Noen som har lest denne? https://en.m.wikipedia.org/wiki/Brilliant_Orangejakral skrev: ↑man jun 26, 2023 7:18 pm Når vi snakker om nederlandsk fotball er det vel stort sett bøker om Cruyff som blir oversatt til engelsk. En annen interessant bok man kunne tenkt seg er Tussen twee finales som handler om de mørke årene i nederlandsk fotball fra VM-finalen 78 til EM-gullet 88.
Mexico '86 - kvalik&sluttspill
-
GiPazzini_85
- Innlegg: 12998
Re: Mexico '86 - kvalik&sluttspill
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
Definitivt. Den låter virkelig interessant. Selv om det har vært mye grums som bør fram i tide og utide rundt Nederlands forskjellige sluttspillkampanjer, så kan man jo bare forestille seg hvordan den interne ståa var når det sportslig sett ikke lenger gikk like på skinner etter 70-tallets to strake VM-finaler. Nå vet jeg ikke om de nederlandske fotballegoene var like utpregede tidlig på 80-tallet som mot slutten av tiåret, men det er ikke helt utenkelig at det ligger enkelte saftige historier også mellom permene som beskriver det tunge tiåret fra VM-finalen i '78 til EM-gullet ti år etter. Spesielt interessant for mitt vedkommende nettopp nå som UEFA-kvalikpulje 5 fra '86-VM er under lupen.jakral skrev: ↑man jun 26, 2023 7:18 pm En annen interessant bok man kunne tenkt seg er Tussen twee finales som handler om de mørke årene i nederlandsk fotball fra VM-finalen 78 til EM-gullet 88.
Fint at 'Andere tijden'-serien igjen kommer på bordet. Jeg er også nødt til å få somlet meg til å ta en kikk, og da er det spesielt den dedikerte Italia '90-episoden som frister, selv om jeg vil anta at en del av det som kommer fram er kjent materiale.
@Rensenbrink82: Jeg har registrert den boka du sikter til, men ikke lest den. Jeg ser det ligger flere sider tilgjengelig for gjennomsyn der ute på veven, så her bør flere av oss kjenne vår besøkelsestid. Det er Gary Thacker som er forfatter, og han er jo ikke helt ukjent fra 'These football times'-kollektivet, og jeg ser at flere av hans medsammensvorne derfra også nevnes i kreditteringene. @GiPazzini_85: Jeg har dessverre ikke vært borti 'Brilliant orange' heller. Forfatter David Winner er et nytt navn for meg. Har du eller andre lest den?
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
La oss se hvilke som kan skaffes til veie i sin helhet, eller i det minste i en utvidet versjon:jakral skrev: ↑søn jun 25, 2023 1:34 am UEFA Gruppe 6
12/9-84: Irland 1-0 Sovjetunionen (hele kampen på YT)
12/9-84: Norge 0-1 Sveits (ingenting)
26/9-84: Danmark 1-0 Norge (3 min høydepunkter på YT)
10/10-84: Norge 1-1 Sovjetunionen (60 min sammendrag på YT)
17/10-84: Sveits 1-0 Danmark (hele kampen på DR Bonanza)
17/10-84: Norge 1-0 Irland (13 min sammendrag på YT)
14/11-84: Danmark 3-0 Irland (hele kampen på DR Bonanza)
17/4-85: Sveits 2-2 Sovjetunionen (hele kampen på YT)
1/5-85: Irland 0-0 Norge (ingenting)
2/5-85: Sovjetunionen 4-0 Sveits (hele kampen på YT)
2/6-85: Irland 3-0 Sveits (hele kampen på YT)
5/6-85: Danmark 4-2 Sovjetunionen (hele kampen på DR Bonanza)
11/9-85: Sveits 0-0 Irland (3 min høydepunkter på YT)
25/9-85: Sovjetunionen 1-0 Danmark (hele kampen på DR Bonanza)
9/10-85: Danmark 0-0 Sveits (hele kampen på DR Bonanza)
16/10-85: Norge 1-5 Danmark (hele kampen på DR Bonanza)
16/10-85: Sovjetunionen 2-0 Irland (hele kampen på YT)
30/10-85: Sovjetunionen 1-0 Norge (2 min høydepunkter på YT)
13/11-85: Irland 1-4 Danmark (hele kampen på DR Bonanza)
13/11-85: Sveits 1-1 Norge (hele kampen på YT)
Norge-Sveits (hele)
Danmark-Norge (55 min)
(Norge-Irland finnes i et sammendrag på 16 minutter hos et par av DVD-samlerne, men det aner meg at det er samme versjon som ligger tilgjengelig på YT)
Irland-Norge (28 min)
Sveits-Irland (hele)
Sovjetunionen-Norge (70 min)
Da har jeg kun sjekket hos to av forhandlerne, men disse to er nok de to med de mest velutstyrte katalogene, så jeg har vanskelig for å tro at oppgjør ingen av disse har finnes hos andre samlere.
-
jakral
Da sitter denne langeren kanskje på NRKs opptak? En tjuvtitt i TV-guiden fra 26/9-84 viser at NRK sendte nettopp et 55 minutters sammendrag etter Kveldsnytt med Øivind Johnsen som kommentator. Direktesendingen måtte vike på sendeskjemaet for menighetsprogrammet Tro og liv, Dagsrevyen og Fjernsynskjøkkenet.
På radio P2 derimot var det full direktesending 19.00-21.00 med Bjørge Lillelien. En liten digresjon her er at dette var første kampen Egil Olsen figurerte som ekspertkommentator på radio. Danmark-Norge i Idrætsparken høsten ’84 må det vel finnes alle 90 minuttene av et sted. Av en eller annen grunn finnes ikke kampen på DR Bonanza eller Footballia heller.
Jakten fortsetter.
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
Jeg ser han har nedtegnet for danske kommentarer, men for en fransos kan jo dansk like gjerne være norsk (nå kan det for all del være at han har kilder for kommentatorangivelsene sine for alt jeg vet, så kommentatorrøsten kan sikkert ogå ha vært dansk. Det betyr vel videre at NRK i så fall kjøpte rettighetene fra DR for visning av deres produksjon for et norsk publikum).
En retroelskende russer jeg kjenner lovte å sende meg link til en videolanger jeg ikke kjente til fra før av, og som visstnok skal sitte på en relativt formidabel samling. Dersom det skulle stemme, og det viser seg at denne fyren sitter på klenodia fra '86-kvaliken, så skal jeg selvsagt ikke være sen med å synge ut.
-
jakral
Har tatt et grovsøk for å se hva som finnes der ute av tilgjengelige kamper på de mest kjente nettstedene. Finsøkingen på mindre utbredte språk gjenstår. Det kan f.eks. finnes lokale plattformer med skatter à la DR Bonanza i flere land.
Nu vel. Det ble spilt totalt 120 kvalifiseringskamper i UEFA-regionen (inkl. de to dobbeltoppgjørene i play-off: Nederland-Belgia og den interkontinentale med Skottland-Australia).
66 av disse kampene finnes tilgjengelig i sin helhet på åpne plattformer, fortrinnsvis Youtube. I tillegg til disse finnes det 48 kamper med mål, høydepunkter og/eller lengre sammendrag. Det er foreløpig kun 6 kamper uten noen kampbilder i hele tatt.
Kort gruppevis oversikt over funnene:
Gruppe 1 – Pol, Bel, Alb, Gre
6 av 12 kamper finnes i sin helhet
5 kamper med bare mål
1 kamp uten bilder
Gruppe 2 – Brd, Por, Swe, Cze, Mlt
9 av 20 kamper finnes i sin helhet
1 kamp med lengre sammendrag
7 kamper med bare mål
3 kamper uten bilder
Gruppe 3 – Eng, Nir, Rom, Tur, Fin
7 av 20 kamper finnes i sin helhet
5 kamper med høydepunkter eller lengre sammendrag
8 kamper med bare mål
Gruppe 4 – Fra, Bul, Yug, Ddr, Lux
13 av 20 kamper finnes i sin helhet
3 kamper med høydepunkter eller lengre sammendrag
4 kamper med bare mål
Gruppe 5 – Hun, Ned, Aut, Cyp
6 av 12 kamper finnes i sin helhet (så å si)
6 kamper med bare mål
Gruppe 6 – Den, Sov, Irl, Sui, Nor
14 av 20 kamper finnes i sin helhet
3 kamper med høydepunkter eller lengre sammendrag
1 kamp med bare mål
2 kamper uten bilder
Gruppe 7 – Esp, Sco, Wal, Isl
7 av 12 kamper finnes i sin helhet
3 kamper med lengre sammendrag (hvorav én er 80 min avstumpet full kamp)
2 kamper med bare mål
UEFA play-off (Ned-Bel) og UEFA/OFC play-off (Sco-Aus)
4 av 4 kamper finnes i sin helhet
Nu vel. Det ble spilt totalt 120 kvalifiseringskamper i UEFA-regionen (inkl. de to dobbeltoppgjørene i play-off: Nederland-Belgia og den interkontinentale med Skottland-Australia).
66 av disse kampene finnes tilgjengelig i sin helhet på åpne plattformer, fortrinnsvis Youtube. I tillegg til disse finnes det 48 kamper med mål, høydepunkter og/eller lengre sammendrag. Det er foreløpig kun 6 kamper uten noen kampbilder i hele tatt.
Kort gruppevis oversikt over funnene:
Gruppe 1 – Pol, Bel, Alb, Gre
6 av 12 kamper finnes i sin helhet
5 kamper med bare mål
1 kamp uten bilder
Gruppe 2 – Brd, Por, Swe, Cze, Mlt
9 av 20 kamper finnes i sin helhet
1 kamp med lengre sammendrag
7 kamper med bare mål
3 kamper uten bilder
Gruppe 3 – Eng, Nir, Rom, Tur, Fin
7 av 20 kamper finnes i sin helhet
5 kamper med høydepunkter eller lengre sammendrag
8 kamper med bare mål
Gruppe 4 – Fra, Bul, Yug, Ddr, Lux
13 av 20 kamper finnes i sin helhet
3 kamper med høydepunkter eller lengre sammendrag
4 kamper med bare mål
Gruppe 5 – Hun, Ned, Aut, Cyp
6 av 12 kamper finnes i sin helhet (så å si)
6 kamper med bare mål
Gruppe 6 – Den, Sov, Irl, Sui, Nor
14 av 20 kamper finnes i sin helhet
3 kamper med høydepunkter eller lengre sammendrag
1 kamp med bare mål
2 kamper uten bilder
Gruppe 7 – Esp, Sco, Wal, Isl
7 av 12 kamper finnes i sin helhet
3 kamper med lengre sammendrag (hvorav én er 80 min avstumpet full kamp)
2 kamper med bare mål
UEFA play-off (Ned-Bel) og UEFA/OFC play-off (Sco-Aus)
4 av 4 kamper finnes i sin helhet
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
Jeg antar de minste fotballnasjonene er godt representert blant disse seks oppgjørene.
Nederlenderen Rinie Bax har endelig latt høre fra seg vedrørende de videoene jeg har etterspurt fra UEFA-sonens kvalikpulje 5 for Mexico '86, så forhåpentlig har jeg disse i havn om ikke lenge, slik at arbeidet med kartleggingen av gruppa kan fortsette.
-
jakral
Det er litt blandet egentlig. Det var jo begrenset med miniputtstater involvert på denne tiden, de kom jo senere, så det er likevel noen interessante lag og kamper som mangler. Men som sagt, så gjenstår finsøkingen.mikemodano skrev: ↑tir jul 04, 2023 9:23 am Jeg antar de minste fotballnasjonene er godt representert blant disse seks oppgjørene.
30/10-85: Albania 1 – 1 Hellas (Gruppe 1)
21/4-85: Malta 0 – 0 Tsjekkoslovakia (Gruppe 2)
25/9-85: Tsjekkoslovakia 1 – 0 Portugal (Gruppe 2)
17/11-85: Malta 1 – 2 Sverige (Gruppe 2)
12/9-84: Norge 0 – 1 Sveits (Gruppe 6)
1/5-85: Irland 0 – 0 Norge (Gruppe 6)
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
Tilbake til gruppe 5:
23.desember 1984 var det alt annet enn julefeiring som sto på agendaen for kyprioter og nederlendere i Nicosia. Det var snarere blodig alvor, i alle fall for de tilreisende Oranje, som altså hadde fått alt annet enn en smaksstart på VM-kvalifiseringen med tap i begge de første to kampene. Ingenting annet enn gevinst var godt nok i den kypriotiske hovedstaden. Det var fortsatt mulig for dem å komme opp i åtte poeng.
Kypros hadde altså tapt 2-1 hjemme for Ungarn en drøy måned i forveien. De vekslet gjerne på å spille kvalifiseringshjemmekampene sine i Limassol og Nicosia, og her hadde de allerede sin tredje og siste hjemmekamp for den pågående kvalifiseringen, og den andre i Nicosia. De ble sjelden slått med store sifre hjemme, og både Østerrike og Ungarn hadde vunnet over dem med ett mål.
Kypriotenes ellever har jeg ikke fokusert på tidligere siden det finnes begrenset med videomateriale tilgjengelig, og når sant skal sies er det heller neppe noen av navnene som forteller eventuelle lesere her inne stort. Et mulig unntak er den dyktige, men ikke altfor robuste midtbanemotoren Giannakis Yiangoudakis.
Rinus Michels' andre strake kamp som sjef resulterte i disse elleve:
1. Hans van Breukelen, 2. Ben Wijnstekers, 3. Peter Boeve, 4. Ronald Spelbos (k), 5. Ernie Brandts, 6. Michel Valke, 7. Ruud Gullit, 8. Willie van de Kerkhof, 9. Peter Houtman, 10. René van der Gijp, 11. Marco van Basten
Her var tre endringer fra tapet i Wien, og ut gikk forsvarerne van Tiggelen og Ophof, samt midtbanemannen Lokhoff. Inn kom backen Wijnstekers og de to angriperne Houtman og van der Gijp. Ikke uventet ei mer offensiv oppstilling, altså.
Her var fem fra PSV og tre hver fra Ajax og Feyenoord. Tabelltoerne fra Eindhoven hadde knust ligaleder Ajax 4-1 borte i foregående seriekamp ei uke tidligere, og Brandts, Valke og van der Gijp (2) hadde gjort målene deres. Stadig ingen Frank Rijkaard under Michels. Han hadde spilt hele kampen for Ajax sist. Det gjaldt ogå for starterne Spelbos, Boeve og van Basten. Tapet var Amsterdam-klubbens første for sesongen i det som var den 17. runden, den siste før vinterpausen. De hadde ett poeng ned til PSV, mens Feyenoord lå ytterligere tre poeng bak der igjen. Rotterdam-laget hadde slått Go Ahead Eagles 2-1 borte forrige søndag, med mål av Houtman og den Mario Been som kom inn og landslagsdebuterte borte mot østerrikerne i november måned. ´
4-3-3 skulle det vise seg:
..................van Breukelen
Wijnstekers - Spelbos - Brandts - Boeve
......Gullit - van de Kerkhof - Valke
...van der Gijp - Houtman - van Basten
Det var for all del kjekt å få se det om lag 27 minutter lange sammendraget, som var utstyrt med nederlandsk kommentator. Det er ingen tidsanvisning på skjermen, og således er det umulig å tidfeste de ulike momentene. Småbrun, ujevn matte, regn og ufyselige forhold, samt et Nederland der ikke alle virket helt påskrudd fra start. Det kunne bare bety trøbbel. Og i første del av teipen ser man da også et Kypros som setter realt trøkk på motstanderne. De er nær ved å ta ledelsen etter at et overlegg som følge av et innkast i offensiv høyreposisjon finner veien bort til bakre stolpe, der Yiangoudakis kun makter å styre ballen i nettveggen. Ellers virker gjestene å ha problemer med å klarere egne linjer, noe som skaper vedvarende ballinnehav på 20-25 meter og inn. Sekvensen avrundes med at van Breukelen går opp og fanger en ball under kraftig press fra en kypriot. Ennå hadde tydeligvis den eksentriske målvakta ikke lært seg å beherske kunsten å skjelle ut enhver motstander som våget seg på kroppskontakt med ham.
I Wien hadde Gullit spilt framme, både fra start og etter at Michels og assistent Dick Advocaat hadde valgt å legge om til 4-3-3 etter halvtimen. Her var han i en slags høyre indreløperrolle, og han var nok ikke den blant nederlenderne som virket å være mest inspirert. Det var noe daft og umotivert over dem, i alle fall i de tidlige glimtene. Etter hvert fikk de noe orden på seg selv, og siden nederlenderne jevnt over var et halvt hode og vel så det høyere enn sine motstandere, slo de en del langt. For å vinne en enda større andel luftdueller i og rundt det kypriotiske straffefeltet, flyttet de også opp stopperen Brandts, og hjemmelaget fikk et svare strev med å holde dem på avstand. Van der Gijp, som hadde etterlatt et ålreit inntrykk i begge de to tidligere kampene, mottok ballen til høyre i feltet og klinket til i tverrliggeren via hjemmelagets 'keeper.
På den nederlandske venstrebacken hadde Peter Boeve fått bandasjert hodet etter et kutt i tinningen, og fra avstand kunne det se ut som om han spilte med et Steve Foster-liknende pannebånd. Utover i den første omgangen lå de stort sett kun tilbake med Spelbos og van de Kerkhof, av og til støttet av nevnte Boeve, mens de jaget det første av flere ønkede mål for kvelden. Med tomålsgevinst ville de i det minste komme seg opp på null i måldifferanse. De får til et skudd på mål fra det jeg mistenker må være Valke fra så vidt utenfor 16-meteren, men rakt i klypene på Larnaca-målvakt Konstantinou. Spelbos treffer godt med skallen etter en Valke-corner fra høyre, og en forsvarer dukker opp bak Konstantinou og får headet unna på mållinja.
Det er ikke fryktelig oppfinnsomt det man ser fra nederlenderne, som sentrerer angrepene mot midten, og de sikter gjerne høyt for å ta hjemmelaget i lufta. Det makter de jo, og de største farlighetene kommer helst via dødball. Kypros har kun begrenset å by på framover, selv om van Breukelen et par ganger må i aksjon, og de er helst tilfreds med å pole ballen unna eget felt. Da kommer den som kjent i retur. Houtman, spydspissen blant de tre angriperne, er tre ganger nær nettkjenning med hodet, og Konstantinou mellom stolpene er både dyktig og heldig som hindrer ham. Den ene gangen går headingen så vidt utenfor.
Ved en kypriotisk overgang må van Breukelen langt utenfor eget felt for å forstyrre, og da feier han like gjerne beina vekk på hjemmelagets angriper, som går i dørken så det synger etter ute på høyresiden. 'Keeperen belønnes med et helt korrekt gult, og da ser jeg det skal gjenstå et drøyt kvarter å spille. Det nederlandske ledermålet uteblir. Med rundt 13 minutter igjen tar Michels av van der Gijp, og inn kommer Ajax' Ronald Koeman. Med så å si hele Nederland i angrep, så ser Koeman ut som en offensiv midtbanespiller der han legger seg i returrommet. Van Basten blir så nestemann som får navnet sitt notert i dommerens vesle sorte når han har forgrepet seg mot en kypriot som var i overkant sen med å få i gang spillet ved en defensiv dødball. Kyprioten blir liggende som en annen Harald Aabrekk på tartanunderlaget.
Til slutt får nederlenderne målet sitt som takk for at de aldri helt mister trua. Det ser grått og trist ut som fra en rumensk spillefilm fra sent 70-tall, og flomlysene virker å ha et begrenset antall lux, med mindre det er tidens tann som har fart så hårdt med teipen at slitasjen har resultert i det dystre risset. Det er van de Kerkhof som slår inn fra dyp posisjon på høyresiden, og når Houtman så for fjerde gang siden pause stiger til værs, får han endelig rett bane på headingen sin. Den lander i buret bak en sjanseløs Konstantinou. Den kypriotiske tragedien er proporsjonalt motsatt av de nederlandske jubelscenene. Medlemmer fra gjestenes støtteapparat løper utpå matta med oppslått paraply i pur ekstase.
Den siste muligheten vi ser tilhører også Houtman, og igjen er det ei heading. Denne gang etter et Valke-innlegg fra venstre. Den stryker så vidt utenfor. Han var i det minste aktiv, Feyenoord-angriperen. De to rekkekompisene så man mindre til; van Basten var ingen måltrussel heller denne gang. Her var det imidlertid til slutt kun de to poengene som var av betydning, og da leser tabellen slik ved årsskiftet 84/85:
1. Ungarn 3 3 0 0 6-2 6
2. Østerrike 2 1 0 1 2-3 2
2. Nederland 3 1 0 2 2-3 2
4. Kypros 3 0 0 3 2-5 0
Neste kamp: 27. februar - Nederland-Kypros
Før den tid velger jeg å gjøre et stopp i Hamburg for å overvære privatdysten mellom Vest-Tyskland og Ungarn datert 29.januar.
23.desember 1984 var det alt annet enn julefeiring som sto på agendaen for kyprioter og nederlendere i Nicosia. Det var snarere blodig alvor, i alle fall for de tilreisende Oranje, som altså hadde fått alt annet enn en smaksstart på VM-kvalifiseringen med tap i begge de første to kampene. Ingenting annet enn gevinst var godt nok i den kypriotiske hovedstaden. Det var fortsatt mulig for dem å komme opp i åtte poeng.
Kypros hadde altså tapt 2-1 hjemme for Ungarn en drøy måned i forveien. De vekslet gjerne på å spille kvalifiseringshjemmekampene sine i Limassol og Nicosia, og her hadde de allerede sin tredje og siste hjemmekamp for den pågående kvalifiseringen, og den andre i Nicosia. De ble sjelden slått med store sifre hjemme, og både Østerrike og Ungarn hadde vunnet over dem med ett mål.
Kypriotenes ellever har jeg ikke fokusert på tidligere siden det finnes begrenset med videomateriale tilgjengelig, og når sant skal sies er det heller neppe noen av navnene som forteller eventuelle lesere her inne stort. Et mulig unntak er den dyktige, men ikke altfor robuste midtbanemotoren Giannakis Yiangoudakis.
Rinus Michels' andre strake kamp som sjef resulterte i disse elleve:
1. Hans van Breukelen, 2. Ben Wijnstekers, 3. Peter Boeve, 4. Ronald Spelbos (k), 5. Ernie Brandts, 6. Michel Valke, 7. Ruud Gullit, 8. Willie van de Kerkhof, 9. Peter Houtman, 10. René van der Gijp, 11. Marco van Basten
Her var tre endringer fra tapet i Wien, og ut gikk forsvarerne van Tiggelen og Ophof, samt midtbanemannen Lokhoff. Inn kom backen Wijnstekers og de to angriperne Houtman og van der Gijp. Ikke uventet ei mer offensiv oppstilling, altså.
Her var fem fra PSV og tre hver fra Ajax og Feyenoord. Tabelltoerne fra Eindhoven hadde knust ligaleder Ajax 4-1 borte i foregående seriekamp ei uke tidligere, og Brandts, Valke og van der Gijp (2) hadde gjort målene deres. Stadig ingen Frank Rijkaard under Michels. Han hadde spilt hele kampen for Ajax sist. Det gjaldt ogå for starterne Spelbos, Boeve og van Basten. Tapet var Amsterdam-klubbens første for sesongen i det som var den 17. runden, den siste før vinterpausen. De hadde ett poeng ned til PSV, mens Feyenoord lå ytterligere tre poeng bak der igjen. Rotterdam-laget hadde slått Go Ahead Eagles 2-1 borte forrige søndag, med mål av Houtman og den Mario Been som kom inn og landslagsdebuterte borte mot østerrikerne i november måned. ´
4-3-3 skulle det vise seg:
..................van Breukelen
Wijnstekers - Spelbos - Brandts - Boeve
......Gullit - van de Kerkhof - Valke
...van der Gijp - Houtman - van Basten
Det var for all del kjekt å få se det om lag 27 minutter lange sammendraget, som var utstyrt med nederlandsk kommentator. Det er ingen tidsanvisning på skjermen, og således er det umulig å tidfeste de ulike momentene. Småbrun, ujevn matte, regn og ufyselige forhold, samt et Nederland der ikke alle virket helt påskrudd fra start. Det kunne bare bety trøbbel. Og i første del av teipen ser man da også et Kypros som setter realt trøkk på motstanderne. De er nær ved å ta ledelsen etter at et overlegg som følge av et innkast i offensiv høyreposisjon finner veien bort til bakre stolpe, der Yiangoudakis kun makter å styre ballen i nettveggen. Ellers virker gjestene å ha problemer med å klarere egne linjer, noe som skaper vedvarende ballinnehav på 20-25 meter og inn. Sekvensen avrundes med at van Breukelen går opp og fanger en ball under kraftig press fra en kypriot. Ennå hadde tydeligvis den eksentriske målvakta ikke lært seg å beherske kunsten å skjelle ut enhver motstander som våget seg på kroppskontakt med ham.
I Wien hadde Gullit spilt framme, både fra start og etter at Michels og assistent Dick Advocaat hadde valgt å legge om til 4-3-3 etter halvtimen. Her var han i en slags høyre indreløperrolle, og han var nok ikke den blant nederlenderne som virket å være mest inspirert. Det var noe daft og umotivert over dem, i alle fall i de tidlige glimtene. Etter hvert fikk de noe orden på seg selv, og siden nederlenderne jevnt over var et halvt hode og vel så det høyere enn sine motstandere, slo de en del langt. For å vinne en enda større andel luftdueller i og rundt det kypriotiske straffefeltet, flyttet de også opp stopperen Brandts, og hjemmelaget fikk et svare strev med å holde dem på avstand. Van der Gijp, som hadde etterlatt et ålreit inntrykk i begge de to tidligere kampene, mottok ballen til høyre i feltet og klinket til i tverrliggeren via hjemmelagets 'keeper.
På den nederlandske venstrebacken hadde Peter Boeve fått bandasjert hodet etter et kutt i tinningen, og fra avstand kunne det se ut som om han spilte med et Steve Foster-liknende pannebånd. Utover i den første omgangen lå de stort sett kun tilbake med Spelbos og van de Kerkhof, av og til støttet av nevnte Boeve, mens de jaget det første av flere ønkede mål for kvelden. Med tomålsgevinst ville de i det minste komme seg opp på null i måldifferanse. De får til et skudd på mål fra det jeg mistenker må være Valke fra så vidt utenfor 16-meteren, men rakt i klypene på Larnaca-målvakt Konstantinou. Spelbos treffer godt med skallen etter en Valke-corner fra høyre, og en forsvarer dukker opp bak Konstantinou og får headet unna på mållinja.
Det er ikke fryktelig oppfinnsomt det man ser fra nederlenderne, som sentrerer angrepene mot midten, og de sikter gjerne høyt for å ta hjemmelaget i lufta. Det makter de jo, og de største farlighetene kommer helst via dødball. Kypros har kun begrenset å by på framover, selv om van Breukelen et par ganger må i aksjon, og de er helst tilfreds med å pole ballen unna eget felt. Da kommer den som kjent i retur. Houtman, spydspissen blant de tre angriperne, er tre ganger nær nettkjenning med hodet, og Konstantinou mellom stolpene er både dyktig og heldig som hindrer ham. Den ene gangen går headingen så vidt utenfor.
Ved en kypriotisk overgang må van Breukelen langt utenfor eget felt for å forstyrre, og da feier han like gjerne beina vekk på hjemmelagets angriper, som går i dørken så det synger etter ute på høyresiden. 'Keeperen belønnes med et helt korrekt gult, og da ser jeg det skal gjenstå et drøyt kvarter å spille. Det nederlandske ledermålet uteblir. Med rundt 13 minutter igjen tar Michels av van der Gijp, og inn kommer Ajax' Ronald Koeman. Med så å si hele Nederland i angrep, så ser Koeman ut som en offensiv midtbanespiller der han legger seg i returrommet. Van Basten blir så nestemann som får navnet sitt notert i dommerens vesle sorte når han har forgrepet seg mot en kypriot som var i overkant sen med å få i gang spillet ved en defensiv dødball. Kyprioten blir liggende som en annen Harald Aabrekk på tartanunderlaget.
Til slutt får nederlenderne målet sitt som takk for at de aldri helt mister trua. Det ser grått og trist ut som fra en rumensk spillefilm fra sent 70-tall, og flomlysene virker å ha et begrenset antall lux, med mindre det er tidens tann som har fart så hårdt med teipen at slitasjen har resultert i det dystre risset. Det er van de Kerkhof som slår inn fra dyp posisjon på høyresiden, og når Houtman så for fjerde gang siden pause stiger til værs, får han endelig rett bane på headingen sin. Den lander i buret bak en sjanseløs Konstantinou. Den kypriotiske tragedien er proporsjonalt motsatt av de nederlandske jubelscenene. Medlemmer fra gjestenes støtteapparat løper utpå matta med oppslått paraply i pur ekstase.
Den siste muligheten vi ser tilhører også Houtman, og igjen er det ei heading. Denne gang etter et Valke-innlegg fra venstre. Den stryker så vidt utenfor. Han var i det minste aktiv, Feyenoord-angriperen. De to rekkekompisene så man mindre til; van Basten var ingen måltrussel heller denne gang. Her var det imidlertid til slutt kun de to poengene som var av betydning, og da leser tabellen slik ved årsskiftet 84/85:
1. Ungarn 3 3 0 0 6-2 6
2. Østerrike 2 1 0 1 2-3 2
2. Nederland 3 1 0 2 2-3 2
4. Kypros 3 0 0 3 2-5 0
Neste kamp: 27. februar - Nederland-Kypros
Før den tid velger jeg å gjøre et stopp i Hamburg for å overvære privatdysten mellom Vest-Tyskland og Ungarn datert 29.januar.
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
På Volksparkstadion i Hamburg var det klart for vennskapelig feide mellom vesttyskere og ungarere 29.januar 1985. Her møttes toerne fra pulje 2 (Vest-Tyskland var à poeng med lederlaget Sverige, men svenskene hadde 7-4 mot vesttyskernes 5-2 i målforskjell) og lederlaget i pulje 5, og i midten for begivenhetene fantes sågar en nordmann ved navn Einar Halle, som for første gang skulle dømme et oppgjør hvor Vest-Tyskland var den ene parten. Moldenseren var FIFA-dommer siden 1983.
Det var kun 21 000 frammøtte i Hamburg denne vinterlige januarkvelden med regn, vind og fire-fem grader i lufta ved avspark 20.15 lokal tid. Hos vertskapet, under den tidligere storspilleren og verdensmesteren Franz Beckenbauers (og assistent Horst Köppels) ledelse, hadde man en debutant i form av den 20-årige Eintracht Frankfurt-høyrebacken Thomas Berthold. Ellers fikk målvakt Uli Stein og venstre midtbanespiller Olaf Thon begge sin andre opptreden på landslaget. I motsatt ende av skalaen fantes lagkaptein 'Kalle' Rummenigge, som deltok med flagget på kassa for 81. gang. Internazionale-angriperen hadde her med seg Werder Bremens 24-åring Rudi Völler som spissmakker, mens hjemmeforsvareren Dietmar Jakobs fikk styre forsvarslinja fra liberoplass, med den svært så drevne Karl-Heinz Förster som forstopper. Også Hellas Veronas Hans-Peter Briegel var blant de mer erfarne hos vesttyskerne; 29-åringen spilte sin 56. landskamp. Sentralt på midten i vesttyskernes 4-4-2-oppstilling fant man Lothar Matthäus i en litt dypere rolle enn Spielführer Felix Magath. På høyrekanten var 1.FC Köln-mannen Pierre Littbarski et langt fra ukjent innslag, mens altså Thon på motsatt side hadde en vei å gå enda før han kunne kalle seg tørr bak øra. 18-åringen fra Schalke var imidlertid et uomtvistelig talent.
Av spillere vesttyskerne manglet, så kunne man peke på den dyktige midtbanemannen Andreas Brehme (Kaiserslautern) og spissen Klaus Allofs (Köln). Førstnevnte var ikke tatt ut i troppen fordi han soner karantene i neste kvalikmatch (Portugal borte om en måned), og dermed ønsket ledelsen heller å se på aktuelle kandidater. Ellers var dette bortimot toppet.
Ungarerne kom stort sett med sine kjente og kjære, og det var heller ingen pek i formasjonen fra trener György Mezey: 4-2-2-2 hadde vært ungarernes gjennomgangsmelodi iallfall siden kvalikstarten, og muligens også lenger tilbake i tid:
..............................1. Péter Disztl
2. Sándor Sallai - 3. Antal Róth - 5. József Kardos - 4. Zoltán Péter
......................6. Imre Garaba - 9. Antal Nagy
....................8. Tibor Nyilasi (k) - 10. Lajos Détári
.........7. József Kiprich......................11. Márton Esterházy
Vi begynner å bli rimelig greit kjent med denne oppsetningen nå, men det skal selvsagt poengteres at målvakt Péter Disztl var inne for József Andrusch og at venstreback József Varga var ute med skade, og da med Zalaegerszegis Zoltán Péter inn som erstatter.
De første minuttene hadde spillerne store problemer med fotfestet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger flere var nødt til å gi tapt for den sleipe matta. Hva med skruknotter? Omgangen gikk ellers til vesttyskerne på poeng, selv om de sjelden skapte de store farlighetene. Unntaket var da Briegel satte opp Völler for et diagonalskudd i stolpen. På motsatt side stakk Détári igjennom Nyilasi, men Jakobs greide å løpe opp den ungarske kapteinen og fikk satt inn ei blokkerende tackling idet Nyilasi skulle til å fyre. Halle ga ett gult: Péter etter tackling bakfra mot Matthäus.
Vest-Tyskland gjorde tre pausebytter: Stein ut for Schumacher, Briegel ut for 20-åringen Michael Frontzeck, mens Thon, som viste enkelte friske takter i løpet av siste halvdel i første omgang, lot seg erstatte av dagens andre debutant fra Eintracht Frankfurt, nemlig Thomas Kroth. Ungarn ble stående med sin startellever.
Det tok gjestene tre minutter av den andre omgangen å gå i tet ved backen Péter, som altså var inne grunnet Vargas skade. Berthold, som ellers hadde en god kamp for Vest-Tyskland, i hvert fall offensivt, lå ved scoringen litt høyt i banen og etterlot rom på sin side. Péter skjøt fra hjørnet av 16, og Schumacher ble felt av underlaget da ballen på litt underlig vis fant veien inn under ham. Utover i omgangen sto gjestene trygt i sin formasjon, og de hadde jevnt over få problemer med å holde hjemmelaget unna sjanser. Et hederlig unntak må nevnes for Rummenigge, som mottok ballen på 14 meter etter et fint raid på høyresiden av innbytter Frank Mill, men selv om Inter-spissen fikk god klem på avslutningen, så greide Disztl å få en strak hånd på ballen, som ble slått over.
Mezey byttet ut angrepsparet sitt med Béla Bodonyi og Gábor Pölöskei midtveis i omgangen. De hadde tidvis sett nifse ut på overganger i kvalifiseringen, men hadde ikke her benyttet anledningen til å kjøre slike de gangene muligheten så ut til å by seg. Verken Kiprich eller Esterházy imponerte veldig, men det ble heller ingen nevneverdig bedring da de to innbytterne hadde gjort entré. Pölöskei vil man selvsagt huske fra '82-VM, der han scoret både mot El Salvador og i 4-1-tapet for suverene Argentina.
En imponerende ungarsk skalp på utebane, og da måtte vel Kypros hjemme 3.april kun være som en formalitet å betrakte? Her var jeg nok mest imponert av det kollektive, men jeg vil likevel ikke stikke under en stol at jeg var spesielt förtjust i skjeggebassen Antal Róth, som leverte en strålende forestilling mot et temmelig velrenommert spisspar. Nyilasi? Ikke like utpreget god som jeg har sett ham tidligere. Virket også litt treg på det vanskelige underlaget. Détári gikk utenpå kapteinen sin i denne kampen.
Det var kun 21 000 frammøtte i Hamburg denne vinterlige januarkvelden med regn, vind og fire-fem grader i lufta ved avspark 20.15 lokal tid. Hos vertskapet, under den tidligere storspilleren og verdensmesteren Franz Beckenbauers (og assistent Horst Köppels) ledelse, hadde man en debutant i form av den 20-årige Eintracht Frankfurt-høyrebacken Thomas Berthold. Ellers fikk målvakt Uli Stein og venstre midtbanespiller Olaf Thon begge sin andre opptreden på landslaget. I motsatt ende av skalaen fantes lagkaptein 'Kalle' Rummenigge, som deltok med flagget på kassa for 81. gang. Internazionale-angriperen hadde her med seg Werder Bremens 24-åring Rudi Völler som spissmakker, mens hjemmeforsvareren Dietmar Jakobs fikk styre forsvarslinja fra liberoplass, med den svært så drevne Karl-Heinz Förster som forstopper. Også Hellas Veronas Hans-Peter Briegel var blant de mer erfarne hos vesttyskerne; 29-åringen spilte sin 56. landskamp. Sentralt på midten i vesttyskernes 4-4-2-oppstilling fant man Lothar Matthäus i en litt dypere rolle enn Spielführer Felix Magath. På høyrekanten var 1.FC Köln-mannen Pierre Littbarski et langt fra ukjent innslag, mens altså Thon på motsatt side hadde en vei å gå enda før han kunne kalle seg tørr bak øra. 18-åringen fra Schalke var imidlertid et uomtvistelig talent.
Av spillere vesttyskerne manglet, så kunne man peke på den dyktige midtbanemannen Andreas Brehme (Kaiserslautern) og spissen Klaus Allofs (Köln). Førstnevnte var ikke tatt ut i troppen fordi han soner karantene i neste kvalikmatch (Portugal borte om en måned), og dermed ønsket ledelsen heller å se på aktuelle kandidater. Ellers var dette bortimot toppet.
Ungarerne kom stort sett med sine kjente og kjære, og det var heller ingen pek i formasjonen fra trener György Mezey: 4-2-2-2 hadde vært ungarernes gjennomgangsmelodi iallfall siden kvalikstarten, og muligens også lenger tilbake i tid:
..............................1. Péter Disztl
2. Sándor Sallai - 3. Antal Róth - 5. József Kardos - 4. Zoltán Péter
......................6. Imre Garaba - 9. Antal Nagy
....................8. Tibor Nyilasi (k) - 10. Lajos Détári
.........7. József Kiprich......................11. Márton Esterházy
Vi begynner å bli rimelig greit kjent med denne oppsetningen nå, men det skal selvsagt poengteres at målvakt Péter Disztl var inne for József Andrusch og at venstreback József Varga var ute med skade, og da med Zalaegerszegis Zoltán Péter inn som erstatter.
De første minuttene hadde spillerne store problemer med fotfestet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger flere var nødt til å gi tapt for den sleipe matta. Hva med skruknotter? Omgangen gikk ellers til vesttyskerne på poeng, selv om de sjelden skapte de store farlighetene. Unntaket var da Briegel satte opp Völler for et diagonalskudd i stolpen. På motsatt side stakk Détári igjennom Nyilasi, men Jakobs greide å løpe opp den ungarske kapteinen og fikk satt inn ei blokkerende tackling idet Nyilasi skulle til å fyre. Halle ga ett gult: Péter etter tackling bakfra mot Matthäus.
Vest-Tyskland gjorde tre pausebytter: Stein ut for Schumacher, Briegel ut for 20-åringen Michael Frontzeck, mens Thon, som viste enkelte friske takter i løpet av siste halvdel i første omgang, lot seg erstatte av dagens andre debutant fra Eintracht Frankfurt, nemlig Thomas Kroth. Ungarn ble stående med sin startellever.
Det tok gjestene tre minutter av den andre omgangen å gå i tet ved backen Péter, som altså var inne grunnet Vargas skade. Berthold, som ellers hadde en god kamp for Vest-Tyskland, i hvert fall offensivt, lå ved scoringen litt høyt i banen og etterlot rom på sin side. Péter skjøt fra hjørnet av 16, og Schumacher ble felt av underlaget da ballen på litt underlig vis fant veien inn under ham. Utover i omgangen sto gjestene trygt i sin formasjon, og de hadde jevnt over få problemer med å holde hjemmelaget unna sjanser. Et hederlig unntak må nevnes for Rummenigge, som mottok ballen på 14 meter etter et fint raid på høyresiden av innbytter Frank Mill, men selv om Inter-spissen fikk god klem på avslutningen, så greide Disztl å få en strak hånd på ballen, som ble slått over.
Mezey byttet ut angrepsparet sitt med Béla Bodonyi og Gábor Pölöskei midtveis i omgangen. De hadde tidvis sett nifse ut på overganger i kvalifiseringen, men hadde ikke her benyttet anledningen til å kjøre slike de gangene muligheten så ut til å by seg. Verken Kiprich eller Esterházy imponerte veldig, men det ble heller ingen nevneverdig bedring da de to innbytterne hadde gjort entré. Pölöskei vil man selvsagt huske fra '82-VM, der han scoret både mot El Salvador og i 4-1-tapet for suverene Argentina.
En imponerende ungarsk skalp på utebane, og da måtte vel Kypros hjemme 3.april kun være som en formalitet å betrakte? Her var jeg nok mest imponert av det kollektive, men jeg vil likevel ikke stikke under en stol at jeg var spesielt förtjust i skjeggebassen Antal Róth, som leverte en strålende forestilling mot et temmelig velrenommert spisspar. Nyilasi? Ikke like utpreget god som jeg har sett ham tidligere. Virket også litt treg på det vanskelige underlaget. Détári gikk utenpå kapteinen sin i denne kampen.
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
Pulje 5s første dyst for kalenderåret 1985 var Nederland-Kypros på Ajax' gamle stadion De Meer. Våren var i anmarsj i Amsterdam, og rundt 19 000 tilskuere hadde møtt fram, men nå var heller ikke De Meer kjent for sin voldsomme kapasitet; det var mer intimiteten som sto i høysetet her. Kypriotene var ikke ventet å ha all verden å stille opp mot nederlenderne med. Det skal sies at de uka før hjemmemøtet rett før jul faktisk hadde vunnet en landskamp: De slo en av de andre europeiske fotballdvergene, Luxembourg, hjemme i Nicosia med 1-0. Dette var noe helt annet, og det var også deres første bortekamp i den pågående kvaliken, etter at de jo hadde gjort seg ferdig med hjemmeprogrammet sitt allerede i fjor. Nederland skulle selvsagt vinne og nå opp i fire poeng. Noe annet var utenkelig. Slik mønstret de under den nye, midlertidige forbundssjefen Leo Beenhakker, som i tillegg til å gå inn i en periode som landslagstrener også hadde ansvaret for Volendam i eredivisie. Volendam så ut til å stile mot en fin sesong, der de på tabellen forut for landskampen lå oppe på en sjuendeplass med 19 poeng etter 18 runder. Den grimme realiteten skulle snart slå innover dem med full kraft, for de skulle oppleve en så skrekkelig vårsesong at de under Beenhakkers ledelse faktisk til slutt rykket ned.
Disse elleve stilte fra start:
1. Hans van Breukelen, 28, PSV (15.landskamp), 2. Ben Wijnstekers (k), 29, Feyenoord (31.landskamp), 3. Peter Boeve, 27, Ajax (14.landskamp), 4. Dick Schoenaker, 32, Ajax (11.landskamp), 5. Ernie Brandts, 29, PSV (26.landskamp), 6. Erwin Koeman, 23, Groningen (6.landskamp), 7. Ruud Gullit, 22, Feyenoord (17.landskamp), 8. Willy van de Kerkhof, 33, PSV (59.landskamp), 9. Marco van Basten, 20, Ajax (7.landskamp), 10. Wim Kieft, 22, Pisa (9.landskamp), 11. Simon Tahamata, 28, Feyenoord (14.landskamp)
PSVs startkontingent var sunket fra fem til tre siden det omvendte møtet på Kypros. Feyenoord og Ajax hadde også tre startere hver seg, mens Groningen og Pisa hadde én hver.
Allerede i åpningsminuttene hadde nederlenderne gode muligheter ved Kieft og Gullit. Sistnevnte fikk til ei avslutning fra kloss hold som ble avverget til hjørnespark, mens et Gullit-innlegg fra høyre danset i tverrliggeren over Haris Konstantinou, som jo hadde stått bak flere fine redninger i møtet i Nicosia. Så mister Boeve ballen så vidt inne på kypriotisk halvdel, og overgangen resulterer i scoring imot. Kypriotene virker nesten perplekse over at de faktisk har scoret og gått i ledelsen.
Ikke overraskende er det en uhyre offensiv variant Beenhakker har valgt for anledningen. Det er nærmest en 3-3-4, selv om det ikke er utenkelig at den fra et utgangsperspektiv kanskje må sies å være 3-4-3. Gullit er vel så mye en del av løperrekka:
....................van Breukelen
.......Wijnstekers - Brandts - Boeve
Gullit - Schoenaker - van de Kerkhof - Koeman
.........van Basten - Kieft - Tahamata
Kan hende er det også meningen at van de Kerkhof har et utgangspunkt som stopper, og at Schoenaker er ment å stå alene på sentral midt. Koeman holder i alle fall rikelig med bredde ute på venstresiden, og er således et godt supplement til Tahamata, som også opererer bredt mot venstre, om hakket lenger fram. Sistnevnte er jo en kar jeg har hørt om i alle år, men som jeg har til gode å se særlig av. Det er ikke rimelig å bedømme ham ut fra en enkeltforestilling mot en så svak opponent som her. Jeg innbilte meg at han var av bengalsk ætt, men så ser jeg at han i stedet har aner fra Indonesia. Lettbent, leken type, men Kypros er så svake her at de langt fra er noen målestokk. Kieft gjør akkurat som han vil i luftrommet, og er nok en gang blant sitt lags beste. Van Basten kommer også mer og mer til sin rett jo lenger oppgjøret skrider. Nå er det riktignok et begrenset sammendrag jeg sitter på, så det er jo ikke den hele og fulle sannhet jeg har tilgang til, men i likhet med hva jeg har sett av van Basten tidligere i kvalifiseringen, så virker han mer anonym enn sine rekkepartnere. Gullit, derimot, er ofte i godt driv ute på høyreflanken, og volder kypriotene solid med hodebry.
Å tidfeste de forskjellige hendelsene lar seg naturligvis vanskelig gjøre når en sitter på et resymé uten tidsanvisning, men jeg ser at gjestenes scoring kom i det åttende minutt, og at storebror Koemans utlikning på hel volley fra 22-23 meter inntreffer fire minutter senere. Det er en fin prestasjon av Groningen-spilleren å treffe såpass godt som han gjør, selv om Konstantinou ikke akkurat ser ut som en million der han lar skuddet snike inn under seg.
Videre ser man van Basten heade i krysstanga fra kloss hold etter en dyp Gullit-cross, og de virker ganske bestemte på å gjøre en ålreit figur her, med spillerne helt klart mer påskrudd enn hva som hadde vært tilfelle på Kypros før jul. Nederland slår leir inne på gjestenes halvdel, er bevegelige og forholdsvis direkte i stilen, men det skal gå nesten en halvtime før de går i føring gjennom en Kieft-heading etter Gullit-assist. Heller ikke her imponerte Konstantinous målvaktsspill. Headingen så ut til å være reddbar. Det gjorde også Schoenakers heading som ga 3-1 et par minutter etter Kiefts mål. Ny Gullit-assist, denne gang fra corner, hvis foranledning var at Kieft og Schoenaker nærmest hadde kollidert når begge forsøkte å få hodet på en Koeman-cross fra venstre. Schoenakers scoring fra den påfølgende corneren gikk i bakken, og underlaget sørget for at ballen ikke spratt særlig, noe som kanskje bidro til at Konstantinou feilberegnet. Avstanden var heller ikke spesielt stor, så kanskje gjør jeg Kypros-'keeperen litt urett som klandrer ham for nok ei nederlandsk scoring.
Det står 3-1 til pause, men det manglet ikke på flere muligheter for nederlandske scoringer. Kieft var uromoment nummer 1 inne i boksen, og han kom typisk til avslutninger via headinger. Én strøk så vidt over tverrliggeren, mens Konstantinou fanget en ned mot sin høyre stolpe. Da hadde målvakta allerede stått bak fine redninger etter skuddforsøk fra både Koeman og Schoenaker fra inne i feltet, så han gjorde noe rett for seg etter et ikke altfor imponerende inntrykk ved de nederlandske scoringene.
Etter pause ser man igjen Gullit svært delaktig, og han burde hatt sin tredje assist når han slår inn på Tahamata, som på blank imidlertid header godt over. Hodespillet var neppe den vesle flankeangriperens fremste styrke. Videre finner Gullit igjen Kieft inne i feltet, men avslutningen med ryggen mot mål er aldri i fare for å true Konstantinou. Ny Gullit-Kieft-kombo, men sistnevntes heading, upresset, er for løs til å volde selv Konstantinou problemer. Til slutt skal Kiefts lugg likevel sørge for at Serie A-spissen får sin andre nettkjenning for ettermiddagen når han stusser inn van Bastens forsøk på avslutning fra hel volley fra utenfor feltet. 4-1 etter en snau time. Det skal sies at ballen endret retning via en kypriot før den overlistet målvakta. 5-1 ikke lenge etter var selvmål av Kypros-kapteinen Pantziaras da Kieft forsøkte å stikke igjennom Tahamata.
Kun minuttet etter kom Nederlands nummer seks. Tahamata, som virkelig hadde funnet seg selv, slo inn på van Basten, som skled ballen inn på bortre stolpe. Med 25 minutter igjen å spille begynte det virkelig å se ille ut for Kypros. En Gullit-Kieft-van Basten-kombinasjon så deretter sistnevnte styre enda ei heading mot aluminiumsramma, men sjansebonanzaen bare fortsatte: Brandts headet en Gullit-cross mot mål, men Konstantinou greide å fange. Van Basten fyrte over fra 16 meter, og deretter fra kloss hold et forsøk som målvakta igjen kom ned og holdt. Sjefsterrorist Gullit fikk så sette seg, og van der Gijp kom inn med et snaut kvarter igjen å spille. Hvordan Kieft så unngikk å score med sin heading fra inne i femmeteren etter Tahamatas lekre cross fra venstre er en liten gåte. Igjen holdt Konstantinou ballen i fast grep.
Kveldens siste mål ble satt inn av den gode Schoenaker, som traff på hel volley etter at Boeves cross fra venstre var blitt flikket videre av Kieft. Da gjensto stadig et drøyt timinutt. Van Basten skulle definitivt ha scoret sitt andre og de oransjes åttende da han skjøt så vidt til venstre for mål fra 14 meter, med 'keeperen utspilt. 7-1 var ikke et mål for lite. Over til april og Ungarn-Kypros.
Disse elleve stilte fra start:
1. Hans van Breukelen, 28, PSV (15.landskamp), 2. Ben Wijnstekers (k), 29, Feyenoord (31.landskamp), 3. Peter Boeve, 27, Ajax (14.landskamp), 4. Dick Schoenaker, 32, Ajax (11.landskamp), 5. Ernie Brandts, 29, PSV (26.landskamp), 6. Erwin Koeman, 23, Groningen (6.landskamp), 7. Ruud Gullit, 22, Feyenoord (17.landskamp), 8. Willy van de Kerkhof, 33, PSV (59.landskamp), 9. Marco van Basten, 20, Ajax (7.landskamp), 10. Wim Kieft, 22, Pisa (9.landskamp), 11. Simon Tahamata, 28, Feyenoord (14.landskamp)
PSVs startkontingent var sunket fra fem til tre siden det omvendte møtet på Kypros. Feyenoord og Ajax hadde også tre startere hver seg, mens Groningen og Pisa hadde én hver.
Allerede i åpningsminuttene hadde nederlenderne gode muligheter ved Kieft og Gullit. Sistnevnte fikk til ei avslutning fra kloss hold som ble avverget til hjørnespark, mens et Gullit-innlegg fra høyre danset i tverrliggeren over Haris Konstantinou, som jo hadde stått bak flere fine redninger i møtet i Nicosia. Så mister Boeve ballen så vidt inne på kypriotisk halvdel, og overgangen resulterer i scoring imot. Kypriotene virker nesten perplekse over at de faktisk har scoret og gått i ledelsen.
Ikke overraskende er det en uhyre offensiv variant Beenhakker har valgt for anledningen. Det er nærmest en 3-3-4, selv om det ikke er utenkelig at den fra et utgangsperspektiv kanskje må sies å være 3-4-3. Gullit er vel så mye en del av løperrekka:
....................van Breukelen
.......Wijnstekers - Brandts - Boeve
Gullit - Schoenaker - van de Kerkhof - Koeman
.........van Basten - Kieft - Tahamata
Kan hende er det også meningen at van de Kerkhof har et utgangspunkt som stopper, og at Schoenaker er ment å stå alene på sentral midt. Koeman holder i alle fall rikelig med bredde ute på venstresiden, og er således et godt supplement til Tahamata, som også opererer bredt mot venstre, om hakket lenger fram. Sistnevnte er jo en kar jeg har hørt om i alle år, men som jeg har til gode å se særlig av. Det er ikke rimelig å bedømme ham ut fra en enkeltforestilling mot en så svak opponent som her. Jeg innbilte meg at han var av bengalsk ætt, men så ser jeg at han i stedet har aner fra Indonesia. Lettbent, leken type, men Kypros er så svake her at de langt fra er noen målestokk. Kieft gjør akkurat som han vil i luftrommet, og er nok en gang blant sitt lags beste. Van Basten kommer også mer og mer til sin rett jo lenger oppgjøret skrider. Nå er det riktignok et begrenset sammendrag jeg sitter på, så det er jo ikke den hele og fulle sannhet jeg har tilgang til, men i likhet med hva jeg har sett av van Basten tidligere i kvalifiseringen, så virker han mer anonym enn sine rekkepartnere. Gullit, derimot, er ofte i godt driv ute på høyreflanken, og volder kypriotene solid med hodebry.
Å tidfeste de forskjellige hendelsene lar seg naturligvis vanskelig gjøre når en sitter på et resymé uten tidsanvisning, men jeg ser at gjestenes scoring kom i det åttende minutt, og at storebror Koemans utlikning på hel volley fra 22-23 meter inntreffer fire minutter senere. Det er en fin prestasjon av Groningen-spilleren å treffe såpass godt som han gjør, selv om Konstantinou ikke akkurat ser ut som en million der han lar skuddet snike inn under seg.
Videre ser man van Basten heade i krysstanga fra kloss hold etter en dyp Gullit-cross, og de virker ganske bestemte på å gjøre en ålreit figur her, med spillerne helt klart mer påskrudd enn hva som hadde vært tilfelle på Kypros før jul. Nederland slår leir inne på gjestenes halvdel, er bevegelige og forholdsvis direkte i stilen, men det skal gå nesten en halvtime før de går i føring gjennom en Kieft-heading etter Gullit-assist. Heller ikke her imponerte Konstantinous målvaktsspill. Headingen så ut til å være reddbar. Det gjorde også Schoenakers heading som ga 3-1 et par minutter etter Kiefts mål. Ny Gullit-assist, denne gang fra corner, hvis foranledning var at Kieft og Schoenaker nærmest hadde kollidert når begge forsøkte å få hodet på en Koeman-cross fra venstre. Schoenakers scoring fra den påfølgende corneren gikk i bakken, og underlaget sørget for at ballen ikke spratt særlig, noe som kanskje bidro til at Konstantinou feilberegnet. Avstanden var heller ikke spesielt stor, så kanskje gjør jeg Kypros-'keeperen litt urett som klandrer ham for nok ei nederlandsk scoring.
Det står 3-1 til pause, men det manglet ikke på flere muligheter for nederlandske scoringer. Kieft var uromoment nummer 1 inne i boksen, og han kom typisk til avslutninger via headinger. Én strøk så vidt over tverrliggeren, mens Konstantinou fanget en ned mot sin høyre stolpe. Da hadde målvakta allerede stått bak fine redninger etter skuddforsøk fra både Koeman og Schoenaker fra inne i feltet, så han gjorde noe rett for seg etter et ikke altfor imponerende inntrykk ved de nederlandske scoringene.
Etter pause ser man igjen Gullit svært delaktig, og han burde hatt sin tredje assist når han slår inn på Tahamata, som på blank imidlertid header godt over. Hodespillet var neppe den vesle flankeangriperens fremste styrke. Videre finner Gullit igjen Kieft inne i feltet, men avslutningen med ryggen mot mål er aldri i fare for å true Konstantinou. Ny Gullit-Kieft-kombo, men sistnevntes heading, upresset, er for løs til å volde selv Konstantinou problemer. Til slutt skal Kiefts lugg likevel sørge for at Serie A-spissen får sin andre nettkjenning for ettermiddagen når han stusser inn van Bastens forsøk på avslutning fra hel volley fra utenfor feltet. 4-1 etter en snau time. Det skal sies at ballen endret retning via en kypriot før den overlistet målvakta. 5-1 ikke lenge etter var selvmål av Kypros-kapteinen Pantziaras da Kieft forsøkte å stikke igjennom Tahamata.
Kun minuttet etter kom Nederlands nummer seks. Tahamata, som virkelig hadde funnet seg selv, slo inn på van Basten, som skled ballen inn på bortre stolpe. Med 25 minutter igjen å spille begynte det virkelig å se ille ut for Kypros. En Gullit-Kieft-van Basten-kombinasjon så deretter sistnevnte styre enda ei heading mot aluminiumsramma, men sjansebonanzaen bare fortsatte: Brandts headet en Gullit-cross mot mål, men Konstantinou greide å fange. Van Basten fyrte over fra 16 meter, og deretter fra kloss hold et forsøk som målvakta igjen kom ned og holdt. Sjefsterrorist Gullit fikk så sette seg, og van der Gijp kom inn med et snaut kvarter igjen å spille. Hvordan Kieft så unngikk å score med sin heading fra inne i femmeteren etter Tahamatas lekre cross fra venstre er en liten gåte. Igjen holdt Konstantinou ballen i fast grep.
Kveldens siste mål ble satt inn av den gode Schoenaker, som traff på hel volley etter at Boeves cross fra venstre var blitt flikket videre av Kieft. Da gjensto stadig et drøyt timinutt. Van Basten skulle definitivt ha scoret sitt andre og de oransjes åttende da han skjøt så vidt til venstre for mål fra 14 meter, med 'keeperen utspilt. 7-1 var ikke et mål for lite. Over til april og Ungarn-Kypros.
Create an account or sign in to join the discussion
You need to be a member in order to post a reply
Create an account
Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute