Det er vel strengt talt ikke så rart.
Ancelotti ble lokket til Merseyside med lovnader om høy lønn og en klubb som skulle gi han det han trengte for å få på plass et konkurransedyktig lag.
Så kommer det en pandemi. På absolutt verst mulig tidspunkt. Everton var allerede presset pga gammel morro og uvettig pengebruk. Men så stenger verden ned. Når Everton står uten avtale med ny draktlevarandør og akkurat har sagt opp avtalen med klubbens hovedsponsor. Selv Angry Bird-avtalen var på utgående.
Økningen i kommersielle inntekter som med rette var forespeilet uteble fullstendig. I tillegg til at klubben måtte spille med tomme tribuner og fikk mye mindre tv-inntekter enn antatt.
Kanskje viktigst av alt. Overgangsmarkedet kollapset. Når pandemien traff hadde Everton f.eks. nettopp sendt Cenk Tosun på lån til Palace med en avtale om at de skulle kjøpe han for oppunder £20M om han bidro til at de berget plassen. Så røyk korsbåndet på Palace-trening. Post-Covid har det ikke vært mulig å gi han bort en gang.
Så mange spillere Everton skulle ønske at de kunne kvitte seg med, men markedet for dårlige spillere eksisterer knapt lengre. Spillere man ville fått gode penger for før pandemien.
Ancelotti hadde nok ingen planer eller ønske om å flytte på seg. Davide Ancelotti, sønn og asistentmanager, brukte de siste dagene på Merseyside på å flytte inn i nytt hus med familien.
Det vi vet er at Carlo fikk dårlige nyheter når han hadde møter for å diskutere potensielle overgangsmål. Det var lite penger til rådighet for spillerkjøp og lønnsutgiftene måtte ned. Forutsetningene var helt andre enn når han takket ja til jobben.
Allardyce fikk bruke nesten like mye penger på sitt ene overgangsvindu som Ancelotti fikk på sine tre.
Da er det vel strengt talt ikke så innmari rart at han takker ja når Real Madrid ringer. Og når Real Madrid vil ha han og han har en utkjøpsklausul i kontrakten har ikke Everton noe de skulle ha sagt.