Opp i ringa.

Svar
Brukeravatar
Tjaaah
Innlegg: 6951

Re: Opp i ringa.

Legg inn av Tjaaah »

Snellman skrev: lør aug 07, 2021 4:37 pm ... Mens du overdriver noe helt hinsides.
Her treffer du spikeren på hodet.

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

Tjaaah skrev: ons aug 04, 2021 4:02 pm
Karatel skrev: tir aug 03, 2021 8:47 am Ja hvorfor henge seg opp i bagateller når det finnes trær?

«Ringa» er den normale og historisk «korrekte» endelsen for bestemt form flertall i hankjønns- og intetkjønnsord over store deler av Østlandet. Formen «ringene» er bokspråk som er tatt inn i talespråket av borgerskapet som med sitt språk ville markere sin sosiale overlegenhet og sin avstand til den allmenne ringe hop.

Man brukte først det danske «ringerne», men det var knudrete at rettskrivningsreformen forenklet det til «ringene», som så ble det daglige talespråket til de «fine». Men det er en kunstig form, det er ikke noe som har utviklet seg naturlig i språket.

Går forresten bergensere på fyllen eller på fylla?
Gikk glipp av dette særdeles saklige svaret, i en ellers litt flåsete tråd. Det du mener er at det har vært normalt å uttale ringene som ringa? Men at korrekt skrivemåte er ringene? Og at jeg derfor kan raljere med rette? Å markere sin sosiale overlegenhet, og avstand til den allmenne østlandske hop, er jo en perfekt beskrivelse på meg, haha.

Ellers et bra eksempel du kommer med på slutten der. Man sier vel fylla (jeg gremmes), men det ordet brukes nok mindre enn en del andre steder i landet. Selv tror jeg aldri jeg bruker det ordet. Fyre er vel det mest vanlige for meg, og for min omgangskrets, selv om vi nå er for gamle til å ta del i dette særlig ofte. Hva de unge og lovende gjør, det tør jeg ikke uttale meg om.
Det jeg mener er at "ringa" er den naturlige formen for bestemt flertall hankjønn og intetkjønn over store deler av Østlandet, "ringene" er en form fra dansk skriftspråk. På dansk sier man en ring, ringen-flere ringe, ringene.

Også på Oslo Vest og i Bærum var "ringa" den gamle og neturlige formen, den forekommer kanskje ennå i Sørkedalen og Lommedalen? Men ellers er det gamle språket blitt fortrengt av folk som snakker bokspråk.

Selv sier jeg "ringa" og "ringan", men skriver "ringer" og "ringene".

Brukeravatar
Tjaaah
Innlegg: 6951

Legg inn av Tjaaah »

Karatel skrev: man aug 09, 2021 10:31 am Det jeg mener er at "ringa" er den naturlige formen for bestemt flertall hankjønn og intetkjønn over store deler av Østlandet, "ringene" er en form fra dansk skriftspråk. På dansk sier man en ring, ringen-flere ringe, ringene.

Også på Oslo Vest og i Bærum var "ringa" den gamle og neturlige formen, den forekommer kanskje ennå i Sørkedalen og Lommedalen? Men ellers er det gamle språket blitt fortrengt av folk som snakker bokspråk.

Selv sier jeg "ringa" og "ringan", men skriver "ringer" og "ringene".
Naturlig og naturlig. Det kommer vel fra et sted det også, som alt annet. Det er veldig vanlig å bestemme seg for at det man selv har et forhold til er det "naturlige" eller "opprinnelige" når det gjelder kultur og språk. Sannheten er vel at alt er i en kontinuerlig utvikling. Snakker man det du kaller bokspråk lenge nok, så er jo dette naturlig for folk, akkurat som det du kaller naturlig en gang var det.

Har vi snakket tyskpåvirket norsk lenge nok i Bergen nå, til at det er naturlig for oss å ikke bruke hunnkjønn? Eller er vi bare tyskerunger hele gjengen?

KingKongHalvor
Innlegg: 2589

Legg inn av KingKongHalvor »

Har aldri hørt at opprinnelsen er fra turn, selvom det tilsynelatende virker plausibelt.
«Opp i ringa» er et uttrykk jeg alltid har hørt brukt i ishockey, forøvrig en sport med mye slang og artige uttrykk. Opp i ringa betyr å ta seg sammen, gi litt mer, og å flytte spillet opp mot motstanderens mål, hvor det i banen et markert to ringer, som er dropsoner. Så opp i ringa er å flytte spillet opp dit hvor det er mulig å score mål.

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

Tjaaah skrev: man aug 09, 2021 12:15 pm
Karatel skrev: man aug 09, 2021 10:31 am Det jeg mener er at "ringa" er den naturlige formen for bestemt flertall hankjønn og intetkjønn over store deler av Østlandet, "ringene" er en form fra dansk skriftspråk. På dansk sier man en ring, ringen-flere ringe, ringene.

Også på Oslo Vest og i Bærum var "ringa" den gamle og neturlige formen, den forekommer kanskje ennå i Sørkedalen og Lommedalen? Men ellers er det gamle språket blitt fortrengt av folk som snakker bokspråk.

Selv sier jeg "ringa" og "ringan", men skriver "ringer" og "ringene".
Naturlig og naturlig. Det kommer vel fra et sted det også, som alt annet. Det er veldig vanlig å bestemme seg for at det man selv har et forhold til er det "naturlige" eller "opprinnelige" når det gjelder kultur og språk. Sannheten er vel at alt er i en kontinuerlig utvikling. Snakker man det du kaller bokspråk lenge nok, så er jo dette naturlig for folk, akkurat som det du kaller naturlig en gang var det.

Har vi snakket tyskpåvirket norsk lenge nok i Bergen nå, til at det er naturlig for oss å ikke bruke hunnkjønn? Eller er vi bare tyskerunger hele gjengen?
"Ringene" er naturligvis det naturlige å si for dem som snakker slik, for de fleste er det også det naturlige skriftspråket. For meg er det helt naturlig å skrive "ringene", men å snakke slik er for meg unaturlig og kunstig knot. For meg er "ringan" det naturlige å si.

Det jeg mener er at formen "ringene" ikke er en form som har utviklet seg her i Norge, det er noe som er kommet hit med dansk skriftspråk.

Hvorfor bergensere ikke bruker hunkjønn, vet jeg ikke. Tysk har tre kjønn. Hanseatene i Bergen snakket neppe høytysk, men plattysk som i virkeligheten er et helt annet språk enn høytysk. Høytysk og plattysk er ikke innbyrdes forståelige, men også plattysk har tre kjønn.

Brukeravatar
Tjaaah
Innlegg: 6951

Legg inn av Tjaaah »

Karatel skrev: man aug 09, 2021 5:08 pm Hvorfor bergensere ikke bruker hunkjønn, vet jeg ikke. Tysk har tre kjønn. Hanseatene i Bergen snakket neppe høytysk, men plattysk som i virkeligheten er et helt annet språk enn høytysk. Høytysk og plattysk er ikke innbyrdes forståelige, men også plattysk har tre kjønn.
Nå er jeg ikke språkforsker, så jeg bare synser. Men jeg vil tippe at det har noe med påvirkning fra Tysk å gjøre, og at bruken av endinger som er adoptert har eliminert hunkjønn mer som et biprodukt.Tysk har tre kjønn som du sier, men de bruker vel kanskje ikke a-endinger, så har vi lagt oss til å bruke en-endinger til alt, og dermed røk hele kjønnet.

Men dette er bare synsing fra min side, som sagt.

Brukeravatar
Tjaaah
Innlegg: 6951

Legg inn av Tjaaah »

KingKongHalvor skrev: man aug 09, 2021 12:31 pm Har aldri hørt at opprinnelsen er fra turn, selvom det tilsynelatende virker plausibelt.
«Opp i ringa» er et uttrykk jeg alltid har hørt brukt i ishockey, forøvrig en sport med mye slang og artige uttrykk. Opp i ringa betyr å ta seg sammen, gi litt mer, og å flytte spillet opp mot motstanderens mål, hvor det i banen et markert to ringer, som er dropsoner. Så opp i ringa er å flytte spillet opp dit hvor det er mulig å score mål.
Jeg ville jo tro at det enten må omtale turnringer, eller bokseringen. Men selv har jeg alltid regnet med at det kom fra turnringer, tonefallet tilsier at det er snakk om flertall, og ikke entall. Og man hopper jo opp i turnringene. Hockey kan jeg ikke noe om, så der skal jeg ikke utfordre deg. Det har vel gjerne startet fra en idrett, og blitt adoptert til flere, sånn at det nå i praksis kan ha flere betydninger, avhengig av kontekst.

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

Tjaaah skrev: man aug 09, 2021 5:57 pm
Karatel skrev: man aug 09, 2021 5:08 pm Hvorfor bergensere ikke bruker hunkjønn, vet jeg ikke. Tysk har tre kjønn. Hanseatene i Bergen snakket neppe høytysk, men plattysk som i virkeligheten er et helt annet språk enn høytysk. Høytysk og plattysk er ikke innbyrdes forståelige, men også plattysk har tre kjønn.
Nå er jeg ikke språkforsker, så jeg bare synser. Men jeg vil tippe at det har noe med påvirkning fra Tysk å gjøre, og at bruken av endinger som er adoptert har eliminert hunkjønn mer som et biprodukt.Tysk har tre kjønn som du sier, men de bruker vel kanskje ikke a-endinger, så har vi lagt oss til å bruke en-endinger til alt, og dermed røk hele kjønnet.

Men dette er bare synsing fra min side, som sagt.
Ja, trolig var det slik som du skriver, din forklaring er slett ikke usannsynlig.

Brukeravatar
Limaxm
Innlegg: 84

Legg inn av Limaxm »

Har aldri hørt om "opp i ringa".

Opp i bringa derimot. Litt old school det da.

Brukeravatar
Limaxm
Innlegg: 84

Legg inn av Limaxm »

Tjaaah skrev: tir jul 27, 2021 4:54 pm Dette uttrykket hører man hele tiden på tv. Alle som driver med sport må for tiden "opp i ringa". Hva i alle dager er dette for noe?

Som den beskjedne bergenseren jeg er, bruker ikke jeg hunnkjønn, så jeg er ikke helt sikker her, men er det virkelig noe som heter "opp i ringa"? Skal det virkelig ikke være "opp i ringene"? Jeg mistenker at dette er et tilfelle av østlandsk grautamål som har gått amok. Fortsetter dette, er det snart ikke mer igjen av språket enn sch-lyder og a-endinger på dette språklige katastrofeområdet som heter østlandet, eller øschtlanda, som dere sikkert sier.

Mvh

Gretten bergenser.
Ok, nå har jeg hørt det.

Misforsto visst trådtema, så trekker meg stille ut av denne morfologiske (var det riktig ord?) diskursen, på dette så peneste semantiske vis jeg klarer.

Brukeravatar
Tjaaah
Innlegg: 6951

Legg inn av Tjaaah »

Limaxm skrev: man aug 09, 2021 10:22 pm
Ok, nå har jeg hørt det.

Misforsto visst trådtema, så trekker meg stille ut av denne morfologiske (var det riktig ord?) diskursen, på dette så peneste semantiske vis jeg klarer.
Denne tråden ble opprinnelig laget for å starte noe på språkforumet, med en noe trollete tone i starten, så her godtar vi alle bidrag.

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

Tjaaah skrev: man aug 09, 2021 5:57 pm
Karatel skrev: man aug 09, 2021 5:08 pm Hvorfor bergensere ikke bruker hunkjønn, vet jeg ikke. Tysk har tre kjønn. Hanseatene i Bergen snakket neppe høytysk, men plattysk som i virkeligheten er et helt annet språk enn høytysk. Høytysk og plattysk er ikke innbyrdes forståelige, men også plattysk har tre kjønn.
Nå er jeg ikke språkforsker, så jeg bare synser. Men jeg vil tippe at det har noe med påvirkning fra Tysk å gjøre, og at bruken av endinger som er adoptert har eliminert hunkjønn mer som et biprodukt.Tysk har tre kjønn som du sier, men de bruker vel kanskje ikke a-endinger, så har vi lagt oss til å bruke en-endinger til alt, og dermed røk hele kjønnet.

Men dette er bare synsing fra min side, som sagt.
Ifølge denne dama som har tatt doktorgraden i bergensk, har du helt rett.

"- De fleste særegenhetene ved bergensk kan tilskrives påvirkningen gjennom den 400 år lange hansatiden i Bergen, forklarer Agnete Nesse.

Tyske handelsmenn - hanseater - startet i 1350 sitt kontor i Bergen, og virksomheten varte til 1750. I løpet av denne perioden bodde tusenvis av tyske menn i byen, ja, så mye som en femtedel av befolkningen besto av ugifte tyske menn som hver oppholdt seg i byen i inntil ti år om gangen."

". Bergensk har bare to kjønn, hunkjønn er borte (eks.: elven, konen, avisen): Nedertysk hadde tre kjønn, og bergenserne snakket i utgangspunktet også med hunkjønn. Det er en typisk grammatisk forenkling å redusere antallet grammatiske kjønn ved språkkontakt, dermed sparer man også mange kompliserte bøyninger."

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/o ... e-saa-rart

Substantivene.

http://dialekt.uib.no/kommuner/bergen/substantiv.html

Hvordan språket avslører din sosiale status, finner du her.

Til høystatusvariantene hører alle eller enkelte av følgende særtrekk:

adverbene ikke, da og nå
adjektivet mye
pronomenet noe
de personlige pronomenene jei, mei, hun/henne og dere
v- i fremlyd i spørreord, f.eks. va
Den trykklette endingen –en beholdes etter t, d, s, n og l.
Den trykklette e-en uttales som en åpen, æ-aktig lyd også foran r.
Når e og æ kommer fremfor r, uttales vokalene i samsvar med skriftspråket og med standard østnorsk uttale, f.eks. være, lærer.

Til lavstatusvariantene hører alle eller enkelte av følgende særtrekk:

adverbene ie, då og no
adjektivet mye
pronomenet nåkke
de personlige pronomenene eg, meg, honn og dåkkar
k- i fremlyd i spørreord, f.eks. ka
Den trykklette endingen –en blir til stavingsbærende n etter t, d, s, n og l. Etter l kan den forsvinne, og l blir da stavingsbærende l: so’l. (Jf. Lydverket)
Den trykklette e-en uttales som a fremfor r, f.eks. spisar, guttar.
Ortografisk, trykksterk e og æ faller sammen i en vanlig trang e-lyd, f.eks. vere, lerar.

http://dialekt.uib.no/kommuner/bergen/geografi.html

Brukeravatar
Tjaaah
Innlegg: 6951

Legg inn av Tjaaah »

Karatel skrev: tir aug 10, 2021 7:59 am Ifølge denne dama som har tatt doktorgraden i bergensk, har du helt rett.

"- De fleste særegenhetene ved bergensk kan tilskrives påvirkningen gjennom den 400 år lange hansatiden i Bergen, forklarer Agnete Nesse.

Tyske handelsmenn - hanseater - startet i 1350 sitt kontor i Bergen, og virksomheten varte til 1750. I løpet av denne perioden bodde tusenvis av tyske menn i byen, ja, så mye som en femtedel av befolkningen besto av ugifte tyske menn som hver oppholdt seg i byen i inntil ti år om gangen."

". Bergensk har bare to kjønn, hunkjønn er borte (eks.: elven, konen, avisen): Nedertysk hadde tre kjønn, og bergenserne snakket i utgangspunktet også med hunkjønn. Det er en typisk grammatisk forenkling å redusere antallet grammatiske kjønn ved språkkontakt, dermed sparer man også mange kompliserte bøyninger."

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/o ... e-saa-rart

Substantivene.

http://dialekt.uib.no/kommuner/bergen/substantiv.html

Hvordan språket avslører din sosiale status, finner du her.

Til høystatusvariantene hører alle eller enkelte av følgende særtrekk:

adverbene ikke, da og nå
adjektivet mye
pronomenet noe
de personlige pronomenene jei, mei, hun/henne og dere
v- i fremlyd i spørreord, f.eks. va
Den trykklette endingen –en beholdes etter t, d, s, n og l.
Den trykklette e-en uttales som en åpen, æ-aktig lyd også foran r.
Når e og æ kommer fremfor r, uttales vokalene i samsvar med skriftspråket og med standard østnorsk uttale, f.eks. være, lærer.

Til lavstatusvariantene hører alle eller enkelte av følgende særtrekk:

adverbene ie, då og no
adjektivet mye
pronomenet nåkke
de personlige pronomenene eg, meg, honn og dåkkar
k- i fremlyd i spørreord, f.eks. ka
Den trykklette endingen –en blir til stavingsbærende n etter t, d, s, n og l. Etter l kan den forsvinne, og l blir da stavingsbærende l: so’l. (Jf. Lydverket)
Den trykklette e-en uttales som a fremfor r, f.eks. spisar, guttar.
Ortografisk, trykksterk e og æ faller sammen i en vanlig trang e-lyd, f.eks. vere, lerar.

http://dialekt.uib.no/kommuner/bergen/geografi.html
Glimrende, research. Jeg bøyer meg i hatten!

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Språk»