Jesu 2 hjorder hvem-hva-hvor

[return_of_drakkar]

Jesu 2 grupper - hvem - hva - hvor?

Dette er interessant.

Johannes 10:14-16 i følge den norske bibelen fra 2011:

”14 Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. 17 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.”

Vi skal analysere den vedlagte tegningen:
Henvisningene i parentes (1), (2) osv er nummer i tegningen.

(1) Jesus sier selv at han er den gode hyrden i Joh 10:14, og allerede i vers 11 sier han det samme.
Dette er det ingen uenighet om blant de som bekjenner seg til bibelen og kristendommen.

(2) Det er også enighet om at Lammet = Jesus Kristus.
Åpenbaringen 7:17 omtaler Lammet som står midt på tronen som en gjeter for noen som får liv.
Åp 7:10 sier at dette Lammet står på tronen og at Gud selv, sitter på tronen.

Vi ser også her det klare skillet mellom Gud og Jesus.
Det sies at seieren kommer fra Gud og Lammet, og at Gud tilbes, 7:12.

(3) I Joh 10:14-15 snakker Jesus om de han kaller for sine.

(4) I Joh 10:16 sier han at han også har andre sauer enn de han nevner i versene 14 og 15.
Han sier rett ut at disse her ikke tilhører den sammen flokken som de han først nevner.

Kommentar:
Sauene han nevner i punkt (3), vers 15 er “probaton” som er en sau, eller da symbolsk noen som ledes som en sau (f.eks av en gjeter).

I punkt (4) snakker han om andre sauer “probaton” som han har og som skal bli én flokk med de andre. Flokk er “poimne”.

MEN noe interessant er at disse andre sauer ikke tilhører den førstenevnte flokken, gruppa.
Flokken her er “aule”.

Strong’s sier om dette:a courtyard, a court
court-yard, fore-court, sheep-fold; but it may be understood as: palace, house.

AULE - INTERESSANTE OPPLYSNINGER FRA DEN TIDEN?
Jesus sa at de han første nevnte tilhørte ‘aule’, noe de andre ikke gjorde.
Vi snakker om et begrep for “The Royal Hellenistic Court”.
Altså noe knyttet til det kongelige.

Det ble kalt for:
- therapeia (engelsk: retinue, norsk: følge, stab, tjenestestab)
hoi peri ten aulen (engelsk: courtiers, norsk: hoffolk
- hoi philoi tou basileos (kongens venner).

De hadde av kongens makt og privilegier.
Så Jesus sier at den førstnevnte flokken er spesielle i forhold til kongen.
Så?

(5) Om “aule”-personene.
Åpenbaringen 7:3-4 snakker om 144 000 Guds tjenere som er beseglet.
Åp 14:3 sier at de 144 000 er de eneste som kan synge en gitt sang.
Disse beskrives som løsekjøpte fra jorden.

Åp 5:9-10 sier at de som er frikjøpte skal herske som konger og prester!
Dette er altså den første gruppen, “aule”, som nevnes i Joh 10 om de to gruppene.
Disse arver da det himmelske riket.
Efeserne 1:4 sier at de ble utvalgt FØR verdens grunnvoll ble lagt.
Jamfør Matteus 13:43.

(6)De andre sauene.
Jesus sa rett ut at disse ikke tilhørte den andre gruppen.
De var ikke “aule” og dermed ikke konger som de andre beskrives som.

Dette er de som startet med Abel.
Lukas 11:50-51 sier at verdens grunnvoll startet der.
Det sies FRA verdens grunnvoll ble lagt (jamfør FØR verdens grunnvoll for “aule”-gruppa).

Disse står for(an) tronen (Åp 7:9-17).
Disse versene skiller klart mellom to grupper som også tydelig har forskjellige privilegier og eller oppgaver.
En detalj er også at de 144 000 er løsekjøpte fra jorden, mens de andre har vasket seg rene i lammets blod. Det førstnevnte vitner om å bli spesielt valgt ut, det andre om en aktiv handling fra dem selv (vaske seg).

Hva kan menes med at de står ‘for(an) tronen’.
Strong’s:
Definition: in sight of, before
Usage: before the face of, in the presence of, in the eyes of.
Det samme brukes i Åp 14:3.
Også om glasshavet i Åp 4:16.

Så at de står foran tronen betyr ikke nødvendigvis at de er i himmelen slik som de 144 000, slik mange vil mene.
De engelske uttrykkene i Strong’s, like ovenfor, betegner fint hva som menes.

[DOKU]

"Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.”
Ved hjelp av denne Ånd kan vi fødes til et nytt liv, et liv hvor Guds velde kan råde. Veien til Guds rike går gjennom en slik gjenfødelse. Som Jesus forklarte for den jødiske rådsmannen Nikodemus:

"Sannelig, sannelig sier jeg deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny. ... Den som ikke blir født av vann (= dåpen) og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike." - Joh. 3: 3, 5.

Ettersom Guds hensikt er, gjennom Jesus Kristus, igjen å bli "forsonet med Gud" og derved føre skapelsen inn under Guds velde eller rike, kan denne gjenfødelsen ikke være begrenset til en liten brøkdel av menneskeheten. Veien til Guds rike gjennom en slik gjenfødelse må stå åpen for hver og en som i tro aksepterer Jesus som sin frelser eller gjenløser. Det er hva Guds Ord lærer oss:

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud." - Joh. 1: 12, 13

"Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud." - 1. Joh. 5: 1.

Ingen av disse uttalelser kan feiltolkes. De er begge klare og utvetydige: "Alle", "Enhver som", tar imot Jesus som Guds salvede og tror på ham er født av Gud. Muligheten gjelder alle mennesker. Enhver tolkning som begrenser gjenfødelsen til å gjelde en liten minoritet av mennesker er derfor ubibelsk. En slik tolkning innebærer i virkeligheten at veien eller døren til himmelriket er lukket for flertallet av mennesker, ja, for praktisk tatt alle hvis denne lille skare allerede anses å være fulltallig (jfr. Matt. 23: 13)

Ifølge apostelen Paulus finnes det bare én vei som leder til livet: at man gjennom tro på Kristus blir født på ny av Guds ånd. Bare hvis vi lar Guds ånd drive oss kan vi oppnå Livet. Men uten Guds ånd ledes vi av vår falne natur, som ubønnhørlig leder til døden:

"For det mennesker av naturen trakter etter, fører til død, men det Ånden vil, leder til liv og fred. ... For hvis dere lever etter den, (den onde natur) må dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve." - Rom. 8: 6, 13.

Kan det finnes to ulike klasser som får liv, fordi de lar seg lede av Guds ånd - èn klasse som er gjenfødt som Guds barn, og en som ikke er det? Apostelen Paulus utelukker dette meget bestemt når han fortsetter å skriver:

"Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn." - Rom. 8: 14.

Finnes det to ulike framtidshåp for disse mennesker, som isteden for å la seg drive av "den onde natur", men gjennom tro har tatt imot Guds ånd og på den måten er blitt Guds barn? Nei, for hvert menneske som er kommet til tro på Kristus er et Guds barn - Og der igjennom også "Kristi medarvinger":

"Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi Medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham." - Rom. 8: 17.

Konklusjonen er ufravikelig: Enhver, alle, som tror på Kristus, fødes på ny gjennom Guds ånd. Og alle som lar seg drive av denne ånd, er Guds barn. Og alle Guds barn er Kristi medarvinger og kommer til å få del i hans herlighet. Allerede nå, i dette livet, kan hver og en som lar seg drive av Guds ånd bli reddet fra "mørkets velde" og føres inn i Guds "elskede Sønns rike", dvs. å komme inn under hans velde. - Kol. 1: 13, 14.

Derfor erkjenner en kristen ikke bare at Kristus er hans frelser, men også at han er hans "Herre". Dette ord, "Herre" (gre. kyrios), har et dypt innhold. Ordet sikter på Kristus som kongen, som er hersker over vårt liv. Når det heter at Gud har gjort Kristus til "Herre" (Apg. 2: 34) innebærer det at han hadde gjort ham til herskeren i sitt rike. Ved å erkjenne ham som "Herre", erkjenner vi hans herrevelde over vårt liv. (Se Rom. 10: 12; 1. Kor. 8: 6; 12: 3; Ef. 4: 5; 6: 9; Fil. 2:ll; Kol. 3: 24.) Ved å erkjenne Kristus som sin "Herre" erkjente allerede de første kristne at hans rike var opprettet, og at de var underlagt hans myndighet.

Et hvert menneske, som ved tro på Kristus kommer inn under hans herrevelde, betyr et tap for Kristi fiender og en seier for Kristus og hans rike. Ved tro på Kristus blir mennesker reddet "ut av mørkets makt" og føres til Kristi rike. (Kol. 1: 13, 14)
Mennesket kan befries fra "mørkets makt" og kommet inn under Guds eller Kristi makt eller velde:

"For han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike, og i ham har vi forløsningen, tilgivelse for syndene." - Kol. 1: 13, 14.

Hvordan kan vi, hver og en bli delaktig i denne befrielsen? Først og fremst ved tro å ta imot den forlatelse for syndene som Gud gir oss gjennom Kristus:

"Alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn." - Apg. 10: 43.

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enebårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." - Joh. 3: 16.

Gjennom tro eller tillit - det greske ordet for "tro", pistis, betyr i første rekke "tillit" - til Guds kjærlighet gjennom Kristus slipper vi inn en ny kraft i vårt liv, en kraft som vi kan seire over vår falne natur: Guds ånd. (Rom. 8: 1-14; Gal. 5: 16-25) Ved hjelp av denne Ånd kan vi fødes til et nytt liv, et liv hvor Guds velde kan råde. Veien til Guds rike går gjennom en slik gjenfødelse. Som Jesus forklarte for den jødiske rådsmannen Nikodemus:

"Sannelig, sannelig sier jeg deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny. ... Den som ikke blir født av vann (= dåpen) og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike." - Joh. 3: 3, 5.

Ettersom Guds hensikt er, gjennom Jesus Kristus, igjen å bli "forsonet med Gud" og derved føre skapelsen inn under Guds velde eller rike, kan denne gjenfødelsen ikke være begrenset til en liten brøkdel av menneskeheten. Veien til Guds rike gjennom en slik gjenfødelse må stå åpen for hver og en som i tro aksepterer Jesus som sin frelser eller gjenløser. Det er hva Guds Ord lærer oss:

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud." - Joh. 1: 12, 13

"Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud." - 1. Joh. 5: 1.

Ingen av disse uttalelser kan feiltolkes.

[Jobs]

DOKU.

Hyggelig og se deg tilbake,du har alltid gode innlegg.

Mvh Jobs.

[DOKU]

Hei Jobs!

Takk for ros! Hyggelig å høre fra deg. Det er stille her, ja det har det vært fra da jeg begynte her. Er du aktiv på et mer aktivt forum, i tilfelle fortell meg om det!
Ha en god sommer!

Doku

[return_of_drakkar]

"Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.”

Først av alt, artig at du har en kommentar her og den respekterer jeg selv om vi er uenige i dette.
Det er flere ting jeg ser annerledes enn tidligere, men dette her er etter mitt syn fundamentalt for hvordan man tror om frelse, himmel, gjenfødelse.

Vi er jo enige i at Jesus er helt avgjørende, om enn vi tolker en god del forskjellig.
Blant annet det med fortapelsen som vi og Finnsannhet og delvis Jenji snakket om på vgd.
Her ligger jeg nå mye nærmere Finnsannhet, om enn dog ikke helt.


***
Jesus nevnte i Joh 10 at det var 2 grupper som likevel alle er hans folk.
Den store forskjellen er at du ser det slik at alle frelste skal til himmelen og at alle dermed må være
gjenfødt (jfr Nikodemus).

Jeg ser det slik at den ene gruppen skal til himmelen og må være korrekt være gjenfødt.
Den andre skal ikke til himmelen og kan derfor ikke bli gjenfødt på samme måten.

Paulus var utplukket til den første gruppen.
Efeserne 1:3-5 snakker Paulus som de som var utvalgt FØR verdens grunnvoll ble lagd.
Disse er plukket ut til himmelen (Efeserne 2:6).
Heb 3:1 snakker om de som kalt til himmlen.
Disse er de som arver det Himmelske riket.

Matteus 25:34 snakker om noen som skal få det riket som ble gjort i stand FRA verdens grunnvoll ble lagd. I følge Lukas 11:50-51 ble verdens grunnvoll til fra Abel.

Så det er altså 2 riker, et før Abel og et fra / etter Abel.
Det er altså 2 forskjellige riker.
Teksten snakker om PRO (før) og APO (etter) med verdens grunnvoll som referansepunkt.

Ja, man må være det vi kaller for født på ny for å komme inn i det himmelske riket.
Men de som skal dit er kalt, altså utvalgt eller utpekt om man vil.

[DOKU]

Bibelen er tydelig på at den store skare er i himmelen, slik Vakttårnet lærte frem til 1935. Vakttårnets nåværende konsept om at Jesu etterfølgere har to håp, er i strid med Bibelens lære om at de andre sauene blir «én flokk».

Det var den 2. president av Selskapet Vakttårnet, J. F. Rutherford, som fremførte en helt ny læresetning om hvem «den store skare er». Denne læresetning ble presentert i 1935!

Ingen skriftsteder sier at verken den store skare eller de andre sauer er på jorden! Kristne forstår at den store skare har et himmelsk håp, slik pastor Russell og til og med Rutherford proklamerte i mange år. Men Rutherford endret dette senere i 1935.
«Mottar den store skaren liv direkte fra Gud på åndeplanet? Svar – Ja, de mottar liv direkte ved at de er unnfanget av Den Hellige Ånd, og når de er unnfanget, er de akkurat på samme måte som den lille skaren, fordi vi er kalt i det ene håpet i vårt kall. De gjør ikke sitt kall og sin utvelgelse sikker, men siden de ikke er verdige den andre død, mottar de derfor liv på åndeplanet.» What Pastor Russell Said.  s. 297
«... alle fakta og skriftsteder som har med saken å gjøre, viser at de som danner den store skaren, utgjør en åndeklasse , born on the spirit plane.» Watchtower 1927 15 Jan s.19-20 "The Great Multitude,"
«… må være åndevesener.» Vindication bind 3 (1932) s. 204.
J. F. Rutherford, han som overtok Selskapet Vakttårnet, gjorde mange store endringer etter C. T. Russells død i 1916. Det er kjent også angående hvem som er «den store skaren» i Åp. 7. Han har forandret det til at «den store skare» ikke har det samme himmelske håp som de 144.000, men at de kun har et jordisk håp. Det nye testamente og evangeliet om Kristus lærer ikke noe slikt!
Men Selskapet Vakttårnet lærer nå sine medlemmer, «Jehovas vitner», at «den store skare» ikke med i Den nye pakt, og at de som som ble Jehovas vitner etter 1935, ikke er «Født på ny», at Jesus Kristus ikke er mellommann for «den store skare», men bare for de 144.000. Det er bare 144.000 som er tilgitt sine synder, altså frelst, og er «Født på ny» og med i Den nye pakt. Men «den store skare» blir kun frelst ved at de i løpet av tusenårsriket sammarbeider med de 144.000 i himmelen.
En slik lære er fullstendig fremmed i Jesu Kristi evangelium og aposlenes lære! Sannheten er at apostlene forkynte kun om «én Herre, én tro, én dåp» Ef 4:5.
En liten tanke til slutt:
Å "rive ned tankebygninger og alt stort som reiser seg mot kunnskapen om Gud" (2Kor 10: 4, 5), kan oppfattes som noe i høyeste grad negativt for dem som disse tankebygninger har blitt kjære for.
Men hvis disse tolkninger ikke stemmer med evangeliet, er de til ingen nytte. Dessuten har disse slutninger som her er presentert en positiv side. Når det falske har falt sammen, viser det seg ofte at den sannhet som tidligere var skjult er kjærere enn det som skjulte den. Slik er det også her.

Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle! (2Kor 13:13)

Doku