfilm av beste sorten:
Bilde
Commando (1985)

Major General Franklin Kirby: "Leave anything for us?"
John Matrix: "Just bodies."

1985 må jo være et av de mest dødelige og eksplosive filmårene i historien, selve peaken for den moderne enmannshæren som ble hyra inn av myndighetene for å rydde opp der alle andre hadde feilet. Som oftest måtte en eller annen sadistisk diktator bosatt utpå ei tropisk øy tas av dage, men mellom han og friheten var det jo ei mindre hær med skyteglade soldater som sto i veien, og den type jobb trengte en helt spesiell form for løsning.

James Bond og lignende elegante og veltalende spion-agenter i dress og rådyre bilder var for lengst på vei ut, og inn kom det så ei muskuløs og ustoppelig drapsmaskin, som aldri gikk tom for ammo, ofte fløy rundt i bar overkropp og lira av seg nesten like mye komiske one-liners som det ble slakta bad guys. Han hadde ikke tid for romantikk, snakke om følelser eller være ei fredsmekler, alt dreide seg kun om å komme seg fra A til B, uskadeliggjøre målet og deretter la ei random brautende 80-talls power-ballade, få avslutte det hele.

Om det var First Blood (1982) med Stallone som starta denne actiontrenden eller noen annen, det er jeg usikker på, men første Rambo eventyret var jo så langt unna oppfølgerne en kunne komme, og hvor det knapt er noen som blir tatt av dage (og når det først skjedde, så dreide det seg vel mest om selvforsvar), mens i 2ern så er det vel nærmere 100-150 bad guys som plaffes ned, og det antallet økte for hver film.

Andre hev jo seg på denne trenden, Chuck Norris hadde sine Delta Force (1986) og Missing in Action (1984), mens aldrende tøffinger som Charles Bronson og Clintern holdt lite tilbake med de senere og mer brutale Death Wish og Dirty Harry filmene, selv James Bond filmene med Roger Moore startet å kjøre opp body counten betraktelig, særlig med A View to a Kill (1985). Men rivaliseringen mellom Stallone og Arnold Schwarzenegger kom til å bli noe helt annet.

Stallone var der først, og hadde en klar fordel i at Rocky og Rambo var blitt etablerte og sterke anti-helter i filmens verden, Arnold derimot hadde Conan og The Terminator, men sistnevnte da som skurk, en uforglemmelig ond utgave, og de fleste tilbud som kom hans vei i ettertid, var mer i retning skurkeroller. Arnie fryktet at han ville bli raskt fanget inn i den type stereotypiske jobber, og gå samme vei som andre tidligere body-buildere, der prøvde seg over i filmens verden.

I et forsøk på å riste av seg skurkepreget, ankom manuset om en tidligere soldat der kun ønsket å leve i fred i hop med sin unge datter oppi fjellene.
Men når hun blir kidnappet av en gjeng hensynsløse skurker, blir det opptakten til en blodig hevn for å redde henne før tiden er ute.

Commando (1985) var visstnok opprinnelig tiltenkt Kiss stjerna Gene Simmons, da som ei tidligere Israelsk soldat som blir hjemsøkt av game "venner", men mulig at turneer og hektisk skjema sto i veien, og inn kom altså Arnold, da forsvant øyeblikkelig den mer seriøse og mindre actionprega historien, og de gikk i stedet fullt inn for å lage ei meget fartsfylt og mer actiondominert eventyr.

Mye av grunnen til at filmen har endt opp som ei så elsket og omtalt actionkultfilm, skyldes nok at den unngikk å gå i samme "fella" som de senere Rambo oppfølgerne, eller veldig mange av de andre enmannshær eventyrene. Commando tar seg selv aldri seriøst eller selvhøytidelig, og har konstant et stort glimt i øyet, selv om Arnold er så stram i maska som bare han kan, så er det de vittige og perfekt tima replikkene, utallige filmtabbene, komiske filmskurker til sleaze og cheese i hopetalls som sørger for at alt bare fungerer så vanvittig bra hele veien gjennom.

Regissør Mark L. Lester hadde jo en bakgrunn innafor exploitation og lavbudsjetts underholdning, og gradvis bygd seg opp til å få større produksjoner i fanget. Året før hadde han gjort ei overnaturlig skrekkfilm basert på Stephen Kings Firestarter (1984), med et massivt budsjett og noen meget store navn på menyen.

Men Commando var nå hans første skikkelig forsøk på å gjøre ei ren actionfilm, og da gjaldt det å ikke holde noe tilbake.
Med seg på laget ankom manusforfattere som Steven E. de Souza og Joseph Loeb III, samt actionprodusenten Joel Silver, og budsjettet var heller ikke så gærent, med oppunder 10 millioner dollar til bruk.

Filmen ble jo ei suksess, selv om mange kritiserte den for å se litt "billig ut" og kanskje ikke så rart, da Mark L. Lester var jo i grunn ei b-film regissør som plutselig hadde fått mulighet til å gjøre ei a-film med tanke talenter og budsjett, så kanskje ingen sjokk at det gikk som det gikk.
Men det er jo nettopp slikt som gjør at filmen er så godt likt og omtalt, den er spilt inn som ei b-film og alle tabbene man kanskje ikke får med seg første gangen, men som dukker opp mer ved senere besøk, bidrar i å gjøre den om til ei av disse re-watchable perlene som aldri skuffer, uansett hvor mange ganger man har sett den.

Jeg elsker Commando, ei 10/10 film med tanke på ren og skjær underholdning, selvsagt ikke der oppe med The Terminator (1984), T2 (1991), Predator (1987) eller Total Recall (1990) i kvalitet, men ingen film har jeg sett så mye og ofte som Commando, den er helt spesiell.

Filmen virket å være litt "tapt" utover 90-tallet og tidlig 00-tallet, men så skjedde noe, ettersom tiden som ei av mange utskjelte "guilty pleasures" type b-filmer, var nå gjort om til en meget omtalt og populær tittel som ble gjenoppdaget av en sultefora ny generasjon med actionfans.
Og i samme tid dukket det flere fansider (blant annet Commandofans.com) opp, som hadde samlet tilhengere av 80-talls action til et fantastisk forum, hvor ikke bare nevnte Arnold film ble diskutert, men all slags 80-talls underholdning. Og det var her at forslaget om å prøve å få gjennom ei nyutgivelse av Commando i en Directors Cut DVD mest sannsynlig startet.

Andre sider ala Ruthless Reviews og selvsagt det en gang så herlige underforumet på IMDb, bidro nok også i å rette mer oppmerksomhet mot Commando.

Dette medførte i at rundt 2005-06 så dukka det plutselig opp rykter om ei forlenget DVD utgave, med masse bonus snacks der også refererte til Commandofans siden, og all støtten fra fansen. Siden vokste kultfilm stemplet rundt Commando, og til slutt i 2007 kom nevnte DVD og ja, den vil tvilsomt bli en alle Arnold og 80-talls fans trykker tett til brystet angående deres actionfavoritter, men inntrykket er at noen av de mest lojale og actionfrelste tilhengerne, de finner man ofte hos dem som har titler som Commando høyt på lista over favorittfilmer.


FjodorDVD

Legg inn av FjodorDVD »

Frank.N.Steen skrev: lør jun 03, 2023 7:24 pm
Sjakalen med Richard Gere og Bruce Willis, den har jeg på ei dobbelt-DVD utgave med originalen. Mulig jeg er litt vel snill, men synes 90-talls versjonen slettes ikke var fæl, men led kanskje av en ellers tam Gere i hovedrollen. Høydepunktet var nå likevel denne med Jack Black:


Det var den scenen jeg hadde i tankene.
Originalen er jo litt mer tilforlatelig.
Dette var dessuten bildet jeg hadde tiltenkt quiz-tråden om jeg skulle greid å komme inn det igjen.


Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Film»