Euro '84

Svar
Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 124
Sted: Oslo

Euro '84

Legg inn av mikemodano »

Turneringa i Frankrike var hva som endelig ga vertsnasjonen dens etterlengtede internasjonale tittel. Målsnittet var 2,73 fra de 15 kampene som totalt ble avviklet, og visst ble mesterskapet en eviglang ferd mot Triumfbuen for forbundssjef Michel Hidalgo, kaptein Michel Platini og de andre storhetene fra den lekne franske årgangen. De hadde vist under VM-sluttspillet i Spania to år tidligere at denne les Bleus-utgaven hadde det i seg å konkurrere mot en hvilken som helst annen storhet, selv om det nok var blitt stilt spørsmålstegn rundt noen fraværende grad av defensiv organisering og litt manglende kynisme. Vi vil huske at de hadde Vest-Tyskland i kne i semifinalen, der de ledet 3-1 på et tidspunkt i den første ekstraomgangen, bare for å bli innhentet og slått etter straffesparkkonkurranse.

Nå har man for all del en kvalifisering hit, og den er ganske sikkert mer enn spennende og underholdende nok, men hvorfor ikke gjøre et unntak og bare ta for seg selve turneringa denne gang? Footballia har tilrettelagt for en kronologisk gjennomgang, så her er det bare å kjenne sin besøkelsestid. Åpningsoppgjøret fant sted i Paris 12.juni, der vertskapet hadde Danmark som motstander. Det var et dansk lag som for andre gang hadde kvalifisert seg for et EM-sluttspill, selv om mesterskapet hadde sett annerledes ut i form forrige gang de deltok, nemlig tilbake i '64. De hadde kvalifisert seg til mesterskapet i Frankrike gjennom å slå ut både England og Ungarn. Førstnevnte hadde de sågar slått borte i et høyst minneverdig oppgjør på Wembley året før, der Allan Simonsen, årets spiller i Europa i '77, hadde gjort kampens eneste mål fra straffemerket.

Ville danskene, på banen ledet av den 24-årige forsvarsbautaen Morten Olsen (Anderlecht), greie å stagge den ventede franske offensiven?

Brukeravatar
jakral
Innlegg: 121

Legg inn av jakral »

mikemodano skrev: ons okt 13, 2021 10:29 am Ville danskene, på banen ledet av den 24-årige forsvarsbautaen Morten Olsen (Anderlecht), greie å stagge den ventede franske offensiven?
Ja, kanskje. Morten Olsen liker å være litt ekstravagant bak der og tar gjerne risiko med ballen framover i banen. Det antas at Piontek skal sette løpssterke Klaus Berggreen som et frimerke på Platini i åpningskampen. Berggreen er kjent med bevegelsesmønsteret til den franske nummer 10 fra Serie A, hvor han ofte søker inn i boksen med dype løp fra sin posisjon på midten. Den duellen kan bli spennende. Og hvordan skal franskmennene håndtere trekløveret Allan Simonsen, Preben Elkjær og Michael Laudrup i den danske offensiven?

Men først denne. Sånn skal en mesterskapsintro være! 8-)


Brukeravatar
Klodrik
Innlegg: 124

Legg inn av Klodrik »

mikemodano skrev: ons okt 13, 2021 10:29 am
Ville danskene, på banen ledet av den 24-årige forsvarsbautaen Morten Olsen (Anderlecht), greie å stagge den ventede franske offensiven?
Var vel heller 34, og en skikkelig landslagsveteran, den godeste Olsen i '84?

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 124
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Klodrik skrev: ons okt 13, 2021 2:06 pm Var vel heller 34, og en skikkelig landslagsveteran, den godeste Olsen i '84?
Milde himmel, beklager, ja. Det var han. Takk for at du følger med.

jakral: Den introen er praktfull. Det er noe Vangelis-aktig over den. Forfriskende å se hvor upyntet dokkene i Nantes framsto ved Loires bredd. Aldri om noen arrangør hadde turt å framvise noe slikt i dag.

Klaus Berggren, ja. En av de litt mer uprofilerte spillerne på det danske midtfeltet, muligens sammen med Jens Jørn Bertelsen. Sistnevnte var både stilfull og effektiv i sin destroyerrolle defensivt, mens Berggren antakelig aspirerte til pallplass i kontinental sammenheng hva O2-opptak gjaldt. Han tjenestegjorde helt sikkert i flere posisjoner på Pionteks midtbane, og ble av og til plassert ut mot kant, kanskje gjerne mot venstre. Søren Lerby lå trolig sentralt med Bertelsen her, mens Frank Arnesen tok den høyre midtbaneplassen?

Forresten var det ikke kun danskene som hadde en sagnomsust midtbane på 80-tallet. Franskmennenes var heller ikke verst. Ingen Genghini i dette oppgjøret, riktignok, men her har Hidalgo endelig fått faset inn Luis Fernández for å få litt mer skikk på defensiven. Siden jeg har tjuvtittet på Frankrikes lagoppstilling til andre gruppespillskamp, den mot Belgia, så vet jeg at de også skal gjøre bruk av fem spillere på midten. Der vil Genghini være inne med artistene og Fernández.

Rensenbrink82
Innlegg: 132

Legg inn av Rensenbrink82 »

mikemodano skrev: ons okt 13, 2021 10:29 am
Nå har man for all del en kvalifisering hit, og den er ganske sikkert mer enn spennende og underholdende nok, men hvorfor ikke gjøre et unntak og bare ta for seg selve turneringa denne gang? [
Skal ikke ødelegge dette, men et lite unntak bør nevnes. Spania-Malta 12-1, som da sendte Spania istedet for Nederland til EM. En ting er resultatet, det andre var at det var akkurat det antall seiersmargin spanjolene trengte i siste kamp, som ikke ble spilt samtidig med Nederlands siste. Man hadde ikke kommet så langt enda at man gjorde det. Ganske sprøtt, og tipper folk i Nederland var ganske forbanna, og lukta evt kampfiksing.
Spania var gode og gjorde en bra turnering, det må
sies, men Nederland hadde mye spennende og ungt på gang og kunne også bitt bra fra seg.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 124
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Rensenbrink82 skrev: ons okt 13, 2021 5:45 pm et lite unntak bør nevnes. Spania-Malta 12-1, som da sendte Spania istedet for Nederland til EM.
Spanias 12-1 mot Malta tåler alltid å nevnes, Rob. Den ble gjort behørig gjenstand for analyse under VGD-epoken, men utfallet må sies å være så spesielt at alle tenkbare innfallsvinkler bør ettergås i sømmene. Malteserne var oppe på 1-1 her i et par minutter, før Spania skulle slå heftig tilbake.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 124
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Ellers var 1984-utgaven av EM det andre i rekka (av totalt fire) bestående av det i hvert fall jeg anser som det ideelle antallet deltakernasjoner: åtte. Man hadde to grupper der de to beste var direktekvalifisert for semifinalene. 15 kamper totalt. Det blir ikke mer konsentrert enn det, samtidig som man får kåret rett vinner. Er du god nok kvalifiserer du deg, og er du god nok, vinner du til slutt turneringa. Her var det ikke rom for sentimentalitet (som jeg på andre områder innen fotballen gjerne ivrer for), men kun en deltakende, absolutt elite. Kan hende kan en argumentere for UEFAs sterkt økte antall lisenserte nasjoner etter omveltningene i Øst-Europa tidlig på 90-tallet, men jeg synes ærlig talt heller ikke dét bør telle i favør av et utvidet antall deltakere i europamesterskap.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 124
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

mikemodano skrev: ons okt 13, 2021 2:36 pm Der vil Genghini være inne med artistene og Fernández.
Jeg har ikke greid å dy meg, og har naturligvis måttet ta en kikk på hvordan franskmennene stilte opp i andre gruppespillskamp mot Belgia. Jeg kan med én gang røpe at det var 3-5-2, som Hidalgo dermed hadde i verktøykassa si, og hvor Maxime Bossis var den av de tre forsvarerne som lå sentralt. Jean-François Domergue lå som en slags venstrestopper, mens Patrick Battiston hadde den høyre stopperposisjonen blant de tre. Sistnevnte banket et frispark i tverrliggeren fra 26-27 meter allerede etter minuttet, og Platini forvaltet returen på best mulige måte, slik at lista var lagt allerede i den absolutte innledningen.

Det var imidlertid posisjoneringen av de fem midtbanespillerne jeg var mest nysgjerrig på, og her lå Luis Fernández, Jean Tigana og Michel Platini alle forholdsvis sentralt. Det vil nok ha vært ideen at førstnevnte skulle ta de tyngste defensive pliktene, men han la gjerne i vei framover, noe som kanskje hadde en sammenheng med at belgierne, tross alt, ikke utgjorde noen særlig trussel her. Alain Giresse hadde posisjonert seg noe mot høyre, mens Bernard Genghini lå i korridoren på motsatt side. Med tanke på suksessen nettopp i dette oppgjøret, så var det kanskje litt pussig at Hidalgo ikke skulle starte med dette oppsettet på noe tidspunkt senere i turneringa. Ikke at det var mye å klandre ham for, all den tid franskmennene ble stående igjen som triumfatorer.

På topp lå Didier Six og Bernard Lacombe, hvor den kommende Aston Villa-angriperen gjerne trakk bredt mot høyre, mens Lancombe på sin side var mer aktiv mot venstre. Slik den franske midtbanen var komponert, var det overhode ingen overraskelse at de stilte med et angrepspar som mer enn gjerne søkte ut mot sidene for å skape rom for artisteriet og artilleriet bak seg.

Svar

Gå tilbake til «Fotball - Retro»