Hva leser du nå?
Re: Hva leser du nå?
The Vixen, av Francine Prose.
I utgangspunktet en interessant handling; om konspirasjoner, McCarthyisme og Rosenberg henrettelsene..
Men selv med et lovende premiss klarer henrettelsen å føles både overdreven og underveldende. Protagonisten var en nyanse for naiv, en smule for godtroende og bare litt for utrolig til å være troverdig. Potensialet for myter og legender til å ramme inn historien falt ikke til mine forventninger. Kanskje det var min egen feil da jeg til stadighet hadde E.L. Doctorow sitt mesterverk "The Book of Daniel", hvis handling tidvis ligner på denne boken, i bakhodet.
Jeg har ikke lest noe annet av Prose tidligere, og tviler på at jeg kommer til å gjøre det.
Terningkast 2/6.
I utgangspunktet en interessant handling; om konspirasjoner, McCarthyisme og Rosenberg henrettelsene..
Men selv med et lovende premiss klarer henrettelsen å føles både overdreven og underveldende. Protagonisten var en nyanse for naiv, en smule for godtroende og bare litt for utrolig til å være troverdig. Potensialet for myter og legender til å ramme inn historien falt ikke til mine forventninger. Kanskje det var min egen feil da jeg til stadighet hadde E.L. Doctorow sitt mesterverk "The Book of Daniel", hvis handling tidvis ligner på denne boken, i bakhodet.
Jeg har ikke lest noe annet av Prose tidligere, og tviler på at jeg kommer til å gjøre det.
Terningkast 2/6.
Tollak til Ingeborg. Tore Renberg. Kort roman. Sterk kost. Fint språk. Greit å få lest ut en hel roman på bare et par timer...
-
- Innlegg: 2589
Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij
Minner meg på at det har kommet noe godt fra Russland også.
Minner meg på at det har kommet noe godt fra Russland også.
Leste nettopp Animal Farm på nytt. Viktig bok av Orson Welles.
Skal så lese mesterverket 1984 på nytt, husker den var skremmende første gangen jeg leste den, og den er vel nå mer aktuell enn noensinne.
Skal så lese mesterverket 1984 på nytt, husker den var skremmende første gangen jeg leste den, og den er vel nå mer aktuell enn noensinne.
Norske utposter - nordmenn utenfor allfarvei av Fredrik Larsen Lund. Fornøyelig lett historie om nordmenn som gjorde helt andre enn ting enn å dra utvandre til prærien i USA.
Anbefales, kort bok da.
Skrevet etter at Welles så utviklingen i Spania under Franco, og utviklingen i Sovjet etter revolusjonen.
Vil ikke røpe noe, men rimelig treffende, skrevet på en meget spesiell måte.
Jeg har lest både Animal Farm og 1984 (samt Road to Wigan Pier, Homage to Catalonia og en del essayer), men de ble vel skrevet av Eric Arthur Blair, mest kjent som George Orwell.Corvus skrev: ↑man mar 14, 2022 5:19 pmAnbefales, kort bok da.
Skrevet etter at Welles så utviklingen i Spania under Franco, og utviklingen i Sovjet etter revolusjonen.
Vil ikke røpe noe, men rimelig treffende, skrevet på en meget spesiell måte.
Ja, selvsagt.....huff, uforståelig blanding der!bundetrente skrev: ↑man mar 14, 2022 5:30 pmJeg har lest både Animal Farm og 1984 (samt Road to Wigan Pier, Homage to Catalonia og en del essayer), men de ble vel skrevet av Eric Arthur Blair, mest kjent som George Orwell.
Utz - Bruce Chatwin
En roman som er bedre enn den burde være. Det skjer ikke så mye, og man kan lese den i løpet av en time eller to. Styrken til boken er karakteriseringen av Utz. Chatwin har skapt en karakter her som til slutt er så tydelig definert at jeg følte at jeg kjente ham selv, som om jeg kunne huske fjerne minner fra å møte denne Utz flere ganger. Kanskje på et museum mens jeg vandret rundt i utstillingene, eller kanskje han var en som startet en samtale om noen kunsthistoriske detaljer som han ønsket å dele. Eller kanskje han ga meg veibeskrivelse til en restaurant og deretter foreslo at han skulle bli med i vårt parti siden han kjente eieren uansett. Jeg er sikker på at jeg har møtt folk som dette, og det er folk som dette som jeg tror bidrar til å holde verden tilregnelig på et vis.
Det er uansett en historie som er både trist, dyster og håpefull på en og samme gang. Historien finner sted i Tsjekkoslovakia under den kalde krigen. Han har, hvert eneste år, mulighet til trygt å flykte til vesten i løpet av ett av hans årlige besøk til Frankrike. Han innser dog mer og mer at han er en fange både av kommunistregimet og hans egen porselensamling som han har utviklet et besettelig forhold til. Samtidig så er dette det eneste som hjelper han å hevde sin egen individualisme i et ellers kollektivt og konformativt samfunn.
Denne boken var hverken spennende eller morsomt. Men den sitter igjen som en av de mest ekte, autentiske og realistiske skildringene jeg har lest av livet bak jernteppet på 1960-tallet, i en av de mest mystiske byene (Praha) som på den tiden var uberørt av neon-skilt og masseturisme.
Terningkast 5/6.
En roman som er bedre enn den burde være. Det skjer ikke så mye, og man kan lese den i løpet av en time eller to. Styrken til boken er karakteriseringen av Utz. Chatwin har skapt en karakter her som til slutt er så tydelig definert at jeg følte at jeg kjente ham selv, som om jeg kunne huske fjerne minner fra å møte denne Utz flere ganger. Kanskje på et museum mens jeg vandret rundt i utstillingene, eller kanskje han var en som startet en samtale om noen kunsthistoriske detaljer som han ønsket å dele. Eller kanskje han ga meg veibeskrivelse til en restaurant og deretter foreslo at han skulle bli med i vårt parti siden han kjente eieren uansett. Jeg er sikker på at jeg har møtt folk som dette, og det er folk som dette som jeg tror bidrar til å holde verden tilregnelig på et vis.
Det er uansett en historie som er både trist, dyster og håpefull på en og samme gang. Historien finner sted i Tsjekkoslovakia under den kalde krigen. Han har, hvert eneste år, mulighet til trygt å flykte til vesten i løpet av ett av hans årlige besøk til Frankrike. Han innser dog mer og mer at han er en fange både av kommunistregimet og hans egen porselensamling som han har utviklet et besettelig forhold til. Samtidig så er dette det eneste som hjelper han å hevde sin egen individualisme i et ellers kollektivt og konformativt samfunn.
Denne boken var hverken spennende eller morsomt. Men den sitter igjen som en av de mest ekte, autentiske og realistiske skildringene jeg har lest av livet bak jernteppet på 1960-tallet, i en av de mest mystiske byene (Praha) som på den tiden var uberørt av neon-skilt og masseturisme.
Terningkast 5/6.
Den blir mer og mer aktuell - inntil den blir forbudt. Og da er det for sent.
Jeg også. Midt i den nå. For andre gang, men på lydbok på storytel. 29 timer med en fantastisk oppleser. Nils Nordberg.KingKongHalvor skrev: ↑man mar 14, 2022 4:06 pm Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij
Minner meg på at det har kommet noe godt fra Russland også.
-
- Innlegg: 2589
Samme her, suveren stemme og innlevelse.FjodorDVD skrev: ↑søn apr 17, 2022 6:49 pmJeg også. Midt i den nå. For andre gang, men på lydbok på storytel. 29 timer med en fantastisk oppleser. Nils Nordberg.KingKongHalvor skrev: ↑man mar 14, 2022 4:06 pm Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij
Minner meg på at det har kommet noe godt fra Russland også.
-
- Innlegg: 2589
Ikke hver gang. Fint å bli lest for også.
Ofte liker jeg å høre musikk også, spilt av andre enn meg selv.
Forbrytelse og Straff husker jeg med glede. Utrolig medrivende og spennende, tror jeg leste hele boken omtrent i ett når jeg først kom igang.
Leser Kafka på Stranden (igjen) nå. Murakami har en falmende stjerne hos meg, men dette har så langt vært et trivelig gjenbesøk.
Leser Kafka på Stranden (igjen) nå. Murakami har en falmende stjerne hos meg, men dette har så langt vært et trivelig gjenbesøk.
For min del er Forbrutelse og Straff mer teologisk, psykologisk og filosofisk enn spennende; og i det overgår den “vanlig” litteratur da den har langt mer verdi enn kun underholdning.
Kafka er for meg nesten uleselig og meningsløst. Vi har vel alle våre preferanser!
Kafka er for meg nesten uleselig og meningsløst. Vi har vel alle våre preferanser!
Murakami blir for sært for meg.palimpsest skrev: ↑søn apr 17, 2022 8:56 pm Forbrytelse og Straff husker jeg med glede. Utrolig medrivende og spennende, tror jeg leste hele boken omtrent i ett når jeg først kom igang.
Leser Kafka på Stranden (igjen) nå. Murakami har en falmende stjerne hos meg, men dette har så langt vært et trivelig gjenbesøk.
Og Forbrytelse og straff var mildt sagt langtekkelig. Flere hundre sider med Raskolnikovs sjelekvaler blir litt i drøyeste laget. Skjønner ikke hypen.
Syns Brødrene Karamasov er mer på den teologiske, filosofiske siden, selv om Forbrytelse og Straff jo også berører disse temaene. Dostojevskij berører jo de «store» temaene i stort sett alle sine bøker, men Forbrytelsw og Straff har noe à la en kriminalroman i det psykologiske dykket inn i forbryter-hjernen.bundetrente skrev: ↑søn apr 17, 2022 9:00 pm For min del er Forbrutelse og Straff mer teologisk, psykologisk og filosofisk enn spennende; og i det overgår den “vanlig” litteratur da den har langt mer verdi enn kun underholdning.
Kafka er for meg nesten uleselig og meningsløst. Vi har vel alle våre preferanser!
Kafka på Stranden er for øvrig en bok av Murakami. Og selv om jeg setter pris på Kafka også, er jeg enig i at det er ganske utilgjengelig.
Om man er interessert i utilgjengelig og Kafka-aktig, men samtidig mer fullendt, vil jeg anbefale Laszlo Kraznahorkai.
Ok. Tar den på min kappe.palimpsest skrev: ↑søn apr 17, 2022 10:39 pmSyns Brødrene Karamasov er mer på den teologiske, filosofiske siden, selv om Forbrytelse og Straff jo også berører disse temaene. Dostojevskij berører jo de «store» temaene i stort sett alle sine bøker, men Forbrytelsw og Straff har noe à la en kriminalroman i det psykologiske dykket inn i forbryter-hjernen.bundetrente skrev: ↑søn apr 17, 2022 9:00 pm For min del er Forbrutelse og Straff mer teologisk, psykologisk og filosofisk enn spennende; og i det overgår den “vanlig” litteratur da den har langt mer verdi enn kun underholdning.
Kafka er for meg nesten uleselig og meningsløst. Vi har vel alle våre preferanser!
Kafka på Stranden er for øvrig en bok av Murakami. Og selv om jeg setter pris på Kafka også, er jeg enig i at det er ganske utilgjengelig.
Om man er interessert i utilgjengelig og Kafka-aktig, men samtidig mer fullendt, vil jeg anbefale Laszlo Kraznahorkai.
Jeg gikk ut fra at "På Stranden" var en eller annen norsk oversettelse av en Kafka roman, siden jeg ikke har lest verkene hans på norsk selv. Murakami har jeg aldri vært borti.
Dette er en av mine favorittserier. Perfekt blanding av krim, thriller og historisk fiksjon. Og med en veldig sympatisk hovedkarakter. Har lest alle i serien, bortsett fra den siste, som står for tur.
Med en tagline som “Koronapandemien er trusselen, men det er mennesket som dreper…” blir man ikke akkurat fristet til å lese. Men siden jeg ble bedt om det av jobben, hadde jeg ikke annet valg enn å lese ‘Den Svarte Svanen” av Ingrid Berglund.
Og boken skuffet ikke. Tvert i mot, så var denne krimnovellen enda verre enn forventet. For det første er boken på 329 sider, og det hadde holdt med sikkert 1/3 av dette. Floskler, klisjéer og tvers gjennom elendig språk, samt irrelevante metaforer og historier tar opp ekstremt mye plass og blir forbanna irriterende.
For det andre så er historien syltynn. Den klarer aldri å engasjerer på noe som helst plan. Jeg er generelt en ekstremt nyskjerrig mann, men den eneste grunnen til at jeg maktet å fullføre for å se hvordan den endte, var i tilfelle arbeidsgiver skulle finne på å spørre.
Jeg vil heller lage Tandoori av bestemoren min enn å lese en slik bok igjen.
Og boken skuffet ikke. Tvert i mot, så var denne krimnovellen enda verre enn forventet. For det første er boken på 329 sider, og det hadde holdt med sikkert 1/3 av dette. Floskler, klisjéer og tvers gjennom elendig språk, samt irrelevante metaforer og historier tar opp ekstremt mye plass og blir forbanna irriterende.
For det andre så er historien syltynn. Den klarer aldri å engasjerer på noe som helst plan. Jeg er generelt en ekstremt nyskjerrig mann, men den eneste grunnen til at jeg maktet å fullføre for å se hvordan den endte, var i tilfelle arbeidsgiver skulle finne på å spørre.
Jeg vil heller lage Tandoori av bestemoren min enn å lese en slik bok igjen.
Kafka er da ikke utilgjengelig, faktisk ganske så morsom. (Det sies at vennene hans omtrent falt av stolen av latter da han leste høyt for dem back in the days.) Virkelig ikke noe å være redd for. Krasznahorkai er en smule oppblåst, synes jeg, absolutt verd å lese, men ikke på Kafkas nivå, mye tyngre på labben.palimpsest skrev: ↑søn apr 17, 2022 10:39 pm Om man er interessert i utilgjengelig og Kafka-aktig, men samtidig mer fullendt, vil jeg anbefale Laszlo Kraznahorkai.
Av ungarske forfattere som er oversatt vil jeg heller anbefale Reise i måneskinn av Antal Szerb, en roman fra 30-tallet som kom på norsk i fjor, vill og frisk og følsom og rar.
Akkurat ferdig med "Grenseløs" av Jørn Lier Horst.
Wisting blir kontaktet av lederen for en gruppe mennesker som har funnet hverandre på internett, og som i samarbeid forsøker å løse en forbrytelse: drapet på den australske backpackeren Ruby Thompson.
En litt tregere og seigere Wisting-bok denne gangen. Mye av etterforskningen foregår via et globalt nettsamfunn. Crowdsolving heter det visstnok.
Lier Horst sin store styrke er den enorme innsikten i politiarbeid og detaljene rundt etterforskning, men denne boken klarte aldri å bli skikkelig spennende for min del.
Wisting blir kontaktet av lederen for en gruppe mennesker som har funnet hverandre på internett, og som i samarbeid forsøker å løse en forbrytelse: drapet på den australske backpackeren Ruby Thompson.
En litt tregere og seigere Wisting-bok denne gangen. Mye av etterforskningen foregår via et globalt nettsamfunn. Crowdsolving heter det visstnok.
Lier Horst sin store styrke er den enorme innsikten i politiarbeid og detaljene rundt etterforskning, men denne boken klarte aldri å bli skikkelig spennende for min del.
Create an account or sign in to join the discussion
You need to be a member in order to post a reply
Create an account
Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute