Debatten: Er indianerkostyme greit?

[Ostemanden]

Gutter leker gangstere på Stovner

Det går gjerne noen kuler varmt i diskusjoner med deg, men du skal ha for signaturen din

Tusen takk, aser meg ganske ofte opp over ting men etter en stund så er jeg lugn og fin igjen

[Gårdsdattra]

Nå gikk jeg på skolen på sekstitallet og den gang var det forbudt å kaste snøballer i friminuttene. Bare det å lage en snøball var forbudt.
Jeg vet ikke om "kongen på haugen" var en lek på den tiden, men lek på snøhaugene var uansett forbudt.

Jeg gikk på skolen på slutten av 70 tallet og litt utover 80 tallet, og snøballkrig var det daglig. Vi bygget til og med borger av snø med 8 - 10 meters avstand, og kriget løs. Og kom det en av de mer, skal vi si lekne lærerne forbi, så fikk han/hun et partrefire fulltreffere i ryggen. Det fikk de fordi vi visste læreren ville kaste tilbake, noe som var stor stas.

De mer strenge og surmulende lærerne fikk gå trygt gjennom. "Kongen på haugen" lekte vi, men vi kalte det noe annet uten at jeg husker hva det var.

Jeg skjønner at du opplevde en skole helt ulik den jeg opplevde. Jeg ble sjokkert da min eldste sønn skulle begynne i skolen i -82. Ikke bare skulle han titulere læreren ved fornavn, men med fornavn, uten tittel. Jeg ble sjokkert av at elevene nå fikk lov il å snakke til lærene. Det var ikke lov i min tid. Vi unger i min tid hadde ikke lov til å snakke til de voksne uten en svært god grunn. Riset bak speilet ble brukt dersom barna var frekke og sa sin mening. Slik var det det da.

[Knaberaps]

Jeg skjønner at du opplevde en skole helt ulik den jeg opplevde. Jeg ble sjokkert da min eldste sønn skulle begynne i skolen i -82. Ikke bare skulle han titulere læreren ved fornavn, men med fornavn, uten tittel. Jeg ble sjokkert av at elevene nå fikk lov il å snakke til lærene. Det var ikke lov i min tid. Vi unger i min tid hadde ikke lov til å snakke til de voksne uten en svært god grunn. Riset bak speilet ble brukt dersom barna var frekke og sa sin mening. Slik var det det da.

Da har du virkelig vokst opp i et strengt og intolerant miljø. Kan ikke tenke meg at det du beskriver hørte til normalen på den tiden. Ikke engang mine foreldre hadde et slikt regime på skolen. Bortsett fra det å titulere lærerne.

[Knaberaps]

Vi unger i min tid hadde ikke lov til å snakke til de voksne uten en svært god grunn.

Høres nesten sekterisk ut.

Vi både spøkte og lo med lærerne (de fleste) men det var enkelte man ikke kunne gjøre det med. Disse var generelt ivrig på å dele ut kjeft med pekefingeren høyt hevet. Det virket til tider som at kriterien for å få kjeft var at du var til stede. Alderen deres var 50 pluss på den tiden, og da var de nok mer av den gamle skolen.

Det slår meg litt at alle lærerne på skolen din var av den typen.

[Number4]

Bare det å lage en snøball var forbudt.

Huff av meg. Glad for at det samfunnet du beskriver ikke fikk feste i vårt kjære Norge.

[Knaberaps]

Glad for at det samfunnet du beskriver ikke fikk feste i vårt kjære Norge.

Samfunnet er jo mer eller mindre blitt slik som beskrives, men ikke av de samme grunnene. Jeg tror ikke at forbudet mot snøballkrig på Gaardsdattras skole var noen bekymring for skade, men heller at det å ha det artig i lærernes påsyn var det samme som å vise dem forakt.

I dag er det utelukkende skade som er grunnen. Snøball i siden, ååå så vondt. Legevakta neste.

[Knaberaps]

Bare det å lage en snøball var forbudt.

Hvordan var utfoldelsen deres i friminuttene, da? Var det bare Bro, bro brille der i skolegården?

[SirJames]

Hvordan kan hun dama i sameantrekk snakke på vegne av alle samer på den måten hun gjør???

Helt grusomt å høre på den dama, hun fremstod som en ekstrem dramaqueen iblandet en god dose bitch.

[Hardy-guttene]

Jeg skjønner at du opplevde en skole helt ulik den jeg opplevde. Jeg ble sjokkert da min eldste sønn skulle begynne i skolen i -82. Ikke bare skulle han titulere læreren ved fornavn, men med fornavn, uten tittel. Jeg ble sjokkert av at elevene nå fikk lov il å snakke til lærene. Det var ikke lov i min tid. Vi unger i min tid hadde ikke lov til å snakke til de voksne uten en svært god grunn. Riset bak speilet ble brukt dersom barna var frekke og sa sin mening. Slik var det det da.

Det høres ut som om du er nitti år gammel eller så vokste du opp i en eller annen sekt.

[pfrog567]

Nå gikk jeg på skolen på sekstitallet og den gang var det forbudt å kaste snøballer i friminuttene. Bare det å lage en snøball var forbudt.
Jeg vet ikke om "kongen på haugen" var en lek på den tiden, men lek på snøhaugene var uansett forbudt.

Men sørsamene som kom i klassene våre ble vi kjent med, og venner med, og finnsko på den kaldeste vinteren gikk jeg alltid med. .........

Høres ut som en veldig rar skole du gikk på. Jeg gikk på skolen på 70-tallet (på bygda), og der var det ingen lærere som brydde seg med hva ungene gjorde i friminuttene, bortsett fra hvis det ble slåsskamper. Snøballkrig var noe vi holdt på med i fritida også.
"Finnsko" fra Finnskogen har da ikke mye med samer å gjøre. Men jeg husker vi søsknene fikk "skaller" som var veldig gode og varme

[PapaSmurf]

Jeg var i Finnmark på ferie i fjor. Der solgte de billige replikaer made in China av sameluer på de fleste turiststeder. Runebommer kunne man også kjøpe.

Jeg har også vært i USA og ved et reservat solgte indianerne replikaer av hodepryd, tomahawker osv.

Hvorfor ser man bare det verste i alt folk gjør for tiden? Det sitter mennesker og bruker all sin tid på å lete etter rasisme og undertrykkelse. Og jo mer de leter jo levere settes grensen for hva som ikke er OK.

Og i tillegg er alle disse kampanjene i ferd med å få farlige følger, eller det har fått farlige følger. Se på USA. BLM og George Floyd har ført til at politiet i enkelte områder ikke våger å røre ikke-hvite, noe som igjen har ført til en voldsom oppblomstring av kriminalitet, vold og drap. Vold mot politiet har økt, fordi de kan vente seg et helvete om de tar igjen.

[pfrog567]

Jeg var i Finnmark på ferie i fjor. Der solgte de billige replikaer made in China av sameluer på de fleste turiststeder. Runebommer kunne man også kjøpe.

Jeg har også vært i USA og ved et reservat solgte indianerne replikaer av hodepryd, tomahawker osv.

Hvorfor ser man bare det verste i alt folk gjør for tiden? Det sitter mennesker og bruker all sin tid på å lete etter rasisme og undertrykkelse. Og jo mer de leter jo levere settes grensen for hva som ikke er OK.

Og i tillegg er alle disse kampanjene i ferd med å få farlige følger, eller det har fått farlige følger. Se på USA. BLM og George Floyd har ført til at politiet i enkelte områder ikke våger å røre ikke-hvite, noe som igjen har ført til en voldsom oppblomstring av kriminalitet, vold og drap. Vold mot politiet har økt, fordi de kan vente seg et helvete om de tar igjen.

Støttes.
Vi såg jo bare under BLM-demonstrasjonen utenfor Stortinget i fjor sommer. Der flere av "anti-rasistene" oppførte seg som apekatter, og oppildnet ungdommer, hovedsakelig av utenlandsk opprinnelse, til å angripe både politifolk og -biler. Som om det norske politiet dreper mørkhudede i hytt og pine her i landet. En helt unødvendig demonstrasjon midt under pandemien. Der var alt plutselig tillatt med helsemyndighetenes velsignelse..

[oddvar_kjempebra]

Det du kan gjøre er å si at du ikke tror på vedkommende når han påstår at han ikke har rasistiske motiv. Det er helt legitimt så lenge du påpeker at dette er hva du tror, ikke hva du vet.

Men hvis det er slik at du faktisk ikke tror at vedkommende har rasistiske motiv så bør du heller ikke kritisere ham for å gjøre det han gjør.
Da bør du tvert i mot forsvare ham mot de som enten sier at de tror han har rasistiske motiv eller de som sier at det er rasistisk uansett hva motivet er. Du kan også da godt si til vedkommende at "jeg tror jo ikke du har rasistiske motiv med dette, men jeg tror at mange vil oppfatte det slik".

Problemet med dagens debatt er at folk gjemmer seg bak hvordan de tror flertallet/mobben vil reagere. Ikke hva de faktisk synes selv. Det er feigt. Så når du ser en som bedriver noe som du regner med at mange vil oppfatte som rasistisk så ikke heng deg automatisk på det. Det du burde gjøre er å ta en selvstendig vurdering på om du tror vedkommende mener å være rasistisk eller ikke. Det er mye bedre å ha det som utgangspunkt og ikke hva du tror flertallet faller ned på.

Du gjorde jo det i Mads Hansens tilfelle. Det bør du gjøre i alle tilfeller.

Og så er det lov å utrykke usikkerhet. Det er lov å si at "jeg tror han har rasistiske motiv, men jeg er ikke sikker så jeg lar tvilen komme han til gode". Det kalles toleranse.

Det fine med en slik tilnærming er at du da sannsynligvis vil bli møtt med toleranse tilbake. En som ikke mente å være rasistisk vil sannsynligvis ta større hensyn til at folk kan oppfatte det rasistisk og dermed prøve å nedtone sitt utrykk.

Ikke pga av press, men på grunn av toleranse.

Jeg ser hvor du vil, men er ikke enig. Intensjon alene er ikke nok lenger. For å bruke komedie som et eksempel, det du sender ut i verden, det være seg en sketsj, noe du sier, eller tar på deg gir kun mening om man ser det i lys av samfunnet rundt deg - typ dette er morsomt fordi det refererer til dette. Du gjør ikke det i et vakuum. Og med en gang du gjør det så er intensjon kun en del av det. Kontekst og utførelse er vel så viktig. Og så er det masse forskjeller og nyanser her igjen. F.eks. vil du bli gitt større spillerom som en komiker på en scene (så kan vi diskutere om dette er i ferd med å endre seg) enn om du går opp til en random person på gata og prøver å være morsom. Igjen, jeg forstår at dette er ytterpunkter og at det ofte ikke er så svart/hvitt, men det er for å tydeliggjøre at din intensjon om å være morsom (ikke rasistisk), ikke er nok. Og da har vi ikke engang begynt å snakke om utførelse og lat humor som spiller på stereotypier.. Det er krenkende fra et humorperspektiv det.

Ellers er jeg er helt enig i at man burde prøve å møte folk med forståelse fremfor fordømmelse og at det igjen vil kunne føre til mer meningsfylt endring. Men det må også være greit å si ifra uten å bli møtt med "krenkehysteri" hver gang. Sånn sett går det begge veier, de som sier ifra burde også bli møtt med større forståelse og et forsøk på å skjønne hvor de kommer fra.

Der kommer jo helt an på hvordan man sier det. Å påstå at noen er rasistiske fordi de sier noe du føler er rasistisk er og blir feil. Hvis man tror at intensjonen ikke var å være rasistisk så er det faktisk din egen reaksjon du bør være kritisk til.

Og eksempelet med komedie skjønner jeg ikke. En komiker er jo bevist på kontekst og referanser. Men noen ganger bommer også komikere. Det betyr ikke at intensjonen var at folk ikke skulle le. På samme måte som at intensjonen ikke er å være rasistisk selv om noen oppfatter det slik.

Det er derfor intensjon betyr alt. Tror du ikke at intensjonen var å være rasistisk kan du heller ikke kalle det rasistisk. Det er faktisk så enkelt. Hvis du likevel føler deg krenket (enten selv eller på vegne av andre) så bør du faktisk gå i deg selv. Det kan hende at du ikke er et perfekt menneske og at du en gang i blant reagerer irrasjonelt.

[Astonstian]

Nå angrer jeg på at jeg ikke kledde ut ungene mine i en karikatur av vest-telemarksbunad eller hardangerdrakt da de var små og skulle på karneval. Men det kan komme av at jeg er oppdratt til å vise folkeskikk og respekt.

Da har du misforstått. Det er ikke DU som skal kle ut barna ut i fra ditt politiske eller personlige ståsted.

Det er barna som skal kle seg ut som hva de vil

[SirJames]

Jeg lenger tilbake til den tiden dette var lov.

Tipper det også er et spørsmål om tid før denne Seinfeld-episoden blir sensurert. Og det på tross av at jeg er overbevist om at den ble laget slik med gode hensikter, herunder det å sette fokus på hvordan slikt kan oppfattes av minoriteter.

[Gårdsdattra]

Bare det å lage en snøball var forbudt.

Hvordan var utfoldelsen deres i friminuttene, da? Var det bare Bro, bro brille der i skolegården?

Det handlet nok mest om at vi ikke skulle knuse vinduene, tror jeg. Ellers voks jeg opp i en annen tid, da barn helst ikke skulle høres, kun sees. Det fungerte ikke alltid etter hensikten dersom vi på grunn av været måtte være inne.

[Gårdsdattra]

Nå angrer jeg på at jeg ikke kledde ut ungene mine i en karikatur av vest-telemarksbunad eller hardangerdrakt da de var små og skulle på karneval. Men det kan komme av at jeg er oppdratt til å vise folkeskikk og respekt.

Da har du misforstått. Det er ikke DU som skal kle ut barna ut i fra ditt politiske eller personlige ståsted.

Det er barna som skal kle seg ut som hva de vil

Så nå har vi altså kommet dit at det er barna som bestemmer og ikke foreldrene? Også jeg som i mitt enfold trodde barna skulle oppdras av sine foreldre, noe som også betyr å gi barna gode holdninger.

[silkyglenjohnson]

Der kommer jo helt an på hvordan man sier det. Å påstå at noen er rasistiske fordi de sier noe du føler er rasistisk er og blir feil. Hvis man tror at intensjonen ikke var å være rasistisk så er det faktisk din egen reaksjon du bør være kritisk til.

Og eksempelet med komedie skjønner jeg ikke. En komiker er jo bevist på kontekst og referanser. Men noen ganger bommer også komikere. Det betyr ikke at intensjonen var at folk ikke skulle le. På samme måte som at intensjonen ikke er å være rasistisk selv om noen oppfatter det slik.

Det er derfor intensjon betyr alt. Tror du ikke at intensjonen var å være rasistisk kan du heller ikke kalle det rasistisk. Det er faktisk så enkelt. Hvis du likevel føler deg krenket (enten selv eller på vegne av andre) så bør du faktisk gå i deg selv. Det kan hende at du ikke er et perfekt menneske og at du en gang i blant reagerer irrasjonelt.

Her er vi bare uenige. Så om jeg genuint ikke synes det er rasistisk å male ansiktet mitt svart, spise bananer og lage ooga booga-lyder mens jeg går nedover gata på Grønland (det er jo tross alt bare på gøy, det må de tåle, jeg kjenner jo til og med en svart person) så er det du som en ung innvandrer som må være kritisk til din egen reaksjon fordi du tolker det som rasistisk? Hvem sin "sannhet" er det som er gjeldende her? Hvem er det som kan bestemme at dette er rasistisk/ikke-rasistisk? Er det jeg alene som avsender som bestemmer det selv om 99% av alle rundt meg oppfatter det annerledes? Skjønner du ikke hvor merkelig det er å legge alt ansvar over på mottaker og gi carte blanche til avsender så lenge de ikke tror det er rasistisk? Igjen, intensjon er viktig, men det er ikke alt. Spesielt ikke når man sjeldent får sjansen til å spørre folk hva deres faktiske intensjon var. Den unge karen som er mottaker i denne situasjonen vil jo selvsagt tolke det som at jeg gjør noe rasistisk selv om jeg ikke mener det.

Du skjønner det jo, du. Jeg bruker komedie/stand-up som eksempel fordi konteksten er tydelig. Står jeg på scenen så skjønner alle at jeg er der for å få deg til le, og du som mottaker gir meg et større spillerom. Gjør jeg det samme på gata med en random person så endrer konteksten seg selv om min intensjon er den samme. For å understreke poenget mitt så er det en stor forskjell på å sitte med kompiser man kjenner godt og tulle om krybbedød og det å kjøre de samme spøkene i begravelsen til babyen. Da hjelper det jævla lite å si til faren at han burde være kritisk til sin egen reaksjon når han banker deg sønder og sammen, din intensjon var jo å være morsom, du ville jo bare få foreldrene til å smile igjen etter en tøff tid.

Så kan du godt si at det blir mye vanskeligere når det ikke er snakk om de ekstreme eksempelene ovenfor, noe som jeg er helt enig i. Men om du ikke ser at intensjon alene ikke er nok, og at ulike forståelser, kontekst og utførelse også spiller inn, så blir det vanskelig å ha en diskusjon om hvor grenser går.

[silkyglenjohnson]

Der kommer jo helt an på hvordan man sier det. Å påstå at noen er rasistiske fordi de sier noe du føler er rasistisk er og blir feil. Hvis man tror at intensjonen ikke var å være rasistisk så er det faktisk din egen reaksjon du bør være kritisk til.

Det er derfor intensjon betyr alt. Tror du ikke at intensjonen var å være rasistisk kan du heller ikke kalle det rasistisk. Det er faktisk så enkelt.

Og bare for å ta dette helt konkret. Hæ? Om jeg ikke tror intensjonen var rasistisk så kan jeg ikke si at det er rasistisk? Selvfølgelig kan jeg det. Om min fantastiske bestemor som elsker alle mennesker sier n-ordet så kan jeg jo selvfølgelig si ifra at det ikke er innafor å bruke det ordet lenger og at det oppfattes rasistisk. Jeg tror jo ikke at bestemoren min er en rasist av den grunn, hun brukte det jo bare for å beskrive noen.

Dette er også kjernen i diskusjonen. Hvor går grensene for hva som er innafor og ikke? Samfunnet utvikler seg og ting som var ok før er ikke ok nå og vice versa. Når minoritetsgrupper får en sterkere stemme i samfunnsdebatten så vil det jo da også naturlig nok dukke opp diskusjonsemner som for oss kan fremstå som fjernt, men for dem er et sårt tema - ref. indianerkostymer. Jeg tror heller ikke at Gudrun på 60 år som kler seg ut som indianer nødvendigvis er en rasist, men det må kunne gå an å si ifra at det kan oppfattes sånn. Igjen, jeg vet ikke hvor jeg står i denne debatten, men jeg synes det er verdt å høre på hvor minoritetsgrupper kommer fra i disse diskusjonene uten at det alltid skal avfeies som en krenkefest. Jeg oppfattet det heller ikke som at de fleste som sa ifra om dette anklaget folk for å være rasister, mer at det kan oppfattes slik og at de setter pris på om de slutter å bruke det som et kostyme.

[Zpiff]

Hæ? Om jeg ikke tror intensjonen var rasistisk så kan jeg ikke si at det er rasistisk? Selvfølgelig kan jeg det.

Selvfølgelig kan du hevde at det var rasistisk, men det er ikke logisk å gjøre det, da du i så tilfelle ikke har noe grunnlag for å tro/mene.. at det var/er rasistisk.

- Om jeg IKKE tror at intensjonen til person A var å lære meg å bake kake, så har jeg heller ingen grunn til å tro, anta, mene.. at intensjonen til person A var å lære meg å bake kake.
Selvfølgelig kan jeg likevel påstå at A ville lære meg å bake kake, men noe logisk grunnlag for å hevde dette - har jeg ikke.

[silkyglenjohnson]

Hæ? Om jeg ikke tror intensjonen var rasistisk så kan jeg ikke si at det er rasistisk? Selvfølgelig kan jeg det.

Selvfølgelig kan du hevde at det var rasistisk, men det er ikke logisk å gjøre det, da du i så tilfelle ikke har noe grunnlag for å tro/mene.. at det var/er rasistisk.

- Om jeg IKKE tror at intensjonen til person A var å lære meg å bake kake, så har jeg heller ingen grunn til å tro, anta, mene.. at intensjonen til person A var å lære meg å bake kake.
Selvfølgelig kan jeg likevel påstå at A ville lære meg å bake kake, men noe logisk grunnlag for å hevde dette - har jeg ikke.

Men det er jo hele poenget.. Det finnes folk der ute som oppfører seg på en måte som oppleves som rasistisk/sexistisk/diskriminerende uten at de nødvendigvis oppfatter at de oppfører seg selv på den måten, f.eks. eldre personer og bruk av nedsettende ord eller menn (gjerne i en form for maktposisjon) som kommer med slibrige kommentarer til kvinnelige ansatte. De er ikke bevisste på hvordan dette oppleves/oppfattes og har kanskje ikke noen stygg intensjon, men det tar ikke bort fra at det oppfattes slikt. Folk kan gjøre ting som oppfattes rasistisk uten at den personen nødvendigvis er rasist eller hadde en intensjon om å gjøre noe rasistisk. Du/Dere opererer med en tilnærming til dette hvor det kun er intensjonen som betyr noe, og det er for meg helt merkelig. Igjen, samfunnet vårt er i kontinuerlig endring og ting som var ok før er ikke nødvendigvis det lenger. Ta f.eks. "homo" som skjellsord, jeg er ganske sikker på at det er mange her inne som har brukt det uten at de nødvendigvis er homofober, men betyr det at det ikke skal oppfattes som et nedsettende uttrykk mot homofile? Er det ikke greit å si ifra at dette oppfattes på en viss måte og at det ikke er innafor lenger? Burde du ikke slutte å bruke det da?

Jeg skjønner ikke helt hvor du/dere vil med dette. For jeg er helt enig i at man ikke skal kneejerke rasisme-kortet, men folk må kunne få korreks på oppførselen sin og få en klar tilbakemelding om at dette ikke er greit uavhengig av dine intensjoner. Det holder liksom ikke lenger å skjule seg bak intensjonen sin om man går rundt og sier "homo" eller "n-ordet" hele tiden. Jeg har kompiser og bekjente som jeg vet er gode personer og som ikke er homofober eller rasister, men som har brukt/bruker disse ordene av ren vane. Når jeg har sagt ifra så er det som regel to reaksjoner å få. Den ene er de som enkelt aksepterer det og slutter å bruke ordene fordi de ikke er idioter. Den andre er folk som ber meg om å slappe av og at de ikke mener noe med det. De har da blitt gjort eksplisitt klar over at dette ikke er innafor, men velger å fortsatt bruke ordene. Jeg tror fortsatt ikke intensjonen deres er å være homofobe eller rasistiske, men de kan fortsatt oppfattes sånn. Og gud bedre så jævla teite de er.

[SirJames]

Tror ikke dere kommer i mål på akkurat den der, silkykasa.

[silkyglenjohnson]

Tror ikke dere kommer i mål på akkurat den der, silkykasa.

Ney, jeg tror den eneste løsningen her er om du kan ta et bilde av deg i blackface, legge det ut på twitter og si at vi på FD trenger hjelp til å finne ut av om det er innafor eller ikke.

[SirJames]

Tror ikke dere kommer i mål på akkurat den der, silkykasa.

Ney, jeg tror den eneste løsningen her er om du kan ta et bilde av deg i blackface, legge det ut på twitter og si at vi på FD trenger hjelp til å finne ut av om det er innafor eller ikke.

Har hverken skokrem eller twitter.

[silkyglenjohnson]

Tror ikke dere kommer i mål på akkurat den der, silkykasa.

Ney, jeg tror den eneste løsningen her er om du kan ta et bilde av deg i blackface, legge det ut på twitter og si at vi på FD trenger hjelp til å finne ut av om det er innafor eller ikke.

Har hverken skokrem eller twitter.

Rasist.

[InternalExile]

Ney, jeg tror den eneste løsningen her er om du kan ta et bilde av deg i blackface, legge det ut på twitter og si at vi på FD trenger hjelp til å finne ut av om det er innafor eller ikke.

Har hverken skokrem eller twitter.

Rasist.

Jeg har heller ikke skokrem eller Twitter. Er jeg en rasist?

Tror "setting" er ordet her. Jeg tror de som kler seg ut i indianerkostyme gjør det for å fremstå som sexy(damer) eller tøff(menn). Hvordan kan dette oppfattes som rasistisk?

[SirJames]

Ney, jeg tror den eneste løsningen her er om du kan ta et bilde av deg i blackface, legge det ut på twitter og si at vi på FD trenger hjelp til å finne ut av om det er innafor eller ikke.

Har hverken skokrem eller twitter.

Rasist.

Må sjekke om intensjonen var det, kommer tilbake med svar når resultatet foreligger.

[Ljot]

Tror "setting" er ordet her. Jeg tror de som kler seg ut i indianerkostyme gjør det for å fremstå som sexy(damer) eller tøff(menn). Hvordan kan dette oppfattes som rasistisk?

Jeg tror vi med sikkerhet kan si at en Pocahontas i Siv Jensen sin skikkelse ville fått John Smith til å seile tilbake over havet.

Ellers er det en forbanna vanskelig diskusjon men det er forfriskende å lese en del av innleggene i tråden. Selv er jeg der at jeg forstår at grensene for akseptabelt språk og spiselige holdninger må være fleksible. Det kan ikke være statisk. Vi hadde for eksempel ikke hatt det greit med hverandre hvis vi hadde størkna i femtitallets holdninger. Og vi må høre på de som blir fokusert på. Samer har for eksempel i utgangspunktet mer å fare med når det gjelder diskusjon om det er innenfor å kle seg ut som same enn hva en random ikke-same har.

Men samtidig har vi andre hensyn å ta. Det er ikke sikkert at vi som samfunn er tjent med at en tilfeldig vonbråten same som har fått spalteplass skal få definere rett og galt for oss. Det skal vi som samfunn gjøre sammen. Og heldigvis vil samfunnet lande på et noe mer balansert og moderat konklusjon enn radikale SJW-grupper på den ene siden og gamliser som insisterer på at N-ordet er innenfor på den andre siden.

Den konklusjonen samfunnet lander på kommer nok ikke til å være til mitt velbehag. Mine formative år var på åtti-nittitallet og da var vi nok noe skarpere i kantene enn hva som er akseptabelt i dag. Jeg synes karikatur er det ypperste av aksept, ler fortsatt så jeg griner av snøscootersandvichen til Ante Valente og fryser på ryggen når jeg ser for meg et samfunn hvor rammene for akseptable ytringer er boltet sammen av de som dro Espen Eckbo gjennom kverna nå nylig.

Men samfunnet er summen av oss alle. Jeg kan like lite kreve mitt syn rådende som den imaginære vonbråtne samen kan. Jeg kan bare ønske. Og så kan jeg som vanlig menneske heldigvis velge å ignorere hylinga fra rettferdighetsgrupper med ulike, av og til ulne motiver. Derfor kan jeg med trygt hjerte si til minstegrevlingen at det er helt greit om hun vil kle seg ut som Pocahontas. Det gjøres i tilfelle med kjærlighet - og det vil se bedre ut enn når Siv Jensen gjør det

[SirJames]

Tror "setting" er ordet her. Jeg tror de som kler seg ut i indianerkostyme gjør det for å fremstå som sexy(damer) eller tøff(menn). Hvordan kan dette oppfattes som rasistisk?

Jeg tror vi med sikkerhet kan si at en Pocahontas i Siv Jensen sin skikkelse ville fått John Smith til å seile tilbake over havet.

Ellers er det en forbanna vanskelig diskusjon men det er forfriskende å lese en del av innleggene i tråden. Selv er jeg der at jeg forstår at grensene for akseptabelt språk og spiselige holdninger må være fleksible. Det kan ikke være statisk. Vi hadde for eksempel ikke hatt det greit med hverandre hvis vi hadde størkna i femtitallets holdninger. Og vi må høre på de som blir fokusert på. Samer har for eksempel i utgangspunktet mer å fare med når det gjelder diskusjon om det er innenfor å kle seg ut som same enn hva en random ikke-same har.

Men samtidig har vi andre hensyn å ta. Det er ikke sikkert at vi som samfunn er tjent med at en tilfeldig vonbråten same som har fått spalteplass skal få definere rett og galt for oss. Det skal vi som samfunn gjøre sammen. Og heldigvis vil samfunnet lande på et noe mer balansert og moderat konklusjon enn radikale SJW-grupper på den ene siden og gamliser som insisterer på at N-ordet er innenfor på den andre siden.

Den konklusjonen samfunnet lander på kommer nok ikke til å være til mitt velbehag. Mine formative år var på åtti-nittitallet og da var vi nok noe skarpere i kantene enn hva som er akseptabelt i dag. Jeg synes karikatur er det ypperste av aksept, ler fortsatt så jeg griner av snøscootersandvichen til Ante Valente og fryser på ryggen når jeg ser for meg et samfunn hvor rammene for akseptable ytringer er boltet sammen av de som dro Espen Eckbo gjennom kverna nå nylig.

Men samfunnet er summen av oss alle. Jeg kan like lite kreve mitt syn rådende som den imaginære vonbråtne samen kan. Jeg kan bare ønske. Og så kan jeg som vanlig menneske heldigvis velge å ignorere hylinga fra rettferdighetsgrupper med ulike, av og til ulne motiver. Derfor kan jeg med trygt hjerte si til minstegrevlingen at det er helt greit om hun vil kle seg ut som Pocahontas. Det gjøres i tilfelle med kjærlighet - og det vil se bedre ut enn når Siv Jensen gjør det

#metoo

[MyWay]

Nå er det stort sett små barn som en sjelden gang kler seg ut. Jeg vil også påstå at de ikke gjør det for å underholde andre, men fordi de selv synes det er spennende og gøy.