Tragisk for nynorsken

[BlackEagle]

Imperativformen av verbet "å gjøre" skrives på bokmål "gjør" - og på nynorsk "gjer" (altså ikkje mæ "æ") -

Bokmål "gjøre", men "gjerninger". Hvem har vel hørt om Apostlenes gjørninger?

Om det var apostlenes gærninnger ville det vel også blitt litt gøernt?

Mvh

BE

[Frode57]

Gjerning er ikke det samme som å gjøre . Heter ikke apostelen gjørninger, men gjerninger.

Nynorsk og bokmål må sammenstille.

Nynorsk er et fint språk men et smalt og lite brukt språk.
Jeg leser ikke Nynorsk bøker selv om jeg har hatt 9 år med Nynorsk.

[BlackEagle]

Gjerning er ikke det samme som å gjøre . Heter ikke apostelen gjørninger, men gjerninger.

Enn enhjørninger?

Mvh

BE

[Karatel]

Gjerning er ikke det samme som å gjøre . Heter ikke apostelen gjørninger, men gjerninger.

"Gjera" og "gjøre" er nok ett og samme ord i to ulike versjoner, det er samme ord som "garve" (bearbeide skinn, hud) som vi har fått fra nedertysk.

Her rekonsturerer vi et germansk "garwian". Her har I i "garwIan" hevet a og gjort den til e. Garwian> Gerwian. Så har både I og W falt vekk (synkope) og vi har fått Gera. Så er G blitt patalisert foran e og vi har fått uttalen Jera.

I et annet dialektområde har også w bevirket omlyd, eller bryting. Først Garwian, så Gerwian, så har w gjort e til jǫ som så er blitt til jø.

Men merkelig nok heter det bare gjerning, men ikke gjørning. Selv de som ikke vil drømme om å ta ordet "gjera/gjere" i sin munn, sier "gjerning.

[BlackEagle]

Gjerning er ikke det samme som å gjøre . Heter ikke apostelen gjørninger, men gjerninger.

"Gjera" og "gjøre" er nok ett og samme ord i to ulike versjoner, det er samme ord som "garve" (bearbeide skinn, hud) som vi har fått fra nedertysk.

Her rekonsturerer vi et germansk "garwian". Her har I i "garwIan" hevet a og gjort den til e. Garwian> Gerwian. Så har både I og W falt vekk (synkope) og vi har fått Gera. Så er G blitt patalisert foran e og vi har fått uttalen Jera.

I et annet dialektområde har også w bevirket omlyd, eller bryting. Først Garwian, så Gerwian, så har w gjort e til jǫ som så er blitt til jø.

Men merkelig nok heter det bare gjerning, men ikke gjørning. Selv de som ikke vil drømme om å ta ordet "gjera/gjere" i sin munn, sier "gjerning.

En digresjon:

Jeg fikk Yann de Capronas "Norsk etymologisk ordbok" til jul av min sønn for noen år siden - den er det morsomt å bla i - OG å slå opp i.

Mvh

BE

[Karatel]

Gjerning er ikke det samme som å gjøre . Heter ikke apostelen gjørninger, men gjerninger.

"Gjera" og "gjøre" er nok ett og samme ord i to ulike versjoner, det er samme ord som "garve" (bearbeide skinn, hud) som vi har fått fra nedertysk.

Her rekonsturerer vi et germansk "garwian". Her har I i "garwIan" hevet a og gjort den til e. Garwian> Gerwian. Så har både I og W falt vekk (synkope) og vi har fått Gera. Så er G blitt patalisert foran e og vi har fått uttalen Jera.

I et annet dialektområde har også w bevirket omlyd, eller bryting. Først Garwian, så Gerwian, så har w gjort e til jǫ som så er blitt til jø.

Men merkelig nok heter det bare gjerning, men ikke gjørning. Selv de som ikke vil drømme om å ta ordet "gjera/gjere" i sin munn, sier "gjerning.

En digresjon:

Jeg fikk Yann de Capronas "Norsk etymologisk ordbok" til jul av min sønn for noen år siden - den er det morsomt å bla i - OG å slå opp i.

Mvh

BE

Jeg har også Yann de Capronas "Norsk etymologisk ordbok", jeg fikk den av min datter for noen år siden. En fin og interessant bok for alle språkinteresserte.

En annen veldig fin etymologisk ordbok er "Våre arveord " av Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindemann. Den inneholder bare rotnorske ord, ikke fremmedord. Siden den er skrevet av to professorer i historisk språkvitenskap, er den langt mer språkvitenskapelig enn Yann de Capronas bok.

[BlackEagle]

.

[BlackEagle]

Jeg har også Yann de Capronas "Norsk etymologisk ordbok", jeg fikk den av min datter for noen år siden. En fin og interessant bok for alle språkinteresserte.

En annen veldig fin etymologisk ordbok er "Våre arveord " av Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindemann. Den inneholder bare rotnorske ord, ikke fremmedord. Siden den er skrevet av to professorer i historisk språkvitenskap, er den langt mer språkvitenskapelig enn Yann de Capronas bok.

Sjøl holder jeg på å knote ned no' skriverier om min egen dialekt - som blir borte, og det raskt! - der jeg tar med noen ord som mer eller mindre er gått ut av bruk, men de må jo dokumenteres. Viktigere er at jeg får på plass "grunnleggende" grammatikk slik at den blir forstått - og ikke møtt med "HÆÆÆ?"

Mvh

BE
helt uten utdannelse, men forhåpentligvis med noe vett i skallen - og i pennen (OK, eller tastaturet da, for svarte!)