Ministerråd er oppdragsgiver for NNR2023. Bestillingen til NNR-komiteen var å:
- Oppdatere anbefalinger for energi, makro- og mikronæringsstoffer.
- Utvikle en kunnskapsbasert plattform for nasjonale matvarebaserte kostråd.
- Utvikle en kunnskapsbasert plattform for integrering av miljømessig bærekraft i de matvarebaserte kostrådene.
Kilde: https://www.vg.no/nyheter/i/eJRMey/nord ... oett-i-ukaNoen av hovedanbefalingene i rapporten:
- Spis mer grove kornprodukter. Fullkorn bør utgjøre minst 90 gram per dag.
- Frukt, bær og grønnsaker. Anbefaler et variert inntak på mellom 500 og 800 gram per dag.
- Poteter anses å være del av et sunt og miljøvennlig matkonsum. Kokte eller bakte poteter anbefales, tilberedt med lite fett og salt. Man bør ikke spise mye av frityrstekte poteter.
- Bønner og linser: Det anbefales at belgfrukter inngår som en betydelig del av kostholdet.
- Hvitt kjøtt: Det anbefales ikke at konsumet øker fra dagens nivå.
- Fisk: Det anbefales å spise 300–450 gram fisk i uken fra bærekraftig forvaltede bestander. Av dette bør 200 gram være fet fisk.
- Melk og andre meieriprodukter: Moderat bruk. 350–500 milliliter melk med lavt fettinnhold per dag er nok til å møte behovet for kalsium og vitamin B12.
- Fruktjuice bør holdes på lavt til moderat inntak. Bør begrenses for barn.
- Alkohol: Det er ingen trygg terskel for alkoholbruk. Anbefalingen går derfor ut på at man bør unngå å drikke alkohol, og hvis man drikker, bør inntaket være svært lavt.
------------------
De norske kostholdsrådene er antatt at kommer våren 2024, men vil være basert på kunnskapsgrunnlaget som nå er publisert. For første gang skal altså bærekraft og miljø-aspektet innarbeides i kostholdsrådene.
Hva tenker dere om de nye rådene?
Det finnes enorme mengder og varianter av dietter der ute. Felles for alle er at de har både sterke forkjempere og motstandere . Graden av dokumentasjon er svært varierende, spesielt på langtidseffekter av ulike "strenge dietter".
I dagens samfunn, der det kan være vanskelig å vite hva som er rett og ikke av informasjon man finner på nett, er det svært nyttig at det finnes et grundig utarbeidet forslag som har vurdert helheten i forskningen.
Jeg syntes det er positivt at miljø hensyntas i slike råd, men håper virkelig de norske kostholdsrådene vil være helt tydelige på hvilke råd som gis med grunnlag i helseeffekt og hva som skyldes klimahensyn.
Blandes dette sammen vil det for en enkeltperson undergrave troverdigheten til rådene, og poenget med å hs offentlige råd blir borte. Den enkelte kan godt ønske å ta hensyn til klima og miljø, men vil naturlig nok først og fremst være opptatt av sin egen helse.