Gamle datamaskiner og spillkonsoller

Svar
fazz

Re: Gamle datamaskiner og spillkonsoller

Legg inn av fazz »

Har en Commodore 64, Amiga 500 og Atari 2600 liggende i boden. Lurer på om de fortsatt fungerer. Har vel sikkert deler til å bygge 3-4 PCer med alt fra 486 DX2 med Creative Sounblaster og Orchid Righteous Voodo1 3D Kort til moderne maskiner.

startelver

Legg inn av startelver »

fazz skrev: tir okt 19, 2021 12:17 pm Har en Commodore 64, Amiga 500 og Atari 2600 liggende i boden. Lurer på om de fortsatt fungerer. Har vel sikkert deler til å bygge 3-4 PCer med alt fra 486 DX2 med Creative Sounblaster og Orchid Righteous Voodo1 3D Kort til moderne maskiner.
Er vel bare en måte å finne ut det på , boote de opp.

C64 kan være enkelt å fikse (bl.a sikring) ellers finnes det deler på nettet. Power er også en smal sak.

Jallaskar

Legg inn av Jallaskar »

startelver skrev: tir okt 19, 2021 6:02 pm
fazz skrev: tir okt 19, 2021 12:17 pm Har en Commodore 64, Amiga 500 og Atari 2600 liggende i boden. Lurer på om de fortsatt fungerer. Har vel sikkert deler til å bygge 3-4 PCer med alt fra 486 DX2 med Creative Sounblaster og Orchid Righteous Voodo1 3D Kort til moderne maskiner.
Er vel bare en måte å finne ut det på , boote de opp.

C64 kan være enkelt å fikse (bl.a sikring) ellers finnes det deler på nettet. Power er også en smal sak.
Strømforsyningene bør egentlig måles før de startes opp. Spesielt C64-forsyningen er kjent for å feile, og da kan de feile skikkelig.

Brukeravatar
4pLaY
Sysop
Innlegg: 1459

Legg inn av 4pLaY »

fazz skrev: tir okt 19, 2021 12:17 pm Har en Commodore 64, Amiga 500 og Atari 2600 liggende i boden. Lurer på om de fortsatt fungerer. Har vel sikkert deler til å bygge 3-4 PCer med alt fra 486 DX2 med Creative Sounblaster og Orchid Righteous Voodo1 3D Kort til moderne maskiner.
Ikke noe å samle på, bare send dem til meg ;). Jeg ville nok kjøpt nye strømforsyninger til C64 og Amigaen, så dyrt er det ikke. Flere som selger på f eks ebay. Du vil nok på sikt bytte kondensatorer på dem også, om du ikke kan slikt selv så finnes retroservice.no

frenz

Legg inn av frenz »

Nå som vinteren står for døra er det vel snart på tide å pakke frem C64'n igjen. Pleier å ta et aldri så lite maraton hvert 1-2 år for å teste nye spill og demos som har blitt sluppet siden sist.

startelver

Legg inn av startelver »

frenz skrev: lør okt 30, 2021 12:29 pm Nå som vinteren står for døra er det vel snart på tide å pakke frem C64'n igjen. Pleier å ta et aldri så lite maraton hvert 1-2 år for å teste nye spill og demos som har blitt sluppet siden sist.
Vurderte å kjøpe en C64 light når den var i butikken men gadd ikke. Skal man første ta frem noe må det være originalt .

startelver

Legg inn av startelver »

Spectravideo ble nevnt og det fikk meg til å tenke. Det var jo MSX som ble store på midten og slutten av 80-tallet, mest i Asia der de store produsentene Sanyo, Sony og Yamaha prøvde seg. Ble også laget masse spill , men populariteten i Norge gav seg fort.

Men et eget norsk blad som var dedikert Commodore og MSX eksisterte faktisk.

https://gibud.no/Auction/APUserImages/B ... JCYXLG.JPG

Bilde

HeiaMolde

Legg inn av HeiaMolde »

Har nå prøvd det nye Flåklypa spillet og må si meg litt skuffet. Har mest lyst å heller spille det gamle spillet. Har pc med Windows 7, og det gamle spillet, men får opp en error melding hver gang jeg prøver å åpne spillet. Noen som vet hva jeg kan gjøre?? Mvh desperat Flåklypa-entusiast

Ostemanden

Legg inn av Ostemanden »

HeiaMolde skrev: fre nov 05, 2021 12:49 pm Har nå prøvd det nye Flåklypa spillet og må si meg litt skuffet. Har mest lyst å heller spille det gamle spillet. Har pc med Windows 7, og det gamle spillet, men får opp en error melding hver gang jeg prøver å åpne spillet. Noen som vet hva jeg kan gjøre?? Mvh desperat Flåklypa-entusiast
Er 2 forskjellige versjoner der ute: Originalen og Gull utgaven så sørg for at du bruker riktig utgave.

Fant aldri crack til Gull, men den cracken som ligger/lå ute funket og fungerer fortsatt kanon på originalen i VMware og windows XP forutsatt at du følger instruksene, dvs. min kom med disse instruksene:


Copy the folder FGP, into C:\Programfiler. (if you doesn't have C:\Programfiler crate it)

Launch the file "regedit" from the folder.

Copy the file "flåklypa" from the folder to your desktop.

launch the "flåklypa" file from the desktop. play and enjoy!

Så jeg kan gjerne hjelpe deg på den, men jeg vet ikke om vi kjører samme crack her

Edit: Alternativt sleng meg en PM så sender jeg en kopi

Edit 2: Bruker privat lenker derfor legger jeg ikke ut nedlastningslinken for hele spillet her, men, er det noen som vet om dette spillet er gammelt nok til å lastes opp på archive.org?

startelver

Legg inn av startelver »

Denne 8-bit maskinen hadde jeg glemt, ble solgt i Norge i noen hundre enheter.

Var visst ganske lik innmat som ZX Spectrum, uten sammenligning forøvrig.

Bilde

startelver

Legg inn av startelver »

Bilde

Jallaskar

Legg inn av Jallaskar »

startelver skrev: tir nov 16, 2021 7:42 pm Denne 8-bit maskinen hadde jeg glemt, ble solgt i Norge i noen hundre enheter.

Var visst ganske lik innmat som ZX Spectrum, uten sammenligning forøvrig.

Bilde
Helt ukjent for meg :shock:

... sjekker ebay .... :D

Brukeravatar
B.E.
Innlegg: 2160
Sted: Langt ut på landet, midt i tjukkeste bibelbeltet

Legg inn av B.E. »

Dator var veldig bra. Kjøpte de her på den lokale Esso-stasjonen. Tror jeg har alle de norske utgavene.

For eksempel 1988. Stjørdals-lennsmann på copy-spaning :D

Bilde

Jallaskar

Legg inn av Jallaskar »

Etter måneders leting og mislykkede budrunder har jeg endelig fått kloa i en Acorn BBC Micro! Som fungerer!

https://en.m.wikipedia.org/wiki/BBC_Micro

Blir tidlig julekveld når pakken kommer 😂

frenz

Legg inn av frenz »

startelver skrev: tir nov 16, 2021 7:43 pm Bilde
Waow! Aldri sett før. Hvor sjelden er denne og hva slags specs? :shock:

frenz

Legg inn av frenz »

B.E. skrev: tor feb 24, 2022 1:08 am Dator var veldig bra. Kjøpte de her på den lokale Esso-stasjonen. Tror jeg har alle de norske utgavene.

For eksempel 1988. Stjørdals-lennsmann på copy-spaning :D

Bilde
Dette er rett og slett legendarisk! Skulle ønske det var mer slik journalistikk 😁 Er glad for å ha opplevd min share av copy- og demoparties! Man returnerte gjerne fra jaktmarkene med bæreposer av nye Amigaspill og demoer 👌

startelver

Legg inn av startelver »

frenz skrev: ons apr 06, 2022 12:56 pm
startelver skrev: tir nov 16, 2021 7:43 pm Bilde
Waow! Aldri sett før. Hvor sjelden er denne og hva slags specs? :shock:
Vil tro den er ganske sjelden, mener å huske den ble solgt i bl.a Frankrike.

Fra Wiki :
As a magazine of the time put it, "The Aquarius suffered one of the shortest lifespans of any computer—it was discontinued by Mattel almost as soon as it hit store shelves, a victim of the 1983 home computer price wars."[3] Just after the release of the Aquarius, Mattel announced plans for the Aquarius II, and there is evidence that the Aquarius II reached the market in small numbers,[4][5] but was also not a commercial success.


Specs :
CPU: Zilog Z80 @ 3.5 MHz
Memory: 4K RAM, expandable to 20K RAM; 8K ROM
Keyboard: 48-key rubber chiclet keyboard
Display: TEA1002 chip, generating 320 x 192 pixels (all available within borders), 40x24 text (8 x 8 pixel character block), 80x72 addressable graphics, 16 colors
Sound: One voice, expandable to four voices
Ports: Television, cartridge/expansion, tape recorder, printer
PSU: Non-removable external power supply hard-wired into case providing 8.8 / 16 / 19 VDC

Bare meg

Legg inn av Bare meg »

Later til å være mange ungfoler innen data her, dere snakker om i fjor som det skulle være "retro" :lol:

Første maskinen jeg selv så live var legendardiske IBM System/360 model 40. Det på et forsikringsselskap på en skoleekskursjon og der hadde man også et skrivervidunder kalt "trommelskriver". Startet man den opp for f eks poliseutskriving (som vi fikk se) gikk det så raskt unna at papiret stod i lett bue ut vidunderet og dets fremføringskanter (noen som husker "listepapir" med hullkanter man rev av?) måtte fuktes lett med vann så man ikke skulle risikere  brann: 5000 ark 8,25/12" (omtrent A4)/time eller ca 80 ark/minutt, her gikk det unna! For å klare slike uhyrlige hastigheter hadde trommelen i skriveren (som hadde rekker med 80xA, 80xB osv, likeså 80x1, 80x2 osv på tvers av papiret) bare store bokstaver, ikke små: Det siste ville gjort trommelen større og rotasjonshastigheten dermed mindre. Alfabetet på trommelen var selvsagt også engelsk uten sære tegn som Æ, Ø og Å. En annen ting: Hadde man startet en utskrift kunne den ikke stanses, da måtte utskriftjobben kjøres til siste slutt før man reprogrammerte for ny utskrift, så kvalitetskontroll måtte selvsagt tas før man skrev ut 12345 ark neste 2 1/2 time. Maskinen hadde ellers ikke noe tastatur, den ble kjørt via innlesinga v en stabel hullkort programmert ved en særlig maskin av skrivemaskinsligende type.

Første maskinen jeg selv klødde var legendariske MITS Altair 2800. Maskinen lå - ferdig fraktet til Norge og fortollet på norsk tollbod - rundt 4000 kr som selvbyggesett (noe som naturligvis krevde basiskunnskap innen loddebolt) og hadde 256 bytes minne, mulig å utvide til en hel kilobyte dersom man var krøsus og hadde råd til å legge dobbelt så mye på bordet. Inkl i prisen var ikke noe tastbord (man progrrammete inn bokstav for bokstav ved å sette en rekke strømbrytere i posisisjon A eller B) derimot en "BASIC interpretor" utviklet av to unge menn kjent som B Gates/P Allen og som senere etablerte et etterhvert  ikke helt ukjent firma kjent som lille bløte (MIcroSoft)

Litt senere klødde jeg på en maskin som ikke akkurat var PERSONAL Computer, nemlig en DEC VAX 11/785 "complex instrution set computer" man som student på masternivå  fikk tildelt maskintid på. Noe så fullstendig rått, DEC VAX-en (størrelse kap før tilleggsutstyr som et par medium US-kjøleskap)  kunne fullt utbygget til sitt maksimum håndtere en halv GIGAbyte minne til fordeling blant inntil 192 samtidige brukere og i ekspressfart på 200 nanosekunder (=5 mHz) også  - og den krevde selvfølgelig eget datarom bygget ihht strenge spesifikasjoner og med adgang kun for "sykepleiere" i hvit lab-frakk. Husker vi hadde en delegasjon fra fabrikken på besøk en ukes tid før alt var testet, godkjent og overlevert skolen.

Neste jeg klødde på var et lite dataanlegg (størrelse som et lite kjøleskap) fra norske Tandberg, kjøpt av arbeidsgiver for en halv million kroner ferdig montert. En hovedstasjon med diskettstasjon (8", så størrelse  som en LP-plate og 100 KB), tre vanlige terminaler og en skrivende terminal (=uten skjerm, så alt man skrev kom på papir, kunne også brukes som skriver ved å adressere programmene for utskrift der) og til sammen 12 KB minne som disse delte slik hovedstasjonen bestemte når man der forlot det valige COBOL-oppsettet for arbeidsbruk og i stedet tok en tur ut i TOS (Tandbeg Operativ System).  Maskinen hadde også modul der nerder som mente programmering i COBOL var for enkelt i stedet kunne programmere rett i minne med instruksjoner for strøm på/strøm av for hvert av åtte signaler sendt pr gang og som til sammen utgjorde en bokstav/et tegn.

Neste ut for min del var Commodore PET som altså ikke var kjæledyr, men Personal Electronic Transactor med 4 KB minne (utvidbart til det dobbelte om lommeboken var velfylt og loddebolten for hånd),  MOS-T 6502 prosessor på hel Mhz og var en sammenbygget enhet som hadde tastatur til høyre og innebygget kassettbåndspiller til venstre slik at man bare kunne spole seg til riktig tid der aktuelt program startet på kassetbåndet. (To år senere kom Commodore VIC-20 og enda to år senere Commodore-64 med maks minne hhv 20 og 64 KB.)

Så gikk vi over i moderne tid og en maskin solgt som IBM 5150 (senere bedre kjent som IBM PC I)  til noen månedslønner. Etter rimelig kort tid kunne man også få kjøpt harddisk 10 MB i samme størrele til samme pris som ekstrautstyr). Maskinen som dannet standard på den måten at det nå kom kloner som gjorde at samme programmet - uten helt endringer - kunne brukes av både IBM-PC og klonene, man trenge ikke lengre spesialsydde programmer til hver maskintype. 

På min arbeidsplass fikk jeg kort tid etter også adgang maskinen Osborne-1 (ikke alene naturlivis, er De gal,mann, maskinen kostet da som  4-5 brutto månedslønner for en nyutannet lærer eller sykepleier), første såkalte "bærbare" datamaskin for praktisk bruk. Veide 30 lbs (13,5 kg) + disketter lagret i dertil avsatte lagerrom samt solid nettkabel, (kjørte naturligvis ikke uten rikelig strømforsyning 230-240V, men kunne altså med få håndgrep klappes sammen og tas f eks i bilen), hadde dimensjoner som drøy symaskinskoffert og hadde 5 1/4 skjerm 52 tegnx24 linjer mellom to små (=5,25"/360 KB) diskettstasjoner. Hvorfor det siste? Naturligvis slik at man kunne kjøre programmet på A-stasjonen til venstre og lagre sine data på B-stasjonen til høyre uten mas om diskettbytte. Nope her var bare et "call B:>" når man kjørte operativsystemet CP/M 2.2 og skjermen fortalte A:>, så byttet den til å fortelle B:> i stedet og filen kunne lagres før man igjen tok call "A:>). Etter hvert kom for øvrig WordPerfect (THE tekstbehandler den gang) med en utgave så stor den krevde to disketter og med stadig mas om diskettbytte på A-siden likevel). Osborne-1 kan ses på http://bunkerofdoom.com/computers/osborne1/100_1062.JPG, tastaturet kunne selvsagt ikke kobles fra resten av maskinen -og man sølte altså IKKE kaffe/cola i slike for bytte av tastatur kostet en brutto månedslønn. (Noter på bildet ellers innebygget modem 300 baud, det kom på de senere modellene)  Hos oss ble maskinen brukt til å kjøre tekstbehandlingsprogrammet Electric Pencil med tilleggene Grammatik og Proofreader. Særdeles komplekst med tilsvarende høy brukerterskel (selvstudiekurs 80-100 timer ble regnet som passe for å beherske det ikke-sekretærer behøvde ved litt mer kompleks bruk) og ble beskrevet som elefant med motoriserte skøyter på isen, men det hadde også et non-dokument-mode der man bare kunne knakke inn tekst og lagre den uten mulighet for redigering) . Den ble også brukt til databaseprogrammet dBase II og regnearket SuperCalc, første regnearket som klarte å takle en sirkulær referanse uten å gå i frø og kreve full restart av maskinen. SuperCalc var for øvrig i salg helt til 1990 da det ble slukt av Lotus 1-2-3 og var fra 1986 første regneark som håndterte enkle makroer.

Så kom altså gårsdagens tid dere andre snakker om her på tråden hvor datamaskiner ble brukt til noe så bortkastet som spill og lek. Må bare si at jeg aldri har hatt interesse for spill selv, sikkert fordi jeg brukte mine 10-15 første år med datamellom hendene til seriøst arbeid og lærte programmering i min databarndom/-ungdom - dengang da like nødvendig å beherske som loddebolten om man var seriøs  datamaskineier. Noterer imidlertid at  hr sønn - ungdomsskolen - også har mikrospisk interesse for dataspill og  langt heller foretrekker maskinen som verktøykasse til alt fra (nytte)programmering og AutoCAD-lignende verktøy via skolearbeid til bilde-/film-/lydredigering og DTP/Desktop Publishing. Elles kan jeg nevne at allerede til Osborne-maskinene KUNNE Man få  et spill dersom man var interessert nok til å ha en halv ukelønn å avse. Det het Adventure og hadde skjerbilder som https://upload.wikimedia.org/wikipedia/ ... anding.jpg

Win 3.1 tilhører i min forståelse moderne tid for ca tre år siden, Win 98/ME var i fjor og Win XP var forrige uke.

Elles noen som husker vår egen norskproduserte PC kjent som Kontiki? Første maskinen med operativsystem på norsk, egentutviklet KP/M basert på engelske CP/M. Departemetet kjøpte inn 1000 maskiner og fordelte til skoler, en pr skole. Stort sett ble tid på dem helt feil brukt slik jeg har oppfattet det, nemlig som belønning til elever som ikke trengte dem særlig for læring, i stedet for elever som hadde stor nytte av dem til læring. Husker veldig godt hvordan jeg som tre dager innleid vikar på en skole mellom andre oppgaver og med tildelt ansvar for 1:1-timer for  en elev tre av tre dager måtte krangle en time for å få en times maskintid til en elev som trengte å øve gloser og multiplikasjonstabell. Problenet avr slett ikke at grupperommet med maskinen ikke var ledig slik at bruken ville ta maskinen fra andre, problemet var at eleven ikke just hadde skolens ypperste rykte for samvittighetsfullt skolearbeid . Ved bruk av dataverktøy lærte eleven imidlertid en del, vesentlig fordi datamaskinen aldri tillot drømmepauser før det ble "tiden ute, feil svar, 0 poeng" (noe eleven oppfattet som forsmedelig og derfor anstrengte seg hardt for å unngå - og høy konsentrasjon har alltid gitt resultater når multiplikasjonstabeller og engelske gloser skal øves).

Og med det samme: Noen som husker hvordan de tre særnorske tegnene Æ, Ø, og Å (helt særlig det midterste) laget krøll i absolutt alle programmer før Win 3.1? Ville man ha ting bare noenlunde riktig måtte man - hver gang man byttet program - finne kulepennen, slukke skriveren, koble den fra strøm og datamaskin, ta et dypdykk i skriverens hjerne og slå 10-12-14 DIP-brytere over i ny stilling (av-på) tilpasset akkurat den kombinasjonen skriver-program. Merkelig egentlig at en del dengang da påstod at "data" var en forkortelse som betød "dobbelt arbeid Til alle"? 

startelver

Legg inn av startelver »

Bare meg skrev: tor apr 14, 2022 11:42 am Later til å være mange ungfoler innen data her, dere snakker om i fjor som det skulle være "retro" :lol:

Første maskinen jeg selv så live var legendardiske IBM System/360 model 40. Det på et forsikringsselskap på en skoleekskursjon og der hadde man også et skrivervidunder kalt "trommelskriver". Startet man den opp for f eks poliseutskriving (som vi fikk se) gikk det så raskt unna at papiret stod i lett bue ut vidunderet og dets fremføringskanter (noen som husker "listepapir" med hullkanter man rev av?) måtte fuktes lett med vann så man ikke skulle risikere  brann: 5000 ark 8,25/12" (omtrent A4)/time eller ca 80 ark/minutt, her gikk det unna! For å klare slike uhyrlige hastigheter hadde trommelen i skriveren (som hadde rekker med 80xA, 80xB osv, likeså 80x1, 80x2 osv på tvers av papiret) bare store bokstaver, ikke små: Det siste ville gjort trommelen større og rotasjonshastigheten dermed mindre. Alfabetet på trommelen var selvsagt også engelsk uten sære tegn som Æ, Ø og Å. En annen ting: Hadde man startet en utskrift kunne den ikke stanses, da måtte utskriftjobben kjøres til siste slutt før man reprogrammerte for ny utskrift, så kvalitetskontroll måtte selvsagt tas før man skrev ut 12345 ark neste 2 1/2 time. Maskinen hadde ellers ikke noe tastatur, den ble kjørt via innlesinga v en stabel hullkort programmert ved en særlig maskin av skrivemaskinsligende type.

Første maskinen jeg selv klødde var legendariske MITS Altair 2800. Maskinen lå - ferdig fraktet til Norge og fortollet på norsk tollbod - rundt 4000 kr som selvbyggesett (noe som naturligvis krevde basiskunnskap innen loddebolt) og hadde 256 bytes minne, mulig å utvide til en hel kilobyte dersom man var krøsus og hadde råd til å legge dobbelt så mye på bordet. Inkl i prisen var ikke noe tastbord (man progrrammete inn bokstav for bokstav ved å sette en rekke strømbrytere i posisisjon A eller B) derimot en "BASIC interpretor" utviklet av to unge menn kjent som B Gates/P Allen og som senere etablerte et etterhvert  ikke helt ukjent firma kjent som lille bløte (MIcroSoft)

Litt senere klødde jeg på en maskin som ikke akkurat var PERSONAL Computer, nemlig en DEC VAX 11/785 "complex instrution set computer" man som student på masternivå  fikk tildelt maskintid på. Noe så fullstendig rått, DEC VAX-en (størrelse kap før tilleggsutstyr som et par medium US-kjøleskap)  kunne fullt utbygget til sitt maksimum håndtere en halv GIGAbyte minne til fordeling blant inntil 192 samtidige brukere og i ekspressfart på 200 nanosekunder (=5 mHz) også  - og den krevde selvfølgelig eget datarom bygget ihht strenge spesifikasjoner og med adgang kun for "sykepleiere" i hvit lab-frakk. Husker vi hadde en delegasjon fra fabrikken på besøk en ukes tid før alt var testet, godkjent og overlevert skolen.

Neste jeg klødde på var et lite dataanlegg (størrelse som et lite kjøleskap) fra norske Tandberg, kjøpt av arbeidsgiver for en halv million kroner ferdig montert. En hovedstasjon med diskettstasjon (8", så størrelse  som en LP-plate og 100 KB), tre vanlige terminaler og en skrivende terminal (=uten skjerm, så alt man skrev kom på papir, kunne også brukes som skriver ved å adressere programmene for utskrift der) og til sammen 12 KB minne som disse delte slik hovedstasjonen bestemte når man der forlot det valige COBOL-oppsettet for arbeidsbruk og i stedet tok en tur ut i TOS (Tandbeg Operativ System).  Maskinen hadde også modul der nerder som mente programmering i COBOL var for enkelt i stedet kunne programmere rett i minne med instruksjoner for strøm på/strøm av for hvert av åtte signaler sendt pr gang og som til sammen utgjorde en bokstav/et tegn.

Neste ut for min del var Commodore PET som altså ikke var kjæledyr, men Personal Electronic Transactor med 4 KB minne (utvidbart til det dobbelte om lommeboken var velfylt og loddebolten for hånd),  MOS-T 6502 prosessor på hel Mhz og var en sammenbygget enhet som hadde tastatur til høyre og innebygget kassettbåndspiller til venstre slik at man bare kunne spole seg til riktig tid der aktuelt program startet på kassetbåndet. (To år senere kom Commodore VIC-20 og enda to år senere Commodore-64 med maks minne hhv 20 og 64 KB.)

Så gikk vi over i moderne tid og en maskin solgt som IBM 5150 (senere bedre kjent som IBM PC I)  til noen månedslønner. Etter rimelig kort tid kunne man også få kjøpt harddisk 10 MB i samme størrele til samme pris som ekstrautstyr). Maskinen som dannet standard på den måten at det nå kom kloner som gjorde at samme programmet - uten helt endringer - kunne brukes av både IBM-PC og klonene, man trenge ikke lengre spesialsydde programmer til hver maskintype. 

På min arbeidsplass fikk jeg kort tid etter også adgang maskinen Osborne-1 (ikke alene naturlivis, er De gal,mann, maskinen kostet da som  4-5 brutto månedslønner for en nyutannet lærer eller sykepleier), første såkalte "bærbare" datamaskin for praktisk bruk. Veide 30 lbs (13,5 kg) + disketter lagret i dertil avsatte lagerrom samt solid nettkabel, (kjørte naturligvis ikke uten rikelig strømforsyning 230-240V, men kunne altså med få håndgrep klappes sammen og tas f eks i bilen), hadde dimensjoner som drøy symaskinskoffert og hadde 5 1/4 skjerm 52 tegnx24 linjer mellom to små (=5,25"/360 KB) diskettstasjoner. Hvorfor det siste? Naturligvis slik at man kunne kjøre programmet på A-stasjonen til venstre og lagre sine data på B-stasjonen til høyre uten mas om diskettbytte. Nope her var bare et "call B:>" når man kjørte operativsystemet CP/M 2.2 og skjermen fortalte A:>, så byttet den til å fortelle B:> i stedet og filen kunne lagres før man igjen tok call "A:>). Etter hvert kom for øvrig WordPerfect (THE tekstbehandler den gang) med en utgave så stor den krevde to disketter og med stadig mas om diskettbytte på A-siden likevel). Osborne-1 kan ses på http://bunkerofdoom.com/computers/osborne1/100_1062.JPG, tastaturet kunne selvsagt ikke kobles fra resten av maskinen -og man sølte altså IKKE kaffe/cola i slike for bytte av tastatur kostet en brutto månedslønn. (Noter på bildet ellers innebygget modem 300 baud, det kom på de senere modellene)  Hos oss ble maskinen brukt til å kjøre tekstbehandlingsprogrammet Electric Pencil med tilleggene Grammatik og Proofreader. Særdeles komplekst med tilsvarende høy brukerterskel (selvstudiekurs 80-100 timer ble regnet som passe for å beherske det ikke-sekretærer behøvde ved litt mer kompleks bruk) og ble beskrevet som elefant med motoriserte skøyter på isen, men det hadde også et non-dokument-mode der man bare kunne knakke inn tekst og lagre den uten mulighet for redigering) . Den ble også brukt til databaseprogrammet dBase II og regnearket SuperCalc, første regnearket som klarte å takle en sirkulær referanse uten å gå i frø og kreve full restart av maskinen. SuperCalc var for øvrig i salg helt til 1990 da det ble slukt av Lotus 1-2-3 og var fra 1986 første regneark som håndterte enkle makroer.

Så kom altså gårsdagens tid dere andre snakker om her på tråden hvor datamaskiner ble brukt til noe så bortkastet som spill og lek. Må bare si at jeg aldri har hatt interesse for spill selv, sikkert fordi jeg brukte mine 10-15 første år med datamellom hendene til seriøst arbeid og lærte programmering i min databarndom/-ungdom - dengang da like nødvendig å beherske som loddebolten om man var seriøs  datamaskineier. Noterer imidlertid at  hr sønn - ungdomsskolen - også har mikrospisk interesse for dataspill og  langt heller foretrekker maskinen som verktøykasse til alt fra (nytte)programmering og AutoCAD-lignende verktøy via skolearbeid til bilde-/film-/lydredigering og DTP/Desktop Publishing. Elles kan jeg nevne at allerede til Osborne-maskinene KUNNE Man få  et spill dersom man var interessert nok til å ha en halv ukelønn å avse. Det het Adventure og hadde skjerbilder som https://upload.wikimedia.org/wikipedia/ ... anding.jpg

Win 3.1 tilhører i min forståelse moderne tid for ca tre år siden, Win 98/ME var i fjor og Win XP var forrige uke.

Elles noen som husker vår egen norskproduserte PC kjent som Kontiki? Første maskinen med operativsystem på norsk, egentutviklet KP/M basert på engelske CP/M. Departemetet kjøpte inn 1000 maskiner og fordelte til skoler, en pr skole. Stort sett ble tid på dem helt feil brukt slik jeg har oppfattet det, nemlig som belønning til elever som ikke trengte dem særlig for læring, i stedet for elever som hadde stor nytte av dem til læring. Husker veldig godt hvordan jeg som tre dager innleid vikar på en skole mellom andre oppgaver og med tildelt ansvar for 1:1-timer for  en elev tre av tre dager måtte krangle en time for å få en times maskintid til en elev som trengte å øve gloser og multiplikasjonstabell. Problenet avr slett ikke at grupperommet med maskinen ikke var ledig slik at bruken ville ta maskinen fra andre, problemet var at eleven ikke just hadde skolens ypperste rykte for samvittighetsfullt skolearbeid . Ved bruk av dataverktøy lærte eleven imidlertid en del, vesentlig fordi datamaskinen aldri tillot drømmepauser før det ble "tiden ute, feil svar, 0 poeng" (noe eleven oppfattet som forsmedelig og derfor anstrengte seg hardt for å unngå - og høy konsentrasjon har alltid gitt resultater når multiplikasjonstabeller og engelske gloser skal øves).

Og med det samme: Noen som husker hvordan de tre særnorske tegnene Æ, Ø, og Å (helt særlig det midterste) laget krøll i absolutt alle programmer før Win 3.1? Ville man ha ting bare noenlunde riktig måtte man - hver gang man byttet program - finne kulepennen, slukke skriveren, koble den fra strøm og datamaskin, ta et dypdykk i skriverens hjerne og slå 10-12-14 DIP-brytere over i ny stilling (av-på) tilpasset akkurat den kombinasjonen skriver-program. Merkelig egentlig at en del dengang da påstod at "data" var en forkortelse som betød "dobbelt arbeid Til alle"? 
Fantastisk innlegg, her fikk vi innblikk i historien litt før min tid og Altair 2800 er nytt for meg, men ser den ble produsert på midten av 70-tallet.

Kon-Tiki husker jeg godt, (Norsk Data eller Tiki Data) sin storsatsing som var steinalderteknologi 1 år senere.

Når det gjelder byggesett fra før 1980 er Nascom også verdt å nevne, kanskje den første hjemmedatamaskinen som flere importerte til Norge fra UK og loddet for harde livet , koblet den opp til en svart/hvitt TV og den hadde 2kb RAM basert på Z80 cpu.

Bilde
.

Guttorm123
Innlegg: 5307

Legg inn av Guttorm123 »

startelver skrev: tir sep 21, 2021 3:31 pm

Selvsagt, Bjørn Lynne. Han satte standarden for hva slags musikk som var mulig å trylle ut av disse maskinene.
Trodde det bare var meg som hadde hørt om ham. Jeg har 16 signerte CDer av ham, og mye av det er rå musikk...

startelver

Legg inn av startelver »

Guttorm123 skrev: lør apr 16, 2022 10:11 pm
startelver skrev: tir sep 21, 2021 3:31 pm

Selvsagt, Bjørn Lynne. Han satte standarden for hva slags musikk som var mulig å trylle ut av disse maskinene.
Trodde det bare var meg som hadde hørt om ham. Jeg har 16 signerte CDer av ham, og mye av det er rå musikk...
Hehe , han ble nok mere kjent senere, traff han i Skjetten på et av demopartiene, da var han ung og lovende på soundtracker.

Guttorm123
Innlegg: 5307

Legg inn av Guttorm123 »

Jeg har en "emulator" CD, med alle de gamle spillene fra de gamle konsollene, frem til og med 32x, som jeg tar frem i ny og ned. Den virker bare på min chippede xbox.

Som nostalgi er det herlig å ha tilgang til dette, men spillene er nok ikke like lette som jeg først innbilte meg, noe jeg har fått smertelig erfare i min søken etter de nostalgiske perlene jeg brukte å spille for 30-40 år siden.

Man cruiser ikke bare igjennom "ghouls and ghosts" og "space invaders", og bak den søte elefanten Rolo, ligger det vanvittig mye puslerier, som slettes ikke er enkle.

Et annet spill som jeg vet jeg rundet i sin tid var "VANGUARD" , men etter å ha prøvd meg på dette igjen, så fatter jeg ikke hvordan.

Bare meg

Legg inn av Bare meg »

@startelver torsdag kl 23:11

Nascom (I) var jo høyst interessant for mange, eksportprisen eks UK-vat som byggesett var 225 GBP eller rundt 2500 NOK, så rundt 33000 NOK (+frakt inkl MVA) til norsk tollbod. Siden vi fire hos min daværende arbeidsgiver som virkelig var interessrt i data mandag-fredag hadde tilgang på så mye Tandberg vi viille mellom abeidstids slutt og kl 2130 (alarmtid) 2x6 eller 4x3 KB var Nascomen med 2 KB (hvor det ene stil og med  ble slukt av operativsystem og en BASIC dårligere enn vår COBOL som i tillegg krevde mindre minne)  ikke noe som interessere oss, men dens eksistens ble jo regisert. Nascom-en kom i UK i salg 24.12.77, altså akkurat slik at den rakk bli julegave for noen i landet der julegaver hører juledag til, mens til Norge kom den altså litt på våren 1978, etter at bl a datidens NEMKO hadde godkjent den for tilkobling til norsk strømadapter og vidre inn i norsk stikktakt

Altair skal selvfølgelig være 8800, noen 2800 har det jeg vet aldri eksistert og er kun skrivefeil fra min side. Den kom "over there" i 1976 og til Norge litt senere, og den var i salg helt til IBM 5150 var etablert.

Kontiki data (senere TIKI-data pga en konflikt med Thor Heyerdal løst før sak var et afaktum ved at Heyerdal forslo nettopp TIKI-data og fabrikken aksepterte + bygget om kobinettene til 10-20 produserte/ikke solgte maskiner ihht "ny navnetandard") var ikke Norsk Data, selv om det selvsagt var et møtepunkt i et temmelig lite norsk miljø. Firmaet var etablert av Lars J Krogh, det var ikke helt ukjent Gisle Hannemyr som hadde fagansvaret for modellen  og det er ikke helt riktig å si at maskinen var steinandlerteknologi et år senere. Departementet hadde for anbudet en temmelig bestemt kravliste som reelt gjorde at IBM og alle IBM-kloner ikke hadde noen sjanse og i tillegg brukte man et år fra tilbudene lå på bordet til maskinene var på skolene. Reelt stod tilbudet mellom KonTiki og svenske Scandis og ut fra hva maskinene var tenkt til var nok KonTiki best, men sett i prspektivet standard tekstbehandling/regneark var begge - og aller mest Tiki - utdatert teknologi sammenlignet med IBM/IBN-kloner alt da de kom til skolene. Hva gjaldt læremaskin for barne-/ungdomsskolen på de områdene departementet hadde bestilt var de derimot IBM/klonene overlegne og at maskinen faktisk taklet ÆØÅ med helt bagatallmessige utfordringer sammenlignet med annet på samme tid  og som faktisk også ikke-datakyndige klarte å lett løse, ja det var temmelig imponerende.  Ellers gikk det temmelig raskt i svingende mellom ca ett og ca fem år etter at de første KonTiki-maskinene var ute på skolene.

Jeg nevnte også legendariske IBM system 360/40. <Denne kunne ikke kjøpes, bare leases, og for en femårsavtale var leieprisen pr måned (eks en ekstra startleie "etter avtale"  første måned) for maskin + "skrivemaskin " il hullkortprogrammeringen, men eks trommelskriveren (som forsikringsselskapet eide) eks MVA og eks service utover det helt rutinemessige som nærmrere 100 brutto månedslønner for en gjennomsnittligl inndustriarbeider i mitt hjemfylke, så ikke just noe privatpersoner eller firma med tre ansatte bestilte.  Maskinen så passe heftig ut
IBM 360.jpg
(størrelsen bakover er som et kjøleskap eller knapt det), men reell kapasitet? Ble litt annerledes regnet og målt den da enn i dag, men har senere funnet ut det mht CPU-kapasitet grovt sagt var snakk om 0,015-0.020  % av en ny(ere) mobiltelefon over midtstreken i Norge, men ikke veldig heftig. Jeg konstaterer derfor at det HAR skjedd en smule innen "EDB" fra jeg så første maskin live som skolelelev til det jeg bruker i dag....

Et par små setninger off-topic. For noen få år siden var hr sønns jevntgamle venn med oss på en tur og så i den anledning  på et museum (hv or hovedpoenget var interiør anno 1970 +/-) https://dms-cf-07.dimu.org/image/022wZW ... =1200x1200 i lys grå stanardutgave og uten "ledende etikett nede til venstre) ,. Siden hr sønn flere ganger har sett https://fronhistorielag.files.wordpress ... .jpg?w=500 i min fars "privatmuseum" (er ungdomsminne et annet sted i mine foreldes hjem for min del)  visste han godt hva dette var, men det gjorde altså IKKE hr sønns venn som så ut som et spørsmålstegn live og lurte på hvilken bruk mon noe sådant kunne være tiltenkt. (Modellen på bildene kan for øvrig ha vært brukt hvor som helst i Norge unntatt i  Oslo fylke, noen som kan si litt mer om hvorfor jeg så skråsikkert sier det?)

Brukeravatar
4pLaY
Sysop
Innlegg: 1459

Legg inn av 4pLaY »

Guttorm123 skrev: lør apr 16, 2022 10:11 pm
startelver skrev: tir sep 21, 2021 3:31 pm

Selvsagt, Bjørn Lynne. Han satte standarden for hva slags musikk som var mulig å trylle ut av disse maskinene.
Trodde det bare var meg som hadde hørt om ham. Jeg har 16 signerte CDer av ham, og mye av det er rå musikk...
Da tar du feil, jattet litt med han ages ago (han kjøpte en Amiga 1200 av meg og x antall år senere, kjøpte jeg den tilbake).

startelver

Legg inn av startelver »

Nei jeg aner ikke @Bare meg har kanskje noe å gjøre med retningsnummeret.

Jallaskar

Legg inn av Jallaskar »

Prosjektet jeg driver med nå, den lever!

https://ibb.co/Sx37j9h

https://ibb.co/kqH8Byg

Ostemanden

Legg inn av Ostemanden »

Bilde

kanskje ikke gammelt men.. tok et bilde i gt for å "hylle" 90 tallets all gran japan gt biler. noe som også var en inspirason til "racing modifications" i gt1 og 2

startelver

Legg inn av startelver »

Jeg hyller Outrun isteden, datidens beste bilspill.


KjetilHelle

Legg inn av KjetilHelle »

Blitt fan av og samle på Sega Mega Drive spill fortiden da d passer bra i en samling og er noenlunde rimelige enda.

Pluss over Nintendo er att Sega har bedre fysiske bokser. Super Nintendo spill komplett er umulig og få tak i uten og måtte sprenge banken.

Brukeravatar
B.E.
Innlegg: 2160
Sted: Langt ut på landet, midt i tjukkeste bibelbeltet

Legg inn av B.E. »

startelver skrev: tir mai 03, 2022 7:18 pm Jeg hyller Outrun isteden, datidens beste bilspill.
Det var en av pengesluk-automatene, ja. Husker hvor skuffende grafikken på C64 var etter å ha sett Outrun på spilleautomat. Syntes Pitstop II og Test Drive var bedre på C64.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Retro»