Når begynte mann å dømme folk for krigsforbrytelser?

Svar
Kjetil-e

Når begynte mann å dømme folk for krigsforbrytelser?

Legg inn av Kjetil-e »

Hei jeg lurte på når begynte man å betegne ting som krigsforbrytelser og dømme folk for det. Selv trodde jeg dette muligens oppstod i kjølvannet av 1VK. Men sitter og hører på en bok (rett nok roman) men der snakker de om en komandant ved et Sørstatsfengsel for fanger fra Nordstatene i Andersonville Georgia som etter borgerkrigen ble ført til DC og siden hengt for krigsforbrytelser. Og når jeg sjekker dette nærmere så ser det ut til å være en faktisk historie. Så var dette den første som ble dømt for krigsforbrytelser eller har man ennå eldre historier om det?


Kjetil-e

Legg inn av Kjetil-e »

Tusen takk

Lezah

Legg inn av Lezah »

Kjetil-e skrev: tor sep 16, 2021 7:40 pm Hei jeg lurte på når begynte man å betegne ting som krigsforbrytelser og dømme folk for det. Selv trodde jeg dette muligens oppstod i kjølvannet av 1VK. Men sitter og hører på en bok (rett nok roman) men der snakker de om en komandant ved et Sørstatsfengsel for fanger fra Nordstatene i Andersonville Georgia som etter borgerkrigen ble ført til DC og siden hengt for krigsforbrytelser. Og når jeg sjekker dette nærmere så ser det ut til å være en faktisk historie. Så var dette den første som ble dømt for krigsforbrytelser eller har man ennå eldre historier om det?
Det har lenge vært et slags "Det der er IKKE greit"-tankesett forbundet med krig, og den første "krigsretten"/tilsvarende en moderne rettssak pga det vi ville kalt en krigsforbrytelse fant sted i 1474. men her gikk det mer på at en slags æreskodeks var brutt/tjenesteforsømmelse (https://en.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Hagenbach).

Juridisk sett var det gjennom Haag-konvensjonene rundt 1900 at det ble lagd omfattende og rettslig bindende regler for krigføring. Inntil da kan f.eks det som skjedde i Andersonville ikke kalles en krigsforbrytelse ala i dag, men ingen ville vært i tvil om at det var en forbrytelse. Å drepe krigsfanger ville jo f.eks ha vært ansett som ugreit da det ville vært sett på som et drap også i 1800, selv om det først senere ble definert som en spesifikk type forbrytelse, og ikke et vanlig drap siden omstendighetene er voldelige og man da trenger noen slags retningslinjer for å forhindre totalt slakteri.

(ref Andersonville hadde Lincoln kommet med et slags "regelverk" for oppførsel under borgerkrigen, men mener det kun gjaldt Unionens styrker og ikke var et forsøk på en felles praksis)

Så har man diskusjonene om hva slike regler faktisk fører med seg, men det er noe annet.
Sist redigert av Lezah den fre sep 17, 2021 10:44 am, redigert 1 gang totalt.

Noen

Legg inn av Noen »

Det har nok alltid vært mange gentlemans-regler innenfor krigføring. Uskrevne normer og regler. De færreste liker å tenke på seg selv som barbarer. For eksempel ville diplomater forvente et visst vern, og man kan se for seg sanksjoner mot soldater som mot ordre bryter dette vernet og likviderer en fiendtlig diplomat. Barbariet i gamle dager var vel først og fremst avgrenset til selve slagmarken, som for mange hundre år siden kunne være et relativt avgrenset område med møljeslagsmål. Utenfor dette møljeslagsmålet var man nok forventet å kjenne sin plass i det militære hierarkiet. Samtidig hadde nok soldatene ofte mer frihet til å herje rundt blant sivilbefolkningen i gamle dager.

Lezah

Legg inn av Lezah »

Noen skrev: fre sep 17, 2021 10:34 am Det har nok alltid vært mange gentlemans-regler innenfor krigføring. Uskrevne normer og regler. De færreste liker å tenke på seg selv som barbarer. For eksempel ville diplomater forvente et visst vern, og man kan se for seg sanksjoner mot soldater som mot ordre bryter dette vernet og likviderer en fiendtlig diplomat. Barbariet i gamle dager var vel først og fremst avgrenset til selve slagmarken, som for mange hundre år siden kunne være et relativt avgrenset område med møljeslagsmål. Utenfor dette møljeslagsmålet var man nok forventet å kjenne sin plass i det militære hierarkiet. Samtidig hadde nok soldatene ofte mer frihet til å herje rundt blant sivilbefolkningen i gamle dager.
Å gå målrettet etter sivilbefolkningen var en ganske vanlig strategi antikk og senere krigføring, siden det var de som produserte maten og forsyninger fiendens armeer trengte for å holde seg gående, og som man jo kunne konfiskere (pent sagt) selv, samt at løfter om fri tilgang til plyndring og voldtekt og slaver ofte var det som lokket folk ut på lange felttog. One in a life-time mulighet :P Iblant greit å bli kvitt hele folkeslag som var plagsomme også.

Riddere og slikt hadde noen forestillinger om ære og slikt, da primært mellom adelige, som sikret dem litt bedre sjanser til å overleve fangenskap etc enn vanlige fotsoldater. Som du sier var det også mellom stater vanlig at diplomater var off limits. Djengis Khan invaderte og utraderte Khoresm-dynastiet fordi noen der først overfalt en handelskaravane, og deretter mishandlet og drepte tre av sendebudene hans.

Kjetil-e

Legg inn av Kjetil-e »

Lezah skrev: fre sep 17, 2021 10:51 am
Noen skrev: fre sep 17, 2021 10:34 am Det har nok alltid vært mange gentlemans-regler innenfor krigføring. Uskrevne normer og regler. De færreste liker å tenke på seg selv som barbarer. For eksempel ville diplomater forvente et visst vern, og man kan se for seg sanksjoner mot soldater som mot ordre bryter dette vernet og likviderer en fiendtlig diplomat. Barbariet i gamle dager var vel først og fremst avgrenset til selve slagmarken, som for mange hundre år siden kunne være et relativt avgrenset område med møljeslagsmål. Utenfor dette møljeslagsmålet var man nok forventet å kjenne sin plass i det militære hierarkiet. Samtidig hadde nok soldatene ofte mer frihet til å herje rundt blant sivilbefolkningen i gamle dager.
Å gå målrettet etter sivilbefolkningen var en ganske vanlig strategi antikk og senere krigføring, siden det var de som produserte maten og forsyninger fiendens armeer trengte for å holde seg gående, og som man jo kunne konfiskere (pent sagt) selv, samt at løfter om fri tilgang til plyndring og voldtekt og slaver ofte var det som lokket folk ut på lange felttog. One in a life-time mulighet :P Iblant greit å bli kvitt hele folkeslag som var plagsomme også.

Riddere og slikt hadde noen forestillinger om ære og slikt, da primært mellom adelige, som sikret dem litt bedre sjanser til å overleve fangenskap etc enn vanlige fotsoldater. Som du sier var det også mellom stater vanlig at diplomater var off limits. Djengis Khan invaderte og utraderte Khoresm-dynastiet fordi noen der først overfalt en handelskaravane, og deretter mishandlet og drepte tre av sendebudene hans.
Dette med å gå etter avlinger har man jo og sett av nyere dato. Tyskerne gjorde jo alt de kunne for å sulte i hjel innbyggerne i Leningrad ved å bombe korn og matlagre. Mener å ha lest at de bevist ikke gikk inn i byen, de gikk i stedet etter strategien sulte i hjel befolknigen for så å ta byen da alle var døde.

Selv husker jeg fra oppveksten på 70 og 80 tallet repotasjer om hvordan Etiopiske styrker bombet og eller brant ned alt de kunne av avlinger i Eritrea, for å sulte ut befolkningen.

Kjetil-e

Legg inn av Kjetil-e »

Lezah skrev: fre sep 17, 2021 10:20 am
Kjetil-e skrev: tor sep 16, 2021 7:40 pm Hei jeg lurte på når begynte man å betegne ting som krigsforbrytelser og dømme folk for det. Selv trodde jeg dette muligens oppstod i kjølvannet av 1VK. Men sitter og hører på en bok (rett nok roman) men der snakker de om en komandant ved et Sørstatsfengsel for fanger fra Nordstatene i Andersonville Georgia som etter borgerkrigen ble ført til DC og siden hengt for krigsforbrytelser. Og når jeg sjekker dette nærmere så ser det ut til å være en faktisk historie. Så var dette den første som ble dømt for krigsforbrytelser eller har man ennå eldre historier om det?
Det har lenge vært et slags "Det der er IKKE greit"-tankesett forbundet med krig, og den første "krigsretten"/tilsvarende en moderne rettssak pga det vi ville kalt en krigsforbrytelse fant sted i 1474. men her gikk det mer på at en slags æreskodeks var brutt/tjenesteforsømmelse (https://en.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Hagenbach).

Juridisk sett var det gjennom Haag-konvensjonene rundt 1900 at det ble lagd omfattende og rettslig bindende regler for krigføring. Inntil da kan f.eks det som skjedde i Andersonville ikke kalles en krigsforbrytelse ala i dag, men ingen ville vært i tvil om at det var en forbrytelse. Å drepe krigsfanger ville jo f.eks ha vært ansett som ugreit da det ville vært sett på som et drap også i 1800, selv om det først senere ble definert som en spesifikk type forbrytelse, og ikke et vanlig drap siden omstendighetene er voldelige og man da trenger noen slags retningslinjer for å forhindre totalt slakteri.

(ref Andersonville hadde Lincoln kommet med et slags "regelverk" for oppførsel under borgerkrigen, men mener det kun gjaldt Unionens styrker og ikke var et forsøk på en felles praksis)

Så har man diskusjonene om hva slike regler faktisk fører med seg, men det er noe annet.
Så vidt jeg har forstått så er forholdene som var i Andersomville kanskje noen av de aller værste man noen sinne har sett for krigsfanger. Leiren var dimensjonert for 10K men det skal ha vært opptill 40K fanger der. Svært mange som sultet i hjel. Det fantes ingen byggverk, så ingen ly for verken varme eller kulde annet enn muligens noe pressening. Og vist nok mange fanger som rett og slett prøvde å "stikke" fra leiren. Ikke egentlig for å stikke av, men fordi de viste at da ville de bli skutt slik at de fikk en slutt på lidelsene.

Germania
Innlegg: 532

Legg inn av Germania »

Kjetil-e skrev: fre sep 17, 2021 12:43 pm
Lezah skrev: fre sep 17, 2021 10:51 am
Noen skrev: fre sep 17, 2021 10:34 am Det har nok alltid vært mange gentlemans-regler innenfor krigføring. Uskrevne normer og regler. De færreste liker å tenke på seg selv som barbarer. For eksempel ville diplomater forvente et visst vern, og man kan se for seg sanksjoner mot soldater som mot ordre bryter dette vernet og likviderer en fiendtlig diplomat. Barbariet i gamle dager var vel først og fremst avgrenset til selve slagmarken, som for mange hundre år siden kunne være et relativt avgrenset område med møljeslagsmål. Utenfor dette møljeslagsmålet var man nok forventet å kjenne sin plass i det militære hierarkiet. Samtidig hadde nok soldatene ofte mer frihet til å herje rundt blant sivilbefolkningen i gamle dager.
Å gå målrettet etter sivilbefolkningen var en ganske vanlig strategi antikk og senere krigføring, siden det var de som produserte maten og forsyninger fiendens armeer trengte for å holde seg gående, og som man jo kunne konfiskere (pent sagt) selv, samt at løfter om fri tilgang til plyndring og voldtekt og slaver ofte var det som lokket folk ut på lange felttog. One in a life-time mulighet :P Iblant greit å bli kvitt hele folkeslag som var plagsomme også.

Riddere og slikt hadde noen forestillinger om ære og slikt, da primært mellom adelige, som sikret dem litt bedre sjanser til å overleve fangenskap etc enn vanlige fotsoldater. Som du sier var det også mellom stater vanlig at diplomater var off limits. Djengis Khan invaderte og utraderte Khoresm-dynastiet fordi noen der først overfalt en handelskaravane, og deretter mishandlet og drepte tre av sendebudene hans.
Dette med å gå etter avlinger har man jo og sett av nyere dato. Tyskerne gjorde jo alt de kunne for å sulte i hjel innbyggerne i Leningrad ved å bombe korn og matlagre. Mener å ha lest at de bevist ikke gikk inn i byen, de gikk i stedet etter strategien sulte i hjel befolknigen for så å ta byen da alle var døde.

Selv husker jeg fra oppveksten på 70 og 80 tallet repotasjer om hvordan Etiopiske styrker bombet og eller brant ned alt de kunne av avlinger i Eritrea, for å sulte ut befolkningen.
Tyskerne sin politikk var å unngå et nytt Kiev hvor hele byen var rigget med eksplosiver. Byene ble sultet ut, men sivilbefolkningen fikk lov til å rømme. Det var Stalin som forbydde dette.

Kjetil-e

Legg inn av Kjetil-e »

Germania skrev: fre sep 17, 2021 6:11 pm
Kjetil-e skrev: fre sep 17, 2021 12:43 pm
Lezah skrev: fre sep 17, 2021 10:51 am

Å gå målrettet etter sivilbefolkningen var en ganske vanlig strategi antikk og senere krigføring, siden det var de som produserte maten og forsyninger fiendens armeer trengte for å holde seg gående, og som man jo kunne konfiskere (pent sagt) selv, samt at løfter om fri tilgang til plyndring og voldtekt og slaver ofte var det som lokket folk ut på lange felttog. One in a life-time mulighet :P Iblant greit å bli kvitt hele folkeslag som var plagsomme også.

Riddere og slikt hadde noen forestillinger om ære og slikt, da primært mellom adelige, som sikret dem litt bedre sjanser til å overleve fangenskap etc enn vanlige fotsoldater. Som du sier var det også mellom stater vanlig at diplomater var off limits. Djengis Khan invaderte og utraderte Khoresm-dynastiet fordi noen der først overfalt en handelskaravane, og deretter mishandlet og drepte tre av sendebudene hans.
Dette med å gå etter avlinger har man jo og sett av nyere dato. Tyskerne gjorde jo alt de kunne for å sulte i hjel innbyggerne i Leningrad ved å bombe korn og matlagre. Mener å ha lest at de bevist ikke gikk inn i byen, de gikk i stedet etter strategien sulte i hjel befolknigen for så å ta byen da alle var døde.

Selv husker jeg fra oppveksten på 70 og 80 tallet repotasjer om hvordan Etiopiske styrker bombet og eller brant ned alt de kunne av avlinger i Eritrea, for å sulte ut befolkningen.
Tyskerne sin politikk var å unngå et nytt Kiev hvor hele byen var rigget med eksplosiver. Byene ble sultet ut, men sivilbefolkningen fikk lov til å rømme. Det var Stalin som forbydde dette.
Sivile ble hindret i å rømme av tyskerne. Tyskerne utførte jo og en fryktelig masakre mot et tog fult av barn på vei vekk fra Leningrad kort tid før byen var totalt omringet

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

Kjetil-e skrev: fre sep 17, 2021 12:46 pm Så vidt jeg har forstått så er forholdene som var i Andersomville kanskje noen av de aller værste man noen sinne har sett for krigsfanger. Leiren var dimensjonert for 10K men det skal ha vært opptill 40K fanger der. Svært mange som sultet i hjel. Det fantes ingen byggverk, så ingen ly for verken varme eller kulde annet enn muligens noe pressening. Og vist nok mange fanger som rett og slett prøvde å "stikke" fra leiren. Ikke egentlig for å stikke av, men fordi de viste at da ville de bli skutt slik at de fikk en slutt på lidelsene.

Forholdene for sovjetiske soldater i tysk fangeskap var nok mye verre enn de forholdene unionssoldater hadde i Andersonville- Det er antatt at over halvparten av de sovjetiske soldatene som tyskerne tok til fange, døde. Man antar at noe over en av fire krigsfanger i Andersonville døda.

Forholdene for allierte soldater i japansk krigsfangeskap var også mye verre enn forholdene i Andersonville.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Lezah skrev: fre sep 17, 2021 10:51 am
Noen skrev: fre sep 17, 2021 10:34 am Det har nok alltid vært mange gentlemans-regler innenfor krigføring. Uskrevne normer og regler. De færreste liker å tenke på seg selv som barbarer. For eksempel ville diplomater forvente et visst vern, og man kan se for seg sanksjoner mot soldater som mot ordre bryter dette vernet og likviderer en fiendtlig diplomat. Barbariet i gamle dager var vel først og fremst avgrenset til selve slagmarken, som for mange hundre år siden kunne være et relativt avgrenset område med møljeslagsmål. Utenfor dette møljeslagsmålet var man nok forventet å kjenne sin plass i det militære hierarkiet. Samtidig hadde nok soldatene ofte mer frihet til å herje rundt blant sivilbefolkningen i gamle dager.
Å gå målrettet etter sivilbefolkningen var en ganske vanlig strategi antikk og senere krigføring, siden det var de som produserte maten og forsyninger fiendens armeer trengte for å holde seg gående, og som man jo kunne konfiskere (pent sagt) selv, samt at løfter om fri tilgang til plyndring og voldtekt og slaver ofte var det som lokket folk ut på lange felttog. One in a life-time mulighet :P Iblant greit å bli kvitt hele folkeslag som var plagsomme også.

Riddere og slikt hadde noen forestillinger om ære og slikt, da primært mellom adelige, som sikret dem litt bedre sjanser til å overleve fangenskap etc enn vanlige fotsoldater. Som du sier var det også mellom stater vanlig at diplomater var off limits. Djengis Khan invaderte og utraderte Khoresm-dynastiet fordi noen der først overfalt en handelskaravane, og deretter mishandlet og drepte tre av sendebudene hans.
Det var allikevel en risikofylt strategi i alle tider, som stort sett så ut til å bare gjennomføres av vesensforskjellige krigførende parter som nomadehærer mot fastboende og som uttrykk for total krig uten egenvinning som motiv; Erik 14. ødela Blekinge under Sjuårskrigen og forvandlet landet til et ødemark som hadde mistet all verdi for den eventuelle vinneren. Hver gang engelskkonger sendt ut chevauchée var det i virkeligheten et uttrykk for militær underlegenhet fordi man var ikke ressurssterk nok, og bare endt opp med å forlenge krigen og gjøre forholdet så anstrengende, at sterk fiendskap ble resultat. I midten av 1500-tallet gikk engelskmennene berserk i Skottland for å tvinge gjennom et kongelig ekteskap, men det endt med et så hatsk forhold som først tok slutt da en skotsk konge ble kronet i London. Under Trettiårskrigen oppdaget feltherrene at de kunne ikke utplyndre omgivelsene hvorfra de trenger mat og forsyninger; gang på gang etterlatt man seg utarmede og ruinerte land - og risikert å sulte, fryse og rammes av sykdom i slike områder. Hærer gang på gang regelrett dør ut som fluer; en meget liten del av 1 mill. døde skyldes strid.

Dette fulgt dermed til strategien om selektiv voldsbruk for krigsformål, inkludert bruk av terror der man ødela en by for å sette skrekk i andre som Karl den djerve og hans fedre var dypt beryktet for; da von Hagenbach henrettes hadde hertugen kommet i konflikt med det tysk-romerske riket ved å innlede en krig som endt med at han kom i kamp med sveitserne som beseiret og drepte ham. Burgunderhertugene var så forhatt, at da Karl den djerve dør, kunne franskkongen overta mesteparten for en skikk og ingenting. Dyktige feltherrer opprettholdte disiplinen i sine hærer fordi de vil ikke ruinere landet man marsjere gjennom, kun konfiskere det som trenges, blant annet med brannskatt og krav om utbetalinger i form av mat og eiendeler. I 1700-tallet var kongene lite interessant i ødelagte land, så hærer sendes ut med logistisk støtte, noe som fulgt til meget korte felttog og manøverkrigføring. Dessuten hadde man lært at om sivilbefolkningen angripes, spesielt i tynne befolkede land med gode skjulemuligheter, vil det utløse uønskede folkereisning og irregulær motstand som snapphanene i Skåne. Dette var ikke lært av Napoleon i Spania, slik at han fikk "det spanske magesåret" i 1808-1814.

Man brydde ikke seg om soldatenes atferd mot sivilister, men de vil heller holde ned volden fremfor å få hæren kastet ut i disiplinsoppløsning (det var hvordan sikhene tapt mot britene, de var formidable motstanderne som bli latt ned av plyndring og egenvinning på feltet), i et katastrofeområde med for lite mat og ly, og i et fiendeforhold med lokalbefolkningen. Svenskene hadde blant annet lært av dette, ettersom disses felttogene i Norge i 1808 og 1814 var preget av fravær på omfattende overtredelser på sivilistene. Dermed var offiserene ofte nødt til å sette bånd på sine soldatene under et felttog ettersom egne som andres land risikert å utsettes for plyndring og mishandling. Fra skandinavisk krigshistorie vist det seg at krigførende makters høyere autoriteter ofte var overfølsomt for klager og anklager, slik at de kunne ta affære om det skulle bli ufordelaktig for dem; og de kunne straffe "andre" etter egen sinn som med svensken Stenbock som bli satt i permanent fengsel for hans massakre i byen Arkona i 1714, han bli verken løslatt eller gitt aristokratiske privilegier fram til sin død.

Lezah

Legg inn av Lezah »

Varulv2468 skrev: fre sep 17, 2021 11:16 pm Man brydde ikke seg om soldatenes atferd mot sivilister,
(Sånn fordi jeg må sitere noe, for å svare deg direkte i mangel på Svar-knapp)

Foruten nytteverdi av å ha et erobret område som faktisk kunne produsere noe, var verdt å erobre etc, viste jo historien at mild behandling kunne være direkte lønnsomt. Hvis man beleirer en by og lover alle der å bli skånet og slippe mishandling, er sjansen for å slippe em langvarig affære som vil tappe en for ressurser god, kontra hvis man kommer brautende med "Vis ingen nåde"-flagget hevet. Gir man folk grunnen til å slåss inntil det siste vil man ikke tjene noe på det selv. De har en tendens til å ta med seg mange av fienden. Etter å ha statuert en del helt hinsides grufulle eksempler var det ikke få byer mongolene f.eks inntok uten blodsutgytelse.

Brukeravatar
virrvar
Innlegg: 135

Legg inn av virrvar »

Karatel....:
Forholdene for sovjetiske soldater i tysk fangeskap var nok mye verre ......
Det var i starten av krigen mot Sovjet at tilfangetagne sovjetsoldater ble sultet ihjel av tyskerne, før de oppdaget at sovjetiske soldater var en ressurs de kunne bruke i fabrikker og i landbruket i Tyskland... og i Norge. https://www.abcnyheter.no/nyheter/norg ... nord-norge. ca 25000 russiske og serbiske fanger ble arbeidet ihjel av tyskerne i Norge.

LANISTA

Legg inn av LANISTA »

Lezah skrev: fre sep 17, 2021 10:20 am
Kjetil-e skrev: tor sep 16, 2021 7:40 pm Hei jeg lurte på når begynte man å betegne ting som krigsforbrytelser og dømme folk for det. Selv trodde jeg dette muligens oppstod i kjølvannet av 1VK. Men sitter og hører på en bok (rett nok roman) men der snakker de om en komandant ved et Sørstatsfengsel for fanger fra Nordstatene i Andersonville Georgia som etter borgerkrigen ble ført til DC og siden hengt for krigsforbrytelser. Og når jeg sjekker dette nærmere så ser det ut til å være en faktisk historie. Så var dette den første som ble dømt for krigsforbrytelser eller har man ennå eldre historier om det?
Det har lenge vært et slags "Det der er IKKE greit"-tankesett forbundet med krig, og den første "krigsretten"/tilsvarende en moderne rettssak pga det vi ville kalt en krigsforbrytelse fant sted i 1474. men her gikk det mer på at en slags æreskodeks var brutt/tjenesteforsømmelse (https://en.wikipedia.org/wiki/Peter_von_Hagenbach).

Juridisk sett var det gjennom Haag-konvensjonene rundt 1900 at det ble lagd omfattende og rettslig bindende regler for krigføring. Inntil da kan f.eks det som skjedde i Andersonville ikke kalles en krigsforbrytelse ala i dag, men ingen ville vært i tvil om at det var en forbrytelse. Å drepe krigsfanger ville jo f.eks ha vært ansett som ugreit da det ville vært sett på som et drap også i 1800, selv om det først senere ble definert som en spesifikk type forbrytelse, og ikke et vanlig drap siden omstendighetene er voldelige og man da trenger noen slags retningslinjer for å forhindre totalt slakteri.

(ref Andersonville hadde Lincoln kommet med et slags "regelverk" for oppførsel under borgerkrigen, men mener det kun gjaldt Unionens styrker og ikke var et forsøk på en felles praksis)

Så har man diskusjonene om hva slike regler faktisk fører med seg, men det er noe annet.
Noen ganger virker det også mot sin hensikt.
https://www.youtube.com/watch?v=qZIsxufO-tc

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Historie»