Høy motstand mot EU-medlemskap i befolkningen

[juppe]

I en fersk måling vil 66 % ikke ha norsk EU-medlemskap, mens 34 % vil ha det.

https://www.tv2.no/nyheter/nei-siden-st ... /19113946/

På stortinget er det motsatt, 32 år med norsk integrering til EU har blitt gjort gjennom vedtak som har hatt ca. 75 % flertall.

Da forstår vi at i Norge er det ikke folkestyret som råder. To folkeavstemninger med nei-flertall er ytterligere dokumentering.

Ikke rart at de anti-demokratiske politikerne ikke vil ha ei ny makt- og demokratiutredning.

[GiPazzini_85]

Nå stemmer vi inn politikere for å representere oss. Og demokratiet bør også ha et bolverk som motvirker for populistiske strømninger. Og EU-spørsmålet er såpass komplekst at en bør spørre seg om det har vært riktig å ha folkeavstemning rundt dette. Kompleksiteten er også av en såpass art at det også spørs videre om politikerne alene burde fattet vedtak rundt en eventuell innmelding eller om en burde vurdert en mer teknokratisk tilnærming.

Og Pollestads "analyse" viser jo bare mangelen på seriøsitet i dette spørsmålet fra nasjonale politikere.

[juppe]

Nå stemmer vi inn politikere for å representere oss. Og demokratiet bør også ha et bolverk som motvirker for populistiske strømninger. Og EU-spørsmålet er såpass komplekst at en bør spørre seg om det har vært riktig å ha folkeavstemning rundt dette. Kompleksiteten er også av en såpass art at det også spørs videre om politikerne alene burde fattet vedtak rundt en eventuell innmelding eller om en burde vurdert en mer teknokratisk tilnærming.

Og Pollestads "analyse" viser jo bare mangelen på seriøsitet i dette spørsmålet fra nasjonale politikere.

Det norske styringssystemet er representativt demokrati, populært kalt folkestyre.
Systemet bygger på at velgerne får nok informasjon om aktuelle saker til meningsdannelse for å kunne ta valg.
Dette sikres av grunnlovens § 1 som gir myndighetene ansvar for at det foregår en offentlig debatt om aktuelle saker, samt den samfunnsoppgaven media har, nedfelt både i Vær-varsom-plakaten, Redaktørplakaten og mediestøttelovgivningen.
Media har en kritisk kontrollrolle ovenfor politikere, offentlig forvaltning, næringsliv og organisasjoner, og denne omfattende makta har gitt media betegnelsen Den fjerde statsmakt.
Enn videre må aktuelle saker være tema i valgkampene. Det er det partiene og media som har ansvaret for.
Dersom de aktuelle sakene ikke er tema i valgkampene, kan ikke velgerne sette sammen et storting som er representativt for velgernes meninger gjeldende for de sakene som mangler i valgkampene.

Dette styringssystemet medfører at stortinget har velgernes mandat til å avgjøre om Norge skal meldes inn i EU….i pakt med det norske regelverket som gjelder for et slikt vedtak.

Imidlertid kan ikke stortinget i nåværende situasjon gjøre et slikt vedtak fordi EØS-prosessen har ført til at vårt styringssystem er ødelagt.
Prosessen har ført til at Norge har mistet det fungerende demokratiet, tillitssamfunnet og folkestyret.
Politikerne har holdt velgerne utenfor innflytelse i EØS-prosessen og har aldri søkt velgernes mandat for EØS.
Parallelt har spørsmålet om folkeavstemning om EU-medlemskap hengt over landet som ei mare siden 1970….aktualisert fordi det ikke har vært stort nok flertall på stortinget for at tinget har kunnet vedta norsk EU-medlemskap og fordi ja-partiene har hatt fullstendig makt og kontroll til å konstruere et kontinuerlig jag etter at Norge skal bli EU-medlem.

Vi har hatt to folkeavstemninger om EU-medlemskap, begge med flertall for NEI.
Essensen i folkets nei er at flertallet ikke vil at Norge blir integrert til EU og bundet av EU-regelverket, som er utarbeidet av et stort antall europeiske land til et kompromiss av disse landenes behov og ønsker.
På mange viktige samfunnsområder er Norge annerledesland sammenlignet med EU-kompromissene og har behov for et annet regelverk enn hva EU har.

Dette viktige momentet er ikke endret, dermed burde medlemskap-spørsmålet vært dødt for Norges del.
Første-prioritert for norske politikere burde heller bl.a være å jobbe for å få på plass et fungerende demokrati, et folkestyre der velgerne har reell innflytelse på vedtakene stortinget gjør.

EU-spørsmålet komplekst.
Ja, EU er komplekst, men de grove trekkene er ikke vanskelig å få tak i.
EU er en overnasjonal union hvor essensen består i det felles regelverket som binder medlemslandene og bevirker at EU overtar styringen av medlemslandene i EU-relaterte saker/samfunnsområder.
Dette har det norske folket forstått og ikke vil ha.

Teknokratisk tilnæring.
Teknokratisk tilnærming gjennomsyrer EU og den såkalte norske EU-debatten.
Man må gjerne la ekspertene få uttale seg (noe de til fulle gjør), men politiske vedtak må gjøres av politiske institusjoner basert på velgernes representasjon.

Hvis spørsmålet om EU-medlemskap settes på dagsorden i Norge, må landet først komme i demokratisk posisjon, dvs. at stortinget er representativt for velgerne i EU-saken….det er en lang vei dit.

[juppe]

Tilføyelse:
EU-saken har vært den suverent største stridssaken i Norge i flere generasjoner.
Dette til tross, saken har ikke vært tema i stortingsvalg mellom 1969 og 2025, bortsett fra i 1993 da folkeavstemningen var på trappene!

Ved at saken også har vært holdt unna den dagligdagse offentlige debatten, samt minimal informasjon av media omkring den fortløpende integrasjonen til EU etter 1994, resulterer i at saken har blitt en ikke-sak hvor befolkningen mangler kunnskap.

Ingen fokus på denne saken ved valgene, velgerne kunnskapsløse....dette er oppskrift på å holde befolkningen utenfor innflytelse. Partiene ber ikke om velgernes mandat, og kan ikke påberope seg mandat. Integreringen til EU fortsetter ufortrødent videre med basis i et storting som vel aldri har vært representativt for hva befolkningen mener i saken....meningsmålinger og to ganger nei i folkeavstemninger gir et flertall imot integrering til EU.

Konklusjon, politikerne har styrt på basis av MINDRETALLETS valg helt siden 1994.

Dette er det norske demokratiet.

[Frode57]

Norge er et tvilsomt demokrati.Mange politikere og embetsverket vl inn i EU for å få seg jobb. Det er slik med slike allianser/ unione er at de drener utkant for folk og sentralisere makt .

[juppe]

Norge er et tvilsomt demokrati.Mange politikere og embetsverket vl inn i EU for å få seg jobb. Det er slik med slike allianser/ unione er at de drener utkant for folk og sentralisere makt .

Ja, det er åpenbare mangler med det norske styringssystemet, som er overmoden for en skikkelig reform. Som det er nå kan en håndfull politikere gjøre hva dem vil, også når det gjelder landets mest omstridte sak i generasjoner, EU-saken.
Selv to folkeavstemninger om saken hvor flertallet stemte nei begge ganger, har ikke fått noen konsekvenser for denne fåtallige gruppens ønsker om å integrere Norge til EU.

Det alvorligste bruddet med et fungerende demokrati er at velgerne er satt utenfor innflytelse. Dette er gjort ved at saken er anonymisert i den generelle offentlige debatten og ved valgene. Myndighetene og media har sviktet sine samfunnsoppgave med manglende informasjon/opplysninger ut til befolkningen, dermed har velgerne ikke fått den informasjonen om EØS-prosessen som de må ha for meningsdannelse og å ta valg.
At saken heller ikke har vært tema i valgkampene er et særdeles viktig moment for å hevde at velgerne er satt på sidelinja uten innflytelse.
Fakta er at EØS/EU ikke har vært tema i valgkampene 1969 - 2025, bortsett 1993 foran folkeavstemningen i 1994!

Dette er ja-partienes ønske, som har blitt gjort mulig av at også media har ønsket det.

Det ferske mellomvalget i USA viser hva som skjer når media bringer opplysninger ut til befolkningen. Det gjør nemlig at folk får vite, de blir dermed i stand til meningsdannelse og å ta valg.
De valgte å ta makt fra republikkanerne og gi demokratene flertall.

Siste meningsmåling om EU i Norge viste 43 % imot og 29 % for, og det er vel og merke til tross mangelfulle opplysninger ut til folket.
Kontrasten er stor til stortinget som omtrentlig hele perioden med EØS har ligget på ca. 75 % flertall for EU.
Hvis EØS/EU hadde vært behandlet som ei normal sak ville det ha vært klart flertall mot EU på stortinget, og Norge kunne ha vært styrt i pakt med behovene i Norge.