Avfallet lagres midlertidig, som regel ved kraftverket, i 30-40 år før det skal deponeres. Så at man trenger et deponi først er helt feil.Varulv2468 skrev: ↑man mai 01, 2023 9:01 pmEnig. Deponi først, så atomkraftverk. En dag vil vi ha fusjonskraftverk med minimal avfallsproduksjon, inntil videre må vi bruke eldre teknologi.fargerik skrev: ↑søn apr 30, 2023 9:29 pmDen eneste måten å få atomkraft inn i varmen på er å starte med å finne stedet hvor det skal bygges deponi for permanent deponering av det farlige avfallet.Varulv2468 skrev: ↑søn apr 30, 2023 1:17 pm
Knapt overraskende; politikerne i Norge innser nå at kjernekraft er et langtidsprosjekt ment for tidsrommet 2030-2050, så det er viktig å være tidlig ut allerede nå. Havvind er fint på papiret - ut av syn, ut av sinn - og lønnsomt på sikte - men så snart det bli kjent at man må ha mye reservekraft i frafall av disse ved vindstillhet, blir tonen en andre. For det finnes ikke reservekraft å hoste opp hvis enorme havvindparker måtte stenges ned. Rundt om i verden har mange kommet til den samme konklusjonen, ofte etter å ha studert den europeiske energikrisen.
Fornybare energi er ikke lenge populært, disse betraktes mer som et mellomledd. Tyskerne har innsett at vindkraft er upopulært i landskap med naturskjønne omgivelser og ineffektiv spesielt om vinteren i møte med et mer turbulent og uberegnelig vær enn før. På nytt er kullforbruket på vei opp, og mange klimatilhengerne innser nå at de fanatiske atomkraftmotstanderne simpelt brydd seg ikke om naturen. Selv om gassprisen er nå lav, er kull altfor billig i sammenligning. Dermed fylles det med kull, til tross for at isbreene og snøen forsvinne i alpene som er det tyske folkets vannkilde bokstavelig talt, og hetebølgene som bare bli verre og verre. De var tvunget til dette.
Ifølge en studie vil Tyskland som et resultat av atomkraftmotstandernes politikk få mindre og mindre kraft ettersom disse vil også stenge ned kull uten å bry seg om å erstatte dem med annet enn sol og vind, ved år 2030 vil det bli 30 megawatt mindre. Forskerne ser nå veldig kritisk på tiltakene som politiske bestemte ekstraavgifter som på flybruk og på følgene av utfasing av atomkraft som andre lavslippalternativer, og de gjør det klart at dette er en øvelse i meningsløs nytteløshet. På mange steder pushet politikerne på plass avansert teknologi som ennå ikke kan kommersialiseres, som karbonfangst fordi de vil ikke vente eller hente fram upopulære virkemidler - som å ha atomkraft i stor stil.
I selve Sverige har stemningen snudd; det er innsett at deres industri som er svært viktig for den frie verdenen, må ha forurensningsfri energi og da er det ikke nok med vann, sol og vind. De har for lite med vannkraft, vindforholdene er ikke god for storstils vindkraft og selvsagt er sol ikke egnet for svær energiproduksjon så langt nordover. De viktigste industrisentre lå for nær den arktiske grensen. LKAB trenger 55 terawatt i fremtiden - en tredjedel av 2019-produksjonen på 164 terawatt. Siden 2015 var strømprodusentene som eier atomkraftverk, tvunget til å betale ekstra avgift - dette fulgt da til at flere reaktorer måtte stenges ned i 2019-2021.
Nå vil opposisjonen at avgiften skal fjernes og at atomkraftverkene skal få forlenget levealder samtidig som de vil kopiere Finlands eksempel. Vattenfall er i full gang med å planlegge bygging av atomkraft i Estland, og det er et stort håp i Sverige om at dette kan lede til nye atomkraftverk i Sverige som trenger mer kraft enn før.
Energikrisen og den feilslåtte energipolitikken i Tyskland som fulgt til strømpriskrise og ukontrollert inflasjon har fått mange til å innse at atomkraft må hentes inn i varmen.
Det er gjort med et pennestrøk å gi investorene tillatelse til å finne stedet og foreta grundige geologiske undersøkelser.
De må ta det viktigste først.
Investorene som skal tjene pengene, må bruke penger på å investere i deponi. Vil ikke investorene bruke penger på deponi, bør staten ta seg av alt, også byggingen av atomkraftverkene og også få profitten når den tid kommer.
Mohn&Co må ikke få tillatelse til å bare bygge atomkraftverk og skyve avfallsproblemet overt til neste generasjons skattebetalere.
Og med neste generasjons atomkraftverk vil mye av det lagrede avfallet brukes på nytt. Det er derfor bare bra at det er lett tilgjengelig.
Total mengde radioaktivt avfall etter 40 år med atomkraft rundt om i verden fyller ikke en fotballstadion en gang. Og mye av det avfallet er ikke høyradiokativt.
Når man etter 30-40 år deponerer avfallet gjøres det i stabilt grunnfjell 500 meter under bakken. Avfallet ligger i kobberkapsler som er foret med støpejern. Deretter forsegles disse med bentonitt. Bentonitt er en vanntett leire som absorberer radioaktive partikler i tilfelle det skulle bli en lekkasje. Fordi bentonitt er relativt mykt, beskytter det også kapslene mot bevegelser i berget.
Hvis det likevel skulle oppstå lekkasjer vil stråledosene være langt lavere enn den naturlige bakgrunnsstrålingen som vi lever med hver dag.