Fredsduens siste flukt. (Et dikt til vår tid)

Svar
Brukeravatar
Arne Magnus Aasen
Innlegg: 1033
Sted: Bergen

Fredsduens siste flukt. (Et dikt til vår tid)

Legg inn av Arne Magnus Aasen »

FREDSDUENS SISTE FLUKT.
Jeg ser deg, der du med raske vingeslag flykter under himmelvelvingen. Under deg ligger jorden og havet og du slipper grenen i ditt nebb.
Sakte daler grenen mot jorden.
I syttisju år har du vært fredssymbolet, først for Europa da du løftet deg opp mot himmelen i medvinden av seiersropene fra det frigitte folket, og siden for resten av verden.
Sakte daler grenen mot jorden.
Jeg gråter når jeg ser deg forsvinne i horisonten. Når skal jeg få se deg igjen?
Sakte daler grenen mot jorden.

Arne Magnus Aasen
Forfatter.

Brukeravatar
Arne Magnus Aasen
Innlegg: 1033
Sted: Bergen

Legg inn av Arne Magnus Aasen »

Arne Magnus Aasen skrev: søn feb 27, 2022 10:49 am FREDSDUENS SISTE FLUKT.
Jeg ser deg, der du med raske vingeslag flykter under himmelvelvingen. Under deg ligger jorden og havet og du slipper grenen i ditt nebb.
Sakte daler grenen mot jorden.
I syttisju år har du vært fredssymbolet, først for Europa da du løftet deg opp mot himmelen i medvinden av seiersropene fra det frigitte folket, og siden for resten av verden.
Sakte daler grenen mot jorden.
Jeg gråter når jeg ser deg forsvinne i horisonten. Når skal jeg få se deg igjen?
Sakte daler grenen mot jorden.
Jeg ser deg, i tårene til den ti år gamle gutten, som er på flukt med sin mor og sine søsken, og som gråtkvalt forteller at pappa måtte dra i krigen.

Sakte daler grenen mot jorden.

Freden er brutt av diktatorens gjenkomst fra en annen tid, i et annet ansikt, i en annen kropp, men jeg ser ham bak masken, som er i ferd med å briste og som skjuler hans hatske raseri.

Sakte daler grenen mot jorden.

Fredsdue, fredsdue, jeg ser deg ikke lenger. I din in absentia er kun frykten for den varme krigen tilbake. Blod, svette og tårer fyller ditt tomrom. Kom tilbake, kom tilbake og grip oljegrenen med ditt nebb. Fyll oss med tro, håp og kjærlighet, for grenen har ennå ikke nådd jorden og havet.

Sakte daler grenen mot jorden.






Arne Magnus Aasen
Forfatter.

Number4

Legg inn av Number4 »

Takk for et vakkert dikt.

Brukeravatar
Arne Magnus Aasen
Innlegg: 1033
Sted: Bergen

Legg inn av Arne Magnus Aasen »

Arne Magnus Aasen skrev: man feb 28, 2022 2:24 pm
Arne Magnus Aasen skrev: søn feb 27, 2022 10:49 am FREDSDUENS SISTE FLUKT.
Jeg ser deg, der du med raske vingeslag flykter under himmelvelvingen. Under deg ligger jorden og havet og du slipper grenen i ditt nebb.
Sakte daler grenen mot jorden.
I syttisju år har du vært fredssymbolet, først for Europa da du løftet deg opp mot himmelen i medvinden av seiersropene fra det frigitte folket, og siden for resten av verden.
Sakte daler grenen mot jorden.
Jeg gråter når jeg ser deg forsvinne i horisonten. Når skal jeg få se deg igjen?
Sakte daler grenen mot jorden.
Jeg ser deg, i tårene til den ti år gamle gutten, som er på flukt med sin mor og sine søsken, og som gråtkvalt forteller at pappa måtte dra i krigen.

Sakte daler grenen mot jorden.

Freden er brutt av diktatorens gjenkomst fra en annen tid, i et annet ansikt, i en annen kropp, men jeg ser ham bak masken, som er i ferd med å briste og som skjuler hans hatske raseri.

Sakte daler grenen mot jorden.

Fredsdue, fredsdue, jeg ser deg ikke lenger. I din in absentia er kun frykten for den varme krigen tilbake. Blod, svette og tårer fyller ditt tomrom. Kom tilbake, kom tilbake og grip oljegrenen med ditt nebb. Fyll oss med tro, håp og kjærlighet, for grenen har ennå ikke nådd jorden og havet.

Sakte daler grenen mot jorden.


Jeg ser deg, i vannet fra havet som vil slukke brannen som kommer over jorden, men det er for sent, for DU er ikke lenger her.

Sakte daler grenen mot jorden.

Hvorfor er DU, en fraværende? Hvorfor er sannhet blitt løgn og løgn blitt sannhet? Hvorfor senker mørket seg over menneskehetens sinn? Hvorfor forsvinner det paradisiske håpet? Hvorfor slukkes ikke lyset til tyranniets maktutfoldelse?

Sakte daler grenen mot jorden.

I fullmånelyset tennes oljen i grenen og flammende faller den mot jorden og havet. Vil Jorden ta fyr, vil Havet brenne? Vil menneskeheten ta fyr, vil sjelen brenne?

Sakte daler en brennende gren mot jorden og havet.














Arne Magnus Aasen
Forfatter.

Brukeravatar
Arne Magnus Aasen
Innlegg: 1033
Sted: Bergen

Legg inn av Arne Magnus Aasen »

Arne Magnus Aasen skrev: tir mar 01, 2022 9:56 am
Arne Magnus Aasen skrev: man feb 28, 2022 2:24 pm
Arne Magnus Aasen skrev: søn feb 27, 2022 10:49 am FREDSDUENS SISTE FLUKT.
Jeg ser deg, der du med raske vingeslag flykter under himmelvelvingen. Under deg ligger jorden og havet og du slipper grenen i ditt nebb.
Sakte daler grenen mot jorden.
I syttisju år har du vært fredssymbolet, først for Europa da du løftet deg opp mot himmelen i medvinden av seiersropene fra det frigitte folket, og siden for resten av verden.
Sakte daler grenen mot jorden.
Jeg gråter når jeg ser deg forsvinne i horisonten. Når skal jeg få se deg igjen?
Sakte daler grenen mot jorden.
Jeg ser deg, i tårene til den ti år gamle gutten, som er på flukt med sin mor og sine søsken, og som gråtkvalt forteller at pappa måtte dra i krigen.

Sakte daler grenen mot jorden.

Freden er brutt av diktatorens gjenkomst fra en annen tid, i et annet ansikt, i en annen kropp, men jeg ser ham bak masken, som er i ferd med å briste og som skjuler hans hatske raseri.

Sakte daler grenen mot jorden.

Fredsdue, fredsdue, jeg ser deg ikke lenger. I din in absentia er kun frykten for den varme krigen tilbake. Blod, svette og tårer fyller ditt tomrom. Kom tilbake, kom tilbake og grip oljegrenen med ditt nebb. Fyll oss med tro, håp og kjærlighet, for grenen har ennå ikke nådd jorden og havet.

Sakte daler grenen mot jorden.


Jeg ser deg, i vannet fra havet som vil slukke brannen som kommer over jorden, men det er for sent, for DU er ikke lenger her.

Sakte daler grenen mot jorden.

Hvorfor er DU, en fraværende? Hvorfor er sannhet blitt løgn og løgn blitt sannhet? Hvorfor senker mørket seg over menneskehetens sinn? Hvorfor forsvinner det paradisiske håpet? Hvorfor slukkes ikke lyset til tyranniets maktutfoldelse?

Sakte daler grenen mot jorden.

I fullmånelyset tennes oljen i grenen og flammende faller den mot jorden og havet. Vil Jorden ta fyr, vil Havet brenne? Vil menneskeheten ta fyr, vil sjelen brenne?

Sakte daler en brennende gren mot jorden og havet.



Jeg ser deg, i din skrekkelige advarsel til menneskeheten om at kloden koker over i tørke og i flom, men de vil ikke høre. De kaller det dommedagsutopier og de spiser og drikker og lever som de alltid har gjort, inntil enden.

Sakte daler en brennende oljegren mot jorden og havet.

Da du med raske vingeslag forsvant i horisonten, forlot freden oss også da? Er du død nå, eller er det bare idèen om deg som er død? Jeg hører filosofen rope:
”Er Gud villig til å gripe inn mot det onde, men ikke i stand til det?
Da er han ikke allmektig.
Er han i stand til det, men ikke villig?
Da er han ikke god.
Er han både i stand til det og villig?
Hvor kommer så det onde fra?
Er han verken i stand til det eller villig til det?
Hvorfor kaller vi ham da Gud?”

Sakte daler en brennende oljegren mot jorden og havet.

Jeg roper med filosofen: ”Hvor kommer det onde fra? Hvorfor tillater Gud smerte og angst? Hvorfor tillater Gud at kloden koker over av tørke, flommer og pandemier? Hvorfor tillater Gud at stjerner dør? Hvorfor tillater Gud at galakser kolliderer?

Sakte nærmer det seg jorden og havet en brennende oljegren, den som en gang satt i nebbet til DUEN og varslet fred. Fred; hvor er du? Er du bakenfor tid, er du bakenfor sted?

















Arne Magnus Aasen
Forfatter.

Elgen
Innlegg: 3304

Legg inn av Elgen »

Nydelig dikt!

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Litteratur»